Hvor går grensen mellom tro og vrangforestillinger?

[Gjest Bruker-95147]

Jeg prøver å forstå dette, så unnskyld hvis jeg spør på nytt om noe du allerede har forklart. Når du da opplevde dette, hva kom ut av det? Hva førte dette til? Hva lærte du eller hva satt du igjen med etterpå? Hva innhentet du av "informasjon" eller kunnskap e.l.? Jeg prøver å få tak på hva dette var godt for og på hvilken måte det hjelper deg. Hva gir det deg som ikke jeg har eller har hatt? Er det en følelse du har oppnådd gjennom dette?

 

Troen er flere like viktige biter, og "buddhanaturen" er en av dem - når man så får se, så går den biten fra tro til viten, og dermed også indiksajon/bevis på at man er på rett vei. Og man behøver ikke bry seg med å søke etter den. Jeg oppnådde altså å fjerne eventuelle mentale sperrer, og dermed blir videre meditasjon enklere

 

Det som ellers gjør buddhanaturen til en praktisk anvendbar viten, og som er brukt for å nå et annet delmål - er at den går inn i konseptet "balansert lykke", hvor forutsetningen er at man finner noe som er likt i alle levende vesener. Man skal oppnå å kunne "romme" hele menneskeheten i sitt indre, og siden vi alle har det samme vesenet i oss, er resten bare snakk om litt tid/kontemplasjon, før balansert lykke ble en varig og stabil tilstand.

 

Edit: og nei - det er ikke snakk om å føle noe annerledes - det er heller å forholde seg til egne tanker og følelser, på en annen måte

 

Dalai Lama beskriver forøvrig det meste i en av sine ypperlige lærebøker.

Endret 9. april 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Jeg skjønner at dette dreier seg om å finne balanse i seg selv og at dette blir en form for meditasjon. Det jeg ikke helt får tak på er hvor religion kommer inn i dette, altså gud (hva enn det kan være).

[Gjest Bruker-95147]

Jeg skjønner at dette dreier seg om å finne balanse i seg selv og at dette blir en form for meditasjon.

 

Ja, eller retterer sagt tror jeg det passer å si; man tuner inn sin egen balanse slik at den er på samme bølgelengde som den universelle balansen.

 

Det jeg ikke helt får tak på er hvor religion kommer inn i dette, altså gud (hva enn det kan være).

 

Hvorfor spør du meg om Gud? Jeg har jo sagt at det er ett så digert konsept/visjon, at det er litt meningsløst for meg å "diskutere" ham - eller jeg ser slett ikke relevansen til det jeg til nå har delt. Har du ikke fått "stoff" nok allerede til å formulere nye spørsmål?

 

Er det så liten verdi i det jeg har nevnt angående "buddhanatur" og "balansert lykke" - eller skjønner du ikke hvordan det kan brukes i det daglige praktiske vanlige livet vi lever?

 

Jeg kan jo tease litt ... Hvis hver eneste helsearbeider hadde hatt forståelsen/benyttet seg av "buddhanatur", hadde vi fått et langt bedre og mer effektivt helsevesen - samt at vi hadde minsket sykefraværet hos personellet.

[Jar-of-clay]

Ikke for å avbryte dialogen, dere må bare fortsette, men tenkte å skyte inn en liten kommentar som svar til første post.. Håper jeg tolker spørsmålet riktig..

 

mener du vrangforestilling som at man er irrasjonell eller "gal" eller tenker du vrangforestilling som at man rett og slett tar feil? Hvis det er det å ta feil så er det jo alle som er overbevist om noe som ikke stemmer overens med virkeligheten. Og det må i tilfelle av trossyn være veldig mange i og med at man bare kan ha en sannhet.

 

Når det er sagt er det etter min mening mange fornuftige mennesker som tror både det ene og det andre.

 

Når det gjelder det å ha vrangforestillinger som er mer psykotiske, tenker jeg at det går mer på å kanskje se halusinasjoner og oppleve dette som virkelig. At noe skjer utenfor kroppen, som egenltig bare hjernen har skapt. Jeg ser ikke på det som psykotisk hvis noen sier de tror på julenissen eller tannfeen, selv om jeg selv er overbevist om at de ikke finnes.

[LiamH]

Ikke for å avbryte dialogen, dere må bare fortsette, men tenkte å skyte inn en liten kommentar som svar til første post.. Håper jeg tolker spørsmålet riktig..

 

mener du vrangforestilling som at man er irrasjonell eller "gal" eller tenker du vrangforestilling som at man rett og slett tar feil? Hvis det er det å ta feil så er det jo alle som er overbevist om noe som ikke stemmer overens med virkeligheten. Og det må i tilfelle av trossyn være veldig mange i og med at man bare kan ha en sannhet.

 

Når det er sagt er det etter min mening mange fornuftige mennesker som tror både det ene og det andre.

 

Når det gjelder det å ha vrangforestillinger som er mer psykotiske, tenker jeg at det går mer på å kanskje se halusinasjoner og oppleve dette som virkelig. At noe skjer utenfor kroppen, som egenltig bare hjernen har skapt. Jeg ser ikke på det som psykotisk hvis noen sier de tror på julenissen eller tannfeen, selv om jeg selv er overbevist om at de ikke finnes.

 

Jeg tenker på vrangforestillinger i form av oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet. Man kan godt være fornuftig og smart, og likevel ha en vrangforestilling om noe.

 

Grensen for vrangforestillinger er ofte definert ut fra kulturelle betingelser, altså hva som er akseptert som normalt i et samfunn. Det er også viktig å skille mellom tro og "viten"/overbevisning.

[LiamH]

Ja, eller retterer sagt tror jeg det passer å si; man tuner inn sin egen balanse slik at den er på samme bølgelengde som den universelle balansen.

 

Skjønner.

 

Hvorfor spør du meg om Gud? Jeg har jo sagt at det er ett så digert konsept/visjon, at det er litt meningsløst for meg å "diskutere" ham - eller jeg ser slett ikke relevansen til det jeg til nå har delt. Har du ikke fått "stoff" nok allerede til å formulere nye spørsmål?

 

Jeg vet ikke hvilken nerve jeg traff her, men jeg spør deg om Gud fordi du kaller deg kristen buddhist. Du må tåle at den som prøver å forstå ditt livssyn, som overhodet ikke er forenelig med en egens livssyn, ikke bare vil stille de spørsmål som bare er logiske, hensiktsmessige eller ønskelig for deg.

 

Som kristen buddhist bør den hellige treenigheten ha noe med ditt gudesyn å gjøre. Hvordan kombineres du Buddhismen (gud eksisterer transcendent) og Kristendommen (gud er menneske, "himmelsk" og åndelig)? Hvis du er har blandet Kristendommen i dette, så bør du ha en nogenlunde forståelse av hva definisjonen på Gud og treenigheten er.

 

Er det så liten verdi i det jeg har nevnt angående "buddhanatur" og "balansert lykke" - eller skjønner du ikke hvordan det kan brukes i det daglige praktiske vanlige livet vi lever?

 

Igjen, jeg skjønner ikke spørmålet ditt. Jeg spør deg et spørsmål om Gud og her mister det du har sagt til nå sin verdi?!? Forstå at hvis du hadde kalt deg selv Buddhist, så hadde dette vært en ganske så enkel greie. Jeg vet nogenlunde greit hva Buddhismen går ut på. Du har derimot laget din egen lille vri med å kalle deg Kristen Buddhist. Dette kompliserer ting noe helt vanvittig for den som skal forstå dette.

 

Jeg kan jo tease litt ... Hvis hver eneste helsearbeider hadde hatt forståelsen/benyttet seg av "buddhanatur", hadde vi fått et langt bedre og mer effektivt helsevesen - samt at vi hadde minsket sykefraværet hos personellet.

 

Det kan godt hende. Jeg har ingen preferanser til på motsi dette, så den påstanden må du heller gjøre rede for selv.

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Jar-of-clay]

Jeg tenker på vrangforestillinger i form av oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere med letthet. Man kan godt være fornuftig og smart, og likevel ha en vrangforestilling om noe.

 

Grensen for vrangforestillinger er ofte definert ut fra kulturelle betingelser, altså hva som er akseptert som normalt i et samfunn. Det er også viktig å skille mellom tro og "viten"/overbevisning.

 

 

Ah riktig, tror ikke jeg leste den siste delen av spørmålet som har med kulturen som er med å former hva som er rasjonelt, og ikke. Og ja noen ting hadde helt klart blitt sett på som mye mindre rasjonelt hadde det ikke vært så mange som delte disse tankene eller at disse tankene ikke hadde eksistert lenge i kulturen etc..

 

Synet på hva som er vrangforestillinger er jo helt subjektivt, så jeg kan selvfølgelig ikke snakke for noen andre enn meg selv, selv om jeg kanskje på en måte tilhører en boks (protestantisk kristen). jeg liker for så vidt å være åpen og har derfor ikke noe stort behov for å si at det og det er en vrangforestilling selv om jeg kan heve et øyenbryn når folk snakker om f.eks spøkelser etc... Men jeg på min side tror at det finnes ånder, så er klar over at mange hever et øyenbryn og to over min tro, selv jeg synes det er helt naturlig, basert på ting som har overbevist meg til mine syn. Tror vi alle besitter en del formeninger som andre vil kalle åpenbare vrangforestillinger, akkurat som at vi gjør det samme med andre selv...

Endret 10. april 2013 av Jar-of-clay

[LiamH]

Ah riktig, tror ikke jeg leste den siste delen av spørmålet som har med kulturen som er med å former hva som er rasjonelt, og ikke. Og ja noen ting hadde helt klart blitt sett på som mye mindre rasjonelt hadde det ikke vært så mange som delte disse tankene eller at disse tankene ikke hadde eksistert lenge i kulturen etc..

 

Synet på hva som er vrangforestillinger er jo helt subjektivt, så jeg kan selvfølgelig ikke snakke for noen andre enn meg selv, selv om jeg kanskje på en måte tilhører en boks (protestantisk kristen). jeg liker for så vidt å være åpen og har derfor ikke noe stort behov for å si at det og det er en vrangforestilling selv om jeg kan heve et øyenbryn når folk snakker om f.eks spøkelser etc... Men jeg på min side tror at det finnes ånder, så er klar over at mange hever et øyenbryn og to over min tro, selv jeg synes det er helt naturlig, basert på ting som har overbevist meg til mine syn. Tror vi alle besitter en del formeninger som andre vil kalle åpenbare vrangforestillinger, akkurat som at vi gjør det samme med andre selv...

 

For meg trekkes ofte grensen når folk påroper seg kunnskap og viten om ting de helt klart ikke kan vite noe sikkert om og tviholder på "sannheter" som forlengst er tilbakevist. Utover dette, så kan man ikke si at noen har vrangforestillinger ut fra noen få setninger. Man merker det og ser over lengre tid og mye dialog, samt graden av det absurde i det som blir sagt. Mange legger frem sannheter som overhodet ikke er "sanne", men bare en påstand og da må man se på hvor påstanden kommer fra etc.

 

Sier noen at de tror på Gud, så er de religiøs, men sier de at de er Gud, så er det klart en vrangforestilling. Innimellom der er det mange rare påstander, meninger, "sannheter" etc.

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Skjønner.

 

 

Nei, det gjør du slett ikke, og ikke har du tid eller ork til å få ut all informasjon før du begynner å lete etter feil. Neste gang du ber noen om å dele noe med deg, synes jeg du kan følge det litt bedre enn denne gangen. Å dele betyr å bidra likt, eller i det minste med det man formår. Så når jeg deler villig vekk, og du holder tilbake, og sier; nei det må vente til jeg kjenner deg bedre ...

For så å sette i gang med å lete etter eventuelle hull i min forståelse, er det lite tillitvekkende. Jeg hadde et visst håp om at denne gangen skulle det nytte, og man fikk legge frem alt, til en som virkelig vil vite, men du vil ikke vite mer enn det som er akkurat nok til å se om du klarer å parkere meg. Null poeng!

 

jeg sier takk for meg

[LiamH]

Nei, det gjør du slett ikke, og ikke har du tid eller ork til å få ut all informasjon før du begynner å lete etter feil. Neste gang du ber noen om å dele noe med deg, synes jeg du kan følge det litt bedre enn denne gangen. Å dele betyr å bidra likt, eller i det minste med det man formår. Så når jeg deler villig vekk, og du holder tilbake, og sier; nei det må vente til jeg kjenner deg bedre ...

For så å sette i gang med å lete etter eventuelle hull i min forståelse, er det lite tillitvekkende. Jeg hadde et visst håp om at denne gangen skulle det nytte, og man fikk legge frem alt, til en som virkelig vil vite, men du vil ikke vite mer enn det som er akkurat nok til å se om du klarer å parkere meg. Null poeng!

 

jeg sier takk for meg

 

Hva er det som foregår her?!? Hva er det som har fått følelsene dine til å stritte imot her? Lete etter feil?

 

Igjen, så antar du alt for mye og du sitter med forutinntatte meninger om mine intensjoner. Dette er det som er problemet med religion, der går bare ikke an å diskutere dette emnet på en nøytral måte. Troende sitter med piggene ute og tror at spørsmål som ikke passer dem er angrep. Har du spurt deg selv om HVORFOR du sitter med piggene ute når noen skal inn og se på ditt livssyn? Hva er det du er redd for?

 

For meg er dette så enkelt at hvis du sto stødig i ditt livssyn, så hadde du tålt dette, men det er tydelig at du er livredd for hva som kan komme ut av denne dialogen. Derfor passer du på at ikke de "feil" som ditt livssyn kanskje måtte ha ikke skal komme til overflaten og dermed overfører du heller dette på meg og angriper før det skjer. Det er nå bare en gang min oppfatning.

 

Hva med at det faktisk ikke alltid, på langt nær, er like lett å følge en logikk som er såpass individuell som den du her presenterer. Jeg prøver å få oversikt over det du sier, og tro meg, det er ikke så enkelt. Du presenterer ganske høytsvevende tanker og opplevelser som jeg ikke har noe utgangspunkt for å forstå eller se likedan som deg. Jeg må derfor stille spørsmål for å forstå dette og det jeg forstår minst er sammenhengen mellom Kristendommen og Buddhismen som du selv har lagt frem som utgangspunkt.

 

Det betyr at jeg må stille spørmål der svarene kan fylle inn de tomrom jeg har i det bildet du presenterer. At spørsmålet traff en nerve hos deg, av ulike årsaker, er ikke mitt problem og heller ikke noe du skal bruke til å avspise meg på denne måten! Du er intet annet enn uforskammet her nå og det er, som vanlig, den retten så mange troende tar seg når de føler seg truet ovenfor sin religion. Religiøs eller ikke, du er ingenting annet enn frekk og fordomsfull i denne posten, og du pålegger meg meninger og motiver jeg overhodet ikke har!

 

Din "paranoia" om at jeg skal "parkere deg" er tull og rent oppspinn fra ditt eget hode. Du tror og forventer det, men det gjør det overhodet ikke riktig! Hvis du skal ha veto på hva som kan og ikke kan spørres om, så ikke be meg stille deg spørsmål!

 

Utover dette, så er du åpenlyst alt for usikker til å diskutere troen din og det er alt for mange mine-felt rundt deg og ditt livssyn. Du sitter med andre ord i forsvar før du i det hele tatt er blitt angrepet. Jeg tråkket visst på en av disse minene uten jeg var klar over det, men det er tydelig at du ikke liker at noen kan komme inn og rote i livssynet ditt. Hold det da for deg selv fremover og ikke skap en illusjon om at man åpent og ærlig kan stille spørsmål til deg.

 

Jeg har sagt at du skal få stille meg spørsmål om hva som helst når vi har kommet til et punkt at jeg skjønner ditt livssyn og siden vi er mitt oppi en dialog der du forklarer det, så er det nok komplisert å følge tråden der om vi ikke skal blande mitt livssyn inn på samme tid. Det fant du også "truende" og en del av en "konspirasjon" der jeg skal ta deg uten å dele om meg. For noe tull! Jeg spurte deg om det var greit og fikk ingen indikasjon på noe annet fra deg.

 

Du fikk et spørsmål du enten ikke tålte eller så "motiver" bak, og dette skjer. Hvordan i all verden skal jeg kunne forestille meg at ting snur i denne retningen pga et spørsmål jeg ikke en gang vet at du ikke tåler? Jeg har gått frem høflig med åpent sinn og spurt helt ærlig om de tingene og aspektene jeg ikke skjønner. Det får jeg nå refs for, kombinert med at du skal legge beslag på hva jeg har skjønt og ikke skjønt.

 

Dette blir for dumt og her er også problemet med religion. Det er bygget på "følelser" og følelser er beskyttet av den type forsvar du her har illustrert. Jeg var dum nok til å tro at man kunne heve det til et intellektuelt nivå og dele en forståelse av hva dette går ut på, men det gikk visst nok en gang ikke. Du legger frem ting som om du har avslørt meg og mine motiver, men tro meg, du har kun avslørt deg selv.

 

Likevel, for å avdekke dine mistanker, så legger jeg ballen i din banehalvdel nå. Legg bort deg selv fra denne diskusjonen og sett meg i søkelyset. Spør meg om hva som helst og jeg skal svare deg ærlig. Jeg er ikke kommet til et punkt der jeg har fått helt oversikt over ditt livvsyn, noe denne dialogen var ment å føre med seg, men drit i det. Du har avvist den biten likevel.

 

Så, vær så god! Spør meg ut! Jeg har ingen miner rundt meg, så du trenger ikke tenke på mine følelser eller være redd for å tråkke meg på tærne. Bevis at det du nettopp har påstått stemmer. Se om jeg gjemmer meg unna. Ser om du virkelig har rett!

 

Ordet er ditt hvis du ønsker! Spør meg ut om alt, så lenge vi begge får beholde vår indentitet som forum-brukere med et brukernavn. Utover det er det fritt spillerom.

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Jeg ba en kollega, en ekstremt kristen om å dele med meg - jeg brukte til sammen 8 timer med bare lytting, før jeg spurte et eneste spørsmål. Hvis noe er viktig for meg, så bruker jeg den tiden det MÅ ta ...

Endret 10. april 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Jeg ba en kollega, en ekstremt kristen om å dele med meg - jeg brukte til sammen 8 timer med bare lytting, før jeg spurte et eneste spørsmål. Hvis noe er viktig for meg, så bruker jeg den tiden det MÅ ta ...

 

Ja, du har fortalt det, men dette er et forum. Du ba om spørsmål og du fikk det. Du likte bare ikke spørsmålet, selv om det er helt på sin plass og ganske naturlig.

 

Hva Ghandi mener om ting forandrer ikke det. Din oppfatning om "angrep" er bare din egen akkurat nå. Jeg kjenner meg ikke igjen i dine beskrivelser. Du tar feil i dine formeninger om mine motiver. Du er rett og slett for hårsår og for mye i forsvar.

 

Jeg står likevel fast ved det jeg sa. Spør i vei!

 

P.s: Du har overhodet ikke, i dine siste innlegg, fulgt det Gandhi sier på den posteren du la ut. Kanskje du bør lese den selv før du slenger den ut til andre..?

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Ja, du har fortalt det, men dette er et forum. Du ba om spørsmål og du fikk det. Du likte bare ikke spørsmålet. Hva Ghandi mener om ting forandrer ikke det.

 

Jeg står likevel fast ved det jeg sa. Spør i vei!

 

Nei takk, og det er fordi: Du sier selv at du vil ha tingene forklart slik at du forstår det på en akademisk måte (avstand), og det er helt greit. Så sier du at det jeg presenterer er "høytsvevende", og det stemmer sikkert. Jeg tror det er fordi at jeg bruker et språk som er preget av at jeg ikke har en akademisk tilnærming, men en nærhet og opplevd forståelse av filosofien - dermed vil det å overføre hva jeg mener å ha sett, og hvilke sammenhenger de hører hjemme i, en nesten umulig oppgave

 

Dessuten, å be meg "definere Gud", når jeg allerede en gang har gitt beskjed

 

Og jeg ser ingen konspirasjoner, bare bortkastet tid - som sagt så er det ikke alle som det passer for

 

Edit: Glemte å få med noe viktig. Hvis jeg virker litt overbeskyttende angående troen, så er det mest sannsynlig en refleksfølelse grunnet stor og dyp respekt og kjærlighet for filosofien.

Endret 10. april 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Nei takk, og det er fordi: Du sier selv at du vil ha tingene forklart slik at du forstår det på en akademisk måte (avstand), og det er helt greit. Så sier du at det jeg presenterer er "høytsvevende", og det stemmer sikkert. Jeg tror det er fordi at jeg bruker et språk som er preget av at jeg ikke har en akademisk tilnærming, men en nærhet og opplevd forståelse av filosofien - dermed vil det å overføre hva jeg mener å ha sett, og hvilke sammenhenger de hører hjemme i, en nesten umulig oppgave

 

Dessuten, å be meg "definere Gud", når jeg allerede en gang har gitt beskjed

 

Og jeg ser ingen konspirasjoner, bare bortkastet tid - som sagt så er det ikke alle som det passer for

 

Det virker som det har gått litt i lås for deg og dine krenkede følelser her, og det vil nok ta tid før det slipper taket.

 

Hvor og når har jeg sagt at jeg vil ha tingene forklart slik at jeg forstår det på en akademisk måte (avstand?!?)? Jeg leter etter logikk og fornuft i ting. Det er ikke forbeholdt akademia, så ikke bruk denne akademiske greia noe mer er du snill.

 

Hva har uansett akademia med at du skal stille meg spørsmål å gjøre? Du trenger ikke forklare meg noe. Du reagerte derimot på at du ikke fikk stille spørsmål, så da sier jeg "spør"! Når du da får muligheten til å gjøre det, så er det også feil...?

 

Jeg ba deg heller ikke definere Gud! Jeg ba deg forklare hva en Kristen-buddhist er og hvordan dette fungerer i praksis! Du kaller det å "definere gud", men det er ikke det som er sannheten. Du har selv definert Gud ved å kalle deg Kristen! Jeg lurte på hvordan dette lar seg kombinere med Buddhismen. Det gjør jeg dog ikke lengre, for det er tydelig at du ikke vet det selv og det var nok der du fikk piggene ut. Du fikk rett og slett et spørsmål du ikke likte. Greit nok, men dropp å overføre din egen sårbarhet på meg ved å tillegge meg motiver og meninger jeg overhodet ikke har.

 

Dette er jo uansett blitt et tenårings-drama fra ende til annen. Tilbudet står ved lag. Takk gjerne nei, men bestem deg for hva som egentlig er problemet du sutrer over. Du ser ut til å ha kommet i et modus der ingenting er bra nok for deg. Jeg har opplevd den slags før og det er med mennesker som føler seg krenket, og da har de alltid rett til sin sutring, om det gir mening eller ikke. De lager også ofte problemer de ikke vil ha en løsning på.

 

Jeg bruker i allefall ikke tid på slikt tull. Det er ingenting annet enn det du kaller "bortkastet tid" og fra du fikk spørsmålet og frem til nå har du ikke gjort annet enn å sitte som en furten unge og slikke dine sår, så den som har kastet bort tiden er du selv.

 

Tilbudet står ved lag, i motsetning til det du påsto.

 

Adjø, så lenge!

 

Edit: Hvis du har en så stor og dyp respekt og kjærlighet for filosofien, så bør du samtidig gi den den respekten som du mener den fortjener og la den utfordres. Det blir litt som å holde ungene sine inne til de blir 18 år slik at du kan stole på dem. Det er ikke tillit eller respekt. Det er frykt og isolering, og de får aldri sjangsen til å vise at de er verdig respekten til sine foreldre. La filosofien bli verdig den respekten du mener den fortjener ved å la den stå på egne bein og dermed utvikle seg gjennom refleksjon og diskusjoner, og dermed vise seg verdig både respekt og beundring. Det vil den tåle hvis den er verdig.

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Hehe ... sårede følelser

 

Takk for tilbudet om å få spørre av hjertens lyst - men jeg har ingen gode spørsmål. Jeg liker å stille spørsmål som det svinger litt av, og får den andre til å hente ut litt ekstra, og din masing, fikk denne ikke helt perfekte kristenbuddhisten til å småtenne ... fine greier

 

Jeg satt faktisk å ventet på å få knallgode spørsmål (hele dagen), og får bare mierda ...

 

tenåringsdrama du, skaff deg heller billett til dette du - jeg spanderer gjerne for å gjøre deg glad

[LiamH]

Hehe ... sårede følelser

 

Takk for tilbudet om å få spørre av hjertens lyst - men jeg har ingen gode spørsmål. Jeg liker å stille spørsmål som det svinger litt av, og får den andre til å hente ut litt ekstra, og din masing, fikk denne ikke helt perfekte kristenbuddhisten til å småtenne ... fine greier

 

Jeg satt faktisk å ventet på å få knallgode spørsmål (hele dagen), og får bare mierda ...

 

tenåringsdrama du, skaff deg heller billett til dette du - jeg spanderer gjerne for å gjøre deg glad

 

En barnslig avslutning og en svak, samt selvmotsigende resonnering. Som forventet... Hadde du ingen gode spørsmål, så slutt å sutre over å ikke få spørre. Vil du ikke svare, så ikke be andre spørre, for så å kalle det "masing" og sutre over at spørsmålene ikke er "gode nok".

 

Stå inne for din egen adferd og slutt å overføre den på andre. Gandhi vil fortelle deg det samme.

 

Slikk dine sår og kom sterkere tilbake, du.

 

Adjø!

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Du får ikke med deg at du spør om det samme flere ganger, og du allerede har fått rimelig svar før runde 2 - hva i alle dager skal det nytte å dra en runde til for

 

Uannsett har jeg mistet interessen, og god aften

Endret 10. april 2013 av Bruker-95147

[LiamH]

Dialogen taler for seg selv og viser helt klart hvilke spørsmål som ikke falt i smak, og som du overhodet ikke besvarte en eneste gang, men i stedet neglisjerte eller styrte unna med vilje. Lite visste jeg at det skulle vise seg å være samtalens "katta i sekken".

 

Gude-aspektet og samkjøret i en "kristen-buddhistisk" tro er essensielt for å forstå ditt livssyn, men det var ikke "et bra nok spørsmål" for deg. Tull! Det spørsmålet er hele essensen av hva dette egentlig dreier seg om for en utenforstående og et uhyre viktig spørsmål som du prøver å bagatellisere i mangel på svar. Helt greit at du ikke kan gjøre rede for det, men ikke gå løs på meg av den grunn, og ikke påfør meg egenskaper og motiver for et spørsmål du burde sett komme på mils avstand.

 

Hele dialogen ble en farse i det du ikke fikk styre samtalen på dine premisser og kun snakke om Buddhismen. Ikke begynn å dekke over det med at "dialogen var nytteløs". Du har ikke veto på samtalen og på hva jeg som mottaker skal kunne si eller spørre om. Neste gang får du informere om de regler og retningslinjer som ligger til grunn for å ha en dialog om din tro. Det vil spare folk for dine krenkede følelsesutbrudd og ikke minst dine keitede forsøk på å overføre problemet på motparten i ettertid.

 

Det var mine siste ord i denne farsen som kunne blitt en veldig lærerik og interessant samtale for min del, men som heller ble en ufin, uforskammet, aggressiv og lite lærerik opplevelse. Synd.

Endret 10. april 2013 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Du forsøker etter min mening å tvinge min personlige tro, inn i dine rammer. Det må bli feil, og jeg bryr meg ikke så mye om det du mener er essensielt - vi ser ikke likt på hele greia

 

Jeg har verken unngått eller blitt skremt på noen måte av spørsmålene dine, de er bare nokså irrelevante for det jeg holder på med, Sånn er det

Og ikke står jeg til ansvar for verken den ene eller andre troes-retningen.

[LiamH]

Du forsøker etter min mening å tvinge min personlige tro, inn i dine rammer. Det må bli feil, og jeg bryr meg ikke så mye om det du mener er essensielt - vi ser ikke likt på hele greia

 

Jeg har verken unngått eller blitt skremt på noen måte av spørsmålene dine, de er bare nokså irrelevante for det jeg holder på med, Sånn er det

Og ikke står jeg til ansvar for verken den ene eller andre troes-retningen.

 

Jeg skal svare på den.

 

Rammene er ikke mine! Hvis du vil skrive om Kristendommen til noe annet, så kall det noe annet. Kristendommen og Buddhismen er klarlagt i sine "rammer".

 

1. Kristendommen bygger bl.a. på følgende fundamentale trossetninger:

• Gud er himmelens og jordens skaper og alle tings opprettholder.
  
• Jesus Kristus er Guds sønn og verdens frelser
  
• Jesus døde på et kors og oppstod på den tredje dag
  
• Gud er treenig, Faren, Sønnen og Den Hellige Ånd, disse tre personene i treenigheten er én Gud.
  

2. Buddhismen er en ikke-teistisk religion eller filosofi.

 

Hvis du skal endre all kunnskap og definisjoner for religioner slik at du kan bygge din egen, så forvent både kritiske spørsmål og mangel på forståelse fra utenforstående. Ikke minst spørsmål om hvordan disse lar seg kombinere.

 

Her kommer den biten inn der relativitet tar overhånd for virkeligheten. Tro hva du vil, men ikke forvent at du kan skrive om religioner og kalle dem det samme uten innspill fra omgivelsene.

Endret 10. april 2013 av LiamH