Hvor mye vil jeg få i erstatning?

[hean]

Det er det mest dummeste svaret jeg har hørt noen sinne.

Når det gjelder angst og Sosial Angst, så skal ifølge min egen fastlege det å møte frykten sin være den beste medisin.

 

Det er faktisk det dummeste jeg har hørt, hvis dette er en anbefaling fra psykiater bør du vurdere å bytte.

 

Å møte frykten skal man gjøre gradvis når man er klar for det. Å kjøpe en leilighet midt i sentrum av norges største by er veldig bindende og man skal da bli veldig utilpass før man velger å selge igjen. Man risikerer da å tviholde på leiligheten til man en dag innser at man har blitt MYE verre!!!

[tvv]

3mil er ikke latterlig mye når det er prisen jeg må betale for å få en "normal" leilighet, og kan flytte for meg selv.

 

Det er faktisk latterlig lite.

 

Det kan også nevnes at det ikke er hovedsakelig for pengene jeg gjør dette, men for å komme meg ut av et angstfullt hus, og til en leilighet jeg for første gang på dagtid kan sitte i stuen og se på en film uten at det er noen som skriker.

 

Det er også en slags hevn som jeg vil at skolen skal svi hardest mulig for + at det kan resultere med mindre mobbing.

 

Har du hørt om og leie?

Og tviler på at erstatningsbeløpet beregnes ut fra hvor du vil bo - du kan få hauger av leiligheter/hus for under 3 mill, men ikke midt i Oslo.

 

Tror du vil nyte godt av å få bena litt ned på jorda - og ikke stille deg for høye forventinger - da tror jeg nemlig din verden raser helt sammen.

 

Om det er så viktig for deg å komme deg bort fra der du bor nå - og dette ville gjøre deg bedre er vel dette noe du kan ta med behandleren din - så finnes det nok noen løsninger .....

 

Lykke til !

[Klossmajoren]

For å svare på sprsmålet ditt: Hvor mye vil jeg få i erstatning?

 

IKKE de 3 eller 6 eller 8 millionene du spør om, mulig du får noe, kanskje noen få tusen.... men thats it, Skaff deg noen kule hobbyer som får tankene dine vekk fra denne skummle verdenen!!! Mitt tips..... have fun, du lever kun en gang, ikke waste tid på en dritt skole som ikke tar vare å kidsa...

[Snylter]

3mil er ikke latterlig mye når det er prisen jeg må betale for å få en "normal" leilighet, og kan flytte for meg selv.

 

 

Mulig det er et aldri så lite newsflash..

Det er ingen selvfølge å kunne bruke 3 millioner på leilighet selv for folk som er i relativt godt betalt jobb.

Mange må ta til takke med en 1-roms, kanskje også uten egen sovealkove..

 

Det er det mest dummeste svaret jeg har hørt noen sinne.

Når det gjelder angst og Sosial Angst, så skal ifølge min egen fastlege det å møte frykten sin være den beste medisin.

 

Da er det jo bare å komme seg inn i et skikkelig kollektiv fullt av partysvensker!

[Pernicious Weed]

Her sitter du og regner med beløper som folk sliter gjennom et helt yrkesliv for mobbing på skolen. Det er nesten til å le av. Det er trist det som har skjedd med deg, men du kan neppe forvente deg å få penger til å kjøpe deg flott ny leilighet o.l og nærmest forvente å leve av disse pengene resten av livet på grunn av dette.

 

Angst og depresjoner rammer mange, akkurat som at mange er født med sykdommer eller havner i ulykker som gjør at de sliter for livet. Mange har sine ting å slite med, og man ikke sitte å forvente å få igjen masse penger på dette.

 

For meg virker du heller grådig, og vil at andre skal betale deg for å sitte på rævva i splitter ny leilighet og nyte livet.

[Gjest Gjest slettet-ld9eg7s96q]

Jeg ble også utsatt for tidvis ganske sterk mobbing på skolen, ikke så mye fra medelever men både fysisk og psykisk overgrep fra læreren min og har følgelig ettervirkninger av dette i dag. Tapt utdannelse og inntekt har også fulgt. Jeg kunne gått til sak på dette men aldri i verden om jeg hadde krevd det beløpet du forespeiler deg og krever. Kravet ditt er jo helt spinnevilt.

 

La meg gi deg et godt råd. Det du først må jobbe med og fokusere på er å komme deg videre i livet istedenfor å nære under hevntanker og bitterhet og få ditt eget følelsesliv på bena. Etter at du har gjort det kan du revurdere saken din, da tror jeg du selv vil vurdere alt i et annet (mer realistisk) lys.

[1245112654122755325882462]

Hvordan går denne saken?

[Hansien]

Advokaten kom ikke igjen i fra ferie før den 16.

[Cooky]

ble stille fra trådstarter, han er sikkert på visning

 

Beklager.

Jeg måtte en liten tur innom arresten og tvangsinnlagt for mistanke om psykose

 

Saken har så vidt begynt.

Så langt har advokaten tatt kontakt og snakket med skolesjefen

Endret 15. mai 2013 av Cooky

[Driiper]

Jeg ble mobbet mer eller mindre hele min skolegang, (Fra 1 til 10 klasse), Ja på den tiden var det mye problemer psykisk men i ettertid isteden for å sitte å syte over at jeg har det så fælt og at jeg så syk så hevet jeg meg over det og fortsatte livet. Idag er jeg en universitetsstudent med gode karakterer der jeg sitter og ler av de mobberne som nå er spredt ut over diverse Statoil Stasjoner i mitt distrikt.

 

Uansett hvor fælt du hadde det på barneskolen så har du minimalt, om ikke ingen bevis på at det var skolen sin feil at du ble mobbet i 10 år, da du også skal ha mulighet til å bytte skole (Som jeg kjenner en som har gjort 3 ganger, han har dog en medfødt sykdom (Asbergers)).

Og jeg regner med dine foreldre var klar over at du ble mobbet så her hadde det vært deres ansvar å følge opp at skolen ordner mobbinga, evt at de hadde skiftet skolen din. Så ja, her ligger det også ansvar på foreldrene dine.

 

Oppsummert tror jeg du skal være veldig heldig om du får igjennom saken din iheletatt. men det er isåtilfelle for å tape saken og få økonomiske utlegg for å faktisk være så dum for å prøve å få oppreisning for noe som har skjedd for lenge siden. Søksmålet tror jeg hadde vært litt mer relevant i 2007, evt under eller rett etter skolegangen. Så regn med at her er det du som må betale staten, og ikke motsatt.

Endret 15. mai 2013 av Driiper

[nomore]

Beklager.

Jeg måtte en liten tur innom arresten og tvangsinnlagt for mistanke om psykose

Noen i systemet som såg tråden?

[Cooky]

Noen i systemet som såg tråden?

 

Neeh

[Brosstan]

Du vet tydeligvis ikke mye om psykiske problemer.

Dette er ikke snakk om en enkel edderkoppfobi (som enkelt kan løses selv), men dusinvis av psykiske lidelser og problemer som vil trenge både medisinsk og psykologisk behandling i LANG tid fremover.

Da kan vel kansje min mening trenge litt harderde igjennom? Jeg jobber på to forskjellige psykiatriske sykehus som miljøterapaut, altså jobber jeg daglig med hva som er beste form for behandling for forskjellige psykiske lidelser.

Den første tanken du kan legge vekk er at du rangerer dine psykiske lidelser "over" andre lidelser, det finns ingen psykiske lidelser som er "enkle" lidelser som "enkelt kan løses selv". Du kommer bare til å forverre din egen psyke om du overbeviser deg selv om at dine lidelser er værre enn andres, og at du derfor har noen form for større krav på erstatninger. Du bygger bare et mentalt tårn som er skapt for å falle ned, og jo høyere du bygger dette tårnet, desto værre kommer fallet til å bli.

 

Det kan også nevnes at det ikke er hovedsakelig for pengene jeg gjør dette, men for å komme meg ut av et angstfullt hus, og til en leilighet jeg for første gang på dagtid kan sitte i stuen og se på en film uten at det er noen som skriker.

Det er også en slags hevn som jeg vil at skolen skal svi hardest mulig for + at det kan resultere med mindre mobbing.

Dersom du faktisk lider av psykiske lidelser kommer aldri en domstol til å gi deg penger med hensikt om å kjøpe egen leilighet, siden det allerede finnes bo-ordninger for personer som sliter psykisk og derfor ikke kan jobbe. Ikke bare er en slik løsning billigere for staten, men den er bedre for deg som en person med psykiske problemer, siden disse løsningene er knyttet til psykiatriske instanser som er der for å hjelpe deg å leve et så normalt liv som mulig.

 

Jeg har alltid siden jeg var rundt 15 villet flytte til en storby og da er det Grønland eller Gruneløkka i Oslo, eller Lillestrøm jeg ønsker å flytte til.

Angsten skal ikke få stoppe meg fra dette.

Det er bra at du ikke føler angsten skal få stoppet det fra å realisere drømmene dine, men visse ting burde forbli i drømmeland desverre. Om du (en person med flere psykiske lidelser, deriblandt store angstproblemer) flytter til en travel storby, kan du kysse sjangsene for noensinne å bli bedre farvel.

 

Når det gjelder angst og Sosial Angst, så skal ifølge min egen fastlege det å møte frykten sin være den beste medisin.

Fastlegen din skal være utrolig forsiktig med å uttale seg om dette. Uansett hvor mye han kjenner til dine problemer og din historikk, har han rett og slett ikke opplæringen som skal til for å uttale seg om hva som er best for deg. Fastleger i Norge har til og med ikke tillatelse til å uttale seg om hva slags behandling du burde prøve, det eneste de har lov til å gjøre når det kommer til psykiske lidelser er å skrive ut resepter og å henvise deg til en psykiatrisk behandling.

 

Da burde han ha anket, eller iallefall tatt opp saken igjen nå.

For 150.000.- for en slik hendelse er også helt urealistisk i disse dager iallefall.

Det er forresten leit og tragisk det som skjedde med kameraten din (selv om jeg ikke klarer å føle noen form for medfølelse dessverre..).

Dersom du ikke klarer å føle noen form for medfølelse for en annen ung person som har fått livet sitt ødelagt på grunn av en eller flere tragiske hendelser i barndommen, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å nevne dette for behandleren din, siden det er et ganske stort rødt flagg innen psykiatrien.

 

 

 

Og uten å ha noen utdanning innen juss vil jeg også tørre å påstå at 3-6 millioner kroner i en slik sak virker totalt urealistisk...

[Christian86]

Jo mer jeg leser denne tråden, så leser jeg TS sin holdning som en drøm om å slippe vekk fra en uutholdelig situasjon. For de som ikke har vært i samme situasjon, eller tilsvarende kan det kanskje bli vanskelig å se hvordan dette fremstår som logisk. Jeg leser personlig innleggene som katastrofetenkning, dvs jeg forstår at det som er situasjonen er synd, men jeg tror det kan løses. Men slik jeg forstår TS har han kanskje låst seg til tanken at dette aldri vil bli bedre uansett hva, og han er dømt til et liv uten muligheter - i en slik tanke, om jeg har rett, tja, så kan jeg forstå drivet etter en slik erstatning - det er kanskje i TS sitt hodet eneste løsning for å få noenlunde bra liv.

 

Men på en annen side - det beste er kanskje ikke storby, mer satse på et sted noe utenfor bedre. Det gir større anledning å veksle på behovet for menneskelig kontakt, du har noe, men ikke på deg 24/7 som lett kan bli stressende. Sannsynligvis skal jo du leve minst 40 år til - hvorfor må Oslo være målet som 20 åring, når få på din alder TS kan nå det målet uansett. Jeg støtter nok i hovedsak de som sier at å rømme fra mas/stress/ubehageligheter til enda mer stressende områder kanskje er prematurt/tidlig for din del...jeg ville kanskje startet et sted hvor livet kan håndteres enklere og du kan få en mestringsfølelse av å eie noe, ta vare på det.

Kanskje en hund er en god ide for deg? Noen som er din venn, men som også kan få deg sosial i perioder og trene?

[fredderen]

http://www.vg.no/nyh...?artid=10116543

 

 

Kanskje det er håp.

 

/Sarkasme, til de som ikke forstod det.

Endret 23. mai 2013 av fredderen

[magnusalex]

Der er det snakk om 2 stk, om de deler likt blir det 2,05 på hver. Fortsatt milevis unna hva TS "forventer".

[Hansien]

Og det er vel mange andre faktorer som spiller inn på den summen der.

[snillekim]

Det er da stor forskjell mellom trådstarter og det de to barna ble utsatt for.

[Hansien]

Ja, har Ts fått snakket med advokaten da?

[Kontorstol]

Mange har gode poeng her, og jeg beklager min frekkhet.

Endret 25. mai 2013 av Kontorstol