Flytte fra hverandre som kjærester?

[AnonymDiskusjon]

Jeg og dama har vært sammen i ca 2 1/2 år. Vi har bodd sammen i ca 1/2 halvt år. Før vi flyttet sammen hadde vi det kjempebra, vi gledet oss veldig til å se hverandre hver gang og var ordentlig forelsket som mange vil si.

 

Nå nylig har vi bestemt oss for å flytte fra hverandre. Grunner til dette er at vi synes ikke forholdet vårt er helt bra når vi bor under samme tak hele tiden. Det blir mye irritasjon, vi har ikke så ofte sex lenger, hun har slitt hele livet sitt med depresjoner men det har aldri gått innpå meg så mye som nå. Pga jeg må være rundt henne mye og hun er ofte sur,nedstemt og irritabel og har lett for å skyve unna de hun er mest glad i når hun er sånn. Da går det lett innpå meg for jeg føler jeg ikke klarer hjelpe henne og da blir jeg og nedstemt..

 

Vi har funnet ut at vi elsker hverandre veldig høyt enda, men å bo sammen var litt forhastet (vi er i tidlig 20 årene). Så derfor har vi tenkt nå å bo hver for oss, som før, og se åssen det går. Så kan vi kanskje prøve bli samboere igjen om noen år.

 

Hva synes dere om det? Er det rart? Vi har liksom ikke lyst å gi slipp på hverandre pga vi ikke klarer bo sammen akkurat nå.. Anonym poster: ae5e63c8737915d76fdaef4b18405802

[Ideal]

Dama di er lei av deg og kommer til å være utro.

Best for deg at du bare driter i hele greia.

[notsohard4get]

Hmm, det høres ikke rart ut sånn som du beskriver det.

 

Men dette kan sikkert føles som et stort "setback" i forholdet, noe jeg ser for meg kan være demotiverende.

 

Men jeg tror dette blir å fungere bra, la oss høre hvordan det går

[Sinnsyk asylaspirant]

Dama di er lei av deg og kommer til å være utro.

Best for deg at du bare driter i hele greia.

Dette var veldig satt på spissen, og formuleringen er brutal, men jeg tror dette fort kan være tilfelle. Jeg har selv hatt en fraflytting som, utover utdanningsårsaker ble gjort i håp om styrket samliv den dagen vi skulle flytte tilbake sammen, bare viste seg å være påskudd for å trekke til nestemann med påfølgende samlivsbrudd for meg. Vær varsom her, TS.

[darkness|]

Jeg synes ikke det er rart, hvis det er en felles avgjørelse, og ikke bare ene partens forslag.

[Efagimo]

Dette var veldig satt på spissen, og formuleringen er brutal, men jeg tror dette fort kan være tilfelle. Jeg har selv hatt en fraflytting som, utover utdanningsårsaker ble gjort i håp om styrket samliv den dagen vi skulle flytte tilbake sammen, bare viste seg å være påskudd for å trekke til nestemann med påfølgende samlivsbrudd for meg. Vær varsom her, TS.

 

he he he enig med dykk her, kona mi vurderar og flytte ut, og eg mistenkar at då kan ho få kose seg med folk som ikkje eg ser.. Vær forsiktig TS

[Bonna86]

Mannen og jeg bor ikke sammen. Vi valgte å flytte fra hverandre etter at vi giftet oss. Rett og slett fordi vi trives med det. Og nei, man trenger ikke å ende opp som utro. Lytt til dere selv, ikke alle andre. Særboerskap er ikke så forferdelig som folk skal ha det til, men dere må være enige om det. Ikke bo sammen bare fordi alle andre forventer at dere skal bo sammen.

Endret 8. april 2013 av yvonne2

[blured]

Personlig synes jeg ikke det er så rart. Jeg har vært i samme forhold i snart fire år, der vi har bodd sammen i rundt et års tid, og flere ganger har jeg vært inne på tanken om å flytte fra hverandre igjen.

 

Og det handler ikke om at jeg er usikker på forholdet. Men som student, med et liv uten særlig til rutiner - på under 30 kvm, ja det er en utfordring. For min egen del går det på at jeg har et stort behov for plass rundt meg selv, muligheten for å være alene. Når en bor såpass tett på et annet menneske, må en i svært stor grad tilpasse seg hverandre - hvilket kan føre til mye irritasjon over ganske så tåpelige ting.

 

Derfor tenker jeg som så: Ja det er fint å bo sammen, men inntil jeg har en større leilighet som også gir mulighet for privatliv for oss begge, gjør det ikke noe om man venter litt med å flytte sammen.

 

Den andre utfordringen ved å bo under samme tak: En er til enhver tid sammen, og nettopp derfor slutter en å finne på morsomme ting sammen. Hvorfor trenger en å avtale når og hvor, da en likevel ser hverandre hele tiden? Her kommer f.eks. mengden sex inn i bildet... (Selv om akkurat denne delen, ikke er SÅ vanskelig å gjøre noe med, om en er bevisst på det. Men om en samtidig går rundt og irriterer seg over partneren sin, frister det kanskje ikke alltid å sette av tid til hverandre heller.)

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hva synes dere om det? Er det rart? Vi har liksom ikke lyst å gi slipp på hverandre pga vi ikke klarer bo sammen akkurat nå.. Anonym poster: ae5e63c8737915d76fdaef4b18405802

 

Jeg synes dette høres fornuftig og "voksent" ut.

 

Lykke til!

 

[V5R1X]

Etter min egenopplevde erfaring så var dette begynnelsen på slutten av forholdet. Men jeg ønsker deg lykke til!

Endret 8. april 2013 av Aporia Qualia

[nomore]

Det kan være slutten på forholdet, men slik er det for mange som flytter sammen og. Gjør det dere føler for, og gjør det beste ut av det. Kanskje det fungerer?