Gå til innhold

Nasjonal transportplan 2014-2023. Fornøyd?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147

Er det en tilfeldighet at "planen" starter etter at nåværende regjering har gått av?

 

Ikke hvis man tenker logisk

Lenke til kommentar

Det er ganske omfattende å sette seg inn i...

 

Hvis jeg har forstått det rett så skal E18 vest for Oslo oppgraderes, men staten skal dekke bare 22% (resten bompenger)? Da er det jo forsåvidt ikke så veldig mye å love, prosjekter som nesten betaler seg selv er jo også på nippet til å være direkte lønnsom for en (hypotetisk) privat utbygger. Staten kan potensielt dra økonomisk nytte av en utbygging på andre måter enn det en privat utbygger kan, dessuten har staten et ansvar for å gi noe tilbake for de massive bilavgiftene de påfører deler av befolkningen.

 

Jeg er ikke prinsippielt imot bompenger dersom:

1: Utgifter til å kreve inn bompenger holdes til et minimum (ingen studieturer med ektefelle til Brasil for å se på bommene deres)

2: Innkrevingen kan gjøres fra de som har direkte nytte av veisnutten det er snakk om

3: Man ser på den totale beskatningen av bilister.

 

Man kan få inntrykk av at bompenger i dag brukes for å la bilistene først betale for veier via nybilavgift og drivstoffavgift, og så betale en gang til for samme vei via bompenger.

 

 

Jeg er overrasket over "bil-hatet" som politikere, mannen i gata og TØI legger til grunn. Det er tilsynelatende et mål i seg selv å stoppe veksten i biltrafikken, evt å redusere biltrafikken. Hvorfor i all verden er det det? Hvis man ønsker mindre lokal forurensning eller beslag på fruktbr mark eller frykter global oppvarming så er det greit, men da er reduksjon i biltrafikk bare et indirekte (og neppe rasjonelt) virkemiddel.

 

Dette kommer fra en som har levd 10 år som voksen uten bil, i kollektivtrafikk sponset av bilister.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Min mening er at prestisjeprosjekter som lappvis fergefri E39 og lappvis inter city tog sluker milliarder fra andre viktige prosjekter. De burde erstattet inter city med en massiv satsing på vei i samme område og satt krav om større transportbehov før storsatsingen på E39.

 

De burde også hatt fokus på å avvikle veier som er svært samfunnsøkonomisk ulønnsomme (endestrekninger på flere kilometer der det bare en eller noen få personer). Vurder om det er billigere å bygge nytt hus til de en annen plass og stenge veien for godt.

 

De burde også hatt mer fokus på vei i og rundt byer generelt.

Lenke til kommentar

Jeg synes dette ser veldig bra ut. Det virker ut som om de prioriterer veiene rundt der det har vært flest ulykker, og det er bra.

 

 

Togplanene og.

Det er satt av 250mrd til å bygge Intercity hvis jeg ikke husker helt feil :)

Endret av Simorinho
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Utvilsomt! Kom, kom sukkertøy til alle barna! smiley-with-candy-cane-emoticon.gif

 

StasNissen kommer og viser hvor stor tissefant han har, og det i april - kom mai du skjønne milde ... da ska dåsa på bordet

 

Vedder på at nissen har mer

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

Er det en tilfeldighet at "planen" starter etter at nåværende regjering har gått av?

Har kanskje noe med at nåværende departement ikke skal måtte sløse bort tid på å sette seg inn i dette så går det noen måneder - og plutselig er det ny ledelse, men heller la neste departementsledelse ta seg av dette. Men det er nå bare en mulig forklaring på dette, så får du heller gjøre dine egne konklusjoner. Det er dog ikke nødvendig å spørre dersom du allerede har bestemt deg for et svar - da sløser du bort både din egen og andres tid - noe jeg mistenker du gjør.

Endret av exonum
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som syklist er jeg fornøyd med at det skal satses på sykkel i byene. mindre fornøyd med at den investeringen ikke kommer før 2018, og enda mindre fornøyd med at det neste bare snakkes om "gang og sykkelvei", og ikke rene sykkelveier. da velger mange kjøreveien uansett.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jeg er overrasket over "bil-hatet" som politikere, mannen i gata og TØI legger til grunn. Det er tilsynelatende et mål i seg selv å stoppe veksten i biltrafikken, evt å redusere biltrafikken. Hvorfor i all verden er det det? Hvis man ønsker mindre lokal forurensning eller beslag på fruktbr mark eller frykter global oppvarming så er det greit, men da er reduksjon i biltrafikk bare et indirekte (og neppe rasjonelt) virkemiddel.

 

Dette kommer fra en som har levd 10 år som voksen uten bil, i kollektivtrafikk sponset av bilister.

Jepp, ganske enig i det. Jeg har tidligere vært av samme oppfatning som politikerne m.fl, men som vanlig liker jeg å knuse litt myter og se hva som skjuler seg bak folkeoppfatningen. Jeg har i flere omganger blitt overrasket over samferdselspolitikken. En kjapp oppsummering:

 

- Miljøbevegelsens demonisering av bilisme og helgendyrkelse av kollektivtransport. Bil er liksom noe samfunnet skal kureres for, som om det var tobakksrøyking eller kols, med avgifter som viktigste medisin og dårlig samferdselspolitikk som nest viktigste.

- Hvor enorm forskjell det er på veinettet i "verdens rikeste land" og det økonomisk prøvede Sverige.

- At det bare finnes en liten jernbanestubb i Norge som er direkte lønnsom.

- Hvor massive subsidieordningene er innen flytrafikken. Gardermoen er den eneste offentlige flyplassen i landet med nevneverdig positiv økonomi. Alle andre flyplasser er en politisk villet distriktssubsidiering.

- Hvor vanvittig ujevn finansieringen av veinettet er når man regner kr/innbygger i ulike fylker.

- At bussbilletten er under halve den faktiske prisen.

- At samferdselsministeren i 14 av de siste 16 år har vært fra svært geografisk subjektive småpartier med under 8% oppslutning. Og hva dette har gjort med samferdselen geografisk sett.

 

Dette kommer fra en som har følgende trafikkalske CV, etter fylte 18 år:

3 år som både bilist og syklist

10 år som syklist

3 år som busspassasjer

3 år som bare bilist

Lenke til kommentar

Jeg er skuffet. NTP er et svik mot flertallet og hele Nordland. De har i ca 30-40 år prøvd å få til en stor flyplass på Helgeland. Alle mulige lokaliseringer er utredet og opp til flere ganger. Det finnes bare en plass som greier alle kravene til storflyplass og det er polarsirkelen lufthavn på Hauan. Det er brukt flere ti-talls millioner i utredning og er det best utredet prosjektet i manns minne. Avinor støtter det og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Fylkestinget har enstemmig vedtatt å bygge polarsirkelen lufthavn på Hauan og den skal erstatte 2 småflyplasser som må legges ned (Røssvold og Kjærstad). Prosjektet koster 1 milliard men nå kom den ynkelige regjeringen inn og parkerte prosjektet.

 

Jeg syns litt synd på de 80000 som bor på Helgeland, som må betale flere tusen kr i flybilletter med monopolrøet, eller kjøre humpete vei i over 30 mil nord og sør på smale E6, som ikke en gang har gul stripe og mangler veiskulder for å komme til nærmeste storflyplass. Veistandard anno 1950/60. Jernbane anno 1950/60. Flyplass struktur anno 1970. Tror vi skal bare dele Norge i 2 litt nord for Steinkjer og gi bort Nord-Norge til Sverige. Politikken er lagt opp slik at ungdommen er lite verd i nord og skal eksporteres sørover.

Endret av Albatraum
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Jeg er overrasket over "bil-hatet" som politikere, mannen i gata og TØI legger til grunn. Det er tilsynelatende et mål i seg selv å stoppe veksten i biltrafikken, evt å redusere biltrafikken. Hvorfor i all verden er det det? Hvis man ønsker mindre lokal forurensning eller beslag på fruktbr mark eller frykter global oppvarming så er det greit, men da er reduksjon i biltrafikk bare et indirekte (og neppe rasjonelt) virkemiddel.

 

Det er vel neppe snakk om hat (og for politikernes del ser det mer ut som forelskelse for meg), men å bruke riktig verktøy til riktig bruk.

 

Som persontransport er biler vanvittig ineffektive til å flytte store mengder mennesker. Biler funker fint når det er tynnbebodd, men når tettheten tar seg opp blir det enorme arealbehovet biltrafikk fører med seg tyngende. Se f.eks på slikt som å utvide motorvei fra 4 felt til 6 felt. For biltrafikk betyr dette stusselige 1500-1800 biler ekstra i timen (Og da er den tettpakket, ved 2000 stopper det helt opp). Med 1.2 mennesker pr. bil i snitt, gitt at rushtiden gjerne varer ca 3 timer ender vi med at man får kapasitet til ca 6000 flere mennesker i løpet av denne. (Utenfor rushtiden betyr ikke kapasiteten noe). Sammenlign med tog så tilsvarer det 2-3 ekstra tog i timen... (en toglinje tar glatt 12-20 tog/time)

 

I tilegg skal alle disse bilene stå stille mesteparten av dagen. Så de vil også trenge arealer å okkupere mens de står uvirksomme og unyttige.

 

Så, biler funker der areal er billig og rikelig, og der man ikke må investere enorme summer i å bare utvide kapasitet for de. Der kollektivtransport ikke er realistisk er de sågar til dels nødvendige.

 

I tettbebygde omeråder fører imidlertid stor biltetthet til en ond spiral med bygging av stadig mer vei, som gjør de sentrale omerådene stadig mer forurenset og traffikerte og dermed uattraktive, stadig mer areal tas opp av vei som etterlater mindre til å bo og leve, befolkningen flytter så ut og skaffer seg en bil for å pendle...

 

Ta en kikk i amrikanske byer som Phoenix, LA, Houston og Dallas (m.f.) for å se hvor ille dette kan bære avgårde

 

Dette betyr ikke at man skal forby biler eller andre slike ufleksible tiltak, men det er viktig å få flere over på andre ting enn biler, slik at man kan beholde en grad av effektivitet i arealutnyttelsen, la byene fortsette å være levelige, samt la de som reellt sett må ha bil fortsatt ha plass.

 

Det er alltid skuffende å se slike debatter degenerere til en 'oss' mot 'dem' tenkning (uten at jeg tenker på noen spesiell her), hvor de som bruker en type transport ser på andre typer transport som en fiende, og allokeringene til disse som rene tap for egne interesser. Sannsynligvis ville det mest effektive tiltaket for å redusere bilkøene rundt oslo (og sikkert andre plasser også, men det er her jeg er kjent), være å nedprioritere veier og å forsere utbygging av tog, sykkel og kollektivfelt.

Endret av sverreb
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Det er vel neppe snakk om hat (og for politikernes del ser det mer ut som forelskelse for meg), men å bruke riktig verktøy til riktig bruk.

Når det uttalte målet og midlet blir å redusere bil-trafikk, heller enn å f.eks gjøre livet bedre for landets innbyggere så mener jeg at det er bil-hat.

Som persontransport er biler vanvittig ineffektive til å flytte store mengder mennesker.

"Ineffektiv" i hvilken betydning?

 

Jeg bor og jobber i Oslo. Kollektiv til jobb tar ca 70 minutter. Bil tar 20 minutter (utenfor toppen av rushet). Hvordan måler du effektiviteten ved at jeg taper 100 minutter hver dag i arbeidstid eller tid med familien?

 

Med noen få unntak så går kollektiv-bruk med tap i Norge. Dvs brukerne deres vurderer ikke verdien av tjenesten som så stor at de er villige til å betale de reelle utgiftene, staten må inn (med penger tatt fra f.eks bilister) og sponse gildet for at folk skal bruke kollektiv. Betyr dette at kollektiv-trafikk er "effektiv"?

Biler funker fint når det er tynnbebodd, men når tettheten tar seg opp blir det enorme arealbehovet biltrafikk fører med seg tyngende. Se f.eks på slikt som å utvide motorvei fra 4 felt til 6 felt. For biltrafikk betyr dette stusselige 1500-1800 biler ekstra i timen (Og da er den tettpakket, ved 2000 stopper det helt opp). Med 1.2 mennesker pr. bil i snitt, gitt at rushtiden gjerne varer ca 3 timer ender vi med at man får kapasitet til ca 6000 flere mennesker i løpet av denne. (Utenfor rushtiden betyr ikke kapasiteten noe). Sammenlign med tog så tilsvarer det 2-3 ekstra tog i timen... (en toglinje tar glatt 12-20 tog/time)

Hva er kost for toglinje kontra bilvei?

I tilegg skal alle disse bilene stå stille mesteparten av dagen. Så de vil også trenge arealer å okkupere mens de står uvirksomme og unyttige.

 

Så, biler funker der areal er billig og rikelig, og der man ikke må investere enorme summer i å bare utvide kapasitet for de. Der kollektivtransport ikke er realistisk er de sågar til dels nødvendige.

Store deler av Norge (selv i bynære strøk) har faktisk areal som kan frigjøres (evt til overkommelig kost). Det virker som om kapital og arbeidskraft er de største begrensningene.

I tettbebygde omeråder fører imidlertid stor biltetthet til en ond spiral med bygging av stadig mer vei, som gjør de sentrale omerådene stadig mer forurenset og traffikerte og dermed uattraktive, stadig mer areal tas opp av vei som etterlater mindre til å bo og leve, befolkningen flytter så ut og skaffer seg en bil for å pendle...

Lokal forurensning er ikke en nødvendig konsekvens av bilisme. Jeg kan vurdere kraftig regulering av _hvilke_ biler som får kjøre inn i bystrøk. Har du forresten noen gang syklet bak en eldre buss som gir på i bunnen av en bakke? Svart-røyken står, jommen sa jeg miljøvennlig...

Ta en kikk i amrikanske byer som Phoenix, LA, Houston og Dallas (m.f.) for å se hvor ille dette kan bære avgårde

Har du vært i Boston? Situasjonen i LA skyldes visstnok delvis korrupsjon (bane-nettet ble vedtatt revet av GM-sjefer sammen med politikere)

 

Du glemmer å nevne at jobb-mobiliteten i USA er stor. Folk er villige til å jobbe 50km fra bostedet. Dette gjør at mor og far begge enklere kan ha produktive, interessante jobber. Dette betyr sannsynligvis mye for økonomien i harde tider. I Norge foretrekker vi (litt satt på spissen) å la folk gå på trygd i stedetfor å jobbe et stykke unna.

Dette betyr ikke at man skal forby biler eller andre slike ufleksible tiltak, men det er viktig å få flere over på andre ting enn biler, slik at man kan beholde en grad av effektivitet i arealutnyttelsen, la byene fortsette å være levelige, samt la de som reellt sett må ha bil fortsatt ha plass.

Jeg tror at dette er feil kur. La de som påfører fellesskapet kostnader og ulemper betale, og la de som betaler avgifter få noe igjen.

Det er alltid skuffende å se slike debatter degenerere til en 'oss' mot 'dem' tenkning (uten at jeg tenker på noen spesiell her), hvor de som bruker en type transport ser på andre typer transport som en fiende, og allokeringene til disse som rene tap for egne interesser.

Jeg er ikke overrasket over at folk fokuserer på de aspektene som berører dem personlig. Utover det ser jeg ikke at debatten har degenerert.

Sannsynligvis ville det mest effektive tiltaket for å redusere bilkøene rundt oslo (og sikkert andre plasser også, men det er her jeg er kjent), være å nedprioritere veier og å forsere utbygging av tog, sykkel og kollektivfelt.

Jeg mener å ha sett referanser til en undersøkelse (TØI) som vurderte at en dobling i kapasiteten på vei ville føre til 15% økning i biltrafikken. De som hevder at enhver forbedring i i veinettet umiddelbart vil bli møtt med en like stor økning i pådraget (og dermed like lange køer) tar feil.

 

Jeg tror at noen viktige momenter for transport bør være:

1. Reduksjon i ulykker, helseplager

2. De som betaler mest må få mest tilbake

3. Der hvor flest reiser må transporten være best (10 min reduksjon i reisetid for 200.000 mennesker er viktigere enn 10 min reduksjon i reisetid for 12 mennesker)

 

Jeg innbiller meg at viktige momenter for regjeringen er:

1. Strategisk invester i prosjekter som ikke trengs i dag, men som forhåpentligvis vil bli relevant i kraft av sin egen eksistens.

2. Prioriter regioner og demografiske grupper som det er synd på

3. Prioriter prosjekter hvor det er strategisk viktig å få flere stemmer

4. Framstå som miljøvennlig

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 4
Lenke til kommentar

NTP er fordeling av hypotetisk bevilgede penger i fremtiden. Alle planene som er lagt frem er meningsløse dersom ikke stortingen de neste 10 årene faktisk følger den opp. For meg virker det litt rart å ha en utbyugningsplan med prosjekter som ikke starter før både 1 og 2 stortingsperioder etter den blir lagt frem. Det er jo slettes ikke gitt at neste storting vil stå inne for denne planen.

Lenke til kommentar

sverreb: Stikk fingeren i jorda og se litt på dagens tilstand. Jeg tror de fleste vil være enige i at det foregår en massiv pengeflytting fra bilisme og veibruk til kollektivtransport. Dette i seg selv er en politisk pisk og gulrot for at folk skal velge noe annet enn i et fritt, upåvirket samfunn (transportmessig). Det betyr at folk tvinges til å velge noe de ikke hadde vært betalingsvillige til å velge ellers. Sagt på en annen måte: Folk ville i mye mindre grad valgt kollektivtransport om de måtte betale den reelle prisen. Det er bare så utrolig mye lettere å bruke andres penger. Dagens kollektivtransport koster grovt regnet dobbelt så mye som folk er villige til å betale for det. Hadde vi blitt eksponert for de reelle prisene ville man mistet stordriftsfordeler og fått en ennå mer ulønnsom og mindre ønsket kollektivtransport.

 

Men det er ikke bare i økonomien du og regjeringen ser bort fra en rekke store ulemper med kollektivtransporten. Arealbehovet til trikk og tog er totalt ignorert. Slike baner kan ikke legges like svingete og bakkete som bilveier. Det trengs altså andre traséer. Dette gir et massivt arealbehov. Ikke bare for banene selv, men også en del i forbindelse med stasjonsområder, parkering i forbindelse med disse, bilettkontorer, administrasjon og drift. Hadde man valgt å bruke dette arealet på vei i stedet for baner så hadde man fått langt større kapasitet på veinettet der det presser mest, i byområdene. Ta for eksempel buss vs t-bane. Buss krever ikke et eget transportnett med tuneller og inngjerdede baner. Det er en mye mer effektiv måte å frakte mennesker inn og ut av byene enn baneløsninger.

 

En veldig undervurdert del av veinettet er hvor omfattende det er. Man kan komme seg fra A til B med ett og samme kjøretøy. Regjeringen vil helst at man skal sykle eller kjøre til nærmeste togstasjon, ta tog derfra til i nærheten av der man skal og ta buss derfra helt frem. Tre kjøretøy og to bytter fra A til B, ofte med dårlig korrespondens. Det betyr mye bortkastet tid. Plotter man ruten på kartet finner man nok også at ruten via t-bane er vesentlig lengre enn man ville valgt med bil, nettopp fordi banenettet ikke er i nærheten så dekkende som veinettet. Man må ta vesentlige omveier for å komme dit man vil. Når politikere, TØI og andre regner utelukkende på utslipp og kostnader per km blir altså dette skjevt vinklet. De tar ikke høyde for økt antall km.

 

Foreløbig oppsummering: Kollektivtransport er dyrt, mildt påtvunget, tidkrevende, arealkrevende og gir lengre reisestrekninger.

 

Så kan vi ta miljøbiten. Som sagt er lengre reisestrekning skjult fra miljøregnskapene. Dette er bare toppen av kransekaka. En effektiv motorvei vil holde bilene i konstant fart så lenge de er på motorveien. I hver ende vil man ha en suksessiv hastighetsøkning fra A til påkjøring på motorveien og tilsvarende suksessiv hastighetsreduksjon fra avkjøring av motorveien til B. Et tog, buss eller t-bane vil for hvert eneste stopp ha hastighetsreduksjoner fra kjørefart til null og deretter tilbake til kjørehastighet. Her er det mye masse som skal bremses og aksellereres. Et helt tog fult av mennesker, inkludert alle de som ikke skal av eller på det stoppet, samt hele toget og lokomotivets masse. Det krever nødvendigvis ganske mye energi. Den energimessige "stordriftsfordelen" er altså også en betydelig stordriftsulempe. Dette kommer bare på toppen av økt reisestrekning. Tog og t-bane går stort sett på vannkraft, men busser går stort sett på vanlige hydrokarboner.

 

Busser har helt andre (nesten fraværende) krav til utslipp enn biler (EU utslippskrav). En vanlig dieseldrevet buss (den mest vanlige typen) slipper typisk ut 300 ganger mer NO2 enn vanlige biler. Da hjelper det lite for miljøet om en buss transporterer 50 ganger flere mennesker enn biler. Skjønt det sist er også en til de grader gjentatt løgn fra bussselskaper, myndigheter og miljøbevegelse. Antagelsen går ut på at busser alltid er smekk fulle med ståplasser og sitteplasser, mens bilistene aldri har passasjerer. De fleste opplever nok trengselen på bussene i rushtiden, men rutene er omtrent like hyppige hele dagen og kvelden. Da er det som regel langt mindre enn de ca 40 setene opptatt. Jeg vet ikke hva døgngjennomsnittet er men det skulle ikke forundre meg om snittet ligger rundt 20 opptatte seter. Mot ytterendene av rutene er det selvsagt også færre på bussen enn nært sentrum. Distriktsbusser bidrar nok også til å trekke ned snittet. Den andre siden av saken er at mange har barn i bilen, ektefeller, arbeidskollegaer etc. Snittet på 1,2 (eller rettere sagt 1,17) stammer fra E18 i rushtiden mellom kl 06-07 for ca 10 år siden. Dette er en verstingmåling som brukes politisk for hva den er verdt. Det er ikke representativt for hverken døgngjennomsnittet på stedet eller for landet. Jeg mistenker at snittet er en god del høyere. Rundt 2. Sa sitter vi igjen med 12,5 ganger flere passasjerer per buss enn per bil. Eller sagt på en annen måte: Hver busspassasjer slipper ut rundt 24 ganger mer NOx enn personer som sitter i bil.

 

CO2-regnskapet er også betydelig overdrevet. Regner vi at bussene gir oss 1,5 ganger lengre reisestrekning enn vi ville valgt med bil og har et forbruk på 4 l/km mot moderne bilers ca 0,4 l/km snakker vi om ca 20% høyere CO2-utslipp per faktisk kjørte person i buss enn i bil. Vi kan sikkert putte inn litt mer bussfordelaktige tall, men vi ender uansett opp med at bussen sin CO2-fordel er betydelig overdrevet. Kampanjen "1 buss = 50 biler" er i hvert fall helt på viddene også i CO2-regnskapet.

 

Som sagt, jeg liker å knuse litt myter og utfordre mine egne inngrodde oppfatninger, denne gangen om at buss er så mye mer miljøvennlig enn biler. Jeg er nesten skamfull over å ha latt meg hjernevaske så mye av media, miljøbevegelse, politiske festtaler osv.

 

Husk at dette kommer fra en som har vært daglig bilist bare i 3 av mine 19 år som voksen.

Endret av Simen1
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Vi må legge ned den norske modellen som legger opp til at distriktene og kommunene i årevis skal krangle seg i mellom, for å få satt i gang prosjekter. Så skal prosjektet opp i fylket og så til departementet. Videre skal det i NTP og Stortinget. Prosessen tar flere år, med rom for trenering i flere ledd og politikere med beslutningsvegring. Jeg leste et sted at 7 av 10 prosjekt er forsinket i Norge. Det er ikke uvanlig at det trengs 10 år for å ferdigstille et større prosjekt.

 

Vi trenger ikke å finne opp noe nytt, men ta lærdom av hvordan de greier det i våre naboland. Sverige bygger 8 ganger mer motorvei enn oss. De får det til fortere uten oljepenger og bompenger.

 

Edit. Den svenske modellen. http://live.e24.no/m...ygging/20342523

Endret av Albatraum
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...