oppsigelse av leiekontrakt, anket til tingretten

[hean]

Kult. Så hvis jeg bare kan skape tilstrekkelig tvil om saken kan jeg vinne på utmattelse!

 

Kanskje er det bedre enn at man vinner på utmattelse andre veien... mine egne skattepenger går mot meg selv.

 

Prøver du i det hele tatt å skjønne tankegangen min eller er du bare vanskelig nå krikkert?

 

Er vel dette som kalle hersketeknikk...

 

Jeg mener ihvertfall at en sak som i utgangspunktet det er sterk tvil om at ikke en av partene bør hjelpes økonomisk.

 

Ta denne saken eller andre lignende saker... utleier trenger husrommet selv som da etter husleieloven er en saklig grunn for oppsigelse..: da synesjeg det faktisk er verre at motpart sitter å ser på mulige smutthull for å skape en liten tvil i saken faktisk skal klare å få økonomisk hjelp til å føre en slik sak for retten...

 

1-0 til kverrulantene vil jeg si at det kan tolkes som!!

[krikkert]

Det er i de tvilsomme sakene det er størst behov for rettslig avklaring - tvilssaker er de siste sakene man bør avskjære fra ordninger om fri rettshjelp, ikke de første.

 

Skal man se på "denne saken". Utleier (påstår i alle fall at han) trenger husrommet selv. Det er en saklig grunn til oppsigelse, noe enhver utleier med respekt for seg selv vet. Det er tilfeldigvis også den grunnen som blir misbrukt mest - og det vet enhver leietaker med respekt for seg selv, for ikke å snakke om vi som jobber i etater som har med disse leietakerne å gjøre. TS oppgir i første innlegg at han/hun skal ha barn snart, og at familien kommer på besøk fra andre land og blir for lengre perioder. Husleieloven pgf 9-5 (2) (a) åpner for oppsigelse når boenheten skal brukes av eieren eller noen i hans husstand. I denne saken er ikke jeg videre overbevist om at så er tilfelle.

 

 

En utleier ønsker å tjene penger på å leie ut bolig til andre. Som av alle andre næringsdrivende forventer jeg at utleiere bygger prosessrisiko - risikoen for at en leietaker vil protestere mot ens avgjørelser - inn i sine fortjenestemarginer.

[TEE]

Ta denne saken eller andre lignende saker... utleier trenger husrommet selv som da etter husleieloven er en saklig grunn for oppsigelse..: da synesjeg det faktisk er verre at motpart sitter å ser på mulige smutthull for å skape en liten tvil i saken faktisk skal klare å få økonomisk hjelp til å føre en slik sak for retten...

Du vet ikke hvordan oppsigelsen er levert. Du vet ikke hvordan grunnen for oppsigelsen ble fremsatt. Du vet ikke om det har skjedd annet i denne saken som kan skape tvil.

[hean]

Det er i de tvilsomme sakene det er størst behov for rettslig avklaring - tvilssaker er de siste sakene man bør avskjære fra ordninger om fri rettshjelp, ikke de første.

 

Nei... du tenker nå som en jurist.

 

Juridisk sett er det i tvilstilfeller størst behov for å få avklaring og i helt nye saker mulig sette presedens.

 

Jeg tenker med sosialt sett at personer/firma med mye ressurser ikke skal opplagt bryte loven å utnytte personer med lite ressurser....

 

Du vet ikke hvordan oppsigelsen er levert. Du vet ikke hvordan grunnen for oppsigelsen ble fremsatt. Du vet ikke om det har skjedd annet i denne saken som kan skape tvil.

 

Siden utleier vant i første instans kan man vel gå ut i fra at utleier ellers har fulgt husleieloven.

[jonlem]

Altså, jeg heller har ingen problemer med å se behovet for rettshjelp til de litt mindre ressurssterke, nettopp for å forhindre at de overkjøres av blant annet kyniske utleiere.

Men, så er det blitt slik nå at det er laget et system som relativt enkelt lar seg utnytte. La oss snu litt på flisa da, og spørre hvordan vi kan forhindre slik utnyttelse? Si at det, for enkelhets skyld, er som TS beskriver - leier bedriver uthalelsesteknikk mest på pur faen (fullt mulig), og dette koster utleier både tid og penger helt unødig. Da har systemet som er laget for å "likestille" partene, bikka over og partene er ikke lengre likestilt, til leiers fordel. Hvordan forhindrer man at slikt skjer?

Endret 16. april 2013 av jonlem

[Herr Brun]

Det var vel heller motsatt jeg mente... utnytting, overkjøring og opplagte saker bør man absolutt få hjelp til å stå på kravet men ikke i saker med veldig tvil, det er bortkastet ressurser og skattepenger.

Men det er jo nettopp i tvilssaker man har behov for juridisk bistand og rettslig avklaring i en domstol. Om man må "tenke som en jurist" for å skjønne dette, så får det bare være, det gjør det ikke noe mindre riktig, og det er i grunnen bare hersketeknikk fra din side å påpeke det. (Klart mener du det, du er jo ...)

 

Dersom du mener fri rettshjelp gjør at det praktiske styrkeforholdet blir helt skjevt, så får du endre inntekts- og formuegrensene, ikke endre typen saker. Dessuten: Hvordan skal man avgjøre om det er rimelig tvil?

 

Dersom man gjør som du sier ender man opp med et rettssystem som i enda større grad putter de svakerestilte på B-laget og nekter dem å bruke de rettsmidlene man faktisk har. Du gir økonomisk sterkere parter muligheten til å (i praksis) vinne en sak fordi den er "tvilsom", og du nekter svakerestilte ankebehandling, en helt sentral rettsikkerhetsgaranti.

 

Altså, jeg heller har ingen problemer med å se behovet for rettshjelp til de litt mindre ressurssterke, nettopp for å forhindre at de overkjøres av blant annet kyniske utleiere.

Men, så er det blitt slik nå at det er laget et system som relativt enkelt lar seg utnytte. La oss snu litt på flisa da, og spørre hvordan vi kan forhindre slik utnyttelse? Si at det, for enkelhets skyld, er som TS beskriver - leier bedriver uthalelsesteknikk mest på pur faen (fullt mulig), og dette koster utleier både tid og penger helt unødig. Da har systemet som er laget for å "likestille" partene, bikka over og partene er ikke lengre likestilt, til leiers fordel. Hvordan forhindrer man at slikt skjer?

Den åpenbare er jo at huseier, som alle andre som ønsker å selge noe for å tjene penger på det, priser inn denne risikoen i husleien. F. eks. ved å kjøpe rettshjelpsforsikring.

 

Alternativt kan man mer generelt endre inntektsgrensene, slik at ikke bare de aller fattigste får fri rettshjelp. I dag er det mange som i praksis overhodet ikke har råd til advokatbistand, men som ikke dekkes av fri rettshjelp.

[jonlem]

Den åpenbare er jo at huseier, som alle andre som ønsker å selge noe for å tjene penger på det, priser inn denne risikoen i husleien. F. eks. ved å kjøpe rettshjelpsforsikring.

Jojo, for all del, men det der blir litt som å pisse i buksa for å holde varmen, du tar ikke ondet ved "roten". Fjasete leieboere vil fortsatt kunne utnytte systemet høyst unødig, tvinge det offentlige til å bruke ressurser på helt bortkastede saker. Akkurat som fjasete arbeidstakere kan dra arbeidsgiver for retten etter å ha blitt oppsagt av høyst riktige grunner.

Hvordan forhindre at det i det hele tatt skal være mulig å kaste bort folks tid og penger slik?

[Herr Brun]

Dette er et oppkonstruert problem som eksisterer primært i ditt hode. Norge er fra før av ett av de landene i verden hvor folk sjeldnest går til sak, og det bør ikke være noe mål i seg selv at folk i enda mindre grad skal gjøre det. Domstolene er der tross alt av en grunn. Folk har behov for å få avklart sin rettsstilling, og man kan ikke hindre "idiotiske" saker fra å komme til reten uten å dra med seg en haug med legitime saker i samme slengen. Du virker ikke helt å forstå at arbeidsplass og bolig er to helt sentrale pillarer i de flestes liv. Folk må få lov til å kjempe for å beholde dem, det er helt sentralt med rettssikkerhetsgarantier her. Det faktiske maktforholdet er særdeles skjevt (mobbing, utfrysing m.m. på arbeidsplassen er veldig vanlig, og det er bare å google "Ila Gårdsdrift" eller "Torstein Tran" for å se hvordan utleiere kan holde på, uavhengig av hva rettsreglene sier), og da kan man ikke nekte tilgang til rettspleien i tillegg, det blir for dumt.

 

Dersom utleiere og arbeidsgivere har vett til å legge av penger og/eller tegne forsikring for dette, så er det helt uproblematisk. Dersom dette var en "tøvete" sak i utgangspunktet får man saksomkostningene sine dekket i etterkant uansett, og litt likviditet må man kunne forvente at folk som leier ut, og ikke minst arbeidsgivere, har.

[TEE]

Siden utleier vant i første instans kan man vel gå ut i fra at utleier ellers har fulgt husleieloven.

Nå er det langt fra unikt at noen vinner i første instans, og så taper i påfølgende ankesaker.

[krikkert]

Nei... du tenker nå som en jurist. Juridisk sett er det i tvilstilfeller størst behov for å få avklaring og i helt nye saker mulig sette presedens. Jeg tenker med sosialt sett at personer/firma med mye ressurser ikke skal opplagt bryte loven å utnytte personer med lite ressurser.... Siden utleier vant i første instans kan man vel gå ut i fra at utleier ellers har fulgt husleieloven.

 

Juridisk sett er det ikke presedens det er behov for, men en nøytral oppmann som sørger for at begge parters interesser blir ivaretatt. Dette behovet er mindre i "opplagte saker" enn i tvilssaker.

 

Merkelig nok ser jeg veldig få "opplagte saker" i huseiers favør i min jobb. Det er flere som er opplagt den andre veien, strengt tatt. Og som jeg tidligere har skrevet er det få indikasjoner på at dette er en opplagt sak.

 

"Personer med lite ressurser" bør ikke drive utleievirksomhet. Alternativt bør de ta hensyn til risikoen for at noen går til sak - slik som alle andre virksomheter må. I min profesjon er de av oss som driver selvstendig næringsvirksomhet pålagt å stille sikkerhet for ansvar på flere millioner kroner, fordi vi driver med risiko. Har man ikke råd til den forsikringen, driver man ikke med rettshjelp. Det er en nødvendig kostnad ved virksomheten.

 

At utleier har vunnet i første instans er ingen garanti for at han har rett. Han kan ha fått en fraværsdom.

 

Altså, jeg heller har ingen problemer med å se behovet for rettshjelp til de litt mindre ressurssterke, nettopp for å forhindre at de overkjøres av blant annet kyniske utleiere. Men, så er det blitt slik nå at det er laget et system som relativt enkelt lar seg utnytte. La oss snu litt på flisa da, og spørre hvordan vi kan forhindre slik utnyttelse? Si at det, for enkelhets skyld, er som TS beskriver - leier bedriver uthalelsesteknikk mest på pur faen (fullt mulig), og dette koster utleier både tid og penger helt unødig. Da har systemet som er laget for å "likestille" partene, bikka over og partene er ikke lengre likestilt, til leiers fordel. Hvordan forhindrer man at slikt skjer?

 

Systemet er ikke laget for å likestille partene. Systemet er laget for å gi en bevisst fordel til den som risikerer å miste sitt husvære. Disse trenger ikke bare vern mot kyniske utleiere, men også uvitende utleiere. Det er heller ikke "relativt enkelt" å utnytte, gitt de absurd lave inntektsgrensene for fri rettshjelp.

[Pjassop]

Utleie er en risikosport. Det høres fristende ut, men man vet aldri hva man får inn i huset.

[NgZ]

Siden utleier vant i første instans kan man vel gå ut i fra at utleier ellers har fulgt husleieloven.

Ja, det er derfor man i de fleste av verdens siviliserte land kun har én rettsinstans. Og dét spesielt i tilfellene der denne innstansen er en domstolliknende instans...

[utleier]

Men det er jo nettopp i tvilssaker man har behov for juridisk bistand og rettslig avklaring i en domstol. Om man må "tenke som en jurist" for å skjønne dette, så får det bare være, det gjør det ikke noe mindre riktig, og det er i grunnen bare hersketeknikk fra din side å påpeke det. (Klart mener du det, du er jo ...)

 

Dersom du mener fri rettshjelp gjør at det praktiske styrkeforholdet blir helt skjevt, så får du endre inntekts- og formuegrensene, ikke endre typen saker. Dessuten: Hvordan skal man avgjøre om det er rimelig tvil?

 

Dersom man gjør som du sier ender man opp med et rettssystem som i enda større grad putter de svakerestilte på B-laget og nekter dem å bruke de rettsmidlene man faktisk har. Du gir økonomisk sterkere parter muligheten til å (i praksis) vinne en sak fordi den er "tvilsom", og du nekter svakerestilte ankebehandling, en helt sentral rettsikkerhetsgaranti.

 

 

Den åpenbare er jo at huseier, som alle andre som ønsker å selge noe for å tjene penger på det, priser inn denne risikoen i husleien. F. eks. ved å kjøpe rettshjelpsforsikring.

 

Alternativt kan man mer generelt endre inntektsgrensene, slik at ikke bare de aller fattigste får fri rettshjelp. I dag er det mange som i praksis overhodet ikke har råd til advokatbistand, men som ikke dekkes av fri rettshjelp.

 

Det er husleieloven som er riv ruskende gal. Forresten har Herr Brun noen gang pusset opp for flerfoldende 100000vis av kroner for så og sitte med noen idoter av leietakere som sakte men sikkert terroriserer utleieobjektet årlig for mer en årlig husleie + depositium noensinne vil kunne dekke og så får man ikke sagt leietakerene opp fordi De har brukt galt hode til og tenke med og sitter med en skokk med unger som I første rekke utleier dernest samfunnet blir ansvarlig for men loven sier vi må ta hensyn da De har barn.

 

Måten husleieloven stadig endres på vil på sikt sørge for at det blir færre utliere som vil ta risikoen bade på grunn av at loven snart kun beskytter leietaker og ikke minst mer og mer ugunstige skatteregler for utleiere. Hvor skal De som leier da henvende seg Herr Brun? Toppleiligheter på Oslo Vest!

[Herr Brun]

Hvilke endringer i husleieloven er det du tenker på, egentlig? Jeg har nemlig ikke fått med meg disse "stadige endringene" du snakker om.