Jeg har ikke full kontroll over fantasien

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et "problem" som jeg har hatt så lenge jeg kan huske, og jeg lurer på om det er likt for alle, hvis ikke hva er grunnen til at det er sånn.

 

Det har seg sånn at når jeg skal tenke på en ting eller forestille meg noe så klarer jeg aldri å ha full kontroll over hva som skjer. Det gjelder helt enkle ting. For å komme med noen eksempler:

 

Hvis jeg vil tenke at jeg går bortover gaten, så skjer det alltid noe jeg ikke vil skal skje. Jeg kan begynne å løpe, dette nedi et hull som plutselig oppstår i bakken, sveve oppover osv.

 

Forestiller jeg meg at jeg skal spise noe så skjer det f.eks at jeg bommer på munnen eller at jeg ikke klarer å lukke munnen etter å ha åpnet den, eller så biter jeg meg i fingeren, kaster maten opp i luften osv.

 

Det gjelder altså alt jeg forestiller meg/tenker på, som jeg selv velger å tenke på. Og det er ikke sånn at det er ubehagelige tanker som trenger seg på, av typen at jeg dytter noen ut i veien så de blir påkjørt og drept, eller stikker noen med kniv og den slags tanker.

 

I går prøvde jeg å få full kontroll, på en eller annen måte skyve bort det som ikke var meninga skulle skje, men det fikk jeg ikke til. Noe så enkelt som å sette seg i en sånn "gyngesofa" som folk har på verandaen fikk jeg ikke til. Det er litt ekstra utfordring å tenke på fordi den gynger. Jeg satte meg i den (i tankene) og jeg datt bakover fordi den svingte feil vei. Uansett hvordan jeg prøvde så gikk det ikke an å sitte naturlig. Den ble etter hvert låst fast så jeg måtte sitte omtrent opp-ned. Derfor snudde jeg den (fortsatt i tankene), så jeg i alle fall ikke skulle falle av bakover. Det gikk på et vis, men da ble jeg sittende i en rar stilling altfor forover lent.

 

Har alle det sånn? Lukk øynene og forestill dere enkle ting og se om det skjer mange forstyrrende ting dere ikke vil ha der.

 

Sånn har det vært så lenge jeg kan huske, så det har ikke noe med lite søvn, sulten, sliten, oppspilt osv. å gjøre. Dette er heller ikke noe stort problem sånn sett, men jeg begynner jo å lure, en skulle jo tro at vi har litt bedre kontroll på tankene enn dette.

 

Jeg har spurt noen andre folk om de har det sånn, men noen sa nei og andre skjønte ikke hva jeg mente. Så jeg håper jeg klarte å forklare ordentlig nå. Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964

[Gjest medlem-141789]

Det er helt normalt, eller i vertfall er det slik for meg og Handlar om pluttselige tankar eller impulsar meinar eg. Det kan også ha med angst å gjøre. Ikkje bli redd viss du faktisk får desse stygge tankene du nemner ovanfor.

Endret 13. april 2013 av medlem-141789

[Flin]

Forfatter yrket høres perfekt ut

[AnonymDiskusjon]

Det er helt normalt, eller i vertfall er det slik for meg og Handlar om pluttselige tankar eller impulsar meinar eg. Det kan også ha med angst å gjøre.

 

Det var litt betryggende å høre. Har du angst, tror du det er derfor det er sånn hos deg? Jeg har hatt angst før, men nå har jeg ikke det vil jeg si. Føler heller ikke at akkurat det har noe med angst å gjøre, men jeg vet jo ikke. Er det sånn for deg hver gang du skal tenke på noe eller bare av og til? Det er kanskje helt normalt, ja, og jeg bare har hengt meg oppi det. Da er det jo i såfall interessant hvorfor det er sånn, synes jeg. Hvor kommer det fra og hvorfor går det ikke an å få det bort. Eller kanskje går det, med noen teknikker av noe slag. Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964

[AnonymDiskusjon]

Ikkje bli redd viss du faktisk får desse stygge tankene du nemner ovanfor.

 

Neida, jeg blir ikke redd. Fordi det er ikke tanker jeg får, men heller tanker som kommer og forstyrrer det jeg vil tenke på. Det er aldri sånn at jeg tenker at jeg skal gå en tur og uten å kontrollere det selv så dreper jeg alle og enhver jeg møter. Det er bare sånne enkle, ubetydelige ting, som jeg ikke skjønner at ikke går an å tenke uten å bli forstyrra. Som å gå bortover gata uten å dette oppi et hull eller sveve opp i lufta. Jeg finner ikke logikken, for jeg er ikke redd for å dette i et hull og ikke har jeg behov for å gjemme meg i bakken fordi jeg er så flau over noe. Bare for å ta dette som et eksempel. Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964

[Gjest medlem-141789]

Har du angst, tror du det er derfor det er sånn hos deg?

 

Jepp, eg har faktisk problemer med angst. Men eg veit ikkje at det er slik med deg, men trulig.

 

Jeg har hatt angst før, men nå har jeg ikke det vil jeg si. Føler heller ikke at akkurat det har noe med angst å gjøre, men jeg vet jo ikke.

 

I mitt tilefelle har det med angst å gjere i vertfall. Det som skjer med deg er trulig det at du kommer på i ditt indre at "eg veit ikkje korleis eg fungerar, og korleis tanker funker", "er det slik at eg ikkje kan kontrollere fantasien?", "la meg sjekke om eg kan kontrollere fantasien". Så prøver du å ikkje tenke på eit eller anna,, og når du prøver å ikkje tenke på noko må du nesten vite kva du ikkje vil tenke på og då må jo du nesten tenke tanken, og når du tenker denne tanken trur du at du ikkje kan kontrollere fantasien. Det blir ein tankefeil, sirkelargumentasjon, som kjem av angsten. Det som starter slikt er impulser og pluttselige tanker, som du feiltolker.

 

Er det sånn for deg hver gang du skal tenke på noe eller bare av og til?

 

Når eg er redd for at eg ikkje har full kontroll på det eg tenker ja, men ellers nei. Det er kunn når eg er redd for det eg ikkje kan kontrollere tankene hundre prosent. Og det handler om det eg skreiv om ovanfor.

 

Det er kanskje helt normalt, ja, og jeg bare har hengt meg oppi det. Da er det jo i såfall interessant hvorfor det er sånn, synes jeg. Hvor kommer det fra og hvorfor går det ikke an å få det bort. Eller kanskje går det, med noen teknikker av noe slag. Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964

 

Det er ingen ting du treng å bekymre deg for, så absolutt ikkje, det er fordi du bekymrar deg over det at du har problemet.

 

*Men eg er ikkje psykolog, så hundre prosent kan du ikkje stole på dette.

Endret 13. april 2013 av medlem-141789

[Nik0]

Rett før jeg sovner opplever jeg også lignende, og det tror jeg flere gjør.

 

Om du også sliter med dette i hverdagen og aldri klarer å ta kontroll over tankene dine, minner dette om en form for psykose og blir det verre ville jeg anbefalt en tur til legen. Det er ikke normalt å ikke selv klare å styre sine egne tanker og slike ting kan bli skumle etter hvert. Har du familiemedlemmer som har hatt psykiske lidelser? Røyker du cannabis ofte? Har du tidligere opplevd psykiske problemer?

[AnonymDiskusjon]

Jepp, eg har faktisk problemer med angst.

 

 

 

I mitt tilefelle har det med angst å gjere i vertfall. Det som skjer med deg er trulig det at du kommer på i ditt indre at "eg veit ikkje korleis eg fungerar, og korleis tanker funker", "er det slik at eg ikkje kan kontrollere fantasien?", "la meg sjekke om eg kan kontrollere fantasien". Så prøver du å ikkje tenke på eit eller anna,, og når du prøver å ikkje tenke på noko må du nesten vite kva du ikkje vil tenke på og då må jo du nesten tenke tanken, og når du tenker denne tanken trur du at du ikkje kan kontrollere fantasien. Det blir ein tankefeil, sirkelargumentasjon, som kjem av angsten.

 

 

 

Når eg er redd for at eg ikkje har full kontroll på det eg tenker ja, men ellers nei. Det er kunn når eg er redd for det eg ikkje kan kontrollere tankene hundre prosent. Og det handler om det eg skreiv om ovanfor.

 

 

 

Det er ingen ting du treng å bekymre deg for, så absolutt ikkje, det er fordi du bekymrar deg over det at du har problemet.

 

Takk for svara

 

Jeg forstår og kjenner igjen det du sier om sirkelargumentasjon og særlig angst for angsten. Dette hadde jeg problemer med før, men ikke noe særlig nå mer. Så jeg får ikke helt det til å passe inn her, når det gjelder dette tankegreiene.

 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare det helt, men når det gjelder dette at jeg tenker ting jeg ikke bevisst velger å tenke, så kommer det av seg selv og ikke som en følge av at jeg går inn for å prøve å kontrollere tankene 100%. Det eksemplet med den sofaen var en av få ganger jeg prøver å motstå disse forstyrrelsene. Men du har nok rett i at hvis jeg går inn for å ikke tenke på noe, eller tenke sånn og sånn, da går det i alle fall galt.

 

Så det er vel det jeg synes er rart, at jeg ikke ser noen grunn til at det skal være sånn. F.eks så liker jeg å ligge å tenke på ting før jeg sovner, noe som sikkert er vanlig. Og da pleier jeg å tenke at jeg er med i tv-serier og er hovedpersonen og den slags da. Eller at jeg reiser steder jeg har lyst til osv. Så da er jeg jo avslappet (skulle jeg tro) og tenker hyggelige ting jeg velger, altså at jeg ikke ligger å tenker negative tanker som jeg ikke får bort.

 

Må legge til en ting, som jeg ikke vet om kom godt nok frem. Dette i seg selv er ikke noe jeg er bekymret over og engster meg for. "Hvorfor har jeg det sånn, er jeg den eneste i verden?" Men det er heller det at jeg er nysgjerrig på hvorfor det er sånn, enten det gjelder meg eller alle sammen.

 

Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964

[Gjest medlem-141789]

Eg veit ikkje nøyaktig kvifor det er slik. Men når det gjelder angsten, er det trulig at du framdeles har litt av det, men sidan du er så opptatt av tankene, legger ikkje du merke til kva som skjer ellers. Det vil likevel påvirke deg sjølv om du ikkje legger merke til det.

 

Det kan også være noko med serotonin, som har med impulsar å gjøre.

Endret 13. april 2013 av medlem-141789

[AnonymDiskusjon]

Rett før jeg sovner opplever jeg også lignende, og det tror jeg flere gjør.

 

Om du også sliter med dette i hverdagen og aldri klarer å ta kontroll over tankene dine, minner dette om en form for psykose og blir det verre ville jeg anbefalt en tur til legen. Det er ikke normalt å ikke selv klare å styre sine egne tanker og slike ting kan bli skumle etter hvert. Har du familiemedlemmer som har hatt psykiske lidelser? Røyker du cannabis ofte? Har du tidligere opplevd psykiske problemer?

 

Vil du fortelle hvordan du opplever det? Er det ting som forstyrrer i tanker du allerede velger å tenke selv, eller er det hele tanker som kommer og forstyrrer, hvis du skjønner? Og det er tanker, og ikke halvveis drøm?

 

Jeg har aldri røykt noe, aldri brukt narkotika og drikker ikke. Det er ikke noe særlig historie med psykiske problemer i familien min, noen tilfeller av angst/nerver og autisme. Det er ikke noe problem i hverdagen, fordi det kommer vel egentlig kun når jeg selv går inn for å tenke på noe. Altså, hvis jeg tilfeldigvis kikker ut av vinduet og ser naboen som jeg trodde var på ferie, så kommer det jo automatisk tanker om at "oi, der er naboen, han må ha kommet hjem tidlig, for jeg trodde han fortsatt var i Spania." Så av den type tanker opplever jeg ikke dette. Det er kun når jeg velger selv hva jeg skal tenke at det skjærer seg. Dette har jo vært så lenge jeg kan huske, så jeg er vandt til å tilpasse tankene. Går menneskene i oppløsning, så må jeg begynne på nytt. Merker jeg at det kommer en trailer mot meg når jeg står og snakker med noen (i tankene) så flytter jeg meg, osv.

 

Jeg ser at det kan høres rarere ut enn det er, når jeg skriver her og hvis den som leser ikke selv har tenkt noe over det før. Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964 Anonym poster: c070782f71bccb0b1eec0ad426396964

[Nik0]

Når det skjer er jeg allerede trøtt og jeg vet ikke om det er deler av hjernen som har sloknet eller hva det er. Men jeg kan for eksempel se for meg at jeg kjører en bil og at det er en hindring i veien som jeg treffer. Samme greia går på replay og jeg kjører annerledes de neste gangene for å unngå hindringen, men så er det et eller annet som gjør at jeg treffer den hver gang. Jeg kan "tvinge" meg selv til å unngå den, men da føler jeg ikke at det er gyldig.

 

Dette skjer som sagt kun i de dype tankene rett før jeg sovner. Jeg har snakket med andre om fenomenet før og det later å være ganske normalt før søvn. At du kan gå rundt med det samme hele dagen kan være fordi du har utviklet en vane og forventning ovenfor deg selv. Ser for meg at du er litt filosifisk, litt innesluttet og at du tenker mye over ting. Så lenge dette fenomenet ikke plager deg nevneverdig bør du slappe helt av, men det er fortsatt litt skummelt med hjerneaktivitet som du føler at du ikke selv kan kontrollere.

[mariu1519]

TS: Det du beskriver her vil jeg kalle kreativitet/tankeimprovisasjon. Skaff deg et instrument og få utløp for kreativiteten