AnonymDiskusjon Skrevet 6. april 2013 Del Skrevet 6. april 2013 Jeg kom til å tenke på en ting her om dagen, og det er det at jeg personlighetsmessig tilpasser meg mye etter hvem jeg er med. Om jeg er med la oss si noen spesielle mennesker, så er jeg mye "bøsere", spøker mye mer, spøker kanskje om andre ting, og sier kanskje ting på en litt annen måte enn Om jeg var med visse andre, hvor jeg forholder meg relativt mye roligere, har en mye hyggeligere tone, spøker mye mindre, holder meg mer seriøs, og kanskje ikke er så bøs som jeg ville vært med de andre. Jeg har tenkt litt rundt dette, og jeg lurer på om dette er normalt? Jeg vil jo være den jeg er, og at jeg tilpasser meg etter hvem jeg er med får meg til å frykte at andre skal tro jeg er falsk? Jeg har ikke akuratt noen superhøy selvtillitt, og det kan jo kanskje være noe av grunnen, men hva tenker dere? Ekte venner godtar deg jo for den du er, men hva om du er èn for dèn og dèn personen, hva vil da i så fall den personen tenke? Anonym poster: 1378a8e5c28d64bad664ba42a7b17724 Lenke til kommentar
1BlueAnd1White Skrevet 6. april 2013 Del Skrevet 6. april 2013 jeg vil tørre å påstå at dette er helt normalt. Har jo lært det på skolen at man har forskjellige "roller" ettersom hvem man er med. Det må jo bli sånn. hvis jeg er med en person som også liker dataspill så kan man kødde om ting som minnet deg på et spill for eksempel, men det blir nok ikke så populært om du gjør med andre mennesker som ikke liker spill. Samme om noen som liker ekstremt grove vitser, jeg ble så lei av at han hele tiden kom med slike vitser, så nå sier jeg noen tilbake også, men dette gjør jeg ikke med andre Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 6. april 2013 Del Skrevet 6. april 2013 Det er helt normalt og noe alle gjør. De forskjellige menneskene du er i kontakt med, har jo tross alt forskjellige personligheter og forskjellige felles interesser og erfaringer med deg. Atferd og kommunikasjon blir dermed forskjellig ettersom du tilpasser deg den personen du er sammen med. Lenke til kommentar
vidor Skrevet 6. april 2013 Del Skrevet 6. april 2013 Du kan jo snu det på hodet. Hvor mange 100% ekte mennesker kjenner du ? 2 Lenke til kommentar
Korporal Kranium Skrevet 6. april 2013 Del Skrevet 6. april 2013 Du kan jo snu det på hodet. Hvor mange 100% ekte mennesker kjenner du ? Dette er jo et spørsmål du ikke kan vite heller så Lenke til kommentar
Sexylubb1 Skrevet 6. april 2013 Del Skrevet 6. april 2013 Mennesker spiller roller. Hele tiden. Man bytter på rollen man spiller ut i fra hvem man er med, hva slags situasjon man befinner seg i, hvilket humør man er i og så videre. Ingenting er mer naturlig enn å spille roller. Du er først falsk om du bikker over til å aktivt spiller bestemte roller i bestemte situasjoner for å utnytte andre personer, noe jeg vil tro de fleste i større eller mindre grad gjør ubevisst som da altså vil være mer naturlig til forskjell fra å aktivt gjøre det, eller om rollen du spiller føles falsk for deg selv. Lenke til kommentar
rockworld Skrevet 7. april 2013 Del Skrevet 7. april 2013 Yeah. Dette er nå mer normalt enn unormalt. Man tilpasser seg som oftest de sosiale klikkene. I den ene gruppen er man den morsomme, laidbacke fyren, mens i den andre er du fort den mest seriøse mannen omkring. Lenke til kommentar
Sinnsyk asylaspirant Skrevet 7. april 2013 Del Skrevet 7. april 2013 Jeg opplever tilogmed at jeg justerer min egen dialekt/sosiolekt (marginalt, riktignok) avhengig av hvilken vennegruppe jeg henger med. Hvis ikke det er et åpenbart tegn på at jeg spiller ulike roller vet ikke jeg, men det foregår ubevisst/på autopilot, og jeg har ikke som hensikt å være falsk. Ingenting å bekymre seg over, vil jeg si. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 7. april 2013 Del Skrevet 7. april 2013 Vi har det man kaller for sosiale roller. Helt normalt. Lenke til kommentar
Staketten Skrevet 7. april 2013 Del Skrevet 7. april 2013 Om TS greier rollebytinga såpass dårleg at vedkomande blir tolka som falsk, så er det eit alvorleg problem. Kontakt fastlækjar -> sosiolog, eller liknande. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 7. april 2013 Del Skrevet 7. april 2013 Jeg opplever tilogmed at jeg justerer min egen dialekt/sosiolekt (marginalt, riktignok) avhengig av hvilken vennegruppe jeg henger med. Hvis ikke det er et åpenbart tegn på at jeg spiller ulike roller vet ikke jeg, men det foregår ubevisst/på autopilot, og jeg har ikke som hensikt å være falsk. Ingenting å bekymre seg over, vil jeg si. Det gjør jeg også. De folkene jeg henger mest med her jeg studerer, er fra Sogndal, Mandal og Oslo. Jeg toner litt ned på dialekten min når jeg er sammen med dem. Men jeg skulle ønske de gjorde det for min skyld også (eventuelt gjort det mer), for Sogndal og Mandal har begge for meg vanskelige dialekter. Lenke til kommentar
Zeph Skrevet 7. april 2013 Del Skrevet 7. april 2013 Eg gjer det heile tida og ser på det som heilt naturleg å oppføre seg annleis mot besteforeldre enn kameratar. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 7. april 2013 Forfatter Del Skrevet 7. april 2013 Oj, takk for svar alle sammen! Flott å se at det er flere som er som meg, og at jeg ikke trenger å være redd for å føle meg falsk! Og til deg som lurte på om jeg var en dårlig rollebytter; Nei, jeg har aldri hørt noen nevne noe om "rollene mine", det er bare noe jeg tenkte for meg selv. Anonym poster: 1378a8e5c28d64bad664ba42a7b17724 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå