[Løst] Richard Dawkins has lost...

[cuadro]

1. Ok, du "gidder" ikke å forsvare din egen posisjon. Hvorfor ikke bare si det, da?

 

2. Jeg har lest linkene, begge to. De gav meg ingenting nytt.

 

3. Nei, jeg må ikke trekke tilbake min påstand om Craig. Det er velkjent at vedkommende er en narr i den akademiske verdenen, som bruker få andre verktøy enn å rømme fra tema når problemer oppstår i hans argumentasjon. Hva én professor som har samarbeidet med vedkommende på flere bøker om akkurat dette emnet synes, anser jeg ikke som annet enn ukritisk tillagt støy til diskusjonen.

Endret 11. mai 2013 av cuadro

[Fustasjeopphengsforkobling]

1. Ok, du "gidder" ikke å forsvare din egen posisjon. Hvorfor ikke bare si det, da?

Var det ikke det jeg sa?

 

2. Jeg har lest linkene, begge to. De gav meg ingenting nytt.

Da var det nok bra jeg ikke brukte mer tid på det.

 

3. Nei, jeg må ikke trekke tilbake min påstand om Craig. Det er velkjent at vedkommende er en narr i den akademiske verdenen, som bruker få andre verktøy enn å rømme fra tema når problemer oppstår i hans argumentasjon. Hva én professor som har samarbeidet med vedkommende på flere bøker om akkurat dette emnet synes, anser jeg ikke som annet enn ukritisk tillagt støy til diskusjonen.

Du nekter altså for at Craig ikke har forsvart argumentet slik ateisten Smith sier, og isteden tyr til personangrep på Craig ved å kalle ham en narr istedenfor å svare på hans begrunnelse (om du så har lest linkene som du sier)? Er det rart jeg ikke gidder svare deg? Si meg, dersom Gud eksisterte ville du trodd på ham?

[cuadro]

Ja, jeg benekter at William Lane Craig har gitt noen tilfredsstillende refutasjon av den kritikken hans argumenter får. Ikke mine argumenter heller.

 

Du kan linke til så mange sider du vil, men med mindre du klarer å i det minste klippe ut det du mener viser hvor "han tar rett og jeg tar feil", så er du fullstendig urederlig. Ja, det er ufattelig rart at du istedenfor å svare rederlig og skikkelig for deg, sender en link til refutasjoner som vi allerede har vært igjennom for å hevde at "han svarer for seg selv", når det er deg jeg diskuterer med. Det er noe helt ufattelig urederlig. Det er skittent debattriks å forsøke å gjøre det til sin motdebattants arbeid å lete frem ens egne argumenter, når en selv er den eneste som tror at det eksisterer gode argumenter for sin sak.

 

Og det dumme, ledende spørsmålet ditt får du heller tenke deg to ganger over selv.

Endret 11. mai 2013 av cuadro

[Fustasjeopphengsforkobling]

Ja, jeg benekter at William Lane Craig har gitt noen tilfredsstillende refutasjon av den kritisismen hans argumenter får. Ikke mine argumenter heller.

 

Du kan linke til så mange sider du vil, men med mindre du klarer å i det minste klippe ut det du mener viser hvor "han tar rett og jeg tar feil", så er du fullstendig urederlig. Ja, det er ufattelig rart at du istedenfor å svare rederlig og skikkelig for deg, sender en link til refutasjoner som vi allerede har vært igjennom for å hevde at "han svarer for seg selv", når det er deg jeg diskuterer med. Det er noe helt ufattelig urederlig. Det er skittent debattriks å forsøke å gjøre det til sin motdebattants arbeid å lete frem ens egne argumenter, når en selv er den eneste som tror at det eksisterer gode argumenter for sin sak.

 

Og det dumme, ledende spørsmålet ditt får du heller tenke deg to ganger over selv.

 

Ok, jeg overser din feilslutning vedr personangrep,

Hva er dumt med spørsmålet? Dersom det var sant at Gud eksisterte, og du likevel ville avvist ham så viser det bare din posisjon. Så da er det ingen grunn til å diskutere videre med deg uansett. Å benekte sannhet kan jo ikke være annet enn irrasjonelt.

[cuadro]

Nå ilegger du meg meninger og posisjoner jeg ikke har. Du fører en stråmann, som også er en red-herring. Derfor ungikk jeg å svare på ditt dumme, idiotiske ledende spørsmål. At jeg fører et personangrep på et individ helt irrelevant for debatten, er du helt selvforskyldt, da du forsøkte deg på et populæritets- og autoritetsargument.

Endret 11. mai 2013 av cuadro

[Fustasjeopphengsforkobling]

Nå ilegger du meg meninger og posisjoner jeg ikke har. Du fører en stråmann, som også er en red-herring. Derfor ungikk jeg å svare på ditt dumme, idiotiske ledende spørsmål. At jeg fører et personangrep på et individ helt irrelevant for debatten, er du helt selvforskyldt, da du forsøkte deg på et populæritets- og autoritetsargument.

 

Igjen, hva er dumt med spørsmålet?

[cuadro]

Du forsøker å skifte tema. Slutt med det.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Du forsøker å skifte tema. Slutt med det.

 

Jeg er bare interessert i å vite om det er verdt mer diskusjon med deg. Så, om Gud eksisterte ville du trodd på ham?

[cuadro]

Dersom Odin eksisterte, ville du trodd på ham? Slutt å still dumme spørsmål i håp om å skifte tema, og enda mindre i håp om å skifte over til tema hvor du irettebefinner deg særposisjonen å dømme "om det er verdt å diskutere" med meg. Det er et skittent debattriks. Ta deg en helomvending og snu deg tilbake til argumentene. Klarer du ikke dette, så for all del, ikke diskuter mer med meg. Du har da ingenting å tilføye diskusjonen.

 

 

Edit: "Hva er poenget å diskutere med noen angående en sann virkelighet, dersom personen uansett vil benekte denne virkeligheten?"

 

Jeg har gitt absolutt null ytringer av denslags vissvas. Spørsmålet er som plukket ut av luften. Se forrige del av mitt innlegg.

 

Edit 2:

 

Ok, tenk litt over den, så får du ha god natt !

 

Du løper videre som om det er noen "skjult visdom" i pisspreiket ditt. For en usakelighet, og en uærlighet. Dette etter flere ganger å ha blitt påpekt at fokuset ligger på den foregående debatten enda. Du er urimelig og uærlig. Dersom noe eksisterer, kan man utvistelig ikke ta for gitt at man tror på det. Når du sa at du ville trodd på Odin dersom han eksisterte, løy du, eller fant deg selv for ignorant til å tenke over ditt eget spørsmål. Svaret er ganske unisont at dersom man har kjennskap til at noe eksisterer, tror man på det. Med mindre man er, per definisjon, irrasjonell. Dersom jeg hadde kjennskap til at Gud eksisterte, ville jeg trodd på han? Ja, selvsagt. Spørsmålet er så idiotisk, ledende og uærlig oppsatt at det er til å spy av. Din ureflekterte dom over meg er ikke det minste bedre heller.

 

---

 

For å skifte tilbake til temaet som diskusjon_no løper fra: Vedkommende har blitt konfrontert med at bruken av begrepene "til eksistens" og "fra ikke-eksistens" er inkonsekvent, og at sammenligningene brukeren benytter seg av ikke holder. Brukeren forsøker så å linke til to linker, hvor brukeren mener at W.L.C som "autoritet" forsvarer sammenligningen forbi den kritikken han får. Jeg er ikke enig. Brukeren evner ikke å argumentere for det ene eller det andre, og resulterer istedenfor å skifte tema. Siste relevante innlegg må da være innlegg #278 på forrige side, og eventuelt mitt tilbakesvar i innlegg #279.

Endret 11. mai 2013 av cuadro

[Fustasjeopphengsforkobling]

Dersom Odin eksisterte, ville du trodd på ham?

 

Selvsagt

[Fustasjeopphengsforkobling]

Dersom Odin eksisterte, ville du trodd på ham? Slutt å still dumme spørsmål i håp om å skifte tema, og enda mindre i håp om å skifte over til tema hvor du irettebefinner deg særposisjonen å dømme "om det er verdt å diskutere" med meg. Det er et skittent debattriks. Ta deg en helomvending og snu deg tilbake til argumentene. Klarer du ikke dette, så for all del, ikke diskuter mer med meg. Du har da ingenting å tilføye diskusjonen.

 

Hva er poenget å diskutere med noen angående en sann virkelighet, dersom personen uansett vil benekte denne virkeligheten?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Edit: "Hva er poenget å diskutere med noen angående en sann virkelighet, dersom personen uansett vil benekte denne virkeligheten?"

 

Jeg har gitt absolutt null ytringer av denslags vissvas. Spørsmålet er som plukket ut av luften. Se forrige del av mitt innlegg.

 

Ok, tenk litt over den, så får du ha god natt !

[Quazer-]

Ja, man kan jo alltids unnslippe vår felles virkelighetsforståelse ved å foreslå dette alternativet.

Hvorfor er det umulig å finne førsteårsak da?

[limahc]

Her bygger du opp en stråmann som du bruker som grunnlag for din feilaktige påstand om en selvmotsigelse fra Dawkins.

 

Det er ingen selvmotsigelse hos Dawkins. Det er bare du som må ty til løgn og manipulasjon for å prøve å få det til å se slik ut. At vitenskapen beskriver virkeligheten er dessuten noe vi har erfart gjennom sansene våre: Det fungerer. Vitenskapen fungerer. Det er den eneste kjente metoden for å beskrive virkeligheten.

 

Selv om stråmannen din stemte kunne man fint kommet frem til at det stemte ved at man rett og slett ser på vitenskapen og legger merke til at den fungerer. Man har altså bekreftet at vitenskapen fungerer, og trenger ikke påstå det uten grunnlag.

 

Du bør forresten ta en titt på teoretisk fysikk en gang. Det er grunnlaget for mye teknologi i samfunnet til tross for at det kun er basert på "teoretiske" utregninger.

 

Var dette eksemplet ditt forresten fra "Magic of Reality"? Hvor?

Stråmann? Løgn og manipulasjon? Da må du nesten utdype hvorfor du mener det.

 

Det er tre innfalsvinkler til hvordan vi vet noe er sant ifølge Dawkins (side 17).

Vi kan oppdage det direkte gjennom våre sanser

Vi kan oppdage det indirekte med instrumenter som f.ex. teleskop og mikroskop

Vi kan opppdage det ved å sette opp teorier og modeller over hva som kan være sant og deretter teste disse

 

Til syvende og siste faller det alltid hele tiden ned på våre sanser (iflg Dawkins).

 

Ikke bare er dette en irrasjonell påstand, men også ganske inkoherent.

 

For det første er det ikke nødvendigvis slik våre sanser er til å stole blindt på. Selv Darwin var skeptisk til sitt eget sinn og sine kognetive evner. Dawkins derimot har klokketro på sine.

Dersom det er slik at vi er blitt til kun gjennom naturlig utvalg fra encellede organismer, har vi heller ikke en begrunnet tro på at våre sanser og evner forer oss med noen sanne forestillinger om universet og verden. Vi er laget for overlevelse, ikke for sann kunnskap. Vi kan ikke vite om vi ser "sannheter" som er evolusjonærmessig nyttig for oss eller om vi faktisk er i stand å trekke berettigete og rasjonelle konklusjoner. Våre tanker og konklusjoner tvinges på oss, vi kan rett og slett ikke konkludere annerledes enn slik vi er nødt for å konkludere tvunget av fysikk og biokjemi (ifølge Dawkins hvertfall, som jo er usikker på om han i det hele tatt kan ta credit for å skrive bøkene sine).

 

For det andre, så er vitenskap djevelens verk bra - det er én måte å finne ut av ting på, men ikke den eneste. Hva da med logiske og mattematiske sannheter, eksistensen av tall, en viss objektiv ytre verden og kjennskap til denne, eksitensen av en teori, etc..?

 

Jeg vet f.ex. at 5+4=9, jeg vet X og ikke-X ikke begge kan være sant på et gitt tidspunkt, jeg vet at det er moralsk galt å torturere barn for moro skyld (kan alltids diskuteres, men dog), jeg vet at Y var læreren min på videregående, jeg vet hva jeg spiste til middag forrige søndag, jeg vet det er sant når er påstand eller idé samsvarer med virkeligheten, etc.. Så spørs det jo om rasjonelle personer flest vil akspetere dette som sann og genuin kunnskap og viten, til tross for at de ikke faller inn under Dawkins kunnskapskjede.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Du løper videre som om det er noen "skjult visdom" i pisspreiket ditt. For en usakelighet, og en uærlighet. Dette etter flere ganger å ha blitt påpekt at fokuset ligger på den foregående debatten enda. Du er urimelig og uærlig. Dersom noe eksisterer, kan man utvistelig ikke ta for gitt at man tror på det. Når du sa at du ville trodd på Odin dersom han eksisterte, løy du, eller fant deg selv for ignorant til å tenke over ditt eget spørsmål. Svaret er ganske unisont at dersom man har kjennskap til at noe eksisterer, tror man på det. Med mindre man er, per definisjon, irrasjonell. Dersom jeg hadde kjennskap til at Gud eksisterte, ville jeg trodd på han? Ja, selvsagt. Spørsmålet er så idiotisk, ledende og uærlig oppsatt at det er til å spy av. Din ureflekterte dom over meg er ikke det minste bedre heller.

 

 

Det er ikke mer skjult visdom enn ren logikk. Enten eksisterer Gud eller ikke. Svaret på spørsmålet om du vil tro på Ham dersom han eksisterer er Ja eller Nei. Ikke mer komplisert enn det, så hvorfor du brukte så lang tid på å kverulere rundt det (og gjør det fortsatt) vet jeg ikke. Var det et vanskelig spørsmål? Men ok, du svarte JA til slutt, så da får jeg tro at du virkelig mener det også.

 

Neste spørsmål. Hva skal til for å mene at Han eksisterer?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Hvorfor er det umulig å finne førsteårsak da?

 

Jeg vet ikke om det er umulig, men hele vår opplevelse er jo da en illusjon slik at du ikke vet noen verdens ting egentlig om virkeligheten i det hele tatt. Alt vi driver med er bortkastet tid. Vi har ingen god grunn for å tro dette derimot, så vi må derfor leve utifra at den eksterne virkeligheten er ekte.

[Quazer-]

Hørtes deprimerende ut. Er ikke det å leve mening i seg selv? Det er jo det som er det positive.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Hørtes deprimerende ut. Er ikke det å leve mening i seg selv? Det er jo det som er det positive.

 

Jo, helt klart deprimerende dersom det er sant, men som sagt vi har ingen god grunn for å tro det er sant. Men på lignende måte er livet i seg selv en deprimerende tanke dersom alt ender ved graven. Det kan ikke gi noen dypere mening til våre liv å være et støvkorn i ett millisekund av universets historie som går til grunne når man dør, og universet også til slutt er i ruiner som ekspanderer ut i endeløs mørke. Det gir ingen dypere mål, verdi eller mening. Vi vet at våre kropper kommer til å dø, men vi har gode grunner for å tro at vi er mer enn bare en kropp, slik at det er håp. Jeg mener selvsagt ikke at man ikke kan skape seg mening i sitt liv, men det er på bunn bare en illusjon dersom alt ender ved graven. En måte å lyve til seg selv for å gi livet en mening. Slik lever mange idag uten å reflektere over saken. Samfunnet er jo også slik idag at man egentlig ikke har tid til å reflektere skikkelig over dette. Når man utslitt kommer hjem fra jobb så lokker andre tilbud som blender en på mange måter for å "bry seg med" realiteten.

[Quazer-]

Klart livet er mer enn å være deprimert, for ellers ville ingenting gitt mening. Om man er mer enn bare den fysiske kroppen og etterlivet spiller ikke så stor rolle da livet man lever nå betyr mest av alt. Å tenke på hva som er fremtiden er å flykte fra nåtiden. Det er kun å leve i nuet man er lykkelig. Merker du ikke selv når du når det er du har det som morsomst? Det er ikke hva du gjør, men tilstanden du er i. Bare se på barn når de leker.

[cuadro]

Avsporing, avsporing og enda mer avsporing

 

Innlegg #289

 

Jeg er ikke villig til å gå videre med dine avsporinger og tåpelig ledende spørsmål. Har du et poeng, så kan du si det i klar tale.