Yrkesskadet = Verdiløs?

[Gjest Slettet+asdf243]

Skriver dette innlegget for og få ut litt trykk, det er ikke noe som behøves og svares på eller diskuteres, med mindre dere har noen positive innspill da, som sagt så er det mest for og kunne lette litt på trykket, billigere og få ned problemene på "papir" enn og ta en tur til psykologen.

 

Jeg er psykisk utslitt etter alle påkjenningene yrkesskaden har ført med seg, det tar på nesten mer enn selve skaden. En evig kamp med NAV, arbeidsplass og forsikringsselskap. Har fått omplassering gjennom jobben, men føler meg presset og tvungen til og ta imot en jobb jeg ikke mestrer. Kjennes ut som at jeg forsvinner i et hav av byråkrati der ingen hører på meg. Alle sier jeg må gjøre det ene og det andre, og når de spør hva jeg selv vil er det klart og tydelig at jeg ikke har noe valg, enten eller.

 

Skjønner ikke NAV, ikke vil de gi meg støtte til omskolering, det tar for lang tid og vil koste for mye for dem, og de ser også at jeg klarer og jobbe fullt, så hvorfor skal de bry seg da. De ser at jeg jobber i en bedrift som har et ansvar for sine ansatte og det virker som at de da ikke bryr seg, det er arbeidsplassen min sitt ansvar. Arbeidsgiveren min har gitt meg et tilbud for en tilrettelagt stilling, ja den er tilrettelagt med tanke på skaden min, men ikke med tanke på meg, jeg mestrer ikke den jobben, jeg er psykisk, og dermed fysisk utslitt og det har ikke gått et halvår enda, vekten øker for hver måned og jeg mister mer og mer av den personen jeg en gang var. Jeg har gått fra og være en sosial og utadvent person til og være innadvent og usikker på meg selv med angst for sosiale sammenkomster. Jeg liker ikke personen jeg er nå, og da gjør ikke andre det heller.

 

Nå er ikke jeg den beste til og kreve ting, jeg er ikke den som banker i bordet, så kanskje det er hva som må til i slike situasjoner? Ikke vet jeg, jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har hatt behov for hjelp før, jeg har hatt fast jobb siden endt utdanning og trivdes med det. Nå når jeg har havnet i "systemet" eller hva jeg skal kalle det så ser jeg at det er de som griner mest som får viljen sin, det er ikke i min natur, jeg vil gjøre meg fortjent til det jeg får, men da må jeg også få en sjansje til og gjøre det.

 

NAV sier de ikke kan hjelpe meg siden jeg har arbeidskraft, og selvfølgelig har jeg det, jeg vil jo jobbe, men ikke i hvilken som helst jobb, jeg må jo kunne mestre jobben ellers vil jeg jo før eller senere møte veggen og ende opp der jeg var. De vil ikke omskolere meg for de mener det er for dyrt og at jeg ikke trenger mer utdanning for og skaffe meg jobb. Da lurer jeg på hvilke jobber de tenker på, og om de i det hele tatt tar i betrakning mine personlige begrensinger enn og bare se på cv'en min. Jeg prøver og fortelle dem så godt jeg kan, men føler jeg bare får noen regler slengt tilbake til meg med en liten oppmuntring, prøv litt til, dette klarer du. Jeg har prøvd, og prøvd, men nå er det nok. Hva skal til egentlig?

 

Jeg har en yrkesskade som gjør at jeg kun kan ha sittestillende arbeid, det begrenser mulighetene en hel del, salg er ikke en jobb jeg kunne tjent penger på, da jeg desverre har veldig dårlig evne til og føre en samtale muntlig, noen elsker og prate, jeg er ikke en av dem. Jeg er mye bedre skriftelig og har forklart at en jobb som innebærer mye skriving er midt i blinken, men da sier de at til det så trenger jeg utdanning, men det får jeg jo ikke. Er det bare meg eller er det slik det skal være? I steden for og hjelpe meg til og kunne gjøre noe bra, noe jeg er god på, så setter de meg i en jobb jeg har sagt er helt feil for meg, som gjør at jeg føler meg dum og verdiløs. Tenker de langsiktig eller vil de bare få problemene som dukker opp der og da bort for dagen? Jeg fungerer sikkert en stund til i jobben, men slik det er nå så er det bare et spørsmål om tid før jeg er tom for energi. Hva er dyrest for NAV, en engangssum som gjør at jeg blir i stand til og skaffe meg en fast jobb eller og ha meg i systemet resten av livet?

 

Nå har jeg vertfall fått lettet litt på trykket, så håper jeg klarer og tenke ut en løsning eller at noen av søknadene mine på jobb får bra respons.

[vidor]

Her er et par artikler ang. NAV skrevet av en psykolog.

 

http://www.webpsykologen.no/artikler/den-organisatoriske-krisen-i-nav/

http://www.webpsykologen.no/artikler/krisen-i-nav-er-alvorlig-for-individet-psykologi/

 

Føringene til NAV er hovedsaklig å spare, fordi det er utrolig mye penger som går til trygd og stønader.

 

Det å sette deg i en jobb som er feil for deg kan være like mye fordi de skal gjøre jobben sin og dekke seg selv fordi de har prøvd å sette deg i jobb. De kan også være fordi dem vil du skal mestre de utfordringene du har, men man må også ha nok dømmekraft til å vurdere hva som er mulig, noe som det ikke virker som har blitt gjort her i forhold til hvordan du legger fram dette.

 

Det er nok din egen innsats med jobbsøking på det som passer deg som er det som er mest å satse på. Det er kun du som har dine interesser, NAV har et samfunnsansvar som neppe harmonerer med dine behov i den grad du selv kjenner dem.

 

Det er synd at de som utnytter NAV-systemet ødelegger for dem som faktisk har behov for det. Sikkerhetsnettet blir på mange måter en illusjon for ærlige og rettskafne mennesker. Det er kjekt å ha i bakhodet at det finnes et sikkerhetsnett, men det er kjipt å finne ut at det er morkent.

[Gjest Bruker-95147]

Det eneste rådet jeg kommer på å gi (har selv endel erfaringer med navsystemet), er å ikke kjempe mot den typen vindmøller. Du er et nummer, og har en viss prislapp som følger deg gjennom saksbehandlingen. Og det er sånn at hvis forventede inntekter (skatt) ikke overstiger utgiftene for å få deg i stabilt virke, ja så blir du sittende å vente. Men du er nå heldig, fordi du har tross alt en jobb å gå til, og hvis arbeidsgiver er villig og interessert i å tilrettelegge for deg, synes jeg ikke du skal gi opp. At du ikke liker det, eller kunnbe tenkt deg noe annet, er sikkert nok, men prøv nå å få det til så godt du klarer!

 

Det er dessverre ingen i disse systemene våre som egentlig bryr seg, så du må nok ta ansvaret for deg selv her.

 

Vær positiv - du har jo for fanden en jobb!!!!

 

Håper jeg ikke hørtes for bisk ut - jeg er nemlig selv i en lignende knipe, og ikke for å skryte, men det er jaggu verre stelt her i gården, tror jeg ... Men la oss ikke konkurrere om hvem som har det verst. Jeg finner nok et eller annet - det viktigste er å holde det gående og ikke gi seg, og heller ikke begynne å miste troen på sine egne kvaliteter.

 

Lykke til, du

 

[Spartapus]

Basert på å ha lest innlegget ditt virker det som om du har for høye forventninger til NAV og at du ikke får tettere oppfølging fordi du fremstår som et såpass lett tilfelle - det er tusenvis av NAV-brukere med langt større utfordringer enn dette. Det er ikke slik at man får dekt omskolering når man allerede har en jobb man fungerer i, kun fordi man skulle ønske seg noe annet. Nå kommer det ikke helt klart frem hva du mener med at du ikke mestrer dine nye oppgaver; det er forskjell på å ikke mestre noe og å ikke like noe, og jeg synes det er merkelig om arbeidsgiveren satt deg til en oppgave du ikke klarer å utføre rent praktisk. Hvis det er slik at du kan utføre oppgavene men ikke trives med dem, er det naturlige at man selv tar initiativ til å søke andre jobber eller begynne på skole.

 

Husk at det er fellesskapets midler som betaler for en eventuell omskolering gjennom NAV og at det er finansiert av skattebetalere som har pådratt seg studielån på 200-300k for å få en utdanning. Det ville vært urimelig om ikke terskelen for å få finansiert en ny utdanning av NAV var såpass høy som den er.

[Vizla]

Har selv lang erfaring med navsystemet, og stiller meg bak mye av det pencile/vanvittige sier. Dog føler jeg det skal nevnes at ikke alle innad i NAV ser på deg som et nummer, det er noen få som virkelig vil hjelpe selvom de er vanskelige å finne.

[TheHawk]

Du skal være veldig frisk og handlings kraftig for å være syk i dette landet.

 

NAV har sine feil og dessverre er det slik at det meste må man finne ut av selv. De verste samtalene med NAV (heldige meg som ikke har opplevd dette, men hørt fra andre) er de hvor du vet at du har rett og vet hvordan systemet virker, men allikevel skal de ha det til at du tar feil.