Kepler does it again :)

[Posemedchips]

Kepler har funnet to nye planeter i ett solsystem ca 1200 lysår fra Jorden.

 

Det spennende denne gangen er at det er snakk om de to minste planetene som er funnet i en stjernes "goldie lock" -sone. Henholdsvis 1.61 og 1.4 ganger større enn Jorden. De er usikker på planetenes masse og tetthet, men alle oppdagelser i den størrelsen tidligere, har hatt ca samme oppbygging som Jorden.

[OV-103]

Veldig kult .

Jeg slutter aldri å bli imponert og fascinert over at de klarer å se en liten planet passere foran stjernen sin på sånne utrolig avstander. Det er rett og slett utrolig.

[oophus_3do]

Ja, dette må være en jobb for de heller mindre rastløse føler jeg. ^^

 

Det er vell mye teknologi i det, men det å sitte og vente på tall som foreslår at noe er blitt mørkere i en linse syns jeg høres kjedelig ut.

[Simen1]

Tøft, men det hadde vært en million ganger tøffere med detaljerte foto av planetene. De burde begynne å planlegge og bygge teleskoper med den oppløsningsevnen.

[Posemedchips]

Tror jeg har lest om noen som hadde sett på hva som skulle til for å få detaljerte bilder, se om jeg finner det senere. Men det jeg husker var at det teleskopet hadde blitt uhorvelig stort og dyrt Men om en 10-15 år nærmer vi oss kanskje.

[Dragavon]

Det er mindre enn 20 år siden de trodde det aldri ville bli mulig å finne planeter rundt andre stjerner.

 

Om 20 nye år så tipper eg vi kan se ting vi ikkje kan forestille oss idag.....

[Simen1]

Tror jeg har lest om noen som hadde sett på hva som skulle til for å få detaljerte bilder, se om jeg finner det senere. Men det jeg husker var at det teleskopet hadde blitt uhorvelig stort og dyrt Men om en 10-15 år nærmer vi oss kanskje.

Jeg regnet litt på det i en annen tråd og fikk mange gode innspill. Kort fortalt trenger vi et cluster av romteleskoper a la Hubble, der clusterets ytterste teleskoper er mange km fra hverandre. Clusteret må fungere som et interferometer med uhyre stor presisjon for å se planetdetaljer i det synlige spekteret. Bilder basert på radiobølger er enklere fordi teleskopene kan stå på jorda, men det gir bilder i "feil" spekter. Jorda og våre nærmeste naboer ser ikke akkurat gjenkjennelige ut i radiobølgelengder sammenlignet med fotografier i det synlige spekteret.

 

Men det skjer som sagt rykk og napp på mange fronter i astronomien så det er ikke umulig at vi får bilder om noen tiår. Apropos det, dvergplaneten Pluto har vært en obskur og udetaljert "dott" i dagens beste teleskoper. Sommeren 2015 løses det når sonden New Horizons passerer den. Det blir et flott steg fremover i den visuelle og "nære" astronomien.

Endret 19. april 2013 av Simen1

[Posemedchips]

Det er mindre enn 20 år siden de trodde det aldri ville bli mulig å finne planeter rundt andre stjerner.

 

Om 20 nye år så tipper eg vi kan se ting vi ikkje kan forestille oss idag.....

 

Liten korreks: Første planeten ble funnet i 1992, så 21år siden, rundt en Pulsar med det artige navnet PSR B1257+12. Den i -95 var første rundt en sol-lignende stjerne

 

Siden første planeten ble oppdaget er det bekreftet 866 exo-planeter. Kepler har registrert data som tilsier 18.000 formørkelser rundt andre stjerner. Har nok mye i vente fremover

 

Jeg regnet litt på det i en annen tråd og fikk mange gode innspill. Kort fortalt trenger vi et cluster av romteleskoper a la Hubble, der clusterets ytterste teleskoper er mange km fra hverandre. Clusteret må fungere som et interferometer med uhyre stor presisjon for å se planetdetaljer i det synlige spekteret. Bilder basert på radiobølger er enklere fordi teleskopene kan stå på jorda, men det gir bilder i "feil" spekter. Jorda og våre nærmeste naboer ser ikke akkurat gjenkjennelige ut i radiobølgelengder sammenlignet med fotografier i det synlige spekteret.

 

Men det skjer som sagt rykk og napp på mange fronter i astronomien så det er ikke umulig at vi får bilder om noen tiår. Apropos det, dvergplaneten Pluto har vært en obskur og udetaljert "dott" i dagens beste teleskoper. Sommeren 2015 løses det når sonden New Horizons passerer den. Det blir et flott steg fremover i den visuelle og "nære" astronomien.

 

Irriterer meg fremdeles litt at Pluto ble degradert. Greit nok med tanke på klassifisering, så for min del er det nostalgisk. Alltid vært den lille helt der ute alene, hehe. Gleder meg stort til New Horizons er fremme. Leste litt om den for litt siden, pga pengemangel har den en litt svak sender, så bilder etc kommer desverre til å ta veldig lang tid å få sendt tilbake. Men blir nok mange "first discoveries" på den sonden!

 

Edit: Der var det litt om teleskop, ja. Interessant.

Endret 19. april 2013 av Posemedchips

[Splitter]

Alltid like spennende når det blir funnet planeter som kan være beboelige. Likevel er det et godt stykke igjen til vi kan begynne å snakke om en tvilling-jord. F.eks så mottar Kepler-62 e og f henholdsvis 20% mer og 40% mindre energi enn Jorden. Dessuten er både Kepler-62 e og f en god del større enn Jorden, uten at det behøver å bety at de ikke kan være beboelige selvfølgelig.

 

Det jeg håper på er et funn av en planet mellom 0,9 og 1,2 ganger Jordens størrelse som er midt i den beboelige sonen rundt en sol-lignende stjerne. Ikke for at jeg ser noen umiddelbar grunn til at en planet må oppfylle disse betingelsene for å være beboelig, men rett og slett for å begrense antallet ukjente faktorer.

 

En ting derimot som kan være litt spennende å tenke på med litt større planeter, er om vi en eller annen gang i fremtiden får mulighet til å reise dit og kolonisere dem. En planet som Kepler-62 e f.eks vil jo ha et areal på over 2,5 ganger Jordens. Aldri dumt å ha litt større plass.

 

Når det gjelder spørsmålet om beboelige planeter, så finnes det mye interessant her:

http://phl.upr.edu/p...catalog/results

Endret 21. april 2013 av Splitter

[Andrull]

Jeg regnet litt på det i en annen tråd og fikk mange gode innspill. Kort fortalt trenger vi et cluster av romteleskoper a la Hubble, der clusterets ytterste teleskoper er mange km fra hverandre. Clusteret må fungere som et interferometer med uhyre stor presisjon for å se planetdetaljer i det synlige spekteret. Bilder basert på radiobølger er enklere fordi teleskopene kan stå på jorda, men det gir bilder i "feil" spekter. Jorda og våre nærmeste naboer ser ikke akkurat gjenkjennelige ut i radiobølgelengder sammenlignet med fotografier i det synlige spekteret.

 

Men det skjer som sagt rykk og napp på mange fronter i astronomien så det er ikke umulig at vi får bilder om noen tiår. Apropos det, dvergplaneten Pluto har vært en obskur og udetaljert "dott" i dagens beste teleskoper. Sommeren 2015 løses det når sonden New Horizons passerer den. Det blir et flott steg fremover i den visuelle og "nære" astronomien.

Cluster og slikt er jo vell og flott for radiobølger, men for så små bølgelengder som det synlige spekteret, vil ikke dette bli veldig mye vanskeligere?

En ting er at du bør være ute i universet for å unngå atmosfæren osv.. Men med så små bølgelengder, vil man ikke måtte ha disse teleskopene veldig mye tettere for å ha god nok oppløsning?

Altså så mange at det hele ville nærmet seg mer en eneste stor massiv struktur med vinklbare speil/optikk/teleskoper som er festet i hverandre med armer.

 

Eller blir det kanskje stikk motsatt? Eller vil ikke bølgelengden påvirke avstanden mellom speilene/optikken?

[Andrull]

Alltid like spennende når det blir funnet planeter som kan være beboelige. Likevel er det et godt stykke igjen til vi kan begynne å snakke om en tvilling-jord. F.eks så mottar Kepler-62 e og f henholdsvis 20% mer og 40% mindre energi enn Jorden. Dessuten er både Kepler-62 e og f en god del større enn Jorden, uten at det behøver å bety at de ikke kan være beboelige selvfølgelig.

 

Det jeg håper på er et funn av en planet mellom 0,9 og 1,2 ganger Jordens størrelse som er midt i den beboelige sonen rundt en sol-lignende stjerne. Ikke for at jeg ser noen umiddelbar grunn til at en planet må oppfylle disse betingelsene for å være beboelig, men rett og slett for å begrense antallet ukjente faktorer.

 

En ting derimot som kan være litt spennende å tenke på med litt større planeter, er om vi en eller annen gang i fremtiden får mulighet til å reise dit og kolonisere dem. En planet som Kepler-62 e f.eks vil jo ha et areal på over 2,5 ganger Jordens. Aldri dumt å ha litt større plass.

1. En ting er energi den mottar via stråling fra stjernen dems. Men hva med de indre kreftene og energien den tilfører? Større planet med større gravitasjon vil vel også kunne ha mer varme som strømmer opp fra den indre kjernen. (alt etter hvor langt unna stjernen og kreftene som virker mellom de)

 

2. Større plass i bytte mot mer gravitasjon, som igjen krever mer krefter for forflytting/friksjon og dermed langt mer energi for å utføre det samme mengde arbeid. Samt vanskeligere å bygge konstruksjoner.

Det spørs om det ikke er en større hindring enn en fordel.

[-trygve]

Cluster og slikt er jo vell og flott for radiobølger, men for så små bølgelengder som det synlige spekteret, vil ikke dette bli veldig mye vanskeligere?

Jo, det er veldig mye vanskeligere fordi kortere bølgelengder betyr at tidsynkroniseringen mellom de ulike teleskopene må være mye mer presis. Teknikken fungerer flott for radiobølger. For teleskoper i det infrarøde området er det demonstrert, men kun for teleskoper som er ganske nær hverandre. For optisk lys er det såvidt jeg vet fremdeles ikke teknologisk tilgjengelig ennå, selv ikke for teleskoper like ved siden av hverandre. Men det er ikke utenkelig at denne teknologien kommer på plass etterhvert.

 

Men med så små bølgelengder, vil man ikke måtte ha disse teleskopene veldig mye tettere for å ha god nok oppløsning? Altså så mange at det hele ville nærmet seg mer en eneste stor massiv struktur med vinklbare speil/optikk/teleskoper som er festet i hverandre med armer.

Nei, oppløsningen bestemmes av de punktene på speilene som er lengst fra hverandre, så jo større avstand jo bedre oppløsning. Mengden lys bestemmes av speilarealet, men så lenge vi begrenser oss til planetsystemer som ligger relativt nærme er faktisk ikke lysmengden noen stor begrensning. Det som er problemet er at stjernen sender ut veldig mye mer lys enn planeten så vi risikerer å bli blendet.

[Splitter]

1. En ting er energi den mottar via stråling fra stjernen dems. Men hva med de indre kreftene og energien den tilfører? Større planet med større gravitasjon vil vel også kunne ha mer varme som strømmer opp fra den indre kjernen. (alt etter hvor langt unna stjernen og kreftene som virker mellom de)

 

Ja dette er en av de ukjente faktorene som er vanskelig å si noe om siden vi ikke har noen steinplaneter større enn Jorden i vårt solsystem. Likevel vil nok varmen fra planetens kjerne ha svært liten betydning i forhold til energien fra stjernen og oppbygningen av atmosfæren.

 

2. Større plass i bytte mot mer gravitasjon, som igjen krever mer krefter for forflytting/friksjon og dermed langt mer energi for å utføre det samme mengde arbeid. Samt vanskeligere å bygge konstruksjoner.

Det spørs om det ikke er en større hindring enn en fordel.

 

Nja, nå var det jeg skrev om å kolonisere en større planet egentlig bare ment som en litt morsom tanke, men det kan jo uansett være spennende å se litt på fordeler og ulemper. Hvis en planet har samme densitet som Jorden og 1,6 ganger større diameter, så vil også gravitasjonen på overflaten bli 1,6 ganger større.

Det betyr at en person som veier 75 kilo på Jorden vil veie 120 kilo på denne planeten. Ikke akkurat ideelt for lange fjellturer, og slett ikke behagelig, men det burde vel være mulig å fungere på et slikt sted? Iallefall etter noen måneder med tilvenning. Når det gjelder konstruksjoner og maskiner, vil det selvfølgelig bli en større utfordring med en høyere gravitasjon, men hvis vi en gang får teknologi avansert nok til å reise mellom stjernene er det neppe noen uoverkommelig hindring.

 

Det største problemet vil nok helt klart bli for mennesker (og dyr?) som er vant til Jordens gravitasjon. Det er vel heller ingen som vet hvordan en så høy gravitasjon vil påvirke oss over lang tid. Når det er sagt så er det jo ikke sikkert at en planet må ha like høy densitet som Jorden for at den skal være beboelig. Med lavere densitet betyr jo det igjen at gravitasjonen vil bli lavere og livet for oss jordborere langt enklere.

Endret 23. april 2013 av Splitter

[OV-103]

Hvis en planet har samme densitet som Jorden og 1,6 ganger større diameter, så vil også gravitasjonen på overflaten bli 1,6 ganger større.

Det betyr at en person som veier 75 kilo på Jorden vil veie 120 kilo på denne planeten.

Det stemmer ikke helt. Om mine raske utregninger stemmer, så vil en planet med 1.6 ganger jordens diameter ha en masse som er 4.1 ganger større.

Så ille blir det riktignok ikke med tyngdekraften på overflaten, for den økte radiusen gjør at vi havner på ca. 2.56 ganger vår tyngdekraft.

Den stakkars damen på 75 kg (735.5N) vil føle en kraft på 1882.9N (massen er fortsatt 75 kg). Det er tilsvarende en masse på 192 kg her på jorda.

 

Om jeg har bommet med tallene så håper jeg noen retter meg.

[Splitter]

Det stemmer ikke helt. Om mine raske utregninger stemmer, så vil en planet med 1.6 ganger jordens diameter ha en masse som er 4.1 ganger større.

Så ille blir det riktignok ikke med tyngdekraften på overflaten, for den økte radiusen gjør at vi havner på ca. 2.56 ganger vår tyngdekraft.

Den stakkars damen på 75 kg (735.5N) vil føle en kraft på 1882.9N (massen er fortsatt 75 kg). Det er tilsvarende en masse på 192 kg her på jorda.

 

Om jeg har bommet med tallene så håper jeg noen retter meg.

 

Nå gjør du meg egentlig veldig usikker. Da jeg regnet på dette i går syntes jeg svarene ble litt merkelige så jeg lagde meg et regneark i openoffice og brukte tallene fra DENNE tabellen for å regne ut gravitasjonskraften. Deretter sjekket jeg svarene opp mot DENNE siden og fant ut at svarene stemte ganske bra. Jeg fikk noen små avvik i forhold til "fasitten", men langt ifra så voldsomt som dine utregninger kan tyde på.

 

Siden jeg var så dum at jeg slettet regnearket igjen får jeg ikke sjekket svarene akkurat nå, men skal prøve å lage et nytt i løpet av dagen. Hvis da ikke noen som har skikkelig peiling på dette kan gi oss et svar før den tid.

 

PS: 2,56 = 1,6^2 så vi er nesten enige.

[Andrull]

Formel for volum av en kule:

Med radius som er 1,6 ganger større så blir økningen 4,096 om du opphøyer det med 3 (altså ca 4,1 som sagt)

Om vi antar at massetettheten er den samme så vil massen øke tilsvarende volumet.

 

Newtons lov for universell gravitasjon:

G er jo bare en konstant og noe vi kan se bort fra når vi sammenligner.

m1 er deg og er den samme, og kan derfor også ignoreres

m2 er planeten, hvor jorden er 1 som referanse, og 4,096 på den nye planeten

r^2 er avstanden fra sentrum av planeten til sentrum av deg. Og er tilnærmet radiusen til planeten. Jorden er også 1 som referanse her, mens kepler 62e blir 1,6.

 

F(jord)=

F(kepler 62e) =

Altså er F 1,6 ganger kraftigere på kepler 62e.

 

Hvordan fikk du en kraft på 1883?

 

Jeg får jo da 736N(jorden)* 1,6 = 1178 N (62e)

 

Hva mangler jeg i stykket for å få det til å kvadrere seg, slik du har gjort?

 

For jeg får det ikke til å gå opp med Newtons andre; F = ma.

Jorden: 9,81 * 75 = 736N

736N * 1,6 =

= (736N * 1,6) / 75kg = 15,7 m/s^2.. (som altså er 1,6 ganger større enn 9,81 m/s^2 her på jorden) og du vil da etter disse kalkulasjonene føle deg 120 KG tung.

 

Begynner det å bli litt for lenge siden jeg driv med slik mon tro?

Endret 24. april 2013 av Andrull

[Simen1]

Så vidt jeg forsto hadde Kepler 62e og 62f betydelig lavere tetthet enn jorda. Noe som tyder på at 15-75% av massen deres er i form av vann.

 

http://www.universet...itable-planets/

http://www.nature.com/nature/journal/vnfv/ncurrent/full/nature10780.html

 

Det gjør at tyngdekraften ikke blir så voldsom som en direkte skalering av jorda.

 

Jeg tenker mer på hva størrelsen har å si for atmosfære og vær på planeten. En masse på 1-3 ganger jorda kan bety at atmosfæren er ganske tykk. Venus som er litt mindre enn jorda har 100 ganger så høyt trykk ved overflaten enn Jorda. Planetene kan være utsatt for ekstreme værsystemer med mangedobbelt vindhastigheter, syklonhyppighet, kjempebølger og nedbør uten sidestykke på jorda.

 

Ellers så betyr en noe større planet at atmosfæren holdes mer stabilt på plass. Det er positivt.

 

Om planeten har en liten jernkjerne, en større steinkjerne eller en kombinasjon er usikkert, men mye jern er en fordel som gir mulighet for et beskyttende magnetfelt. Skjønt, planeten må ha nok indre kjernedrivstoff til at kjernen forblir flytende. En liten kjerne kan bety at den størkner raskt og beskyttelsen forsvinner. Vann er en god beskyttelse, men det kan gjøre livet på og over overflaten vanskelig.

 

Alt i alt vil jeg gjette på at muligheten for vannlevende organismer er stor.

Endret 24. april 2013 av Simen1

[Dragavon]

Det gjør at tyngdekraften ikke blir så voldsom som en direkte skalering av jorda.

 

Tyngdekraften her på jorda er heller ikkje lik alle steder.

 

Noen steder består jordskorpen av lette bergarter, der er det lavere tungdekraft enn andre steder. Eg mener eg leste en gang att i ett område i det Indiske hav er jordskorpen så lett att vannflaten er 100m lavere en gjennomsnittet i havet. Det hørest rart ut, så eg lurer på om eg husker feil

[Andrull]

Det stemmer at tyngrekraften ikke er lik alle steder på jorda. Dette fordi jorden ikke er en perfekt spherisk kule, og noen steder så er avstanden til jordens indre kortere, og tyngregraften virker da sterkere.

 

Men at jordskorpen, som står for en fantastisk liten del av massen til jorden, skal ha så "mye" å si som 100m hørtes rimelig merkverdig ut. Men for all del, jeg har aldri tenkt over det faktum at tettheten i jordskorpa kan være forskjellig.

[Dragavon]

Eg mener eg leste det i en artikkel om når de begynnte å bruke satelitter til å kartlegge jorden.

 

EDIT: Eg hadde rett. Og eg elsker google

 

http://news.bbc.co.uk/2/hi/8767763.stm

Endret 24. april 2013 av Dragavon