Brudd på taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven

[Zoega]

En liten oppdatering på saken. Har enda ingen løsning, men jeg har tydeligvis blitt "anmeldt" av kommunal lege. Kanskje arne22 eller noen andre kan noe om regelverket til politiet dersom det kommer en bekymringsmelding. Kan det gjøres noen polititiltak mot en person som aldri har brutt loven?

[NgZ]

Det første som slo meg var umiddelbart den såkalte "grooming-paragrafen" - i flere land er det jo forbudt å skaffe seg adgang eller bygge tillitsforhold til barn i den hensikt å utnytte dem seksuelt. Dette kunne jo kommunelegen i det minste ha mistanke om at du holdt på med - men dette bør selvfølgelig, som nevnt tidligere i tråden, bygge på en konkret og reell risiko for at taushetsplikten skal kunne brytes.

 

I norsk rett finner jeg imidlertid kun at en slik regel er inntatt i Straffloven § 201am som lyder "Med bøter 2 eller fengsel 3 inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas." Men det er jo neppe tilfelle her.

 

Siden du skriver "anmeldt" med anførselstegn, hva er det egentlig som har skjedd? Klage, bekymringsmelding? Hvis du har fått beskjed om at du er anmeldt fra Politiet sin side, i forbindelse med at de ønsker å innnkalle deg til avhør e.l., vil du jo få informasjon om hva du er anmeldt for.

 

Det er forøvrig mulig at legen har foretatt en konkret risikovurdering i forhold til dine tilbøyligheter (eller i hvert fall vil kunne hevde dette) basert på hans opplevelse av din atferd, manglende vilje til å forsøke ulike typer behandling o.l., i motsetning til flere andre her inne er jeg skeptisk til om din klage kommer til å føre til noen konsekvenser for hverken lege eller kommunelege.

 

Ellers er jo dette (unnskyld at jeg sier dette om en sak som sikkert for deg er svært opprivende) svært interessant juridisk mtp. hva reglene egentlig sier om brudd på taushetsplikt, sam hensynene bak meldeplikten og ikke minst, behov og forventninger til sikring av barn og kontroll med de som jobber med dem (og ikke minst stigmaet forbundet med pedofili).

 

Med tanke på hva du skriver om økonomi, kan det være du bør undersøke om du vil ha krav på fri rettshjelp dersom du ønsker å forfølge saken videre rettslig. Med mindre det er noen særregler på området. er det mulig å gå til sivilt søksmål mot kommunen for å kreve erstatning for brudd på taushetsplikten, på lik linje med arbeidsgiveransvaret i andre tilfeller der en ansatt har begått tilsvarende feil.

[Zoega]

 

Det første som slo meg var umiddelbart den såkalte "grooming-paragrafen" - i flere land er det jo forbudt å skaffe seg adgang eller bygge tillitsforhold til barn i den hensikt å utnytte dem seksuelt. Dette kunne jo kommunelegen i det minste ha mistanke om at du holdt på med - men dette bør selvfølgelig, som nevnt tidligere i tråden, bygge på en konkret og reell risiko for at taushetsplikten skal kunne brytes.

 

I norsk rett finner jeg imidlertid kun at en slik regel er inntatt i Straffloven § 201am som lyder "Med bøter 2 eller fengsel 3 inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas." Men det er jo neppe tilfelle her.

 

Siden du skriver "anmeldt" med anførselstegn, hva er det egentlig som har skjedd? Klage, bekymringsmelding? Hvis du har fått beskjed om at du er anmeldt fra Politiet sin side, i forbindelse med at de ønsker å innnkalle deg til avhør e.l., vil du jo få informasjon om hva du er anmeldt for.

 

Det er forøvrig mulig at legen har foretatt en konkret risikovurdering i forhold til dine tilbøyligheter (eller i hvert fall vil kunne hevde dette) basert på hans opplevelse av din atferd, manglende vilje til å forsøke ulike typer behandling o.l., i motsetning til flere andre her inne er jeg skeptisk til om din klage kommer til å føre til noen konsekvenser for hverken lege eller kommunelege.

 

Ellers er jo dette (unnskyld at jeg sier dette om en sak som sikkert for deg er svært opprivende) svært interessant juridisk mtp. hva reglene egentlig sier om brudd på taushetsplikt, sam hensynene bak meldeplikten og ikke minst, behov og forventninger til sikring av barn og kontroll med de som jobber med dem (og ikke minst stigmaet forbundet med pedofili).

 

Med tanke på hva du skriver om økonomi, kan det være du bør undersøke om du vil ha krav på fri rettshjelp dersom du ønsker å forfølge saken videre rettslig. Med mindre det er noen særregler på området. er det mulig å gå til sivilt søksmål mot kommunen for å kreve erstatning for brudd på taushetsplikten, på lik linje med arbeidsgiveransvaret i andre tilfeller der en ansatt har begått tilsvarende feil.

 

Tror groomingloven for det meste gjelder kontakt på internet. Den er foresten en merkelig lov. Helt og holdent kopiert fra amerikansk lovgivning. Ytterst få er dømt av loven i Norge.

 

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd. I journalen min stod det anmeldt, men det stemmer ikke helt. Bekymringsmelding er nok mer riktig, selv om det ser ut til å gjelde for lovbrudd begått av personer under 18 år.

 

Klagen får kanskje ikke noen konsekvenser for legen, men målet mitt er ikke å ramme noen, men å få rettigheter som jeg mener jeg har. Informasjon om hvem som er varslet har jeg ikke fått, selv om jeg personlig har forsøkt å spørre legen og skolen.. Dessuten er rettsikkerheten min svært lav.

 

Jeg har som sagt jobbet i mange år med barn. Om jeg så ønsket så kunne jeg nok ha forgrepet meg mange ganger, men det er da ikke tilfellet. Skulle ønske det går ann å bli vurdert for det jeg står for og for den personen jeg er, ikke hva andre pedofile står for og har gjort.

 

Enig med deg at det er en interessant sak, men jeg står egentlig mitt oppi et helvete rent psykisk. Skulle ønske noen av legene innvolvert ville tenkt litt på min psykiske helse, min økonomi og mitt liv. Alle er bare opptatt av å "redde" barn fra en ikkeksisterende fare.

 

Hva mener du med det siste du skriver om arbeidsgiveransvaret?

[BuffyAnneSummers]

Mener du at du må få jobbe med barn for din egne psykiske helse?

[Schwarzwald]

Mener du at du må få jobbe med barn for din egne psykiske helse?

Jeg kan ikke se han påstår det. Men jeg kan forstå at det er et helvete psykisk å ha havnet i en situasjon der man for det første mistenkes for å enten ha utført eller å kunne utføre grufulle handlinger man ikke har begått og derfor mister jobben. Samtidig som kollegaer og overordnede får vite om en legning han gjerne ville ha holdt skjul på grunn av alle fordommene mot den.

[Zoega]

Mener du at du må få jobbe med barn for din egne psykiske helse?

Nei.

[arne22]

Saken er juridisk sett særdeles interessant.

 

Hvis man setter seg i et "helikopter" og ser det juridiske landskapet høyt ovenfra så utgjør de helt store linjene et prinsipp om at "vi er alle like gode, og uansett hva slags ideologi, religion, seksuell legning, eller hva det måtte være så er vil like gode", og vi har alle lov til å være oss selv, så lenge man ikke utfører noen ulovlige eller straffbare handlinger. Det er ikke forbudt å tenke men det kan være forbudt å utføre handlinger.

 

Det å komme med diskriminerende utsagn av typen: "Mener du at du må jobbe med barn for din egen psykiske helse", det ville vel "normalt sett" i seg selv være et lovbrudd. Her dreier det seg ikke kun om en tanke men også om en handling som i noen grad kan sies å ha karakter av en verbal krenkelse.

 

Ser man imidlertid inn i straffelovens bestemmelser rundt diskriminering av seksuelle "minoriteter", så står det vel faktisk nevnt at de gjelder "homoseksuelle".

 

Når det gjelder de personer som har en slik legning som nevnt over, så utgjør vel de i praksis en slags siste "urias kaste", som liksom ikke helt har blitt inkludert i dette prinsippet om likeverd og like rettigheter.

 

Så sant sakens "faktum" dvs det som har skjedd er slik som beskrevet over og ikke noe annet, så skulle dette "totalt sett" være en sak som står i pasientens og arbeidstakers lovlige favør, dvs at det har blitt begått en urett.

 

Et lite problem det er at det på et vis skjer en liten "ansvarspulverisering" mellom flere aktører.

 

Hvis saken klages inn for Sivilombudsmannen da bør både de rettsproblemstillingene som går på "taushetsplikt" og "arbeidsrett" bli ivaretatt.

 

http://www.sivilombu....no/?lang=no_NO

 

Hvis klagen sendes denne vei, da bør vel sannsynligvis dette medføre at både skolen og legen vil måtte forklare seg. Jeg mener at Sivilombudsmannen også kan tilkjenne erstatning, hvis det vurderes å finnes grunnlag for det.

 

Hvis "sakens faktum" er slik som beskrevet, så vil jeg vel mene at "det ligger i kortene" at lege og arbeidsgiver vil bli holdt ansvarlig for en ulovlig handling.

Endret 27. april 2013 av arne22

[Zoega]

Vi får se vi får se.. Jeg spurte foresten likestillings- og diskrimineringsombudet om det finnes lover som ivaretar individer med pedofil, zoofil og nekrofil legning, og om de er beskyttet mot diskriminering. Han svarte som følger:

 

"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-posten din av 10. april 2013.

I e-posten spør du om det er ulovlig å diskriminere noen på grunn av en parafili

(eksempelvis pedofili, zoofili eller nekrofili), nærmere bestemt om man kan bli

utestengt fra en jobb.

 

Ombudet håndhever blant annet arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 13, som forbyr

diskriminering på grunn av seksuell orientering i arbeidslivet. Det er nylig lagt

frem forslag til ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell

orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som skal gjelde på alle

samfunnsområder.

 

En parafili vil derimot ikke omfattes av begrepet seksuell orientering, og er

dermed ikke vernet i dagens diskrimineringslovgivning. Begrunnelsen for dette

fremgår av lovkommentarene til aml § 13-1 på Gyldendal Rettsdata:

”Forbudet mot diskriminering som følge av ’seksuell orientering’ er en

del av gjennomføringen av rammedirektivet. Begrepet er ikke presist,

men er ment å omfatte seksuell legning uavhengig av om det dreier seg

om homofil, lesbisk, bifil eller heteroseksuell legning. Transkjønnede er

ikke vernet av bestemmelsene, jf. Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) s. 31. Det

må trekkes en grense mot straffbare seksuelle handlinger, som ikke

omfattes av begrepet ’seksuell orientering’.Side 2 av 2

Dette er spesifisert ytterligere i Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak),

Prop. 88 L (2012-2013) punkt 16.1.1:

«16.1.1 Seksuell orientering

Begrepet seksuell orientering i rettslig sammenheng omfatter homofile,

lesbiske, bifile og heterofile. Seksuell orientering inkluderer både

seksuell legning og seksuell praksis. Begrepet peker på hvilket kjønn en

persons kjærlighet og/eller seksualitet er rettet mot, om det er personer

av motsatt kjønn eller av samme kjønn. Begrepet omfatter ikke særlige

seksuelle preferanser eller aktiviteter som for eksempel fetisjisme eller

sadomasochisme.»

 

På bakgrunn av dette vil ombudet i utgangspunktet ikke kunne vurdere om det

er ulovlig å utestenge noen fra en jobb på grunn av at vedkommende har en

parafili.

 

Men dersom det er snakk om en situasjon der en person blir sagt opp fra en jobb

på grunn av dette, kan det stilles spørsmål ved om oppsigelsen er saklig. Etter

aml § 15-7 (1) kan en arbeidstaker ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i

virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Et slikt spørsmål vil

derimot ikke vi kunne vurdere, da ombudet ikke håndhever denne

bestemmelsen. I en slik situasjon må vedkommende få bistand av en advokat til

å vurdere saken.

Ombudet håper denne veiledningen var oppklarende."

 

Syntes dette var interessant. Det betyr i teorien at om det kommer ut offentlig at jeg eller andre er pedofil så er det ingen regler som stopper diskriminerende atferd. Tenkte jeg bare skulle dele dette for trivialitetens skyld.

[arne22]

Man må se problemstillingen rundt et brudd på taushetsplikten og de arbeidsrettslige problemstillingene som en helhet, og videre så vil det også være et spørsmål om "bokstavtolkning" kontra en vurdering av den samlede lovgivningens "bakenforliggende intensjon".

 

Jeg vil anta at Sivilombudsmannen vil være den rette instans for å fange opp denne helheten i saken. Jeg vil videre anta at sivilombudsmannen vil sende saken videre til de ulike "spesiealinstanser" og så sørge for koordinering av et helhetlig svar.

 

Jeg ville vel i den forbindelse ikke tro at likestillings og diskrimineringsombudet, stort sett vil ha fokus på "sin lovgivning" og ikke "helheten".

 

Det som er noe av sakens kjærne det er at det ikke har blitt praktisert noe "avvik" eller ulovlig handling av noe art, og at det kun er snakk om tanker som er formidlet i en fortrolig samtale med en lege. Retten til å tenke hva man vil, og meddele dette til en lege i en fortrolig samtale, behøver ikke noen beskyttelse i spesiallovgivningen.

 

Det vil være en stor forskjell på å tenke på en eller annen ikke akseptert atferdsform kontra å praktisere disse tankene. En fortrolig samtale med en lege "om hva man har tenkt", vil neppe kunne være en "saklig grunn", i noen sammenheng.

 

I denne spesielle saken så er det min vurdering at Sivilombudsmannen sannsynligvis vil være den rette instans for å fange helheten i denne saken. Hva utfallet blir vet man jo ikke sikkert, men jeg ville vel som nevnt tro at den faller ned i arbeidstaker/pasients favør.

 

Det ville i alle fall være interesant om det til sist kom en tilbakemelding om hva utfallet blir. For den som ikke har noen tilknytning til saken, så er det jo meget interesante juridiske problemstillinger.

Endret 28. april 2013 av arne22

[arne22]

Ettersom denne tråden stiller en del juridiske problemstillinger så til de grader "på fingerspissen" så synes jeg det er interessant å "nøste litt opp" og se hva det leder til.

 

Zoega har nevnt et par interessante og meget relevante problemstillinger over. Jeg har kikket litt inn i begrepsbruken i den nevnte Ot.prp.

 

Her står det bla dette å lese:

 

8.2.4.4 Seksuell orientering

 

....

 

Flere høringsuttalelser har tatt opp forholdet til ulik seksuell adferd i forhold til begrepet «seksuell orientering», og i likhet med det svenske forslaget til gjennomføring av direktivet i SOU 2002:43, ønsker departementet å avgrense mot seksuell adferd. Med seksuell adferd menes handlinger som går ut over den seksuelle legningen til personen det gjelder. En av fordelene med et slik avgrensning vil således være at de former for seksuell adferd som i visse henseender kan manifestere seg i straffbare handlinger ikke vil omfattes av begrepet «seksuell orientering». Departementet finner ikke at begrepet «seksuell orientering» er egnet til å misforstå i retning av at det også omfatter for eksempel pedofile, da dette ikke er en «seksuell orientering», men en adferd, og ser derfor ikke grunn til å presisere dette nærmere i lovteksten.

 

....

 

http://www.regjeringen.no/en/dep/fad/documents/government-propositions-and-reports-/otprp/20022003/otprp-nr-104-2002-2003-/8.html?id=127401

 

 

I avsnittet over så står det da faktisk ganske klart så lenge man ikke praktiserer noen pedofil atferd, så er man ikke pedofil, i juridisk forstand, og man har som følge av dette krav på å bli betraktet og behandlet som like "normal" og med de samme rettigheter som alle andre.

 

Dette er jo ellers også et grunnprinsipp som går igjen i hele den norske lovgivningen at "tanker er tillatt" mens "handlinger kan være forbudt". Man blir ikke dømt for mord selv om man ved en anledning nevner for sin psykiater at man en gang kunne tenke seg å drepe en av sine foreldre.

 

Så var det bare å håpe på at trådstarteren får i vei sin klage fortrinnsvis til Sivilombudsmannen som så sannsynligvis vil gjøre bruk av andre instanser, slik som Fylkesmann, Statens Helsetilsyn og etc etter behov.

 

Man behøver ellers ikke å gjøre tingene "så veldig juridisk" det er "sakens faktum", først og fremst "det som har skjedd" som skal beskrives, og så vil nok Sivilombudsmannen for en stor del ta seg av det juridiske.