Nik0 Skrevet 27. april 2013 Del Skrevet 27. april 2013 Nei, ikke slik at jeg svarer lavt, men at jeg setter opp samtalen, med ja/nei spørsmål hvor jeg ser for meg at de har svart, og deretter fortsette å snakke (med meg selv, i hodet).. Du hallusinerer og har en liten vrangforestilling. Om det plager deg bør du gå til lege og få medisiner for det. 1 Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 27. april 2013 Del Skrevet 27. april 2013 Å snakke med seg selv er fornuftig: Da kommuniserer du bedre med din andre hjernehalvdel og gjør kroppen og hjernens prosesser klar for oppgavene du snakker om, eller løser problemene. Jeg tuller ikke engang. Lenke til kommentar
Frekvens Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 Du hallusinerer og har en liten vrangforestilling. Om det plager deg bør du gå til lege og få medisiner for det. Lenke til kommentar
Gloria Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 Farmoren min gjør det. Jævla weirdo Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789 Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 Å snakke med seg selv er fornuftig: Da kommuniserer du bedre med din andre hjernehalvdel og gjør kroppen og hjernens prosesser klar for oppgavene du snakker om, eller løser problemene. Jeg tuller ikke engang. Du og denne tullete virkelighetsforståelsen. Å prate med seg sjølv, er som oftast det same som ein diskusjon, og det er for å gjere det klart for seg sjølv alle mulige utfall osv. Det har ingen ting med å hjelpe kommunikasjonen, men å klargjer for seg sjølv, kva som er riktig eller galt å gjere. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 Du og denne tullete uvitenheten. Å prate med seg selv er en mer effektiv måte for hjernehalvdelene å koordinere samarbeid. Dersom du noen gang går på lederkurs vil du bli anbefalt å snakke med deg selv, fordi det hjelper deg med å ta riktige og gode beslutninger, og forsterker selvfølelsen din. The War of the BrainsThe two brains not only see the world in vastly different ways but, in our current society, the left side just "doesn't get" what the right side is all about. It tends to dismiss anything significant coming into consciousness from its "flaky" cranial twin. Sometimes two sides can actually disagree, resulting in our perception of emotional turmoil from the expressive protests of right brain. Our conscious mind can only focus on data from one brain at a time. We can switch from one side to the other very quickly (with our corpus collosum intact) but that's not always the most efficient way to act and eventually ultimate authority to enter consciousness is delegated to one brain or the other. In our modern world, this battle is almost always won by the left brain. It appears that most people will never reach their maximum potential because of compromises that have been made between these two governing bodies. Sometimes skills which the right brain can perform better are routinely handled, with less skill, by the left brain. Ideally, both brains work together in people with optimum mental ability. This coordinating ability may be the key to superior intellectual abilities. In most people, however, the left brain takes control, choosing logic, reasoning and details over imagination, holistic thinking and artistic talent. Methods have been devised to "shut off" the left brain, allowing the right side to have its say. Creative writing courses often use this method to combat "writer's block." The logical left side is easily bored by lack of input and tends to "doze off" during such activities as meditation (repeating a mantra or word over and over) or in sensory deprivation environments. The right brain is then able to "sneak" into our consciousness, filling our minds with emotional and visual vignettes and freely associated images. All too quickly, though, the left brain will assert itself and dispense with these irrational images, asserting its Spock-like logical dominance and the right brain will have to be content to find expression in dreams. Det er en virkelig diskusjon mellom to parter. Lenke til kommentar
Gjest medlem-141789 Skrevet 28. april 2013 Del Skrevet 28. april 2013 (endret) Det er ein tolkning at det liksom er to parter. Meir i mitt hode er det ein diskusjon mellom to sanser av virkeligheten. Eg tolkar meir hjernen min som ein sans, og ein eigenskap eg heldigvis for min del har Endret 28. april 2013 av medlem-141789 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå