Avbrytes foreldelsesfristen når en sak går til forliksrådet

[Kfinn]

Hei

 

Jeg har tre spørsmål vedrørende et pengekrav:

 

Slik jeg forstår det så vil foreldelsesfristen til et pengekrav avbrytes i det saken oversendes tingrett, forliksrådet, Husleietvistutvalget, etc. (1) Gjelder også denne avbrytelsen om fordringshaver ikke stiller i forliksrådet slik at saken avvises?

 

(2) Om avbrytelse finner sted med en gang saken sendes til Forliksrådet, uavhengig av utfall, så kan vel en fordringshaver sende saken til Forliksrådet hvert tredje år i det uendelige?

 

Som dere forstår så er det her snakk om en sak som nærmer seg foreldelse og fordringshaver stilte ikke i forliksrådet slik at saken ble avvist. (3) Kan fordringshaver fortsatt kunne sende inn det samme kravet på nytt til behandling i forliksrådet selv om saken tidligere er avvist?

[RunRookieRun]

Er dette "sivilt" eller i forbindelse med næring?

 

for å sette det på spissen:

 

1. skylder en "kompis" deg 10.000

 

2. skylder en "kompis" deg 10.000, med kontrakt

 

3. har du solgt en kunde noe han/hun ikke har betalt for

 

 

Har du kikket her? http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1231/1240

Endret 11. april 2013 av RunRookieRun

[Kfinn]

Det er snakk om et inkassoselskap som mener at en privatperson skylder deres oppdragsgiver penger.

Endret 11. april 2013 av Kfinn

[Antatra]

Er dette "sivilt" eller i forbindelse med næring?

 

for å sette det på spissen:

 

1. skylder en "kompis" deg 10.000

 

2. skylder en "kompis" deg 10.000, med kontrakt

 

3. har du solgt en kunde noe han/hun ikke har betalt for

 

 

Har du kikket her? http://jusinfo.no/in...t/721/1231/1240

 

Ingenting av dette har betydning.

 

Etter foreldelsesloven § 15 nr 2 bokstav a avbrytes foreldelse ved forliksklage til forliksrådet.

 

Du kan ikke få avsagt fraværsdom i forliksrådet som i tingretten (tvl. § 16-10) Klagen vil bare avvises, jfr. tvl § 6-6 tredje ledd.

 

Så vidt jeg kan se har du altså rett i at fordringshaver kan holde fristen gående.

Endret 11. april 2013 av Antatra

[Ståle Nordlie]

Hm, jeg har skummet litt i foreldelsesloven, og § 22 virker da relevant?

 

§ 22. (Tilleggsfrist etter avvisning m.m.)

1. Dersom påtale etter §§ 15, 16 eller 17 ikke fører til forlik eller realitetsavgjørelse som nevnt i §§ 15 eller 16 eller til at tvangsfullbyrdelse fremmes, og dette ikke skyldes forsettlig forhold fra fordringshaverens side, varer virkningen av den rettidige påtale i 1 år etter at saken er avsluttet. Har ikke fordringshaveren fått melding om dette innen rimelig tid, regnes fristen fra den dag da fordringshaveren fikk kjennskap til at saken var avsluttet eller burde søkt opplysning om det. Virkningen opphører likevel senest 3 år etter sakens slutning. Det samme gjelder også for så vidt fordringshaveren ikke får fullt medhold i avgjørelse etter § 16. Når fornærmede trekker sin begjæring om å få pådømt krav i straffesak, varer virkningen av rettidig påtale etter § 15 i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller påtalemyndigheten om tilbaketrekkingen.

2. Blir en begjæring om konkurs eller offentlig skifte, jfr. § 18, ikke tatt til følge eller en rettidig anmeldt fordring ikke anerkjent i boet, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om ikke å ta begjæringen til følge eller om ikke å anerkjenne eller prøve fordringen. Er formell beslutning om dette ikke truffet og meddelt fordringshaveren, regnes fristen fra den dag da behandlingen ble avsluttet, i tilfelle ved avgjørelse i høyere instans. Blir et forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke vedtatt eller stadfestet, jf. gjeldsordningsloven §§ 4-12 og 5-4, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning, eller i 1 år etter at fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-12 er løpt ut.

3. Ved gjeldsforhandling etter loven gjelder bestemmelsen i nr. 2 annet punktum tilsvarende for rettidig anmeldt fordring.

http://www.lovdata.n...518-018.html#22

[Kfinn]

Hm, jeg har skummet litt i foreldelsesloven, og § 22 virker da relevant?

 

Betyr dette at fordringshaver dermed må sende inn ny sak til for eksempel forliksrådet årlig etter at fristen på tre år har gått for at kravet ikke skal foreldes?

 

Betyr dette videre at om saken blir sendt til forliksrådet etter ett år og saken blir avvist ved at fordringshaver ikke stiller, så vil "effekten" av denne avbrytelsen utgå etter ett år slik at saken foreldes etter tre år fra det originale kravet ble fremmet?

 

En ting til: Hva betyr "og dette ikke skyldes forsettlig forhold fra fordringshaverens side"?

[NgZ]

Ingenting av dette har betydning.

 

Etter foreldelsesloven § 15 nr 2 bokstav a avbrytes foreldelse ved forliksklage til forliksrådet.

 

Du kan ikke få avsagt fraværsdom i forliksrådet som i tingretten (tvl. § 16-10) Klagen vil bare avvises, jfr. tvl § 6-6 tredje ledd.

 

Så vidt jeg kan se har du altså rett i at fordringshaver kan holde fristen gående.

Ingenting av dette har betydning.

 

Etter foreldelsesloven § 15 nr 2 bokstav a avbrytes foreldelse ved forliksklage til forliksrådet.

 

Du kan ikke få avsagt fraværsdom i forliksrådet som i tingretten (tvl. § 16-10) Klagen vil bare avvises, jfr. tvl § 6-6 tredje ledd.

 

Så vidt jeg kan se har du altså rett i at fordringshaver kan holde fristen gående.

Nå har jeg ikke lest den, men at en frist avbrytes betyr jo ikke at den nullstilles - kun at fristen ikke løper ytterligere. Sammen med § 22 skulle man vel da komme til at man IKKE får noen ekstra frist dersom fordringshaver forsettlig lar være å møte opp, og at man kun får ett års utvidet frist dersom dette ikke var forsettlig?

[Antatra]

Overså § 22 ja.

 

Det er riktig som du sier. En kan ikke holde fristen gående så lenge det er forsettlig.

Endret 11. april 2013 av Antatra

[krikkert]

Det man imidlertid kan gjøre er å fortsette å sende forliksklager og satse på fraværsdom. Ved fraværsdom legger retten saksøkers påstandsgrunnlag til grunn med mindre dette er åpenbart uriktig, jfr. tvisteloven pgf 16-10. Saksøker kan dermed hevde at kravet ikke er foreldet fordi hans forsømmelse kun var grovt uaktsom.

[NgZ]

Den påståtte skyldneren kan vel også ta saken for forliksrådet med påstand om å få kjent kravet ugyldig?