Er det meg det er noe i veien med?

[Bussjåføren]

Jeg har ett barn med en vakker kvinne. Vi har vært sammen og bodd sammen i 5 år. Vi skulle gifte oss og ha mange barn sammen. Men det var før vi fikk barn. Jeg har aldri hatt noe naturlig omgang med små barn før jeg fikk min egen. Jeg var ekstremt usikker og ukomfortabel. Har innsett i senere tid at dette var fjollete av meg, jeg elsker barnet mitt over alt på jord. Nå er bryllupsplanene skrinlagt, presten er ringt og selskapslokalet er avbestilt. Når alvoret kom, kom også usikkerheten. Jeg vil jo egentlig ikke gifte meg og jeg vil ikke ha ett barn til. Ihvertfall ikke nå, kansje ikke i det hele tatt. Er veldig travel, jobber også turnus og føler ikke jeg har nok tid sammen med det barnet jeg har. Så er det bosituasjonen, har bodd i en annen by like lenge, føler meg ikke hjemme her. Jeg jobber og bor her, men føler liten tilknytning til plassen. Har lite venner, mesteparten av tiden er med hennes familie og venner. Kommer meg ikke ut på egenhånd. Savner min egen familie som blir nedprioritert og vil egentlig flytte tilbake til hjembyen. Men det vil ikke hun. Med tidens løp så føler jeg at jeg har fått ett større frihetsbehov. Jeg vil ut, ikke hjem. Når jeg tenker på hjem, så tenker jeg på barnet mitt og ikke henne. Når jeg er vekke i jobbsammenheng, så savner jeg barnet, ikke henne. Kan ikke holde henne i hånden eller gi henne ett skyss uten å føle ubehag. Hva er det som er galt med meg?

 

Hun er søt å snill med meg, tar seg av ting hjemme. Spør hvordan jeg har hatt det. Hun er en nærmest perfekt kvinne. Likevel så føler jeg som jeg gjør. Jeg vil ikke si noe, vil ikke såre henne. Jeg vet hun tar seg veldig lett nær av ting, hun er ett følelsesmenneske. Jeg har veldig dårlig samvittighet. Og er dårlig på kommunikasjon.

Hva kan jeg gjøre? Dette monsteret vokser inni meg hver dag.

 

Jeg vet at barnet vårt merker det. Prøver så godt jeg kan å skjule det.

 

Har sendt en henvendelse til familievernkontoret, menn det drar ut med tilbakemeldinger.

 

Og sexlivet vårt er mer eller mindre historie.

 

Hun og barnet fortjener bedre.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Hjelp meg, vær så snill.

[Peach Ice-T]

Hvis du ikke er sikker på om du vil ha flere barn, så bør du ikke kaste deg inn i det. Jeg tror det beste ville være å snakke med henne om dette, men siden du sier du ikke er flink til å kommunisere så skal jeg gi deg et tips.

 

Du bør fortelle henne hvordan du føler det, inkludert at det er barnet deres du tenker på, og ikke henne. MEN, ikke glem å fortelle det du har skrevet her, nemlig alt det fine hun gjør, og at "Hun er en nærmest perfekt kvinne"!

 

Det at du har tatt deg tid til å skrive om dette problemet på internett i håp om å få hjelp viser ihvertfall meg ganske tydelig at du er glad i henne og at du ikke vil miste det dere har/har hatt.

 

Nå skal jeg ikke late som om jeg er noe flinkere til dette enn jeg er. Jeg er 18 år, så jeg har ikke så mye erfaring med sånne ting, men jeg vet at når to personer begynner å ha bekjymringer sammen istedet for gleder, så forsvinner "gløden" etterhvert.

 

Tenk deg om, hvor lenge det er siden dere hadde noen til å passe barna, men dere var ute om kvelden, og spiste på en fancy resturant etc.. og hadde det gøy? bruk tid på hverandre, selv om dere har barn.

 

 

Vet ikke om det siste tipset her er like populært, men jeg så en serie som jeg fant på ViaPlay, som heter "7DaysOffSex". det handler om ektepar som opplever det samme som du beskriver her.

Som titelen sier, så går det ut på at de MÅ ha sex hvert dag, 7 dager i strekk, og selv om man skulle tro noe annet så er hovedpoenget med det, at man ser at de bryr seg mere om hverandre, og prøver å gjøre ting for hverandre å forstå hverandre i hverdagen.

 

Om du ser serien eller ikke har ikke så mye å si, men det har et poeng. Sex er viktig i et langvarig forhold, og det sier jeg ikke bare fordi jeg er 18 år og dum.

 

Jeg håper svaret mitt hadde noe for seg.

[Ideal]

Du har undertrykket dine egne behov for lenge, det er det trykket som presser seg frem til overflaten nå.

Du har ofret din familie, din hjemby, din omgangskrets, i grunnen alt som var "deg" har du ofret fordi denne kvinnen "ikke vil" det ene eller det andre.

 

Jeg tror det er det du er i ferd med å innse nå.

 

Det er noe som heter at man må velge sine kamper. Noen ganger er man ikke sikker på hvilke det er.

Hvis det er, slik jeg forstår det:

1. Bosted, du vil bo et annet (kanskje et mer sentralt sted, Oslo/Trondheim??) mens hun kanskje vil bo hjemme i bygdenorge nært slekta langt utti huttiheitta?

2. Du har fått betenkninger om å gifte deg, av forskjellige årsaker. Dette gjør henne sinna.

3. Hun vil veldig gjerne ha flere barn, mens du får nesten totalt hetta bare av tanken.

4. Dere har ikke sex, dette er jo drepen for parforhold.

5. Du føler en viss antipati overfor henne, du savner ikke henne men heller ungen, kanskje oppfører hun seg på en måte som gjør deg bitter, holder ting hemmelig f ex facebook/pc-bruk, håner deg i hjemmet?

 

Ofte kan man tenke mye konstruktive tanker om man går en tur eller kjører en tur. Når du går øker blodsirkulasjonen, som er bra for omløpet i toppen

Det anbefaler jeg i grunnen at du gjør..

 

Du må velge hvilke av disse greiene som veier tyngst.

Så må du nesten ta et par valg. Du kan velge å ta opp alt med dama, eller du kunne f ex velge kun å si til dama at "jeg er dritlei av å bo her uti huttiheitta" og vil hjem til Oslo/Bergen/Trondheim/anywhere, og hvis ikke så er det kroken på døra rett og slett.

Eller så kan du la være å si noe som helst. Det er også en mulighet. Hvis du kommer til at det er det lureste.

Når det gjelder dette med sex, så er det i alle fall det lureste å holde kjeft. For hvis du sier til dama at "vi har aldri sex", så er det en sikker oppskrift på å aldri mer få mus omtrent, for da blir det total vranglås. Enkelte ting mener kvinner alltid at er mannens feil, det er aldri de selv det er noe i veien med.

 

Om det er noe hun skjuler så fælt på facebook og dataen og sånn, så er det ugler i mosen.. hun sitter kanskje og sexchatter med en eller annen gubbe som hun har seg med på fritida.. for kvinner som ikke har sex finnes ikke, om dere ikke har sex så ville jeg ha mistenkt at det var en annen gubbe inne i bildet..

I beste fall sitter hun og prater drit om deg med noen andre kjerringer.

 

Egentlig tror jeg at du hadde hatt godt av å komme deg dit du føler du hører hjemme, ikke bare ofre alt sosialt bare for denne dama, det er vel det største problemet. Det høres rett og slett helt jævlig ut.