Vikingenes handelsruter gjennom russland

[toth]

https://en.wikipedia.org/wiki/Trade_route_from_the_Varangians_to_the_Greeks

det er ganske utrolig i seg selv at en slik omfattende handelsrute kunne etableres av våre tildels barbariske forfedre - men kan noen kvalifisert gjette seg til hvor lang tid en reise tur-retur norge-byzantium kan ha tatt?

Man kan ikke annet enn være mektig imponert over navigeringsevnene og gutsen til våre forfedre når man ser et sånt kart.. Men spørsmålet mitt er altså hvor lang tid reisen må ha tatt?

[Spartapus]

Jeg har ikke noe svar på det, om det i det hele tatt finnes. Jeg ser for meg at en så lang handelsreise vil medføre flere, lengre stopp på veien; man seilte ikke direkte fra Skandinavia til Konstantinopel uten å benytte seg av mulighetene til å handle og plyndre på veien, samtidig som værforholdene og uforutsette problemer med f.eks. vedlikehold av skip, matforsyning og lokale myndigheter må ha spilt inn på hvor lenge man oppholdt seg på et sted av gangen. Jeg tror altså ikke at noen selv i vikingtiden kunne forutsi hvor lang tid en slik reise "normalt" tok, i det minste ikke uten et slingringsmonn på flere uker. Jeg kan spekulere i at det hvertall må ha tatt flere måneder en vei, men at den kunne gjøres på mindre enn et år, hvis ønskelig. Nå er det også kjent at for mange vikinger så var dette kun en enveis reise.

 

Det er et interessant tema. Jeg vurderte å skrive masteravhandlingen om nettopp det her, men slo det fra meg siden jeg ikke så for meg at jeg kunne lære å lese verken russiske eller bysantinske/greske kilder.

[toth]

Klart, det ble nok mer enn ett stopp ja. Når du satt deg delvis inn i dette, fant du ut noe om hvordan i all verden de i det hele tatt kunne oppdage en slik omfattende rute? Hvordan fikk de vite at det overhodet var mulig å komme seg til miklagard via et intrikat nettverk av innsjøer og elver i russland?

 

Du sier forøvrig "Nå er det også kjent at for mange vikinger så var dette kun en enveis reise." da antar jeg du mener ufrivillig - målet må jo utvilsomt ha vært å returnere, hvis ikke forsvinner jo hele poenget med handel?

[Spartapus]

Man oppdaget elver ved å seile langs kystene, så dro man inn i elvene og fant ut hvor de ledet hen. Det var slik vikingene utforsket hvorenn de dro. Vikingskipene var spesielt godt bygget for denne typen seiling og det ville ikke ha tatt lang tid å finne ut at man kunne komme langt sør ved å følge elvene i Russland.

 

Det var en enveisreise fordi mange dro til Bysants for å verve seg som soldater. Det var det mange som gjorde i denne perioden, ikke bare vikinger. Det var en relativt trygg og forutsigbar tilværelse med lønn, kost og losji, noe som var en sjeldenhet de fleste steder i verden. Hvis man kom inn i den berømte væringgarden, som utelukkende bestod av skandinaver og senere angelsaksere, hadde man virkelig vunnet gullbilletten i livet.

[Quetzalcoatl]

https://en.wikipedia.org/wiki/Trade_route_from_the_Varangians_to_the_Greeks det er ganske utrolig i seg selv at en slik omfattende handelsrute kunne etableres av våre tildels barbariske forfedre - men kan noen kvalifisert gjette seg til hvor lang tid en reise tur-retur norge-byzantium kan ha tatt? Man kan ikke annet enn være mektig imponert over navigeringsevnene og gutsen til våre forfedre når man ser et sånt kart.. Men spørsmålet mitt er altså hvor lang tid reisen må ha tatt?

 

Det tror jeg ingen kan vite med sikkerhet, men man anslår at vikingene kunne seile i opp mot 20 knop under gunstige vind og strømforhold. Hvordan deres evne til å benytte de ulike havstrømmer i forhold til vinden var for å komme seg fra A til B - blir "an educated guess", med educated sterkt understreket.

 

Skipene deres var bygget for fart, og det er liten grunn til å tro at de ikke visste å benytte seg av det.

 

Linken gir vel ikke svar på spørsmålet ditt, men jeg tror mange kan ha glede av den - om de ikke har sett serien før.

[saladin waits for alice]

Min bysantinske lærer påsto at det fins bevis at enkelte av byene i Russland var dannet av vikinger, veldig interessant spør du meg.

Var det egentlig ikke mest svenske vikinger som reiste til russland og bysants? Og klarte ikke vikingene en gang å slå den bysantinske hæren? Tvinge dem til å gi skatter?

[Quetzalcoatl]

Var det egentlig ikke mest svenske vikinger som reiste til russland og bysants? Og klarte ikke vikingene en gang å slå den bysantinske hæren? Tvinge dem til å gi skatter?

 

Om du tar deg tid til å se på den linken jeg la ut får du svar på det siste spørsmålet ditt.

 

Vikinger dro ikke utelukkende på plyndringstokt. Formålet kunne like gjerne være rene handels og oppdagelsesreiser.

 

Til ditt første spørsmål; hvis du med svenske vikinger mener de som oppholdt seg på den nåværende svenske østkyst, tror jeg svaret er definitivt ja. Det har vel med avstander å gjøre, jevnfør med hvem som drar oftest på harrytur til Strømstad - haldensere eller drammensere.

 

Ellers så var det vel slik at alle vikinger bodde i norden den gangen (landegrenser var ikke oppfunnet for nordens del), men det er altså nærliggende å tro at de som var nærmest kilden besøkte den oftest.

[Spartapus]

Min bysantinske lærer påsto at det fins bevis at enkelte av byene i Russland var dannet av vikinger, veldig interessant spør du meg.

Var det egentlig ikke mest svenske vikinger som reiste til russland og bysants? Og klarte ikke vikingene en gang å slå den bysantinske hæren? Tvinge dem til å gi skatter?

 

Det er ingen tvil om at det oppstod bosetninger rundt vikingenes baser langs elvene, spesielt i nordvest, men det er vanskelig å skille mellom de bosetningene som ble grunnlagt av vikingene og de som allerede eksisterte men først ble store og viktige byer under deres styre. De første større statsdannelsene i området oppstod rundt disse byene og dannet grunnlaget for det som senere ble samlet til Russland.

 

Det var naturlig nok mest vikinger fra østkysten av Skandinavia som dro den veien, men de ville ikke kalt seg selv "svensker". "Sverige" er et navn som kommer av svear-folket ("svearnes rike"), som på denne tiden bare var en av flere grupper i området. Man skal godt inn i kristen middelalder før man kan begynne å tenke på Sverige som ett rike.

 

Jeg vet ikke helt hvilket slag du tenker på, hvor vikingene slo den bysantinske hæren. Det nærmeste man kommer må være felttoget til keiseren Basil II mot rivalen Bardas Phocas på slutten av 900-tallet, der innleide vikinger avgjorde et sjøslag til fordel for Basil. Det var også starten på væringgarden. Det var flere plyndringstokt langs den bysantinske kysten i Svartehavet og Middelhavet i vikingtiden, men såvidt jeg vet forekom det ingen større slag i disse, og flere av dem endte dårlig da den bysantinske flåten var godt organisert og sprayet dem med gresk ild. At Bysants gjerne betalte fiendene for å trekke seg tilbake ble ofte oppfattet som skatt/tributt og et tegn på seier av fienden, men var i realiteten bare pragmatisk politikk, siden man kom frem til at det var billigere enn å ha en hær i felten. Det eneste reelle erobringsforsøket skjedde i 970, da Kiev-riket erobret Bulgaria og marsjerte mot Bysants, men de ble grundig slått i slaget ved Arcadiopolis og det endte med at Bysants tok over Bulgaria.

 

Det er også veldig vanskelig å skille ut vikingene i østen fra andre folkeslag i området. De vikingene som bosatte seg i området på 800- og 900-tallet var en liten elite blant et hovedsakelig slavisk folk, men også tyrkiske steppefolk. Akkurat som vikingene som dannet Normandie i Frankrike integrerte de seg fort og i løpet av bare 2-3 generasjoner begynner de å bruke slaviske navn. Vladimir den Store (958-1015) f.eks. var av skandinavisk herkomst (Rurik-dynastiet) og tilbragte mye tid i Skandinavia, men hadde et slavisk navn og tyrkisk hårstil. Over tid viskes skillet helt ut og ordet "Rus", som opprinnelig kun betegnet vikingene, blir en samlebetegnelse for alle de slaviske folkene i området. Men den kulturelle utvekslingen var ikke helt ensidig; flere navn som regnes som typisk russiske ble introdusert av vikingene og slavifisert over tid, som Ivan, Igor, Oleg og Olga.

 

Jeg kan anbefale denne boken som en introduksjon:

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4460803