Sliter psykisk. Hvordan få støtte til å få penger?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg startet som student i år, 23 år. Bor hjemme pga skolen ligger nærme. Jobber som ringehjelp på en butikk ved siden av studiene.

 

Starten av skoleåret gikk helt greit. Men så ble min far syk rundt september. Han var inne for full utredning, men leger fant ikke noe. Og han ble dårligere og dårligere. Etterhvert gikk dette på psyken hans også. Og han la seg blant annet frivillig inn på psyk-avd.

Det ble masse greier rundt sykehuset, forksjellige Leger og det vi her hjemme føler var dårlig psykisk behandling.

 

I Desember døde tante mi, men jeg fikk fullført semesteret til tross. Hjemme var det også veldig tungt. Ettersom Pappa til tider følte seg så dårlig at han ikke kunne kjøre bil osv. og det ble mye frustrasjon mtp sykdommen og alle tingene det førte med seg.

 

Et par måneder etter nyttår tok pappa livet sitt. Etter dette fulgte en vanskelig forsikringssak, og diverse problemer med lån osv. + alt annet som følger med.

 

Jeg har gått på skolen det jeg kan, og også vært på jobben et par ganger. Men jeg merker at det blir for mye. Begynte nesten å grine der jeg stod i kassa. Jeg er så ekstremt sliten. Små bagateller kan nå være nok til å tippe meg av lasset.

 

Jeg trenger psykolog vet jeg, dette kan jeg sikkert få gjennom kommunens kriseteam.

 

Men vet noen av dere der ute om det er mulig å få en aller slags økonomisk støtte. Opprinnelig pleier jeg jo å jobbe mesteparten av sommeren, men klarer ikke denne sommeren her. Fast bestemt på å fortsette å studere til høsten igjen - trenger bare å hente meg inn og få ting på plass.

Anonym poster: 35e7b48c9432e901a02c08f4a58d58c2

[TheKims]

Det er nok muligheter for å få AAP fra NAV i en periode til du føler deg klar for å jobbe igjen. Ta kontakt med fastlegen din å forklar situsjon din til h*n, så ordner de som regel det med NAV.

[krikkert]

Dersom du ikke er i stand til å jobbe i den deltidsjobben du har kan du ha krav på sykepenger. Dette vil dekke opp for inntekten du har tapt fra den jobben.

 

AAP vil trolig være uaktuelt slik du beskriver situasjonen - ikke har du avbrutt studiene, og den nedsatte arbeidsevnen vil ikke vare lenge nok (retningslinjen er seks måneder).

[AnonymDiskusjon]

Det er nok muligheter for å få AAP fra NAV i en periode til du føler deg klar for å jobbe igjen. Ta kontakt med fastlegen din å forklar situsjon din til h*n, så ordner de som regel det med NAV.

 

Takker så mye. Anonym poster: 35e7b48c9432e901a02c08f4a58d58c2

[AnonymDiskusjon]

Dersom du ikke er i stand til å jobbe i den deltidsjobben du har kan du ha krav på sykepenger. Dette vil dekke opp for inntekten du har tapt fra den jobben.

 

AAP vil trolig være uaktuelt slik du beskriver situasjonen - ikke har du avbrutt studiene, og den nedsatte arbeidsevnen vil ikke vare lenge nok (retningslinjen er seks måneder).

Dersom du ikke er i stand til å jobbe i den deltidsjobben du har kan du ha krav på sykepenger. Dette vil dekke opp for inntekten du har tapt fra den jobben.

 

AAP vil trolig være uaktuelt slik du beskriver situasjonen - ikke har du avbrutt studiene, og den nedsatte arbeidsevnen vil ikke vare lenge nok (retningslinjen er seks måneder).

 

Siste semesteret får jeg ikke fullført, eier ikke konsentrasjon eller fokus nok om dagen til å få med meg det jeg hører på /leser. Så studiene er avsluttet for i år. Men vet ikke om jeg kvalifiserer som student pga at jeg har søkt neste år igjen?

 

Jeg er ringevakt på jobben, så har ingen faste vakter. Det har heller ikke satt opp sommerjobbene enda. Da ryker vel sjangsen for sykepenger? Anonym poster: 35e7b48c9432e901a02c08f4a58d58c2

[**SweetAngel**]

Andbefaler deg å snakke med nav og høre evnt og AAP. ta gjerne med deg noen som kjenner deg og kan hjelpe deg å legge frem dine behov :-)

[AnonymDiskusjon]

Hei

Jeg er selv i nogenlunde samme situasjon som deg. Jeg har falt langt etter planlagt studieprogresjon pga dårlig psyke og får nå AAP, men jeg kunne ikke få AAP før jeg var falt så langt bak at jeg ikke lengre kunne få lån fra lånekassa. Nå har jeg et kjempe greit forhold til nav.

 

Å snakke med lege og eller krise team er sikkert lurt. Jo fortere jo bedre

 

ta gjerne med deg noen som kjenner deg og kan hjelpe deg å legge frem dine behov :-)

Dette er kjempelurt! Selv føler jeg meg i alle fall fort ganske overrumplet av tungvindt NAV og/eller legespråk og av og til kan man føle at de ikke forstår deg helt.

 

Og så jeg vil anbefale deg å finne ut av om skolen din har noen form for psykisk helsetjeneste. Hvor studerer du? Jeg studerer i trondheim og her har de noe som heter "Studie med støtte", et opplegg for alle med en eller annen psykisk diagnose (vet ikke om det er et krav eller ikke). De har hjulpet meg i 4 år med alt fra motivasjon, skole, kontakt med lærere, psykologer, leger, sykehus, penger, NAV og ellers alltid vært der når jeg trenger en prat og en kaffekopp. Dette er et realativt nytt opplegg, men jeg vet at det har dukket opp tilsvarende opplegg i flere store byer rundt om i landet.

 

Lykke til! Anonym poster: f82e6e3d81f4dc748f7be4deb8e5f8bb

[TheKims]

Dersom du ikke er i stand til å jobbe i den deltidsjobben du har kan du ha krav på sykepenger. Dette vil dekke opp for inntekten du har tapt fra den jobben.

 

AAP vil trolig være uaktuelt slik du beskriver situasjonen - ikke har du avbrutt studiene, og den nedsatte arbeidsevnen vil ikke vare lenge nok (retningslinjen er seks måneder).

Hvorfor mener du at AAP er uaktuelt? AAP er jo der for å hjelpe folk som er i en situsjon hvor man ikke kan/klarer å jobbe.

 

Mitt beste tips er å ta det igjennom fastlegen.

[AvidGamer]

Dette er ikke noe med at han ikke klarer å jobbe, men heller at han trenger hjelp ang. død i familen, særlig farens selvmord.

 

Snakker fra egen erfaring her, far tok selvmord her også.

 

Fokuser først på degselv, du må finne en måte å takkle det på.

 

 

Ikke for å være frekk, men død er naturlig. ALLE er borti det. Å tro at du er spesiel og skal få støtte/penger pga det er ganske egoistisk og tegn på at du ikke klarer å selv stå ansvarlig for ditt liv og rettningen den døds situasjonen satt deg i.

 

Snakk med fast lege for å få deg referert til en psykolog. Det vil sikkert hjepe deg.

Endret 21. april 2013 av AvidGamer

[krikkert]

Hvorfor mener du at AAP er uaktuelt? AAP er jo der for å hjelpe folk som er i en situsjon hvor man ikke kan/klarer å jobbe.

 

Sukk. Leste du innlegget du siterte? "Ikke har du avbrutt studiene [et krav for arbeidsuføre studenter], og den nedsatte arbeidsevnen vil ikke vare lenge nok (retningslinjen er seks måneder)." Sistnevnte er et krav etter folketrygdloven pgf 11-5, som er et vilkår for å motta AAP.

 

AAP er ikke der for å hjelpe folk som er i en situasjone hvor man ikke kan jobbe. AAP er der for å kompensere for inntektstapet man har ved nedsatt arbeidsevne. Den nedsatte arbeidsevnen må være av en viss varighet før man kan få AAP.

[AnonymDiskusjon]

Dette er ikke noe med at han ikke klarer å jobbe, men heller at han trenger hjelp ang. død i familen, særlig farens selvmord.

 

Snakker fra egen erfaring her, far tok selvmord her også.

 

Fokuser først på degselv, du må finne en måte å takkle det på.

 

 

Ikke for å være frekk, men død er naturlig. ALLE er borti det. Å tro at du er spesiel og skal få støtte/penger pga det er ganske egoistisk og tegn på at du ikke klarer å selv stå ansvarlig for ditt liv og rettningen den døds situasjonen satt deg i.

 

Snakk med fast lege for å få deg referert til en psykolog. Det vil sikkert hjepe deg.

 

Leit å høre.

Har pratet en del med kriseteamet allerede. Og skal be om psykolog.

 

fokuserer på meg i denne situasjonen. Og ser for all del ikke på meg selv som spesiell. Har hørt litt mer rundt idag, og blir sykemelding jeg kan få, basert på inntekten tre år bakover i tid.

 

Måten du antar hva jeg tror, synes jeg er frekk. Klarer fint å stå ansvarlig for mitt eget liv. Er ikke bare snakk om død her, men også et veldig tøft halvår før hendelsen.

 

Du har altfor liten innsikt og kjennskap i denne saken til å ordlegge deg slik du gjør, synes jeg. For meg vitner det om snever forståelse fra din side. Anonym poster: 35e7b48c9432e901a02c08f4a58d58c2

[Konto brukes ikke]

Snakker fra egen erfaring her, far tok selvmord her også.

 

Nettopp, egen erfaring er nøkkelordet. Du kan umulig vite hvordan andre reagerer på det og hvilket forhold de har til sine nærmeste - du kan kun vite egen. Noen blir f.eks helt knekt når forhold tar slutt (til og med de som tar sitt liv), andre takler det lett og går videre umiddelbart. Ser du litt lengre enn tuppen på din egen nese, så skjønner du nok at folk reagerer forskjellig og at vi mennesker er forskjellige.