Habilitet og beslutningsdyktighet

[kops]

Har et spørsmål om hvordan det blir når styret ikke er beslutningsdyktig på grunn av inhabilitet.

 

Eksempel:

I et selskap er det tre like store aksjonærer, alle med plass i styret. Aksjonær B bestemmer seg for å selge samtlige av sine aksjer til A. C motsier seg dette, og krever salget omgjort etter asl. §4-16. (La oss si det er saklig grunn til å nekte samtykke)

 

Her går jeg ut i fra at aksjonærene A og B blir inhabile ettersom de har økonomiske særinteresser i saken. Dermed blir C den eneste igjen som kan treffe beslutning. Styret er dermed ikke beslutningsdyktig.

 

Hva vil skje i et slikt tilfelle? Kan et salg da ikke gjennomføres, eller går beslutningsdyktighet foran habilitet?

[krikkert]

Jeg forutsetter at det her ikke finnes varamedlemmer.

 

Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av dets medlemmer er til stede, uavhengig av om de deltar (eller kan delta) i behandlingen av den aktuelle sak, jfr. aksjeloven pgf 6-24. I ditt eksempel er styret beslutningsdyktig.

 

Et flertall på mer enn en tredjedel av samtlige styremedlemmer må imidlertid stemme for et forslag som innebærer endring, jfr. pgf 6-25. Det er samtykke til salg som innebærer endringen. C kan dermed alene nekte samtykke, men ikke alene gi det (en av tre er per definisjon ikke mer enn en tredjedel).