Venke Fehlis - gestaposjefens datter (Spoiler)

[Budeia]

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8292870717

 

Velger å lage en egen tråd om denne boka, trolig fordi Venke Fehlis er så bånn ærlig. Hun er en kvinne som har kjempet seg gjennom livet, og som muligens fortsatt gjør det.

Hun skriver om ulike mennesker som har anstrengt seg for å kontrollere henne, og hun skriver: "Det viktigste jeg har gjort for min sønn Joey er at jeg ikke prøvde å kontrollere ham."

Dette er etter min mening en innertier, og en svært viktig konklusjon.

Boka har dermed en god del om psykologi mennesker i mellom, og hvor ødeleggende det kan være med kontrollerende slektninger.

 

Det er også noe skummelt ved boka, siden den handler om Gestaposjefen i Oslo. Det føles som forsidebildet går gjennom marg og bein, det er et bilde av en hard mann. Nå har han selvfølgelig gått inn for å se ekstra tøff ut under fotograferingen, men det er likevel en råhet som jeg føler strømmer ut av boka. Må nesten holde den med en lang stang så jeg slipper å ha den like ved meg . Har nå likevel lest boka da, på grunn av en sterk nysgjerrighet.

 

Venke Fehlis lurer på hvordan han kunne bli leder av Gestapo, og hvilke forbrytelser han ble skyld i. Han blir beskrevet som en som brukte skrivebordet til å vedta henrettelser og fengslinger. Det har lite å si for meg om han deltok aktivt i dette eller ikke, for jeg synes bildene av mannen sier alt om ham.

 

Likevel er det ørlite skuffende at vi ikke får sett noe bilde av Venkes sønn Joey, som ifølge Venke ligner svært på Gestaposjefen og som nærmest er en inkarnasjon av ham. Joeys far er italiensk, men faren er ikke nevnt med sitt rette navn i boka. Jeg vet derfor ikke hva Joeys etternavn er.

 

Det var jo interessant å lese om forfatterinnen Gerd Høst, og hennes møter med Venkes mor, Lillemor. Lillemor framstår som en vakker, men til syvende og sist stakkarslig karakter. Som også kjempet seg i gjennom livet, i hvertfall etter krigen.

 

Litt morsomt at Venke var hushjelp hos en jødisk familie i London, i et par måneder. Hun måtte slutte fordi det var så forvirrende med kosher-kjøkkenet. Hva ville faren hennes ha sagt til det, tro?