Barnefar anses uegnet som far

[EBMS]

Hei

 

Jeg (mor) er i skrivende stund i en vanskelig situasjon med mitt barn på snart 3 år og barnefar.

 

Jeg og barnefaren gjorde det slutt da barnet var 10 mnd. Jeg flyttet straks til min venninne og bodde der i 1 mnd til jeg fikk leilighet for meg selv. Barnefaren bodde hos venner i 6 mnd til han flyttet til et bofellesskap.

 

Etter det ble slutt viste han ikke særlig interesse i forhold til barnet. Han tok kontakt når i følge ham selv; savnet meg, hadde ikke noe boplass den natten eller prate om dagligdagse ting. Når barnet faktisk var temaet, var etter en taus periode fra meg, ved å ikke svare på sms. Da spurte han gjerne til slutt hvordan barnet hadde det, og da svarte jeg.

Under samme tid kom han 1-2 ganger i måneden til meg hvor han var med barnet alt fra en hel dag, til et par timer. Dette fortsatte i 4 måneder. Da sa det plutselig stopp og det tok et halvt år før neste besøk hos barnet.

 

Etter det halve året, ville barnefarens søster hjelpe meg med å være et besøkshjem(andre hver helg), slik at jeg kunne ha noe fritid. Da sa jeg ifra til barnefaren at han kunne være med barnet der. Dette var han noe motvillig til ettersom det betydde å reise 1 time fra der han bodde (bofellesskap). Han møtte opp hver helg, men kunne møte opp på lørdag, eller være der noen timer, eller drikke på lørdag/fredag for så å ikke klare å tilbringe dagen med barnet sitt.

Denne ordningen varte i 4 måneder til jeg fant ut at mannen til søsteren gjorde barnet mitt utrygt. Barnet ville ikke være med mannen, barnet ble veldig redd, og kunne finne på å si "gå vekk" til meg og mine venner. Barnets far nevnte at denne mannen kunne finne på å skremme barnet vårt. Denne mannen var/er også en alkoholiker.

 

 

Etter dette gikk det 5 måneder til neste gang han så barnet sitt, da ville han treffe barnet sitt selv på eget initiativ. Og det var greit for meg. Da ordnet vi en dag i uka hvor han kunne komme til meg for å treffe barnet. Han fikk ikke lov til å ta barnet med til seg selv, da han bodde med 4 andre menn som festet mye.

Han møtte opp de tre første gangene, så begynte han å komme med unnskyldninger som "har ikke penger", eller kompromisser "kan vi møtes i byen". Jeg tok initiativet til å kjøre barnet bort til barnefarens mor, slik at de kunne treffes der. Han møtte opp. Dette gjorde vi to ganger.

Jeg sa til han at hvis han ikke møtet opp, ville det bli straks avsluttet pga det ikke er stabilt og trygt for barnet. Jeg prøvde virkelig å dette til med å gi ham 3 sjanser.

 

Etter dette har han ikke truffet barnet. Men han vil treffe barnet på hans betingelser.

 

Nå har barnefaren truffet ei psykisk ustabil jente, blandt annet ubehandlet bipolar lidelse, 2 barn på 9 og 12 år. Hun bor i et hus som hun og hennes ekskone eide. Hun lot ham flytte inn til seg selv etter ei uke etter første treff. De drikker alkohol hver helg, og den ene gangen knuste han et glassbord på festen. Dette skjer mens barna sover hjemme. De røyker inne med barn tilstede.

----------------------------------------------------

Jeg vil ikke at vårt barn skal bo eller være i et slikt hjem. Jeg vil ha 100 % foreldreansvar i tillegg til min 100% daglige omsorg. Nå som sommerferien nermer seg vil jeg og mitt barn reise til syden, men da må vi ha barnefarens signatur for å motta pass. Dette vil han ikke, hvis han ikke får delt daglig omsorg. Han har normalt ikke vært vanskelig, eller brydd seg før han traff denne kvinnen. Jeg merker også at det er hun som skriver sms-ene han sender. Jeg vurderer å gå til sak. Kan noen hjelpe meg?

-----------------------------------------------------

 

Ting som er gjerne verdt å vite om barnefaren:

 

-Har ingen kontakt med sitt første barn som er 11 år gammelt, er gått 2,5 år siden sist de traff hverandre. Før det var det mange år før der igjen han traff henne.

-Fest to ganger mens han har vært alene med sitt første barn, og 1 gang med vårt barn.

-Han har hatt fest i min leilighet da jeg var bortreist, han hadde tatt en reservenøkkel da han var på besøk. Ettersom leilighetskomplekset er tilegnet for foreldre med barn, så er festing ulovlig. Jeg kunne ha blitt kastet ut hvis det ble meldt ifra. Jeg fikk heldigvis "bare" klager fra naboer, heldgivis meldte ingen ifra. De røkte inne, og røken gikk inn i ventilasjonssystemet og ut i alle leilighetene.

-Han har ingen jobb, har ikke klart å holde på noen jobb og er en "naver".

-Ustabil bopel, har ikke fast boplass.

-Dom 1: Fyllekjøring uten lapp, kjørte for fort, en i overlast, ikke skilt på bil

Dom 2: Fyrverkeri i søppelspann, satte fyr på bedehus

- Fyllekjørte på motorsykkel etter vi fikk barnet vårt

- Tidligere røkt hasj

-Han betaler ikke barnebidrag.

-Skylder meg og andre penger. Da vi bodde sammen, opplevde vi å få en mann med kniv på døren som skulle ha pengene sine.

-Hissig temperament, slår ned folk på byen uten "god grunn".

[Ideal]

Akkurat, og denne flotte typen valgte du å få barn med? Det er jo intet mindre enn en skandaløs feilvurdering.

Du hadde jo tydeligvis vært sammen med han lenge, så da visste du jo garantert om alt dette.

 

Det er typisk kvinnfolk å velge seg den største drittsekken i hele byen, og etterpå klage over at ting går som det går. Finnes masse ordentlige mannfolk, som du godt kunne ha valgt, men du valgte selv å gå etter den største dritten i hele byen. Han var vel en spennende gangster og du tente helt villt på tanken av å ha deg med en slik farlig og skummel drittsekk.

Endret 9. april 2013 av Ideal

[BlueEAGLE]

For min del så ser det ut til at du drar inn mange moment som til syvende og sist er irrelevant. Disse skal jeg se bort i fra.

 

Når det gjelder det som er relevant så er det barnelovas §43 som gjøres gjeldende her. Den sier blandt annet at

…Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær. …

Les forøvrig resten av loven, iallfall hele kapittelet for å få en helhetlig forståelse av sammenhengen.

 

Hva faren gjør når barnet ikke er tilstede eller som ikke direkte påvirker samværet med barnet er irrelevant med mindre det er sjelig grunn til å tro at slikt også vil skje med barnet tilstede. Det utelukker da oppførsel på byen og tidligere bruk av narkotiske stoffer, men inkluderer festing hjemme når barna er i samme hus. Når det gjelder omgangskrets til faren så kan det være medvirkende faktor. Det må da medisinsk bevises at samboer har en ubehandlet bipolar lidelse (rykter og antakelser er ikke nok).

 

For meg høres det ut som at du har en sterk sak. Men nå kjenner jeg kun en side av saken og erfaring tilsier at når det er barn involvert så kan beskrivelser bli litt kreative.

 

Utgangspunktet er her barnets beste. Det er mange lærde som strides over hva som er mest vektig her. Jeg mener at trygghet under samvære er alfa og omega. Jeg kan godt forstå at barnefaren er utilpass med at du er tilstede under samvær og jeg kan godt forstå at du er utrygg på å la han være alene med barnet. Det som bør prøves er en nøytral tredjepart som har taushetsplikt overfor partene, men har fullmakt til å gripe inn hvis noe galt skulle skje. Kan det være en løsning?

[Heidi]

Jeg vil ikke at vårt barn skal bo eller være i et slikt hjem. Jeg vil ha 100 % foreldreansvar i tillegg til min 100% daglige omsorg. Nå som sommerferien nermer seg vil jeg og mitt barn reise til syden, men da må vi ha barnefarens signatur for å motta pass. Dette vil han ikke, hvis han ikke får delt daglig omsorg. Han har normalt ikke vært vanskelig, eller brydd seg før han traff denne kvinnen.

 

For å svare på det her: http://www.nrk.no/he...sstil/1.7663649

 

Du kan altså søke om midlertidig pass for å dra på ferie.

Endret 12. april 2013 av Heidi

[EBMS]

Tusen takk for svar dere! De p-pillene jeg gikk på da vi hadde samleie var p-piller som senere ble trukket fra hyllene da de hadde en produksjonsfeil. Under den tiden jobbet jeg mye, 12 timers skift og noen ganger mer. Jeg var sliten konstant og klarte ikke å kjenne at jeg var gravid. Jeg var rett og slett uheldig.

 

Men hvis vi forenkler saken litt: Jeg som mor vet at det hjemmet som barnefar og kjæreste med to mellomstore barn holder hus, er ikke et godt nok hjem for mitt barn. Jeg vil simpelten ikke utsette barnet mitt for en utrygg omgivelse. Jeg vil ikke at han skal lære feil og få feil impulser. Jeg har fått høre av denne barnefarens kjærestes venninne at hun ikke god, og burde ikke ha sine egne barn en gang!

 

Det må være noe jeg kan gjøre, noe som støtter mitt barn til dets beste? Kan være jeg ikke får uttrykt det godt nok, men barnefaren er evneveik og har helt feil fokus, og det kan nok stilles spørsmål til barnefarens intellekt.

[Budeia]

Framfor alt tenker jeg at det nye kjæresteforholdet til barnefaren aldri kommer til å vare. Hvis du bestiller midlertidig pass til sommeren og ellers ser situasjonen an, tror jeg ikke du kommer til å oppleve mange år med SMSer skrevet av denne dama...

 

Juridisk sett skal ikke en diagnose være bevis på omsorgssvikt, for det skal dreie seg om hver enkelt familie. I en sak om samvær vil man nok bli vurdert av sakkyndig psykolog, som avgir en uttalelse om de konkrete personene i saken.

 

Men ruspåvirkning/alkoholpåvirkning, og høyt lydnivå etter leggetid (som er vanlig under festing), vil nok regnes som omsorgssvikt.

 

Disse to personene har altså funnet ut at det er rettferdig med delt omsorg. Men er de virkelig interesserte i å skifte bleier på gutten (dersom han ennå bruker det), er de interesserte i å pusse tennene hans, bade ham og snuble i lekene hans og alt annet han kommer til å rote til?

 

Du kan lett finne ut om barnefaren motsetter seg å skifte bleier på gutten, ved å gi barnefaren beskjed om å skifte bleie. Hvis barnefaren ikke gidder, kan du si at han ikke er virkelig interessert i å ha ansvar for gutten.

[BlueEAGLE]

…men barnefaren er evneveik og har helt feil fokus, og det kan nok stilles spørsmål til barnefarens intellekt.

Din mening eller medisinsk bevist?

[Gjest Bruker-95147]

Akkurat, og denne flotte typen valgte du å få barn med? Det er jo intet mindre enn en skandaløs feilvurdering.

Du hadde jo tydeligvis vært sammen med han lenge, så da visste du jo garantert om alt dette.

 

Det er typisk kvinnfolk å velge seg den største drittsekken i hele byen, og etterpå klage over at ting går som det går. Finnes masse ordentlige mannfolk, som du godt kunne ha valgt, men du valgte selv å gå etter den største dritten i hele byen. Han var vel en spennende gangster og du tente helt villt på tanken av å ha deg med en slik farlig og skummel drittsekk.

 

Jeg leste hel førsteposten og fant den som god og informativ lesing. Du følger så den posten opp med å denge den som spør om hjelp, videre ned i møkka, som forøvrig er dine møkkafantasier, og du burde jaggu bruke "normal" folkeskikk og vanlig forstand på en bedre og mer behagelig måte. At du til og med har blitt en "populær post", tolker jeg som at det er mange ufyselige kloninger der ute

 

Tusen takk for svar dere! De p-pillene jeg gikk på da vi hadde samleie var p-piller som senere ble trukket fra hyllene da de hadde en produksjonsfeil. Under den tiden jobbet jeg mye, 12 timers skift og noen ganger mer. Jeg var sliten konstant og klarte ikke å kjenne at jeg var gravid. Jeg var rett og slett uheldig.

 

Men hvis vi forenkler saken litt: Jeg som mor vet at det hjemmet som barnefar og kjæreste med to mellomstore barn holder hus, er ikke et godt nok hjem for mitt barn. Jeg vil simpelten ikke utsette barnet mitt for en utrygg omgivelse. Jeg vil ikke at han skal lære feil og få feil impulser. Jeg har fått høre av denne barnefarens kjærestes venninne at hun ikke god, og burde ikke ha sine egne barn en gang!

 

Det må være noe jeg kan gjøre, noe som støtter mitt barn til dets beste? Kan være jeg ikke får uttrykt det godt nok, men barnefaren er evneveik og har helt feil fokus, og det kan nok stilles spørsmål til barnefarens intellekt.

 

Har du kontaktet barnevernet i kommunen?

[EBMS]

Har tatt kontakt med barnevernet, de forstår meg, samtidig som de har et kritisk vinkling til det hele. Skal til barnevernet på nytt denne uken.

 

Vil bare si at jeg holder meg oppdatert på tråden, og følger med selv om jeg ikke er en kjempeposter. Tusen takk for hjelp så langt !

 

Barnefar kan skifte bleie og slikt, men det er den ekstra omsorgen, som jeg mener også er like viktig. Han kan være tilstedet, men på en måte ikke bry seg. Vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det. Og slikt merker et barn..

 

Men jeg håper dere kan se enklere på saken, og bare ta det jeg har skrevet som et utgangspunkt for min sak, hvor langt kan jeg komme med det jeg har? Og kan det være noe jeg ikke har tenkt på?

[Kakofoni]

Akkurat, og denne flotte typen valgte du å få barn med? Det er jo intet mindre enn en skandaløs feilvurdering.

Du hadde jo tydeligvis vært sammen med han lenge, så da visste du jo garantert om alt dette.

 

Det er typisk kvinnfolk å velge seg den største drittsekken i hele byen, og etterpå klage over at ting går som det går. Finnes masse ordentlige mannfolk, som du godt kunne ha valgt, men du valgte selv å gå etter den største dritten i hele byen. Han var vel en spennende gangster og du tente helt villt på tanken av å ha deg med en slik farlig og skummel drittsekk.

Jøss, har diskusjon.no gått i grøfta? Har det alltid vært slik at 17 personer bestemmer seg for å gi pil-opp til en slik gjennomsiktig bitter og hatefull tastaturspasme uten noen logisk eller argumentativ tyngde? Herregud. Gå vekk.