Hva er et "spørsmål" ? .. og hva er et "svar" ?

[arne22]

Noen ganger så stiller man seg "spørsmål" om ulike saker og ting og ut av de spørsmålene så kommer det av og til "svar" der man mener å vite med sikkerhet at dette "svaret" er "det rette svaret" på det aktuelle "spørsmålet" ?

 

Dette gjelder vel både i forbindelse med religiøse spørsmål, politiske spørsmål og i andre sammenhenger.

 

Man skulle tro at for å kunne stille et "spørsmål" og for å kunne gi et rimelig sikkert "svar", så forutsetter dette at man vet, og at man kan kan forklare "hva et spørsmål" er og hva et "svar" er.

 

Hva er et "spørsmål" ? Hva er et "svar" ?

 

Hvis man ikke vet hva "et spørsmål" er eller hva "et svar" er, er det da mulig, eller gir det noen mening, å formulere et "spørsmål" og så hevde at man har "det rette svar" ?

[Slemdorull]

Godt spørsmål

[arne22]

Hvorfor det ?

 

Og hva er svaret, og hva er nå egentlig et "svar" ?

Endret 3. april 2013 av arne22

[RunRookieRun]

Et spørsmål er vel enkelt og greit en setning eller ytring som oppfordrer til svar/reaksjon fra mottaker.

 

Et svar er enkelt og greit en reaksjon på et spørsmål.

[Skatteflyktning]

Hva er et "spørsmål" ?  Hva er et "svar" ?

Den essensielle forskjellen ser ut til å ligge i at ett svar nødvendigvis har en sannhetsverdi (Sant/Usant), mens ett ikke-svar (deribland spørsmål) ikke har noen sannhetsverdi assosiert med uttrykket.

[medlem-230551]

Men hvis svaret er et spørmsmål, da vil den indre sirkelen til svaret bli kvadratroten av spørmsmålets essens. Hvilket medfører et svar som ikke har sitt grunnlag på stående fot.

[arne22]

Jo, et spørsmål er en type setning som har en bestemt funksjon og et svar er også en type setning som har en annen funksjon som også er relatert til setningstypen spørsmål.

 

Ved å forklare begrepet "spørsmål" på denne måten så har man bare lagt dette begrepet "spørsmål" inn i et annet like så uklart begrep nemlig begrepet "setning". Man kan forklare "spørsmål" og "svar" som forskjellige typer setninger, med hver sine funksjoner.

 

Likeledes så kan man forklare hva en setning er ved å si at den består av en samling med "ord". "Ord" er i denne sammenheng et nytt abstrakt begrep uten en entydig mening.

 

Hvordan går man for eksempel fram for å forklare hva et "ord" er eller hva en "setning" er, uten å benytte ord og setninger ?

 

Hvordan kan jeg ellers stille spørsmål om hva et spørsmål er, eller hva et svar er, eller et ord eller en setning er, uten at jeg vet hva et spørsmål, ord eller setning er ?

Endret 3. april 2013 av arne22

[Red Frostraven]

Et spørsmål er et krav/ønske om informasjon.

 

Et svar er informasjon som spørsmål ber om.

[arne22]

Det var egentlig et meget godt svar (selv om jeg riktig nok ikke vet helt hva et "svar" er) fordi man på et vis bryter ut av en labyrint av setninger og ord som henviser til hverandre ut i fra de omlag samme abstrakte begreper.

 

Svaret er allikevel et par setninger men det inneholder et nytt abstrakt begrep som er mer omfattende enn setning eller ord, nemlig "informasjon".

 

Man kan så kanskje spørre videre: Hva er så informasjon ?

 

Man kan jo sånn sett utveksle "informasjon" og for så vidt også "spørmål" og svar også uten å utveksle "setninger".

 

Hvis damen i "subway kiosken" peker på en rød flaske og kikker på deg så betyr dette kanskje ekvivalent det samme som:

 

"Vil du ha salsadressing på baguetten din."

 

Hvis jeg da rister litt på hodet og smiler da kommuniserer jeg for eksempel dette meningsinnholdet:

 

"Nei takk, jeg vil ikke ha salsadressing på baguetten min".

 

Det som skjer i kommunikasjonsprosessen det er vel omtrent dette:

 

Damen i baguettekiosken tenker "Vil denne kunden ha salsadressing på baguetten sin". Dette spørsmålet blir så "kommunisert" på den ene eller den andre måte, enten verbalt eller på annen måte.

 

Gjennom den kommunikasjonsmåten som velges, så formidles informasjon om det som damen i kiosken tenker på. Damen i kiosken oversender informasjon til kunden som tolker denne informasjonen, og i samsvar med dette så kommuniseres et svar tilbake til den samme damen.

 

Begge parter "tenker" og spørsmålet er for så vidt en representasjon for hva damen i kiosken tenker og svaret er en representasjon av ha kunden "tenker". Etter at de har kommunisert i forhold til problemstillingen så tenker de likt: "Kunden vil ikke ha slasadressing på baguetten sin".

 

Da er vi kanskje ved en ennå mer grunnleggende problemstilling enn den første:

 

Hva vil det si "å tenke" og hva er "en tanke" ?

 

Er det mulig å tenke eller å kommunisere ulike tanker, uten å vite hva en tanke er, eller hva tenkning egentlig er ?

 

Finnes det en mulighet eller en risiko for å "tenke på feil måte" hvis man ikke vet hva tenkning er ?

 

Hva er det i så fall som bestemmer hva som er "den rette måte" å tenke på ?

Endret 4. april 2013 av arne22

[Gjest Bruker-95147]

Som man spør får man svar - det betyr kanskje at svaret ligger i spørsmålet

[arne22]

"Hva er en tanke ?" eller "hva er tenkning ?" det synes jeg da er ganske konkrete spørsmål, der svaret ikke ligger i spørsmålene.

 

Man kan også formulere en problemstilling: "går det an å tenke på forskjellige måter ?" eller "har tenkningen noen begrensning" uten at dette er noe svar som gir seg selv.

[Gjest Bruker-95147]

"Hva er en tanke ?" eller "hva er tenkning ?" det synes jeg da er ganske konkrete spørsmål, der svaret ikke ligger i spørsmålene.

 

Man kan også formulere en problemstilling: "går det an å tenke på forskjellige måter ?" eller "har tenkningen noen begrensning" uten at dette er noe svar som gir seg selv.

 

Hva er en tanke? (det forutsetter at du mener å ha et definert subjekt du spør ut fra) - hva om du ikke har noen fast substans/agent, men at alt er bare betingende tanker og følelser, og som like gjerne kan ha sitt opphav hos noen andre som også mener at de er en substans - kort sagt: hvor/hvem startet prosessen, og hvem avslutter den?

 

Hvor er eierskapet?

Endret 6. april 2013 av Bruker-95147

[mofomofo]

Don't feed the trolls...

[Skatteflyktning]

Hvor er eierskapet?

 

We are all socialists now!

[arne22]

Men hvis man poster innlegg på diskusjon.no forutsetter dette at man tenker først eller at man, ikke tenker først ?

 

Kan det være slik at den sosialistiske tenkningen oppstår når vi overfører vårt private eierskap til tankene til det sosialistiske felleskapet på nett ?

 

Altså jeg starter opp med en privat eid tanke, for eksempel "hva er en tanke", og så omformer jeg den til en regle med bokstaver som jeg poster på nett. Da overtar det sosialistiske felleskspet på nett opphavsretten eller eierskapet til tanken på hva en tanke er.

 

Men likt med opensource programvare så kan jo tankene i et ubegrenset antall kopier, der man fritt kan modifisere og eksekvere uten at det oppleves annerledes enn en kommersielt kjøpt lisens, dvs det gjør det jo, for man har muligheten til å modifisere.

 

Når man så sitter å eksekverer private kopier av sosislistiske tanker, eller eventuelt tanker som man har stjålet av andre, vil man ikke stadig vekk oppleve verden som seg selv, hvis man opplever seg selv som seg selv ?

 

Hvis man opplever verden som seg selv og ser verden som seg selv, og ikke som for eksempel "jeg, Gud og Gudrun" vil ikke verden da være slik som man subjektevt ser den selv, ut i fra sitt eget eierskap til seg selv ?

 

Hvis jeg nå ikke tenkte først, ville jeg da tenke over at jeg ikke tenkte først, eller ville jeg da ha postet dette innlegget ?

 

Kan "tenkning" ha noe å gjøre med å tolke og forstå verden og å finne ut hvordan man forholder seg til denne verden på, på en "jysla smart måte" ?

 

Kan tenkning også tenkes å være noe annet enn "smarthet" og finnes det eventuelt andre måter å tenke på ? Kan "tenkning" ha noe å gjøre med å være tilstede i seg selv, som seg selv ?

 

Eller for å spørre ennå enklere: Hvis man er til stede i verden som seg selv, er man da tilstede i verden som seg selv ?

 

Kan det ellers tenkes å finnes minst to måter å tenke på, for eksempel: "to pluss to er fire" og "var det nå egentlig så smart, dette med å legge sammen to og to og få fire ?"

Endret 9. april 2013 av arne22

[arne22]

Hva er en tanke? (det forutsetter at du mener å ha et definert subjekt du spør ut fra) - hva om du ikke har noen fast substans/agent, men at alt er bare betingende tanker og følelser, og som like gjerne kan ha sitt opphav hos noen andre som også mener at de er en substans - kort sagt: hvor/hvem startet prosessen, og hvem avslutter den?

 

Hvor er eierskapet?

 

Dette er egentlig en interessant problemstilling som det faktisk tok meg litt tid å finne svar på.

 

Er den tanken som oppstår hos meg, nødvendigvis min tanke, eller kan den like godt ha sitt opphav hos andre. Hva ligger i så fall i dette ?

 

Til dette er å si at man kan vel anta at tanken er en forholdsvis subjektiv sak. Den består vel neppe av noe objeltivt tankemateriell, selv om man sannsynligvis vil kunne se nevrologiske "spor" av tankevirksomheten hvis men undersøker for slikt.

 

Hvis man opplever det slik at tanken er subjektiv og tanken er meg, da er det slik det er, og man har kanskje det som man kaller en klar identitetsfølelse.

 

Hvis man opplever det slik at det er kanskje flere som tenker i meg, da er det også slik som det er.

 

I det første tilfellet så vil man kanskje presentere seg slik:

"Godag, dette er Harald Fredriksen."

 

I det annet tilfelle så vil man kanskje presentere seg slik:

"Godag dette er sentralbordet, hvem vil du snakke med ?"

 

Jeg vil tro at for de fleste så vil de oppleve seg selv som subjetivt seg selv i entall. Det er i alle fall slik som det oppleves for meg, og jeg kan vel ikke se noen god grunn til å ønske å oppleve det annerledes.