Påvirker helsen: Andres bakendevalg

[AnonymDiskusjon]

Nå har jeg noen mentale problemer som blandt annet går på traumer og dårlig selvbilde.

 

Noe som jeg har spesielt problemer fortrenge, er opplevelsen av at jeg alltid må gå foran. Eller rettere sagt at andre alltid er opptatt av å sikre seg den bakre enden, når man skal løfte eller bære noe.

 

Vet ikke om noen kjenner seg igjen i dette? Har aldri hørt det nevnt åpent før av andre, og har heller aldri snakket om det selv. Det er heller ikke før i de senere år, at jeg er blitt bevisst på dette fenomenet.

 

Alle skjønner jo at det er mye lettere å gå bak når man skal løfte og bære noe, ved flytting og alle sammenhenger dette skjer. Men for meg står det altså tydelig at de fleste virker veldig egoistiske og er veldig

kjappe sikre seg den behagelige bakenden.

Jeg er lite annlagt sånn, jeg er i utgangspunktet høflig og ville normalt helst tilby andre gå bak, og har vel trodd at andre også var slik og da vil man greit bli enige.

Men slik er det tydeligvis ikke, og dette lider jeg faktisk under. Det er sånn at jeg gruer meg veldig hvis jeg blir spurt å være med flytte. For hvis det er slik at jeg havner framme fordi andre er snarådige kapre bakenden, føler jeg at jeg blir tabbet ut.

Ja det høres kanskje rart ut, men det er vondt kan jeg si. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

[Kevlar]

Hvis det hjelper, kan jeg fortelle at jeg velger for- eller bakende utelukkende basert på hvor jeg står når vi begynner å løfte, det er altså meg likegyldig hvilken side jeg holder i

[AnonymDiskusjon]

Hvis det hjelper, kan jeg fortelle at jeg velger for- eller bakende utelukkende basert på hvor jeg står når vi begynner å løfte, det er altså meg likegyldig hvilken side jeg holder i

 

Jo, for å være ærlig så var det positivt å høre det. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

[Skurupu]

Jeg har aldri en gang tenkt over dette.

[Kevlar]

Det ville heller ikke kostet meg en kalori å la deg ta den enden du er mest komfortabel med hvis du hadde spurt meg, og regner med det går veldig fint for de aller fleste andre også

[Takkformeg]

Hvis en sofa skal opp en trapp, så er vel bakenden det tyngste, er det ikke ?

 

Men for min del så er det ravende likegyldig hvilken ende jeg tar. Jeg tar som regel den enden som er "ledig" eller som en nevnte lenger oppe den enden som er nærmest ift min plassering.

 

Men ser poenget, er vanskeligere å gå å bære noe bak ryggen enn foran når man skal gå en lang strekning med objektet.

[Gjest Bruker-95147]

Slutt å bekymre deg for hva de andre kan mene og føle. Hvis du selv er en vanlig høflig og grei person, så gjør dine plikter som vanlig. Og skal du bære, så ta den enden som er nærmest, eller gå for den du synes er best, og hvis noen mener noe annet, ja så blir dere enige. Du skal rett og slett begynne å gi blanke blaffen i sånne følelser og forestillinger. Om man møter en person man ikke får det til med, men blir uenig - så er ikke det verdens ende, fordi det gjaldt bare den ene personen og denne ene situasjonen.

 

Noen ganger får vi det til, og andre ganger får vi det dårligere til - men de fleste gangene går det helt greit

[Vice]

Har heller aldri tenkt på problemstillingen. Jeg tar tak der jeg står for øyeblikket, dersom vi er to personer av samme fysiske karakter. Kanskje "trekkes jeg ubevisst" mot å bære bak fordi det som regel er lettere å gå forover mens man har hendene foran seg og samtidig har full oversikt over situasjonen, men dette er ikke noe jeg tar et bevisst valg på. Dersom den andre personen er fysisk svakere enn meg lar jeg rett og slett personen eksplisitt få velge side før vi starter. Det var min utredning av temeaet.

[AnonymDiskusjon]

Slutt å bekymre deg for hva de andre kan mene og føle. Hvis du selv er en vanlig høflig og grei person, så gjør dine plikter som vanlig. Og skal du bære, så ta den enden som er nærmest, eller gå for den du synes er best, og hvis noen mener noe annet, ja så blir dere enige. Du skal rett og slett begynne å gi blanke blaffen i sånne følelser og forestillinger. Om man møter en person man ikke får det til med, men blir uenig - så er ikke det verdens ende, fordi det gjaldt bare den ene personen og denne ene situasjonen.

 

Noen ganger får vi det til, og andre ganger får vi det dårligere til - men de fleste gangene går det helt greit

 

Det der er lettere sagt enn gjort skal jeg si deg. Selv er jeg en godt voksen person, og jeg har saktens prøvd å elevere slike ting. Da må jeg bevisst ta i bruk en elevereringsmetode. Dvs: forestille seg at man har en ventilåpning der man sender slikt ut igjen, med en gang de har inntredd oppfatningen. For det gjør det, det lar seg ikke gjøre å barrikadere seg mot innrtykk man får gjennom sansene.

En annen ting er at det skaper forstyrrelse i sanseapparatet forøvrig. Det er nemlig individuelt istandsatt for den enkelte, og skal fungere i alle slags settinger. Ikke minst opplevelse av f.eks musikk og kultur. Påminnelser om negative opplevelser økes gjennom slike faktorer som film, musikk og sosiale settinger.

 

Så jeg har kommet til at dette må løses på annen måte enn å feie det(følelsesmessig) under teppet. Man snakker om "vinner og taper" mentalitet, ikke sant? Det er noe reelt som gjelder på alle plan enten man liker det eller ikke.

Det lar seg fint gjøre å innfinne seg med å ha tapt på et eller annet felt. Problemet er når man er belemret fortsette være der og med visse mellomrom stå fram som "taper" på nytt og nytt foran de samme personene, slik det blir når man skal/må være med i en løfte/bære prosess på nytt. I den samme arbeidsgjengen eller samme familie eller bekjentskapskrets.

 

For å illustrere hva jeg mener satt på spissen i idrettssammenheng: Når Mia St John i morgen (sannsynligvis)får "bank" av C Brækhus, kommer hun etterhvert over det og kan starte med blanke ark. Hun slipper møte samme dama igjen neste uke eller neste måned, og "drite seg ut" på nytt. Hvilket hun jo da vet etter all sannsynlighet vil skje.

I tilfellet mitt med dette for/bakende vinn/tap forholdet, er jeg derimot nødt til å gjøre nettopp det. Stille opp på nytt med de samme rett som det er.

Som sagt noe satt på spissen, men du ser prinsippet.

 

Takk ellers til alle for innspillene, og at dere ville prate til meg om dette. Det er veldig verdifullt for meg Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

[Gjest Bruker-95147]

Det der er lettere sagt enn gjort skal jeg si deg. Selv er jeg en godt voksen person, og jeg har saktens prøvd å elevere slike ting. Da må jeg bevisst ta i bruk en elevereringsmetode. Dvs: forestille seg at man har en ventilåpning der man sender slikt ut igjen, med en gang de har inntredd oppfatningen. For det gjør det, det lar seg ikke gjøre å barrikadere seg mot innrtykk man får gjennom sansene.

En annen ting er at det skaper forstyrrelse i sanseapparatet forøvrig. Det er nemlig individuelt istandsatt for den enkelte, og skal fungere i alle slags settinger. Ikke minst opplevelse av f.eks musikk og kultur. Påminnelser om negative opplevelser økes gjennom slike faktorer som film, musikk og sosiale settinger.

 

Så jeg har kommet til at dette må løses på annen måte enn å feie det(følelsesmessig) under teppet. Man snakker om "vinner og taper" mentalitet, ikke sant? Det er noe reelt som gjelder på alle plan enten man liker det eller ikke.

Det lar seg fint gjøre å innfinne seg med å ha tapt på et eller annet felt. Problemet er når man er belemret fortsette være der og med visse mellomrom stå fram som "taper" på nytt og nytt foran de samme personene, slik det blir når man skal/må være med i en løfte/bære prosess på nytt. I den samme arbeidsgjengen eller samme familie eller bekjentskapskrets.

 

For å illustrere hva jeg mener satt på spissen i idrettssammenheng: Når Mia St John i morgen (sannsynligvis)får "bank" av C Brækhus, kommer hun etterhvert over det og kan starte med blanke ark. Hun slipper møte samme dama igjen neste uke eller neste måned, og "drite seg ut" på nytt. Hvilket hun jo da vet etter all sannsynlighet vil skje.

I tilfellet mitt med dette for/bakende vinn/tap forholdet, er jeg derimot nødt til å gjøre nettopp det. Stille opp på nytt med de samme rett som det er.

Som sagt noe satt på spissen, men du ser prinsippet.

 

Takk ellers til alle for innspillene, og at dere ville prate til meg om dette. Det er veldig verdifullt for meg Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

 

Du forsøker å styre og kontrollere følelser og tanker - har jeg forstått deg rett?

[gulpetter]

Når eg ber ting med min far, som har dårlig rygg, passar eg på å la han ta den lettaste enden. Viss eg ber noko med nokon som har bortimot same styrke som meg, so er det kor vi står som tilseier korleis vi skal bere det.

 

Når eg var yngre, kan eg av og til i latskapens namn ha satsa på å stå slik at eg kunne bere lettast mogleg, men no er eg heldigvis eldre og mindre egoistisk...

[AnonymDiskusjon]

Du forsøker å styre og kontrollere følelser og tanker - har jeg forstått deg rett?

 

Forsøke takle dem blir vel rettere å si. Ellers blir man jo selv mer eller mindre styrt av tanker og følelser, og det er vel forsåvidt som det skal være, såfremt man makter takle og håndtere dem på en akseptabel måte. Og det blir jo da nøvendigvis det som er akseptablet for en selv og omgivelsene. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

[Gjest Bruker-95147]

Forsøke takle dem blir vel rettere å si. Ellers blir man jo selv mer eller mindre styrt av tanker og følelser, og det er vel forsåvidt som det skal være, såfremt man makter takle og håndtere dem på en akseptabel måte. Og det blir jo da nøvendigvis det som er akseptablet for en selv og omgivelsene. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

 

Har du forsøkt å ikke bry deg om tankene, og øvd på teknikker for å "slippe" - altså la tanker holde på med sitt, men ikke la de klistre seg til aktiv bevissthet?

[AnonymDiskusjon]

Har du forsøkt å ikke bry deg om tankene, og øvd på teknikker for å "slippe" - altså la tanker holde på med sitt, men ikke la de klistre seg til aktiv bevissthet?

 

Ja, men det blir jo bare en måte å bedra seg selv på slik jeg ser det. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

[Gjest Bruker-95147]

Ja, men det blir jo bare en måte å bedra seg selv på slik jeg ser det. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

 

Det kan være fordi du ikke har skjønt at person og ego er ett byggverk som er mer usant enn sant.

Jeg hinter mot dette, fordi jeg har i mange år slitt og forsøkt alle mulige måter å kontrollere det som skjer mellom ørene (masse unyttige mentale øvelser). Men det var først når jeg forstod at det handlet om å slippe, at jeg også fant stabilitet og balansen. Jeg trodde også at jeg ville miste meg selv, men det stemte ikke - jeg er fremdeles akkurat den samme, men kan nå forholde meg til tankene på en effektiv og for egen del, rettferdig måte.

 

Man opplever akkurat det samme som før, nemlig at noen ganger går det litt drit, men det tar bare noen sekunder å si til seg selv: det var nå denne gangen, men neste gang blir det noe annet - du er den samme oppegående personen enda, med dine naturlige feil og mangler

 

Altså, ikke styre og kontrollere tanker og følelser, men forholde seg til tanker og følelser

 

For å bli fri til, må du først bli fri fra

Endret 12. april 2013 av Bruker-95147

[AnonymDiskusjon]

Det kan være fordi du ikke har skjønt at person og ego er ett byggverk som er mer usant enn sant.

Jeg hinter mot dette, fordi jeg har i mange år slitt og forsøkt alle mulige måter å kontrollere det som skjer mellom ørene (masse unyttige mentale øvelser). Men det var først når jeg forstod at det handlet om å slippe, at jeg også fant stabilitet og balansen. Jeg trodde også at jeg ville miste meg selv, men det stemte ikke - jeg er fremdeles akkurat den samme, men kan nå forholde meg til tankene på en effektiv og for egen del, rettferdig måte.

 

Man opplever akkurat det samme som før, nemlig at noen ganger går det litt drit, men det tar bare noen sekunder å si til seg selv: det var nå denne gangen, men neste gang blir det noe annet - du er den samme oppegående personen enda, med dine naturlige feil og mangler

 

Altså, ikke styre og kontrollere tanker og følelser, men forholde seg til tanker og følelser

 

For å bli fri til, må du først bli fri fra

 

Hør ut som en interessant innfalsvinkel. Skal forsøke å forstå hvordan gjøre det. Mange takk Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

[Gjest Bruker-95147]

Hør ut som en interessant innfalsvinkel. Skal forsøke å forstå hvordan gjøre det. Mange takk Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65

 

Du kan få litt kjapp hjelp med en fin teknikk (bruker den selv, og nå er det snakk om sekunder før ønsket virkning er på plass)

 

Sett deg passe behagelig - behøver ikke å være mer spesifikk enn at du føler deg bra (ikke noe "lotusshit" eller lignende)

 

Lukk øynene, og fokuser på et punkt rett under nesen, mellom nesetippen og overleppen. Så puster du inn og ut med jevne drag - konsentrer deg bare om; pust inn - pust ut pust inn - pust ut pust inn - pust ut .....

Du vil merke at mens du fokuserer, så vil tankene forsøke å dra deg til seg, og det vil de sikkert klare til en viss grad, men da resetter du bare, og konsenterer deg om "punktet"

Hold på med dette til du føler/ser at tankene driver forbi, stopper opp og forsøker å gripe etter deg, men du slipper dem, og de blir borte, og det dukker opp stadig nye, men du er sta, og ser bare på "punktet", mens du puster inn og ut

 

Noen minutter med denne øvelsen, bør gi deg en forsmak på virkningen, nemlig; en nedkjølt bevissthet i en romslig hjerne

Etter hvert vil du merke at dette kommer så enkelt så, og da kan du "hoppe på" den tanken du vil, og "ri på den" akkurat så langt du ønsker.

 

Tankene er ikke farlige, de er bare som ville hester noen ganger, og etter å ha temt den ville hesten i ditt hode, kan hesten bli riktig så behagelig å ri på og ha som sin beste venn.

 

Lykke til!

 

[C-angel]

Uten å gå noe videre inn på dine behov for litt "korrigering", som du helt tydelig trenger, så vil jeg komme med følgende påstand til deg TS:

 

(Gitt at dine løfteteknikker er bra, og at vektfordelingen på det som bæres er lik på begge ender. )

 

Det er en større ulempe å gå bak en foran. Går du foran kan du bestemme fart, retning, du ser hvor du går og det vil være lettere i opp/nedoverbakker. De som automatisk går bak kan like gjerne gjøre dette i et forsøk på og avlaste deg.

[Isbilen]

Har aldri tenkt over at det skulle være noe sosialt spill forbundet med flytting av store gjenstander. Uansett er det mer enn plassering som avgjør hvem som løfter tyngst.

[AnonymDiskusjon]

Uten å gå noe videre inn på dine behov for litt "korrigering", som du helt tydelig trenger, så vil jeg komme med følgende påstand til deg TS:

 

(Gitt at dine løfteteknikker er bra, og at vektfordelingen på det som bæres er lik på begge ender. )

 

Det er en større ulempe å gå bak en foran. Går du foran kan du bestemme fart, retning, du ser hvor du går og det vil være lettere i opp/nedoverbakker. De som automatisk går bak kan like gjerne gjøre dette i et forsøk på og avlaste deg.

 

Der er du inne på noe vesentlig. Dvs det som har med retning og hvor man skal. For i svært mange av de tilfellene der den andre tar bakenden, er det nettopp den personen som vet hvor tingesten skal. Dermed blir det dobbelt negativ opplevelse, ved at han bak i tillegg driver og dirigerer på meg mens jeg må snu meg for å se hvor han peker. Og så får du gjerne den der: "Nei nei ikke den veien, der sa jeg!" hvis jeg oppfattet feil.

 

Var en typisk for en del år siden, der jeg skulle være med søsteren og svogeren å flytte inn ting. Han var da besatt på å gå bak hver gang, selv om det var han som visste hvor alt skulle hen i hvilket rom osv.

Og alltid var det jeg som måtte gå innerst i bilen og ta bak der, men når vi løftet tingen ut, rygget han og svingte slik at jeg skulle komme fremst. Og hver gang vi da kom inn døra, begynte han med dirigeringen mens jeg måtte snu og vri på meg. Og så ble jeg forlegen av det fordi søsteren min var der. Vet ikke om hun tok notis av noenting slik, men.

En gang spurte jeg om ikke han kunne gå foran som visste hvor det skulle forklarte jeg. Da gikk han med på det den ene gangen, men neste gang karret han seg bak igejn. Så jeg orket ikke spørre på nytt. Anonym poster: 32d682cecffe1de3aeabba9cdd4a9c65