Daniboy89 Skrevet 5. april 2013 Del Skrevet 5. april 2013 Hei. Sitter og ser dokumentarer om ting i verdensrommet. Blir litt skeptisk med tanke på alt de er sikre at de vet. FekS.. hvordan kan vi vite hvor masse et svart hull som er flere tusner av lysår veier. Forskerne msier på filmen at de største hullene veier 100millioner ganger mer enn sola??? Hvordan kan man vite slikt? Lenke til kommentar
Leif.ross Skrevet 5. april 2013 Del Skrevet 5. april 2013 Det er en utledning av rødforskyvning, samt en forskyvning / linseeffekts sammenligning med andre objekter i nærheten. Du kan observere en planet med at stjernen den kretser rundt blir påvirket bittelitt, enten når planeten kretser direkte mellom oss og stjernen, eller at stjernens bane blir litt forskyvet av planetens gravitisjonskraft / masse. 1 Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 5. april 2013 Del Skrevet 5. april 2013 Svarte hull kan ikke sees eller måles direkte, kun indirekte. Svarte hull påvirker både stjerner og støv i nærheten. Ved visse tilfeller har man observert/målt at svarte hull har sugd inn objekter eller støv. Rett før disse forsvinner inn i det svarte hullets begivenhetshorisont sendes det ut masse røntgenstråling fordi atomene rives i filler. Måling av denne røntgenstrålingen kan også gi pekepinn om hvor massivt hullet er. De største svarte hullene sender stadig ut enorme mengder røntgenstråling når stoff forsvinner inn i det. Noen sender ut mer røntgenstråling enn hele den galaksen de er en del av. Disse kalles supermassive sorte hull, og man har funnet slike i mange store galakser i universet. Man tror også at det kan finnes et slikt i sentrum av vår egen galakse Melkeveien. Svarte hull påvirker også lys som passerer. Gravitasjonsfeltet rundt det sorte hullet krummer romtiden (rommet) slik at lyset avbøyes (dette fenomenet kalles gravitasjonslinser). Ved å måle avbøyningen kan man med rimelig sikkerhet regne ut hvor massivt det sorte hullet er. Gravitasjonslinser gir bl.a effekten at man kan se bakenforliggende objekter som egentlig er for lyssvake til å bli sett. Gravitasjonslinsa samler mer lys fra objektet slik at vi kan se det likevel. 2 Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 5. april 2013 Del Skrevet 5. april 2013 Den viktigste metoden for å bestemme massen til et himmellegeme er å måle hvor fort et objekt i bane rundt det beveger seg. Du må måle to av disse tre: banehastighet, radius for banen, omløpstid. Med dette er det bare å bruke Newtons gravitasjonslov for å beregne massen til det sentrale objektet. Massen til objektet i bane rundt kansellerer i beregningen, så den er det ikke nødvendig å vite. F.eks. kan vi finne jordens masse ved å observere månen, eller solens masse ved å observere jorden eller en av de andre planetene. Supermassive svarte hull er alltid lokalisert i sentrum av galakser, så da er det nok av stjerner i bane rundt. En utfordring er at all masse innenfor stjernens bane påvirker bevegelsen, så ideelt sett må du finne den stjernen som er nærmest det svarte hullet. Men siden det svarte hullet har så enormt mye større masse en en stjerne er det ok å bruke en stjerne som er temmelig nært. (Og helst bør du bruke mange stjerner og beregne middelverdien for å luke bort diverse feilkilder). 7 Lenke til kommentar
Daniboy89 Skrevet 6. april 2013 Forfatter Del Skrevet 6. april 2013 Den viktigste metoden for å bestemme massen til et himmellegeme er å måle hvor fort et objekt i bane rundt det beveger seg. Du må måle to av disse tre: banehastighet, radius for banen, omløpstid. Med dette er det bare å bruke Newtons gravitasjonslov for å beregne massen til det sentrale objektet. Massen til objektet i bane rundt kansellerer i beregningen, så den er det ikke nødvendig å vite. F.eks. kan vi finne jordens masse ved å observere månen, eller solens masse ved å observere jorden eller en av de andre planetene. Supermassive svarte hull er alltid lokalisert i sentrum av galakser, så da er det nok av stjerner i bane rundt. En utfordring er at all masse innenfor stjernens bane påvirker bevegelsen, så ideelt sett må du finne den stjernen som er nærmest det svarte hullet. Men siden det svarte hullet har så enormt mye større masse en en stjerne er det ok å bruke en stjerne som er temmelig nært. (Og helst bør du bruke mange stjerner og beregne middelverdien for å luke bort diverse feilkilder). takk er for flotte forståelige svar Har stor interesse for slike ting, så lure på hvilke bøker og dokumentarer jeg kan ha interesse av å se og lese? Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 8. april 2013 Del Skrevet 8. april 2013 Det er jo enormt mye å ta av - mye bra og mye som ikke er like bra. Her finner du i hvertfall høy kvalitet: Silicon Valley Astronomy Lectures. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå