Ulykkelig 16 åring som trenger ett par tips.

[siljeoki]

Hei! Jeg er en 15 år gammel jente som begynner på vidergående til høsten. Jeg har lenge villet flytte hjemmefra, grunnet problemer hjemme. Det er ikke snakk om rusmidler eller alkoholmisbruk eller noe i den grad. Foreldrene mine krangler ekstremt mye, sover ikke på samme rom osv. De vil ikke skille seg, pga dyrt å flytte og andre "småting".

 

Jeg syns det bare er ett ork å bo hjemme, klarer ikke konsentrere meg om lekser og skole. Liker heller ikke å ha venner på besøk, nettopp pga mine foreldre. Dette har blitt ett stort problem for meg, noe jeg ikke vil skal bli til noe større.

 

Jeg har lest forskjellige innlegg her. Det jeg har lest er at du enten må ha ganske store problemer sånn at du ikke kan bo hjemme, eller bo 4 mil eller mer fra skolen og være i kontakt med barnvernet. Problemene mine er desverre ikke store nok til at jeg kan flytte, jeg bor heller ikke 4 mil vekke fra noen av skolene jeg har søkt på og vi er ikke i kontant med barnevernet på noe måte ( noe jeg ikke vil heller).

 

Jeg bor sammen med foreldrene mine og lillesøsteren min som har asperger syndrom. Hun er en helt vanlig person som alle andre, men har større behov for hjelp enn andre på sin egen alder. Dette er egentlig det eneste som stopper meg til å flytte hjemmefra. Hun trenger all den omsorgen og hjelpen hun trenger og hun trenger en storesøster til å hjelpe henne. Selvfølgelig klarer foreldrene mine seg fint å passe på henne, men jeg er redd for at når jeg flytter, vil det bli vanskelig for hun. Hun må da bo alene med to foreldre som bare krangler og missliker hverandre på det sterkeste. Dette er ikke et sunt forhold å vokse opp i, noe som jeg har opplevd. Jeg er redd for at hun lærer av det usunne forholdet deres, og får problemer med dette senere i livet. Jeg har snakket med foreldrene mine om dette ganske mange ganger, men de vil ikke høre på meg.

 

Har skrevet ganske så mye(stor applaus til de som virkelig gidder lese alt). Poenget var, vet noen om hvordan jeg kan flytte hjemmefra uten å tilkoble noe barnevern eller noe sånt? Hadde satt veldig stor pris på noen tips! Tusentakk på forhånd.

 

NB: er litt usikker på om dette innlegget går under "Samliv og Relasjoner", men var litt usikker på hvor annen plass jeg kunne poste det.

[blinc]

Velge en skole som ligger mer enn 4mil fra stedet dy bor?

Folkehøyskole?

[siljeoki]

Velge en skole som ligger mer enn 4mil fra stedet dy bor?

Folkehøyskole?

Ja jeg skjønner tanken din. Men jeg vil ikke reise vekk fra alle vennene mine, heller ikke lillesøsteren min. Kommer nok ikke til å gjøre det. Vet at jeg gjør det vanskeligere for meg selv, men det er bare noe jeg rett og slett ikke vil gjøre. Dessuten så ligger skolene med linjen jeg vil gå på, ikke så alt for langt vekke fra der jeg bor. Må flytte til en by som er 4 timer borte fra hvor jeg bor, som jeg syns er alt for langt vekke fra venner og familie.

[Chillin123]

Tror det beste alternativet du har er å holde ut et par år til. Så eventuelt flytte, er vell 2 år med skole. Så lærling, visst du går yrkesfaglig, da kan du jo prøve å få lærlingplass noen timer vekk fra der du bor nå. Har hvert i akkurat samme situasjon som deg. Mye krangel i hjemmet, hadde lyst til å flytte langt langt vekk. Men hadde ikke noe mulighet til det. Men fikk fikset problemet mitt ved slå hardt ned på det. Sa rett ut at visst dem ikke ga seg, kom dem aldri mer til å se meg igjen, fordi jeg kom til å flytte til et sted mange timer unna.

 

Lykke til!

[siljeoki]

Tror det beste alternativet du har er å holde ut et par år til. Så eventuelt flytte, er vell 2 år med skole. Så lærling, visst du går yrkesfaglig, da kan du jo prøve å få lærlingplass noen timer vekk fra der du bor nå. Har hvert i akkurat samme situasjon som deg. Mye krangel i hjemmet, hadde lyst til å flytte langt langt vekk. Men hadde ikke noe mulighet til det. Men fikk fikset problemet mitt ved slå hardt ned på det. Sa rett ut at visst dem ikke ga seg, kom dem aldri mer til å se meg igjen, fordi jeg kom til å flytte til et sted mange timer unna.

 

Lykke til!

 

Tror nok også selv at det er det beste alternativet. Jeg skal gå 3 år på media og kommunikasjon (får studiekompetanse). Skal prøve på det du sa, si det rett til dem. Får se hva som skjer da.

Tusentakk for svar, setter veldig stor pris på det

[Hugo_Hardnuts]

Er du som ungdommer flest, så er du flink til å holde maska. Veldig mange foreldre har vansker med å se at barna deres sliter av denne grunn, selv om de burde skjønt det. Forklarer du dem at kranglingen deres gjør deg vondt, så bør det ringe en bjelle. Og gjør det ikke det, så har du i hvert fall prøvd. Ellers er det ikke så mye annet å gjøre enn å prøve å holde ut. Men husk at når du begynner på VGS så blir gjerne livet litt mindre bundet til hjemmet enn det har vært til nå. Man får nye venner og friere rammer, og kan gjerne styre litt mer unna på den måten. Ellers skal alle videregående skoler ha ansatt helserådgivere som man kan stikke innom og snakke med. De får nok ikke hjulpet deg så mye med å endre på situasjonen, men noen ganger hjelper det bare å få luftet noen tanker om det som er vanskelig og oppleve å bli hørt.

[Gjest Bruker-95147]

På vegne av din mindreårige søster kan du ta kontakt med barnevernet - og du kan be om at dette blir holdt under fire øyne (altså at det ikke kommer foreldrene dine for øret). De kan da veilede deg, og kanskje vurdere det slik at dere begge, eller helst hele familien får den hjelpen som trengs.

 

Konflikter er ubehagelige, men skal man løse noe så må man stå i tingene, til det virker. Foreldrene dine trenger noen som ser og forstår hva de holder på med. Når de slåss sånn som du beskriver, får de ikke med seg alt det andre, og det er ikke fordi de er dårlige mennesker - det er bare det at de har det vanskelig.

 

Lykke til!

 

Du er sikkert sterk nok, bare ikke gi deg

 

Endret 16. april 2013 av Bruker-95147