Gå til innhold

Hva er vanlig å ha som gjeld som førstegangsetablerer?


Anbefalte innlegg

Hei,

jeg er kanskje noe overnervøs vedr gjeldssituasjonen - så tenker bedre å spørre enn grubler.

 

jeg har kjøpt selveier i sentrale deler av Asker/bærum, nybygg på 87 kvm. Gjeldsmessig har jeg 1,35 i gjeld totalt - samtidig som jeg har relativt ny bil. Dvs at hvis boligprisene er slik som nå, så har jeg ca 30% gjeldsgrad - er det over eller under normen?

Jeg syns jeg tenker for mye på dette nemlig :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Grunnen til at jeg stusser over at man spør, er at jeg trodde at de følgende informasjoner var alment kjent:

 

Norske banker opererer med rentesatser som har begrensningene "max 60 prosent gjeldsgrad" og "max 80 prosent gjeldsgrad", begge regnet ved opprettelsen av boliglån - og myndighetene innskjerpet for en tid siden egenkapitalkravet til å være 15 prosent, regnet ved boligkjøpets tidspunkt (noe som altså tillater 85 prosent gjeldsgrad).

 

Så dermed har du allerede der noen tall som viser hvor godt du ligger an i forhold til de rammebetingelser som vanligvis refereres her i landet...

Lenke til kommentar

Det betinger en rasjonell forståelse - når en har foreldre som har gneldret altfor mye om å bli arbeidsløs, og det er første gang du etablerer deg så blir du påvirket/jeg ble - derfor jeg fant ut at jeg fikk sjekke egen virkelighetsforståelse :)

 

les: jeg tenker for mye :)

Endret av Christian86
Lenke til kommentar

Jeg har faktisk stor forståelse for slike tankeganger - men enkelte informasjoner trodde jeg altså var alment kjent...

 

I ditt tilfelle vil jeg anbefale (figurativt talt) "dobbelt sett is i maven", altså at du i et gitt tilfelle tar deg en ekstra kopp kaffe (eller vann...) og revurderer et gitt spørsmål/prosjekt/situasjon en gang til, i all mulig ro og fred. Ingen tar gode avgjørelser når de er stresset - og du har egentlig helt rett i å spørre, siden god informasjon også er noe man trenger for gode avgjørelser.

 

Men din egen gjeldssituasjon ser altså bra ut. Det eneste jeg her ville vurdere, ville være balansen mellom nedbetalingstakten og hvilken oppsparing du burde bedrive - sparing er en god ide, uansett, men derefter blir spørsmålene "hvilken spareform lønner seg best" og "hvor mye bør jeg ha oppspart på en sparekonto, som buffer for (f.eks) bilproblemer eller plutselig svikt i hvite- eller brune-varer"...

Lenke til kommentar

2,3 i lån på meg og ingen bekymringer :)

 

Og den informasjonen sier ikke noe...

 

De to relevante spørsmålene ville være "gjeldsgrad?" og "inntektens sikkerhet"...

 

Hvordan liker du Linux Mint ? (Jeg har aldri prøvd den - og for ordens skyld, så ble jeg allergisk mot Gnome den gang jeg prøvde dette...)

Lenke til kommentar

Jeg legger av til en månedslønn i buffer, siden bilen er ny så er den enda under garanti, så det meste er service, og første service ligger under en serviceavtale som kom med. I tillegg kom leiligheten med hvitevarer - siden alt er nytt så vil jeg få utgifter om noe dør først om ish 4 år. Men tenkte mest å spare 1-2 månedslønner i buffer, og nedbetale det flytende lånet, det som er bundet kan gå enn så lenge, og studielånet bør jeg vel ikke betale ned først siden OM jeg mister jobben/blir ufør så reduseres det, eller?

Endret av Christian86
Lenke til kommentar

Hvis vi tenker utbetalt - så skader det (efter min mening) ikke om man har f.eks (inntil) tre sånne stående på en passende sparekonto, rett og slett slik at man ved behov kan beregne ønsket beløp og så overføre dette til brukskonto. Det kan virke litt høyt satt med tre, så du bør selv vurdere størrelsen, men et greit buffer er kjekt å ha...

 

Forøvrig ser planen din grei ut - og du har helt rett med hensyn til studielånet, så det er det man gjerne kan la gå sin gang... Det som ellers bør sies, er mer generelle ting angående personlig økonomi, og der vil jeg her bare si det at det kan være greit å venne seg til at man lever på en passende del av utbetalt lønn (og altså ikke bruker alt hver måned man får det utbetalt).

 

Addendum:

 

Det kan være en praktisk ide å la lånene gå med passende avdrag, spare passende på (f.eks) en sparekonto - og en gang for halvåret setter man seg ned for å vurdere om man skal dytte inn ekstra avdrag fra sparekontoen, eller overføre sparepenger til en spareform med lenger horisont. Dette da istedenfor å legge avdragene høyt fra starten av - med den metoden jeg skisserer, har man større fleksibilitet efter som man finner ut hva man videre vil gjøre...

Endret av akroev
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...