Overvektig men prøver å gjøre noe med det. Mas og nag fra mor demotiverer.

[AnonymDiskusjon]

Mann 23 her. Veier 138-140 kg. Har plass på "overvekts-institusjon" som jeg drar til hvert halvår og skal dit nå imorgen.

 

Ok, vet ikke helt hvor jeg skal begynne, alt ble rot den siste halvtimen.

Jeg ble synlig overvektig som 10 åring, og har siden da økt i vekt frem til jeg fylte 22, da økte det ikke like drastisk lengre og vekta ligger stabilt.

 

Jeg har i mange år fått mas fra familie, da særlig mor om min overvekt. Siste halvåret har jeg gjort flere forbedringer som flere måltid per dag, unngått mange fristelser og feller når det gjelder kosthold. Og gått fra 0 timer fysisk aktivitet i uken til å bli med på volleyball/fotball sammen med jobben en gang i uken. Selvfølgelig skulle jeg gjort mer, som å ta en spasertur ute og dratt på treningsstudio 2/3 ganger per uke. Men det har jeg ikke klart å tatt meg mot til å gjøre. Det er så mye nytt på en gang at jeg føler det er bedre å ta ting gradvis. Samtidig så burde jeg har vært på treningsstudio for flere måneder siden.

 

 

Så.. ja. Min mor buset seg inn på rommet (det føltes slik) jeg har for meg selv når jeg er hjemme hos familien og begynte å snakke om treningsstudio, at det ikke er lett å begynne alene, at jeg kanskje skulle hatt en personlig trener. At vi kan gå fjellturer når snøen har smeltet, hun snakket som om hun ikke hadde tro i meg og det jeg gjør for å forbedre helsen/redusere vekt. Noe jeg forstår at hun gjør når alt hun ser er kostholdsendringer og lite fysisk aktivitet på et halvår uten effekt. For kosthold er det enkleste å gjøre noe med for meg. Skulle gjerne sagt at ting skjer gradvis, men jeg orket ikke en slik prat. Jeg inviterte jo ikke henne inn, og det hun tar opp skal jeg jo uansett gå igjennom de neste 14 dagene. Jeg gledet meg skikkelig til å dra og følte meg klar... helt til hun kom inn døra. Det føles som om hun gjør det bare for å ødelegge, selv om jeg vet at hun vil meg bare godt.

 

Jeg ønsker med denne diskusjonen å fokusere på familieaspektet og hvordan det kan hjelpe/rive ned motivasjonen. Hva jeg kan si til henne og kanskje litt tips/råd til hvordan forberede meg mentalt til et møte med et treningsstudio fylt med fremmede treningsnarkomane og kropper som ser ut om de har gjennomgått 20 år med bulimi, og deres tanker om han feite på tredemølla. Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c

[boffeeen]

Du må bare innse at folk på treningssenteret ikke bryr seg om deg. Til gjengjeld må du legge fra deg den "treningsnarkoman og bulimiker"-tankegangen din. Folka på treningssenteret er like selvopptatte som deg og du gjør det ikke bedre for deg selv hvis du fortsetter å se ned på dem.

 

Har selv gått ned fra 140+ i høst til 106 nå (med 90-95 som langtidsmål). Sålenge du husker at hvor mye du spiser er mye, mye viktigere enn hvor mye du trener vil du gå ned du og.

[AnonymDiskusjon]

Teningsanarkoman og bulimi var to ord jeg brukte i mangel på noen bedre. Det jeg mente var at et slikt treningsstudio er fult av folk som enten er der for å bygge enda flere muskler, eller som bare er en tynn strek.

 

 

Innså når jeg skrev dette at de som er undervektige på treningsstudio er der for den rake motsatte grunnen av den jeg drar dit for, nemlig å gå opp i vekt.

 

Men hvordan skal jeg klare å beherske tankegangen på treningsstudio når jeg ikke føler meg komfortabel der? Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c

[Skurupu]

Null poeng i å betale dyrt for å bruke et treningsstudio med mindre du skal bygge muskler og ikke har tilgang til apparatene der. Hvis målet er å gå ned i vekt ville jeg aldri funnet på å melde meg inn i et treningsstudio. Gå, jogg eller løp utendørs. Mye bedre på alle mulige måter.

[Dufen]

et treningsstudio fylt med fremmede treningsnarkomane og kropper som ser ut om de har gjennomgått 20 år med bulimi, og deres tanker om han feite på tredemølla. Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c

Han er den siste jeg legger merke til om det hjelper. Der er tusenvis av tullinger som driver med så syke øvelser at selv et mensamedlem hadde slitt psykisk etter å ha prøvd å forstå hva de holder på med.

Når jeg ser overvektige folk på en tredemølle så ser jeg mennesker som har bestemt seg for å ta tak i et vektproblem og det imponerer mer enn fjortisidioten som curler 20kgs manualer med eminem på øret.

 

Jeg har siden 7 januar trent sammen med en tjukkas på jobb som har gått fra 140kg til 113kg og samtidig har klart å dra 200kg i markløft. Han er en lat slask, så om han klarer så klarer IHVERTFALL du det. Om du har lyst vel og merke

 

Lykke til

[Dufen]

Null poeng i å betale dyrt for å bruke et treningsstudio med mindre du skal bygge muskler og ikke har tilgang til apparatene der. Hvis målet er å gå ned i vekt ville jeg aldri funnet på å melde meg inn i et treningsstudio. Gå, jogg eller løp utendørs. Mye bedre på alle mulige måter.

Man bygger lite muskler i kaloriunderskudd annet enn nybegynnerveksten. Som forøvrig er minimal.

Det er ABSOLUTT et behov for å trene styrke om man skal ned i vekt. Det er tross alt muskelmassen som setter forbrenningsraten.

Forøvrig er det heller ikke anbefalt å jogge når man er kraftig i overvekt, man har ikke støttemuskulatur rundt ledd som kan hjelpe til med å forhindre skader. Her kommer også styrketreningen inn...

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke deres jobb å bestemme hvordan jeg skal forbedre helsen og oppnå målene mine. Dette lærer jeg gradvis mens jeg er på institusjonen. Med det sagt så er det Doofenschmitz sin logikk jeg går etter og blir kurset i.

 

Det jeg ønsker fokus på i denne tråden er det i trådtittel, altså maset/naget fra en tydelig utålmodig mor som ikke ser fremskritt i meg og hvordan jeg skal svare på dette. Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c

[Skurupu]

Be henne slutte å mase? Si at du tar det i ditt eget tempo, og at hun bare stresser deg?

 

Eller har du sagt alt dette, men hun bare fortsetter?

[AnonymDiskusjon]

Hun vet det godt selv at for mye mas ikke er bra og hun gjentar flere ganger i løpet av en slik samtale at "jeg vet jeg ikke bør mase og at det kan gi stikk motsatt effekt av det jeg ønsker" typen setninger men hun fortsetter allikevel selv om hun ser og hører at jeg ikke bryr meg om det hun sier lengre. Hun bare fortsetter.. Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c

[Red Frostraven]

Som eks-jogger anbefaler jeg gåturer i fjellet.

Lange sådan.

Et fullstendig ødelagt kne og dårlig rygg er resultatet av jogging på asfalt -- selv med joggesko til 1700 kroner og spesialsåler tilpasset min "fottype og løpestil" i bunn.

[krikkert]

Kan definitivt relatere meg til situasjonen, "noen" ekstra kg rundt magen er litt å drasse på.

 

Hva gjelder frykten for treningssenteret finnes det en del sentre i noen byer med senkveldsåpent (endog nattåpent) og morgenåpent (tenk fra 05:00). På slike aparte tider er det gjerne ganske langt mellom typen folk som prøver å minne deg om at du må huske "leg day" og som legger opp til 20 biceps-curls.

 

Når det gjelder folk med vennlige tips har jeg for min del resignert litt. Det finnes ikke en sjel i verden som ikke har Planen for hvordan DU skal gå ned i vekt (bare se på denne tråden). Merkelig nok er det gjerne de som alltid har vært i form eller i alle fall aldri har hatt behov for å gå ned 20 kg som mener å være eksperter på hvordan gjøre akkurat det. Min løsning endte opp å bli at jeg bare lot det skylle over meg, og gjorde gode miner til slett spill.

 

Moren din er glad i deg. Hun vil bare hjelpe. Litt som treåringen som vil hjelpe mamma med å bake, og heller fem liter vann i en pose mel...

[Mr. Krangle]

Hvor bor du trådstarter? Kanskje du kunne tenke deg en gåkompis?

[AnonymDiskusjon]

Kjempe-kos med telefon fra far i fylla. Sier jeg ikke har gjort nok eller, når jeg leser mellom linjene, ikke når opp til hans forventninger dette halvåret. Samtidig så repeterer han en historie om en av hans medarbeidere som måtte bytte jobb på grunn av vekta som han har fortalt meg flere ganger enn jeg har fingre.

 

Joda, dette motiverer meg skikkelig.

 

 

Forresten. Ja, jeg forstår hvordan kostholdet fungerer. Det er en del av kursingen her jeg er. Så slutt å hijack tråden med å diskutere kosthold og lag heller en egen tråd om det. Dere sier akkurat det samme som jeg lærte for et halvår siden og som jeg har jobbet mye med å bruke i praksis. Anonym poster: 345725c53abc1ca37aa92d44b3915d4c

[boffeeen]

Jeg vil igjen bare understreke viktigheten av å innse at folka på treningssenteret ikke bryr seg. Jeg kan ikke hjelpe deg med hvordan du skal innse det, men det er veldig sant.

 

Jeg kan ikke hjelpe deg med familien, da jeg ikke har opplevd liknende selv. Kanskje slemt å si, men gi like faen i dem som folka på treningssenteret.

[C-angel]

Jobber du med deg selv utover hva som angår vekt, noen form for terapi? Hva du skriver og måten du skriver på gir inntrykk av at det er en underliggende årsak til at du har problemer med vekta.

 

Får virkelig følelsen av en bitter ung mann av deg...

 

(null)

Endret 3. april 2013 av C-angel

[blackbrrd]

Angående treningsstudioet, så kommer du ikke akkurat til å vekke stor oppsikt. Det er folk av alle dimensjoner som trener sånne steder.

 

Jeg kan forresten tipse seg om at å gå på ski er et svært godt alternativ til f.eks jogging eller gåing om vinteren. Skyhøyt kaloriforbruk, men samtidig skånsomt på knær og hofte. Du får også trent ryggen og armer. Resten av året har du svømming. Kanskje enda mer ubehagelig hvis du bryr deg om hva andre tenker, men nok en gang så er det høyt kaloriforbruk og lite belastning på ledd. Du får se på det som trening i å ikke skamme deg for hvem du er.

 

Angående familen din, så hadde jeg satt meg ned med dem og fortalt dem om situasjonen og om planene dine for å gå ned i vekt. Det er plenty av gode grunner til å gjøre en vektreduksjon som den du planlegger sakte. Det er f.eks mer en livsstilsendring enn en slankekur.

 

Samme hva ønsker jeg deg lykke til og håper du klarer å gå ned litt i vekt, tipper det vil øke livskvaliteten din betraktelig, spesielt på sikt med tanke på alle livsstilssykdommene du vil unngå. F.eks har jeg en kompis som gikk fra å være fysisk rimelig frisk til å ha diabetes, gå på blodtrykksmedisiner, leddsmerter og nyreproblemer på ganske kort tid når kroppen først sa at nok var nok.

[blackbrrd]

Jobber du med deg selv utover hva som angår vekt, noen form for terapi? Hva du skriver og måten du skriver på gir inntrykk av at det er en underliggende årsak til at du har problemer med vekta.

 

Får virkelig følelsen av en bitter ung mann av deg...

 

(null)

Det er stort sett alltid en underliggende årsak, f.eks en ond sirkel hvor man føler seg mindre verdt fordi man ikke klarer å leve opp til kroppsidealet i vesten. Hvis det er tilfellet for trådstarter, så hjelper det lite på at du kaller han en bitter ung mann.

[C-angel]

En ond sirkel er ikke en underliggende årsak.

Det jeg mer sikter til er som f.eks mye kaos i oppveksten, føle seg lite verdsatt av foreldre, forlatt av biologisk far/ alkoholisert far osv.

 

Å tro at mitt utspill vedrørende bitterhet vil gjøre noe vondt verre er relativt naivt

Endret 3. april 2013 av C-angel

[jant90]

Du veier 140kg, jeg veier 85, jeg vil så vidt klare(eller ikke) og gå 100 meter med 140kg på ryggen.

 

Gå deg en times tur om morningen før frokost evt også om kvelden, finne en fast rute du går. Du bærer rundt på 140 kg, du vil forbrenne mye bare med en gå tur i ny i og ne. Dropp alt av sukker øk protein inntaket og fett inntaket, senk karb inntaket. Dropp treningsstudioet foreløpig, kjør noen pusups og squats hjemme, du har nok av vekt allerede du vil ikke trenge hjelp av ekstra metall enda Dette er en positiv ting med og veie mye, du har nok av vekt og bruke og du vil ikke trenge apparater, det er nok av kroppsvekt øvelser du kan kjøre. Kroppsvekt øvelser er gull uansett vekt.

 

Finn motivasjon og holdet humøret oppe!

 

Hør på radio eller finn musikk som gjør deg glad, se på ender i vannet, mat dem, finn morsomme øyeblikk blant dyrene. Dem gjør mye rart og lager mye rare lyder om du følger med

Endret 3. april 2013 av jant90

[Holyashell]

For å prøve å svare på trådstarters spørsmål. Jeg er ikke helt i din situasjon, men det finnes nok likhetstrekk til at jeg føler jeg kan bidra. Uten å gå for mye i detaljer så gikk det for min del ut på at min overaktive far trodde fysisk aktivitet var svaret på alt, min onkel var fast bestemt på at en healer ville gjøre nytten, en tante var like sikker på at problemet ikke fantes - fordi hun hadde hørt om andre som hadde det samme, og for de var det ikke noe problem... Ja, du skjønner tegninga. Mange hadde sin egen fasit på mine problemer - som jeg ikke helt hadde delt med de. Jeg hadde holdt visse ting for meg selv.

 

Jeg tok skrittet og åpnet meg helt og brukte lang tid på å forklare hvordan jeg oppfattet min situasjon. Bevisst prøvde jeg å ta tak i det de sa, og argumenterte (om mulig eller nødvendig) både for og mot de innspillene de hadde. Til slutt sa jeg at det er bra med innspill, men akkurat det rådet vil ikke fungere for meg - selv om det har fungert for mange andre. I tillegg tok jeg til meg de gode rådene.

 

Det kan være lett å høre det du tror dine foreldre vil si, og ikke høre hva de sier, bare fordi de har sagt det samme så mange ganger. Kanskje vet de ikke hva annet de kan si. Mitt beste råd er å ta de med på ditt lag. Ikke spill mot de. Bruk de aktivt som støttespillere. Del bekymringer og problemer slik at du ikke sitter med alt alene. Være seg praktiske ting eller mer personlige tanker. For mange kan det virke skremmende å åpne seg helt for sine nærmeste, men har du egentlig noe å tape? Alternativet er, som du i bunn og grunn sier selv, at de tar fra deg motivasjonen.

 

Nuvel, det var et gammelt kronestykket fra meg.