Hjelp, vær så snill! Jeg HATER dama mi!

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et seriøst problem, som plager meg.. masse, masse, masse!

 

Jeg og min "kjære", har nå vert sammen i nesten tre år. Og i våres respektive familiers øyne, er vi glansbildet på alt det ”gode” som våres fantastiske foresatte har skapt.

 

Dere må ikke misforstå meg nå. Men både meg og min kjære kommer fra to store tradisjonsrike familier, fra øst og Vestlandet - som har økonomiske interesser i hverandre, så vel som interesser innenfor eiendom, landmasser, jakt, fiske osv... Det gjør det heller ikke bedre at begge familiene er like forbanna opptatt av glansbildet sitt.

 

Dette var selvfølgelig slik jeg og min kjære møtte hverandre. Igjennom vares felles fedre.

For min del var det aldri kjærlighet ved første blikk. Jeg skal trekke det så langt som å si at fra min side var det avsky med første blikk.

 

På denne tiden drev jeg på med ei jente som jeg likte veldig godt, hvor jeg nermest ble tvunget av mamma og pappa, til å gi henne opp. Uten å si det direkte, mente de at hun ikke var god nok for meg.

 

For å gjøre en alt for lang historie, en del hakk kortere kan jeg si at fedrene våres dessverre er alt for vandt med å få viljen sin. Det hele var litt som en sydentur, hvor foreldrene dine og et vennepar er i lag, og der du blir tvunget til å være med dattera til venneparet av foreldrene dine.. Hele ferien, bare det at denne ferien desverre har blitt livet mitt.

 

Slik det ligger an nå da, så bor vi i lag, i et hus som foreldrene mine mer en gjerne betaler for oss. Jeg har flere ganger tilbudt meg å kjøpe huset selv, men foreldrene mine nekter meg dette. Jeg tror at grunnen for dette er at foreldrene mine ønsker å ha balletak på meg og forholdet til dama mi.

 

Når det gjelder min kjære. Jeg har vert med henne i snart tre år nå. Hun elsker meg, jeg hater henne. Jeg hater henne som pesten. Jeg får ikke lov til en ting. Ikke kan jeg ta en kveld på byen med gutta. Jeg får ikke spille tv spill.. Jeg får knapt nok kjøre bilen min lenger. Jeg lider som et dyr, i et hus der ei kjerring lager alle de jævligste reglene som man kan tenke seg til... Hvilken mann på 26 skal måtte finne seg i å være hjemme klokka 2300 på en fredagskveld, når dette er bestemt av ei kjerring som man aldri en gang har likt..... ?!

 

Sexen er også elendig. Ja, den SUGER! Jeg føler at hun voldtar meg hver kveld. Og hun får aldri nok. Jeg har til og - med prøvd å være så kjedelig å fantastiløs i senga som mulig, i håp om at hun skulle gå lei av meg. Men det virker som at til kjedeligere det er, til bedre er det for henne.

De siste månedene har jeg ikke fått den opp en gang. Da har hun blitt ganske hissig, og vil ha meg til lege. Slik det er nå, må jeg ligge å tenke på het lesbe-sex for å i det heletatt få den opp, mens dama mi suger meg.......

 

Jeg føler meg presset fra alle kanter, og at jeg mister helt pusten. Min "Kjære" prater varmt om at hun vil ha barn. Og foreldre maser fra alle kanter om at det snart er på tide at vi gifter oss.

En ting er helt sikkert, jeg vil ikke ha barn med henne. Og jeg vil hvertfal ikke gifte meg med henne...

 

Slik har jeg hatt det i godt over to år nå. Jeg har mistet all kontakt med min gamle flamme, jeg har mistet mesteparten av kontakten med mine venner. Jeg er sikker på at jeg kunne ha giftet meg med min gamle flamme på dagen, bare for å slippe dette her.

 

Jeg skjønner at dere sikkert tenker at jeg må bare komme meg vekk fra henne. Og ja, jeg må det. Men denne sitvasjonen er vanskelig for meg (jeg får ikke en gang lov til å kjøpe ut huset jeg bor i, av foreldrene mine....). Jeg frykter at i verste fall, kommer jeg til å miste kontakt med store deler av familien, og jeg kommer til å miste arven min. Bryllupet oss i mellom er planlagt Mai 2014. Jeg har allerede meldt meg helt ut av planleggingen. Jeg har ikke lyst, men dum som jeg er, så har jeg ennå mindre lyst til å si dette til mamma og pappa, de hadde nok tatt det langt bedre om jeg sa jeg var homo eller noe....

 

Hva min "kjære" angår, håper jeg hun blir liggende å grine i 2 - 3 år når jeg kommer meg ut av dette. Jeg håper hun blir like knust som jeg er nå.

 

Foreldrene våres snakker stort om hvor fint bryllupet skal bli, og hvor godt det skal bli å få knyttet tettere bånd mellom familiene. Det eneste jeg vet, er at jeg aldri, aldri, aldri skal gifte meg med henne. Og at jeg seriøst trenger hjelp, og et tonn med gode råd.... !

 

Jeg har prøvd å snakke med henne om dette. Jeg har sagt det til henne, at jeg ikke er noe intressert i å gifte meg med ei jente som jeg ikke er noe glad i. Det hjalp desverre ikke noe, for hun er vist ekstremt glad i meg, og hun greide å le det hele bort.

 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med dette. Om jeg skal veie litt opp for all den urett som familien min har påført meg, så burde jeg egentlig drøye det helt til brylupet, før jeg lager århundrets skandale.

Samvittigheten min, sier til meg, at jeg bør stikke av lenge før brylupet. Anonym poster: e64818fd9a44028fa61274a233ab1fa2

[Credibility]

Dette er jo hinsides all fornuft. Du vet hva du får høre her inne, men jeg sier det likevel. Kom deg til helvete bort!

 

Dama er åpenbart ikke helt rett, og familien din er overhodet ingen å få dårlig samvittighet over om de både bruker deg til å fremme egne interesser, og forsøker å presse deg inn i ulykkelige dager til døden skiller ad.

 

Snakk med foreldrene dine om dette, og de bør skjønne det. Om de ikke gjør det, er de ikke verdt å ofre livet for, da det er nøyaktig det du gjør nå.

[Lovegame]

Du sier du er en mann på 26. På tide å gro baller litt baller?

[blinc]

Lukter litt troll av denne posten. Men her kommer et seriøst svar.

Du liker henne ikke. Da skal du ikke være sammen med henne og ihvertfall ikke gifte deg med henne. Du må gjøre det som er naturlig for deg, og drite i det du ikke har kontroll over (som arv osv). Hvis ikke foreldrene dine godtar det som er riktig for deg, så fuck it. Du må få dem til å forstå at du ikke liker denne jenta og så får tiden vise hvordan de takler det.

[egen9]

Svaret er hardt og enkelt:

 

Get the FUCK OUT of there!

 

(and grow some balls)

[vidor]

Tror du blir å kjenne deg igjen hvis du ser Den brysomme mannen

 

Høres ut som foreldregenerasjonen i alle fall ikke mangler narsissisme.

 

Du blir mer eller mindre behandlet som et objekt både av familien og av dama.

Jeg ville nok satt grenser for hva jeg hadde godtatt av dama og gjort mine egne ting. Du vil få en periode med protester inntil hun skjønner at du mener alvor. Om hun ikke klarer å tilpasse seg det er det hennes problem. Det er du som må sette grenser for kvinnemennesket. Hvis ikke tester hun hele tiden hvor langt hun kan dra det akkurat som små barn.

 

Med de holdningene foreldrene dine har i forhold til å bestemme over ditt partnervalg så er det problematisk å forholde seg til dette. Foreldrene dine klarer ikke å se sin egen overstyring av livet ditt fordi det for dem er normalitet uansett hvor forskrudd du synes det er. Kyndig familieterapi her kan være en løsning, men foreldrene dine vil nok aldri akseptere at de er en del av problemet. For det er de alt for kompenserende "perfekte".

 

Er en god artikkel her du kan sjekke om stemmer overens med det du opplever. Den mest omfattende delen er den som står nederst etter den relativt korte artikkelen;

http://www.hjelptilhjelp.no/om-psykisk-helse/temaer/personlighetsforstyrrelser/narsissistisk-personlighetsforstyrrelse

[€uropa]

Det høres ut som om planen er viktig for foreldrene dine. Har du en bror som kunne være villig til å ta plassen din?

 

Så vidt jeg vet har ikke foreldrene dine lov til å testamentere bort mer enn en tredel av det de eier, så to tredeler vil uansett tilfalle deg hvis du er enebarn. Uansett bør ikke arven være viktigere enn at du får leve det livet du ønsker.

[AnewZ]

Ble mest nysgjerrig på hvilke familier dette kunne være, jeg. Ellers lukter det egentlig trolling av hele sulamitten.

[Arcturus2]

Insert ny flamme du faller pladask for, så har du den klassiske kjærlighetshistorien: Kjærligheten vinner over kynisismen. Dog, du er jenta... Noe som burde si deg et par ting. (Jeg lar kritikken ligge med det.)

 

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg har flere venner med ressurssterke foreldre som mener både det ene og det andre om barnas kjærlighetsliv. Klart man vil ha penger og suksess? Det er da jo i tillegg fantastisk om familiene deres kommer overens og kan chippe inn ressurser i fremtiden deres. Jeg forstår hvordan glansbildet alene kan være nok til å inngå et forhold med noen man ikke egentlig vil ha. Det er en sterkere trang enn mange fra mindre velstående familier antakeligvis vil skjønne. Hva man gjør som ungdom betyr liksom ikke så mye, men man gifter seg da ikke med noen som feirer sommeren i campingvogn? Det er litt den mentaliteten der. Når du har foreldre som har matchet dere sammen og med vennlige smil og nikk gjort det klart for deg at de vil omtrent betale for dette, da er det vanskelig å finne på noe nytt. Det er det store problemet med sterke familiebånd i kjærligheten: De har en tendens til å snike seg inn og bli grunnen til at man er sammen fremfor en hyggelig bonus.

 

Men la oss snakke alvor: Dette er kjærlighetslivet ditt det er snakk om! Du vil våkne opp fullstendig ensom og frustrert. Du vil føle deg fengslet og hundset med. Hva med den fantastiske følelsen når du treffer noen du bare klikker med fullstendig på alle plan, en du er villig til å dø for. En som gir deg så mye mer enn du kan drømme om å gi tilbake. En du er stolt av på alle tenkelige måter. Det ville jo være intet mindre enn en personlig tragedie å ikke få oppleve dette. Tapt kjærlighet er nå en ting, en helt annen dimensjon er å føle at man er nektet kjærlighet.

 

Noe annet jeg lurer på: Hvorfor har hun ikke tatt hintet? Hvordan klarer hun å være kåt på deg når du er så passiv? Jeg skjønner ikke at hun ikke føler seg minst like forferdet over tingenes tilstand.

[vidor]

Ble mest nysgjerrig på hvilke familier dette kunne være, jeg. Ellers lukter det egentlig trolling av hele sulamitten.

 

Tro meg, det er mange som har det slik. Anse deg selv som heldig om du synes det høres for fjernt ut til å være mulig.

[Hugo_Hardnuts]

Om det er reelt eller ei, er det uansett interessant.

 

Husk at du har bare dette ene livet. Vil du bruke det på den situasjonen du er i nå?

 

Har selv vært i et forhold hvor jeg til de grader opplevde å bli kontrollert, riktignok ikke av familien i tillegg til henne. Men jeg forestiller meg at jeg nok ville gjort det samme uansett. Jeg gjorde opprør. Ikke verbalt, men jeg begynte rett og slett å drite i hva hun tillot og ikke - stakk på byen, drakk meg full, var lite hjemme, osv. Det ble et helvetes leven, men hva skulle hun gjøre? Kjefte? Vel, da var det bare å gå ut døra. Og hennes måte å reagere på gjorde det veldig mye enklere for meg å rettferdiggjøre mine handlinger. Det endte til slutt med at jeg ble sjekket opp av ei jente på byen og var utro, og det ble sparket som fikk mannet meg opp til faktisk gjøre det slutt. Det var ikke noe pent brudd, men jeg tror allikevel det ble betydelig enklere av at hun da også var blitt rimelig lei av min væremåte.

 

Klart det er mye redsel knyttet til dette. Men hva er det verste som kan skje? At du mister arven din? Vel, jeg forstår at det er kjipt å måtte gi slipp på velstand, men er det virkelig verdt et liv i ulykke?

 

Edit: Ser i grunnen budskapet mitt er det samme som vidor sitt, bare skrevet på en betydelig mindre raffinert måte

Endret 15. april 2013 av Hugo_Hardnuts

[Leo_]

Dette velger du HELT selv, drit i å suttre! Det finnes mange nok steder å bo, du velger selv å selge ræva for bekvemmelighet.

[FrihetensRegn]

Ble mest nysgjerrig på hvilke familier dette kunne være, jeg. Ellers lukter det egentlig trolling av hele sulamitten.

 

Jeg kan for min del meddele at en kamerat/bekjent av meg er del av en rikmannsfamilie i Bergen (her snakker vi hundremillionersklassen) og de har i alle år hatt tradisjoner med å la barna få nærmere kontakter med andre rike barn slik at familiebåndene kan knyttes både økonomisk og kulturelt. Det handler om å knytte strategiske nettverk for fremtiden. Dette er ikke uvanlig i Norge eller andre land.

[AnewZ]

^Ja, var ikke det jeg mente med trolling - var bare nysgjerrig på hvilke to familier det var jeg. Da jeg selv er fra vestlandet. Ang. trolledelen så var det mer det med hat fra dag 1 osv.

[vidor]

Edit: Ser i grunnen budskapet mitt er det samme som vidor sitt, bare skrevet på en betydelig mindre raffinert måte

 

Synes det var godt utfyllende. Du har som regel veldig gode og innsiktsfulle innlegg.

[BuffyAnneSummers]

Du er ganske dum altså. Jeg beklager, men jeg orker ikke sugarcoat it overhode. Hvorfor i helvete gidder du å leve i en slik situasjon? For penger? Som du kanskje får om 30-40 år, hvis ikke senere?? For ett hus hvor du lever som en fange i ett fengsel, hvor du faktisk blir 'butt fucked' på flere måter?

 

Jeg kommer fra en muslimsk familie som er veletablerte i norge og som har en ganske stor formue. Jeg er blitt bedt om å flytte hjem igjen, ''slutte å tulle'' med norske gutter som de sier (jeg velger norske fordi det er ett større utvalg av dem og derfor større sjangs for å finne gode, snille gutter, overraskende, ikke sant?!), og kunne fått dem til å betale alt for meg om jeg bare ville gjort som de ville. Jeg har aldri gjort det de ønsker siden det er så langt unna mine at det ikke kan sammenflettes overhode. Jeg er ikke rik og tror aldri at jeg vil bli det, men fy faen så lykkelig jeg er når jeg kan gjøre akkurat som JEG ønsker og leve livet mitt som JEG vil. Penger betyr ingenting hvis du ikke kan være lykkelig.

[BareGjest]

Jeg hadde heller tatt en støyt nå og kommet meg ut av dette forholdet, enn å leve resten av livet mitt under forhold du beskriver.

[Skeptiker2013]

Du klager over gratis hus og blowjobs?

[smøllj]

Kutt ned på feit mat og få NAV til å sette deg i kontakt med de rette folka, eventuelt ditt lokale kirkekontor. Drikk mindre øl og mer vin. Ring en person i familien som er over 70 år, bare for å prate. Se frem til en dag som betyr noe for noen du er glad i, men som ikke nødvendigvis betyr så mye for deg selv.

Tenk litt på fete ting fra barndommen. Vask kjøleskapet. Sett moren din i en pinlig situasjon, men ikke noe ondsinnet. Prøv noe.

[tole]

Du klager over gratis hus og blowjobs?

 

Dere kan jo bytte.

 

 

Kutt ned på feit mat og få NAV til å sette deg i kontakt med de rette folka, eventuelt ditt lokale kirkekontor. Drikk mindre øl og mer vin. Ring en person i familien som er over 70 år, bare for å prate. Se frem til en dag som betyr noe for noen du er glad i, men som ikke nødvendigvis betyr så mye for deg selv.

Tenk litt på fete ting fra barndommen. Vask kjøleskapet. Sett moren din i en pinlig situasjon, men ikke noe ondsinnet. Prøv noe.

 

Tut hvis du liker fisk!