Til dere som har vert utro.

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg mener ikke å støte noen i denne tråden, jeg lagde den ut av ren nysgjerrighet.

 

Dere, jenter, gutter, kvinner og menn som har vert utro i et forhold,

 

Hva var grunnen til at dere var utro?

Var det alkohol inni bildet?

Angrer / angret dere i ettertid?

Fant kjæresten ut av det?

Hvis ja, hvordan?

Hvordan var forholdet til kjæresten i ettertid?

 

Hadde vert greit om dere hadde lagt med alder, kjønn og hvor lenge dere hadde vert i forholdet før det skjedde.

 

Grunnen til at jeg spør er fordi eksen min var utro mot meg. Jeg ble jo selvfølgelig knust og jeg var rasende. Jeg er nå i ettertid interessert i å høre det fra "andre" siden.

 

Anbefaler dere å poste som anonym ved mindre dere ikke bryr dere om "ryktet" på Diskusjon.no

 

Anonym poster: f0f51f3ee8d79d3c3b263a5d04069f9d

[Skipstrixy]

jeg har aldri vert utro.

 

Men har opplevd at jenter har vert utro mot meg to ganger.

 

Intressant tråd dette, skal prøve å følge med på den

[Gjakmarrja]

Eksen min var ikke utro, men hun gikk ut av et forhold og inn i det neste på "dagen". Per i dag ingen kommunikasjon. Utroskap er vondt, men brudd som er så nærme utroskap som mulig gjør ikke mindre vondt. Nå i vår er det tre år siden og jeg tenker fortsatt på dette flere ganger om dagen. Konsekvensene av dette er for min del ubestemt. Jeg er fortsatt hellbent på å sterilisere meg. Se video.

 

https://www.youtube.com/watch?v=utEEe97Ir4o

Endret 15. april 2013 av 5D6A15

[Lovegame]

Var utro da jeg var 17 mot hun jeg var sammen med da. Grunnen var at hun var utro først. Ting ble mye verre. Har ikke vært i nærheten av utro etter dette, dog har x'ene mine vært det.

[Hugo_Hardnuts]

Jeg har vært utro to ganger i to ulike forhold. Første gang var jeg 21 år og forholdet var ca. 6 mndr gammel, og andre gangen var jeg 24 år og forholdet var vel ca. 2 år. Første gang var det alkohol inne i bildet (en hel del når jeg tenker etter), men andre gangen var jeg klin edru.

 

Hvorfor er litt vanskelig å forklare. Vel, kanskje ikke når det gjelder den første gangen. Det var et forhold som egentlig aldri burde blitt noe av, noe både hun og jeg burde sett. Et avstandsforhold som starter med at den ene (henne) kliner med en annen ila. første mnd er vel dømt til å feile, hehe.

 

Det andre forholdet er vanskeligere å forklare. Jeg hadde en veldig dominerende, humørsyk kjæreste, og følte at jeg gikk mer og mer på nåler hjemme og mistet meg selv. Kort sagt mistrivdes jeg stort og i grunnen var forholdet hinsides redning, men jeg hadde ennå ikke hadde klart å avslutte fordi jeg strevde med samvittigheten. Jeg var nok tidligere noe masochistisk anlagt når det kom til forhold, for jeg holdt på mange måter ut alt for lenge av hensyn til den andre på bekostning av meg selv. I retroperspektiv har jeg tenkt at det at jeg var utro var en slags måte hvor jeg kunne rettferdiggjøre for meg selv at jeg avsluttet forholdet fordi jeg hadde gjort noe utilgivelig. Jeg visste at det jeg gjorde var galt, men det var samtidig deilig å kunne bare legge fra seg all pliktoppfyllelse og få lov å være det rasshølet jeg ærlig talt syntes at min kjæreste fortjente å være sammen med. Det dempet, paradoksalt nok, smerten i det å gjøre det slutt med den andre og gjorde den seansen lettere. Irrasjonelt? Javisst

 

Samtidig skal jeg dog heller ikke legge skjul på at det var en kilde til en spenning, nærhet og en selvbekreftelse som jeg ikke opplevde i forholdene jeg var i. Edit: Jeg opplevde i begge tilfellene at det var jenta som tok initiativet - det var helt sikkert medvirkende til at det i det hele tatt ble noe av.

 

Ingen av eksene mine fant ut av at jeg hadde vært utro, selv om jeg mistenker at hun i det første forholdet visste det. Allikevel var det henne som jeg faktisk har hatt best kontakt med i ettertid. Det handlet nok mye mer om at vi begge to erkjente at vi burde holdt oss til å bare være venner, enn hvorvidt hun kjente til utroskapet eller ikke...samtidig som hun jo også var utro

 

Edit: Og nei, jeg kan ikke si at jeg angret veldig etterpå, i hvert fall ikke gang nummer to. Det føltes, satt på spissen, litt som voldsofferet som slår ned overgriperen. Lovlig? Nei. Galt? Nei Så kan man jo selvsagt si at dette er forsvarsmekanismer som kicker inn - at jeg rasjonaliserer det jeg gjorde for å unngå ubehag. Men jeg ser jo samtidig at jeg i mer velfungerende forhold aldri har vært i nærheten av å være utro, noe jeg tenker at taler for min rasjonalisering. (Men dette kan jo selvsagt igjen være en forsvarsmekanisme...)

Endret 15. april 2013 av Hugo_Hardnuts

[AnonymDiskusjon]

Mann 28, var sammen i 3 år fra jeg var 20 til 23

 

Hva var grunnen til at dere var utro?

 

Dette har jeg tenkt mye på i ettertid, og jeg tenker stadig på dette innimellom selv mange år etter det ble slutt. Og det jeg til slutt tror jeg klarte å koke det ned til var at i disse tre tilfellene så var det jeg som ble sjekket opp, og det var kvinnene som tok initiativet. Sistnevnte var nok hele grunnen i seg selv siden min eks omtrent aldri tok initiativ. Hun var aldri vond å be og tok jeg initiativ var det aldri nei å få, men det ble liksom ikke noe spennende i lengden når det alltid var jeg som måtte begynne.

 

Var det alkohol inni bildet?

 

I to av tilfellene, i det tredje ikke, men jeg vil uansett ikke skylde på alkoholen for det hadde skjedd regardless.

 

Angrer / angret dere i ettertid?

 

Jeg angret ikke, men hadde utrolig dårlig samvittighet for selve prinsippet.

 

Fant kjæresten ut av det?

 

Nei, aldri.

 

Hvordan var forholdet til kjæresten i ettertid?

 

Jeg følte meg en anelse følelsesmessig distansert noen dager i ettertid, men så gikk det over og alt var tilbake til normalt. Etter det første året bestemte vi oss for å bli samboere og jeg bestemte meg også for å aldri gjøre noe slikt igjen, noe jeg klarte fint. Anonym poster: 175437aebc0871067e311bda21be4764

[AnonymDiskusjon]

Hva var grunnen til at dere var utro? - Han var veldig sjalu. Jeg var umoden og oppmerksomhetssyk. Ble en ond sirkel hvor jeg tenkte at hvis han likevel tenkte det verste, så spilte det vel ingen rolle om jeg gjorde det verste.

 

Var det alkohol inni bildet? - Nei

 

Angrer / angret dere i ettertid? - Jeg følte ikke anger der og da, jeg var egentlig ganske egoistisk og selvsentrert. Men i dag har jeg dårlig samvittighet for at jeg såret en person som ikke fortjente å bli såret.

 

Fant kjæresten ut av det? - Ja

 

Hvis ja, hvordan? - Han snoket på PC'en min.

 

Hvordan var forholdet til kjæresten i ettertid? - Det ble aldri som før, men forholdet var uansett dømt til å ta slutt. Det fungerte ikke noe bra, og hadde tatt slutt uavhengig av om jeg hadde vært utro eller ikke.

Jeg var et sted mellom 15 og 18 år, jeg husker ikke helt. Vi var sammen i 3 år. Anonym poster: 83b2f92c05af0e0c2aabc6853e7db5a2

[AnonymDiskusjon]

Nå kommer jeg til å bli fordømt av hele forumet, men det får så være.

Jeg har sikkert vært utro en et par ti talls ganger. Hvorfor? I bunn å grunn fordi jeg hadde lyst og fordi viste at jeg ikke kom til å bli tatt. Jeg angrer ikke og kommer sikkert til å være utro igjen. Har gjort det både edru og når jeg har vært full.

Forholdet til meg og dama er bra og hu vet ikke om det.

 

Mann 30 Anonym poster: 1d734f39d36f5470223bcd7ceec13f1b

[Prusk]

Selvrealisering er viktig. Dama er sikkert utro selv, uten at du merker det.

Når du ror en åre på si, og båten likevel går fremover, så er det sannsynligvis fordi din partner enten ror eller styrer på sin side også.

 

Selv er jeg ganske kjedelig, og har aldri vært utro.

[Vizla]

Mann, ca. 18 år på det tidspunktet, første og siste gang jeg var utro. Forholdet var allerede dødt, hun var på ferie og skulle gjøre det slutt så fort hun kom tilbake. Ville ikke at det skulle ødelegge ferien hennes. Møtte en jente som gjorde fremsteg, det føltes godt å kjenne den gjensidige lysten igjen(som var helt fraværende i forholdet jeg var i), og det gikk som det gikk. Hun fant det ut takket være en "kompis" som stakk nesa si i noe han ikke skulle, og ferien hennes ble ødelagt.

Jeg angrer forsåvidt, skulle gjort det slutt lenge før det kom til det punktet at jeg måtte søke en annen kvinne for det kjæresten skulle gitt meg. Kommer ikke til å være utro igjen, gjør det slutt hvis jeg noen gang skulle befinne meg i en situasjon hvor utroskap faktisk frister da jeg vet selv hvor mye det kan såre(Morsomt nok lærte jeg den leksa med hun jeg var utro med).

Endret 15. april 2013 av Vizla

[Gjakmarrja]

I praksis betyr det ikke en dritt om noen er utro. Det å være i et forhold er ikke veldedighet. Begge får noe ut av det. Først og fremst er det en egoistisk handling, man vil tilfredsstille sine egne behov for sex og intimitet. Noen parforhold varer lenger enn de burde og mange går inn i en pause modus der de bare venter på noe bedre mens de fortsatt er i et forhold. Litt som ondskap avler ondskap liker jeg å tro at utroskap avler utroskap. Jeg for min egen del har mistet totalt respekten for det å være i et forhold. Det er ikke magisk eller spesielt, det er ikke mitt ansvar om jenta jeg ligger med er i et forhold. Vet jeg om det forholdet så bryr jeg meg ikke lenger. I starten tok jeg det å være i et forhold veldig høytidelig, det er nesten litt komisk. Det naive er borte. Det er litt som å bli fortalt at julenissen ikke finnes. Man kan ikke glemme en slik realitet.

 

tl;dr: Verdien av et forhold til en enkel jente er piss verdt. En hvilken som helst annen jente vil gjøre samme nytten.

http://www.dagbladet.no/2013/03/31/sport/svomming/alexander_dale_oen/lavrans_solli/26446079/

[1245112654122755325882462]

Endret 16. april 2013 av Priim

[AnonymDiskusjon]

Hva var grunnen til at dere var utro?

Jeg følte meg ikke sett lenger. Men jeg gikk ikke bevist inn for å være utro.

Var det alkohol inni bildet?

Det var nok en del alkohol med i bildet.

Angrer / angret dere i ettertid?

Jeg angret og jeg angrer hver eneste dag. Personen jeg såret har jeg kanskje forandret for livet.

Fant kjæresten ut av det?

Ja

Hvis ja, hvordan?

Jeg var bortreist og når jeg kom hjem igjen var det å fortelle han det første jeg gjorde.

Hvordan var forholdet til kjæresten i ettertid?

I ettertid var det ganske stille og tomt i mellom oss, for min del ble ting litt mer normalt etter 4-5 uker, men det ville aldri bli det samme. Så jeg gjorde det slutt.. Anonym poster: 0c796f014f0d52a03ff5e33703009de4