Null motivasjon - gjør ikke lengre leksene mine

[JaySpearing]

Heisann, følte at dette var det rette tidspunktet for å lage en tråd om dette. Jeg har alltid gjort leksene mine fram til jeg gradvis sluttet etter jeg begynte på 1vgs. Går studiespesialiserende og har falt både 1 og 2 karakterpoeng i de fleste fag. Jeg gikk ut av 10.klasse med 5 og 6 i alle fag og hadde ett snitt på 5,2. Nå til jul fikk jeg 3,9 i snitt og det går nedover. Jeg klarer ikke å se viktigheten til skolen lengre i samme grad som jeg gjorde før og prioriterer alltid leksene sist når jeg kommer hjem. Bak trening, kompiser og andre fritidsaktiviter.

 

Jeg skjønner at dette er et utrolig vanskelig spørsmål å stille, men er det noen som har noen smarte råd og tips til å få meg "back on track"? Vil ikke ende opp med å studere noe jeg ikke har interesse av.

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Sett deg selv delmål, og jobb strukturert; lag en plan og skriv ned når du skal arbeide med hjemmelekser. Glem alt annet, og jobb effektivt i 1-2 timer hver dag. Følg med i timen og send lærerne dine spørsmål på e-post e.l. hvis du lurer på noe.

Endret 11. april 2013 av Slettet-w7DZlO15

[cuadro]

Hjemmelekser gjorde jeg aldri.

 

Om det var en del av stoffet jeg ikke forstod ved endt time, tok jeg det med meg av interesse og utfordring. Interessen er din motivasjon.

[martin1d]

Først må du prøve å lære i timene. Du må gå på skolen for å lære og ikke sitte i timene å ikke følge med.(Vet no ikke om du gjør dette eller ikke) Da kan du bruke minimum tid hjemme til skolearbeid og selv om få brae resultater. Dette er vel noe av det viktigste og så deretter hjemmearbeid.

[€uropa]

Jeg tror at alle opplever perioder hvor de mangler motivasjonen til å gjennomføre noe. Jeg har ofte følt meg litt motløs i forbindelse med skole, jeg også. Jeg løser det ved å ta meg et lite avbrekk og gjøre noe jeg liker for å slappe av og slippe å føle meg så utslitt av arbeidet. Deretter tenker jeg over hvorfor jeg holder på med det jeg gjør. På videregående mistet jeg av og til motivasjonen i små perioder. Spesielt i vg2 hadde jeg en tung periode der skole og andre utfordringer slo seg sammen til å bli et slags monster jeg følte at jeg umulig kunne vinne over.

 

Da jeg ble lei av å jobbe på videregående tok jeg en runde med meg selv og spurte "Hvorfor skal jeg gidde å gjøre dette?" Det fikk meg til å tenke på at jeg alltid har vært flink på skolen og blitt oppmuntret til å fortsette å gjøre det bra. Jeg hadde jo tross alt opplevd mye skolearbeid før og det har alltid føltes bra når jeg har prestert, i hvert fall hvis jeg har jobbet hardt for det. Og jeg hadde jo allerede jobbet hardt for å komme dit jeg var da. Det var en prosess som jeg hadde blitt veldig bevisst på i løpet av ungdomsskolen. Planen min etter videregående var å studere økonomi og få tittelen siviløkonom. Da ville jeg så klart komme inn på den beste skolen jeg kunne og for å få gjøre det, måtte jeg tross alt ha gode karakterer. Det ville være et nederlag å ikke gjøre det, spesielt hvis jeg visste at jeg kunne gjort det bedre.

 

Så tenkte jeg "Ok, jeg må ha gode karakterer, for det er ingen vei utenom. Hvordan skal jeg oppnå det?" Jeg tenkte at jeg rett og slett måtte bestemme meg for å være disiplinert og jobbe med fagene, helt til jeg visste at jeg kunne nok til å få ønsket karakter. Det ville så klart bety at jeg måtte ofre tid og ikke kunne bruke den på andre morsomme ting. Men var det verd det? Ja, absolutt. Det strevet det ville koste å jobbe hardt med skolen når det gjaldt mest, ville blekne i forhold til den lykken jeg ville oppnå hvis jeg faktisk klarte å gjøre det bra og få studere på den skolen jeg ville. Det ville ta måneder eller år, men jeg skulle komme i mål.

 

http://www.youtube.com/watch?v=gkbUr2rMSsk

 

Jeg foreslår at du tar deg en pustepause og får håpløsheten på avstand. Gjør noe du liker en helg eller lenger, så du slipper å tenke på skolearbeidet og stresse. Når du er avslappet, spør du deg selv "Hvorfor gjør jeg dette?" Hvis du etter å ha tenkt over dette ikke kan finne en god grunn som gir deg noen ny motivasjon, er kanskje ikke studiespesialisering noe for deg. Da kan det være verd å vurdere en ny linje eller å ta et pauseår, så du får mer tid til å tenke. Spør deg selv "Hva vil jeg med livet mitt?" Se for deg hvor du ønsker å være om 5, 10 eller 20 år. Deretter spør du "Hva må jeg gjøre for å oppnå det?" Så tenker du deg, skritt for skritt, hvor veien går fra der du er nå. Sett deg først store delmål. Kanskje et par av dem er å få gode karakterer på videregående og deretter studere noe. Så tenker du over hvordan du kan få gode karakterer. Antakelig vil noe av det være å finne ut av hvilke fag du må bli bedre i og hvordan du skal jobbe med dem. Deretter må du bestemme deg for å sette deg ned og faktisk gjøre arbeidet. Planlegg gjerne faste tider hver uke der du skal jobbe med skolen uten å tenke på noe annet. Når du vet hvorfor du gjør det, er det lettere å finne motivasjonen. Og den vil forsterkes hver gang du klarer å oppnå et av målene du satte deg på forhånd.

[Betenkt]

Dette skjer tidvis meg også, og jeg gjør som Zarac; "Hvorfor gjør jeg dette?" På vgs er det veldig greit å se for se hvilken skole/retning man vil i. Med en gang du får et konkret karakterkrav å gå etter blir det svært motiverende dersom det å være flink for flinkhetens skyld ikke er en pådriver.

[Pinng]

Jeg sluttet å gjøre lekser etter barneskolen. Likevel fikk jeg jobbe med det jeg liker.

Det er viktig og skille mellom skole og jobb.

For til syvende og sist handler det ikke om karakterer, men om karakter.