Barnevern, for barns beste eller ikke?

[kunnskap786]

Barnevern, for barns beste eller ikke ?

 

Det sies at barnevern skal være for barnas beste dersom foreldre til barnet ikke kan ta vare på sitt eget barn, og eller andre grunner.

 

Men de fleste opplever sikkert at barn som blir oppvokst i fosterfamilier ikke nødvendigvis får en bedre oppvekst. Enkelte barn som vokser opp i fosterfamilier blir ikke flinke på skolen,har ikke god helse, ei er dem glade. Tvert imot blir noen av dem svakere både psykisk og fysisk, de blir i verste fall rus- missbrukere.

 

Noen barn blir tatt fra deres foreldre, selv om det ikke nødvendigvis var det rette, ikke nødvendigvis barnet ville fått det bedre på andre siden av gjerdet.

Ofte blir barn tatt fra foreldre som selv er rus- missbrukere, voldelige, eller annet lignende.

Andre barn blir fratatt fra deres foreldre dersom foreldrene er skilte, og ikke noen av partene klarer å ta omsorgen til barnet.

 

Men hva med de barn som blir fratatt fra sine foreldre uten at noen av punktene er i bildet ?

 

Når bør barnevernet virkelig tre inn kraft , og når bør de ikke ta sine hender på andres barn ?

 

Dette er vell veldig individuelt fra situasjon til situasjon.

Barn som lider av at foreldrene ikke klarer å gi dem omsorg , vil være forståelig at det skal ringe en bjelle på barnevernets dør.

Men hva med de barn som har det godt hos sine foreldre ? Hva med de barn, som vil være hos enten far eller mor ?

 

Hva kan man gjøre ?

 

Hvis mor som far ikke får møtt sine barn mer eller mindre x antall ganger iløpet av et år. Kan andre fra slektningene møte dem oftere ? Hvordan er reglene iforhold til barn som lever hos fosterforeldre ? Hvilken rettigheter har andre i slektningene for barnet som lever hos fosterforeldre ?

 

-----

[vidarkri]

Barnevernet gjør aldri inngrep i en familie uten at det er en meget god grunn for det.

Og det er helt umulig å mene noe fornuftig i en situasjon hvor barnevernet har måtte gått til det som jo er den siste muligheten de har, å fjerne barna fra en skadelig situasjon, fordi almennheten aldri vil få tilstrekkelig innsyn i bakgrunnen for vedtaket.

 

Det er alltid skjebner i slike saker hvor mange ønsker å gjøre det rette men ikke strekker til.

[kunnskap786]

Barnevernet gjør aldri inngrep i en familie uten at det er en meget god grunn for det.

Og det er helt umulig å mene noe fornuftig i en situasjon hvor barnevernet har måtte gått til det som jo er den siste muligheten de har, å fjerne barna fra en skadelig situasjon, fordi almennheten aldri vil få tilstrekkelig innsyn i bakgrunnen for vedtaket.

 

Det er alltid skjebner i slike saker hvor mange ønsker å gjøre det rette men ikke strekker til.

 

Det du forteller meg her, er noe jeg vet. Mangler stort rom for de spørsmålene som enda ikke er besvart.

Takk for at du tok initiativet til å prøve å svare dem. Selv om ditt svar ikke var det jeg søkte etter.

[sofokles]

Når du spør om :

Men hva med de barn som har det godt hos sine foreldre ? Hva med de barn, som vil være hos enten far eller mor ?

Hva kan man gjøre ?

Hvis mor som far ikke får møtt sine barn mer eller mindre x antall ganger iløpet av et år. Kan andre fra slektningene møte dem oftere ? Hvordan er reglene iforhold til barn som lever hos fosterforeldre ? Hvilken rettigheter har andre i slektningene for barnet som lever hos fosterforeldre ?

 

 

 

 

Du spør om regler, juss. Tipper du får bedre svar i Jussforumet

[kunnskap786]

Når du spør om :

Men hva med de barn som har det godt hos sine foreldre ? Hva med de barn, som vil være hos enten far eller mor ?

Hva kan man gjøre ?

Hvis mor som far ikke får møtt sine barn mer eller mindre x antall ganger iløpet av et år. Kan andre fra slektningene møte dem oftere ? Hvordan er reglene iforhold til barn som lever hos fosterforeldre ? Hvilken rettigheter har andre i slektningene for barnet som lever hos fosterforeldre ?

 

 

 

 

Du spør om regler, juss. Tipper du får bedre svar i Jussforumet

 

Riktig.

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke sjeldent foreldre som har blitt fratatt sine barn faktisk ikke har god nok evne til å reflektere over sin egen situasjon til å forstå hvorfor de faktisk ble fratatt barna i utgangspunktet. Noe av det verste man som forelder kan oppleve er tydeligvis å bli 'anklaget' for å ikke kunne ta vare på dine egne barn, selv om det kanskje er tilfellet.

 

Barn som bor hos fosterfamilie og som gjør det dårlig sosialt og på skolen gjør det ikke nødvendigvis pga at de bor i fosterhjem. Tenk litt på det. Det er en grunn til hvorfor de ikke bor med sin egen far og mor, de savner kanskje foreldrene sine, blir nektet å gå på samme skole og rivd vekk fra sitt nettverk av venner og familie, alt er så forvirrende og attpåtil så er de barn som smått om smått skal prøve å bli voksne. Man kan bli 'fucked' av mye mindre, skal jeg si deg, og hvis det er noens ''skyld'' sånn sett så er det foreldrene som ikke tok vare nok på sine barn. (Husk, det er nyanser, men legg skylden der den hører hjemme..)

[kunnskap786]

Det er ikke sjeldent foreldre som har blitt fratatt sine barn faktisk ikke har god nok evne til å reflektere over sin egen situasjon til å forstå hvorfor de faktisk ble fratatt barna i utgangspunktet. Noe av det verste man som forelder kan oppleve er tydeligvis å bli 'anklaget' for å ikke kunne ta vare på dine egne barn, selv om det kanskje er tilfellet.

 

Barn som bor hos fosterfamilie og som gjør det dårlig sosialt og på skolen gjør det ikke nødvendigvis pga at de bor i fosterhjem. Tenk litt på det. Det er en grunn til hvorfor de ikke bor med sin egen far og mor, de savner kanskje foreldrene sine, blir nektet å gå på samme skole og rivd vekk fra sitt nettverk av venner og familie, alt er så forvirrende og attpåtil så er de barn som smått om smått skal prøve å bli voksne. Man kan bli 'fucked' av mye mindre, skal jeg si deg, og hvis det er noens ''skyld'' sånn sett så er det foreldrene som ikke tok vare nok på sine barn. (Husk, det er nyanser, men legg skylden der den hører hjemme..)

 

Er enig med at det i grunn og bunn er foreldrenes " feil " hvis en skulle sagt det slik.

Men hva kan en gjøre for barns beste i ettertid ?

Endret 7. april 2013 av kunnskap786

[BuffyAnneSummers]

Prøve å forandre seg til det bedre og gjøre alt i sin makt for sine barn. Ingen er perfekte, men man må annerkjenne at det er noe galt for å kunne forandre på det, og for mange så er det veldig vanskelig når det gjelder sine barn siden man i de fleste tilfeller elsker dem høyere enn livet og tror at man gjør de riktige valgene..

[Budeia]

En synsvinkel man kan bruke, er hvordan barnet faktisk har det, og om barnet er skadet.

 

En annen synsvinkel som dessverre brukes ofte, er at man vurderer foreldrene som omsorgspersoner, og at man ut fra denne vurderingen av foreldrene konkluderer med at barnet må være skadet, eller kommer til å bli skadet i framtida.

 

Man regner opp at foreldrene er uføre eller ikke er godt nok tilknyttet arbeidslivet, de gir et dårlig inntrykk under samtaler med det offentlige, man siterer hva foreldrene har sagt som gir et dårlig inntrykk av dem.

På denne måten kan man faktisk bygge opp en svær sak mot foreldrene, som kun er bygd på det offentliges inntrykk av foreldrene (såkalt "karaktermord"). Siden foreldrene er slik og slik, vil de trenge forebyggende hjelpetiltak til barnet er 18 år, og hvis de sier nei til disse forebyggende hjelpetiltakene, er de dårlige foreldre. Dårlige foreldre som sier nei takk, bør ikke få beholde barna sine.

 

Dette er egentlig en ulovlig framgangsmåte, men man kan nå et stykke opp i rettsvesenet med slik argumentasjon, og plage familier noe veldig. Hvis det ikke er omsorgssvikt, må det være en sakkyndig utredning som sier at foreldrene er uegnet også i et framtidsperspektiv.

 

Samvær er forskjellig. Enkelte får ha barna sine noen helger uten tilsyn, andre får samvær kun 2 ganger i året under tilsyn, mens andre får samvær 8 ganger i året.

Det er mulig å ha med slektninger på disse samværene. Slektninger kan også fungere som besøkshjem, eller selve fosterhjemmet kan være hos slektninger. Foreldrene vil i tilfelle ikke ha lov til å besøke barnet når de vil, siden alt gjøres for at barna skal roe seg i fosterhjemmet. Barna blir nektet mye samvær med sine biologiske foreldre, siden det er vedtatt at barna skal bo hos fosterforeldre.

[€uropa]

Noen foreldre kan ikke ta godt nok vare på barna sine, så det bør være et barnevern. Den eneste erfaringen jeg har med barnevernet er imidlertid dårlig. Jeg har en nevø som har vært under barnevernets omsorg en stund nå fordi mora ikke klarte å ta vare på ham og ba om hjelp. Hun har sikkert fått det lettere, men situasjonen til nevøen min er ikke blitt noe bedre. Barnevernet har gitt ham tak over hodet, men de har tilsynelatende ikke gjort noe for å løse problemene. De har liten til ingen kontroll på hvor han er eller hva han gjør. Og det er svært byråkratisk. Vår side av familien bor på den andre siden av landet og får ikke vite noe som helst om hva som foregår uten å ta et utall av telefoner og bli henvist fram og tilbake mellom forskjellige ledd som har liten oversikt over hverandre. Og det er på tross av at foreldrene mine er den nærmeste familien han har bortsett fra mora, og barnevernet ba om deres hjelp etter 14 år uten kontakt.

 

En venn av familien er psykolog i barnevernet i en annen kommune. Hun sier at praksisen og kvaliteten på barnevernet varierer, for kommunene tolker lover ulikt og utviser forskjellig skjønn. Så barnevernet burde vært organisert bedre og ikke vært en kommunal instans (det gjelder kanskje hele den administrative inndelingen her i landet). Det er jo barna som er taperne og det er vi andre som må ta regningen når de dropper ut av skolen og ender opp med å bli en byrde for resten av samfunnet. På kort sikt er det jo lett for kommunene å prioritere annerledes hvis de har andre utfordringer som er mer synlige.

Endret 14. april 2013 av Zarac

[liquorice]

I utgangspunktet gjør barnevernet en god jobb. Flere jeg har snakket med som har vært borti dem har hatt rimelige eller gode erfaringer med dem. Selv er jeg både enig og uenig. Som Frankline sier så er det lett å 'ta' en familie på grunnlag av at de kanskje ikke er så gode med ord og er nervøse. Alle barn har ikke ressurssterke foreldre, men der gjør ikke foreldrene til dårlige foreldre likevel. Foreldrene mine kunne si en ting, og alle trodde på det. Alt var virkelig i den skjønneste orden, og når barnevernet blandet seg inn så var det ikke engang i tankene mine å si noe annet enn det foreldrene mine ville jeg skulle si. Da jeg likevel kom i fosterhjem så ble ikke det noe bedre, det er mange familier som ikke burde være fosterfamilier. Men det går ikke egentlig an å klandre barnevernet for alt, det er tross alt mennesker, det også. Det blir begått feil som ikke skal skje. Det vil det alltid gjøre. Barn kan ta skade av det, men de fleste som har opplevd slikt har en viljestyrke som er sterk nok til å ta dem videre, og opp og ut av situasjonen.