Brudd på taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven

[Zoega]

Først og fremst er det tvilsomt om skolen har behandlingsgrunnlag for den sensitive personopplysningen den har mottatt fra din lege. Dernest er det tvilsomt om oppsigelsen har saklig grunnlag.

 

---------

 

Spørsmålet blir derfor hva du har opplyst til din lege, og i hvilken grad det gir ham/henne grunnlag for å trekke den slutning at du er en "løs kanon", en meget nærliggende fare for dine omgivelser.

 

Forutsatt, selvsagt, at legen følger loven. I saker med pedofile, som denne tråden har vist seg å være et godt eksempel på, ser man ofte at loven ikke er så farlig så lenge man "gjør det som er rett".

 

Hva var det vi skulle med lover igjen..?

Gode poeng. Men hva mener du med at skolen ikke har behandlingsgrunnlag for den sensitive opplysningen de har fått fra legen?

 

Jeg synes det er rart med opplysningene fra legen. Hun har noen opplysninger som hun har brukt mot meg, som for eksempel at jeg stiller spørsmålstegn ved philien min. Det hun bruker som argument er mine tanker. Når jeg da kommer med en annen tanke jeg har, nemlig at jeg aldri vil gjøre noe som skader et barn så teller det vist ikke lengre som et argument.

 

Ønsker ikke at hun skal få en lett utvei dersom hun ikke har fulgt loven. Desverre er den veldig tolkbar..

[BuffyAnneSummers]

Jeg skjønner at dette er litt vanskelig for deg, men jo, det er åpenbart annerledes for de som ikke er dømt for overgrep mot barn. Vi lever i en rettsstat, og du skal ikke straffes for dine tanker.

 

Og hva med den uskyldige trådstarteren? Han har ikke gjort seg skyldig i noe som helst, skal ikke han beskyttes fra spredning av personlig informasjon?

 

Fastlegen ønsket først å sykemelde han, men jeg kan si meg enig i at fastlegen kunne gjort dette annerledes, som å prate med TS først om det å faktisk jobbe med barn.

 

Hva pedofile tenker er jeg egentlig ikke så interessert i for å være ærlig av åpenlyse grunner.. Jeg hadde heller gitt blaffen i følelsene til en pedofil før jeg ga blaffen i sikkerheten til barn.

[Herr Brun]

Ja, men nå er heldigvis rettssystemet vårt både skrudd sammen og håndhevet av folk som er litt mindre ignorante enn du er.

[BuffyAnneSummers]

Ignorant ja.. stort ord av noen som vil la en pedofil jobbe med barn.

 

Det var ikke jeg som begynte..

Endret 30. mars 2013 av BuffyAnneSummers

[Herr Brun]

Jeg vil ikke at en pedofil skal jobbe med barn. Jeg synes det er en uting, og et særdeles dårlig valg sv trådstarter. Men jeg mener pedofile har rettigheter som alle andre, og disse inkluderer en rett til privatliv. Man skal kunne prate med legen uten at opplysningene havner hos sjefen. Målet helliger ikke middelet.

[krikkert]

Nå gir dere dere før det vanker ferie.

 

Gode poeng. Men hva mener du med at skolen ikke har behandlingsgrunnlag for den sensitive opplysningen de har fått fra legen?

 

Personopplysningsloven krever et behandlingsgrunnlag før man kan behandle sensitive personopplysninger såsom helseopplysninger eller opplysninger om seksuell legning, se personopplysningsloven pgf 9. Jeg er usikker på hvorvidt bokstav f er anvendelig - bruk i denne sammenhengen er ikke bruk som er nødvendig i sammenheng med en arbeidsrettslig rettighet eller plikt. Her sikter man på tilfeller som f.eks. at arbeidsgiver må vite hvilken fagforening du er medlem av (sensitiv opplysning) fordi arbeidsgiver er forpliktet til å inndrive fagforeningskontingenten din.

[Zoega]

Jeg vil ikke at en pedofil skal jobbe med barn. Jeg synes det er en uting, og et særdeles dårlig valg sv trådstarter. Men jeg mener pedofile har rettigheter som alle andre, og disse inkluderer en rett til privatliv. Man skal kunne prate med legen uten at opplysningene havner hos sjefen. Målet helliger ikke middelet.

Egentlig handler ikke tråden om dette, men jeg føler at tråden har gått utenfor saken allerede. Da jeg fikk meg jobben var jeg langt nede, psykisk og økonomisk. Jeg trengte sårt en jobb. En venn av meg tilbudte seg å anbefale meg til sjefen sin på sfo. Jeg fikk jobben fordi jeg har arbeidet i mange år med barn, (også lenge før jeg selv viste at jeg blir tiltrukket barn). På 5-6 uker kom jeg meg opp økonomisk og ikke minst psyisk. Jeg fikk selvtillit, og klarte meg i hverdagen uten vonde tanker. Når da fastlegen plutselig i løpet av to dager får meg fjernet fra den beste jobben jeg har hatt følte jeg det som en stor urettferdighet. Spesielt med tanke på at jeg ble ettertraktet på jobben av de andre ansatte. Jeg kan med sikkerhet si at jeg er en mye sterkere resurs for barna enn de fleste tilkallingsvikarene som tar over jobben min nå. Jeg har erfaring med barn og bryr meg veldig mye om deres ve og vel. Det er ikke bare urettferdig mot meg, det er også bortkastet å ha meg som sykemeldt når jeg kunne vært en som stilte opp for barna dersom de ble mobbet og ta meg av de som har få venner.

 

 

Personopplysningsloven krever et behandlingsgrunnlag før man kan behandle sensitive personopplysninger såsom helseopplysninger eller opplysninger om seksuell legning, se personopplysningsloven pgf 9. Jeg er usikker på hvorvidt bokstav f er anvendelig - bruk i denne sammenhengen er ikke bruk som er nødvendig i sammenheng med en arbeidsrettslig rettighet eller plikt. Her sikter man på tilfeller som f.eks. at arbeidsgiver må vite hvilken fagforening du er medlem av (sensitiv opplysning) fordi arbeidsgiver er forpliktet til å inndrive fagforeningskontingenten din.

 

Takk for tipset. Skal se litt nærmere på dette.

[henrikwl]

Ignorant ja.. stort ord av noen som vil la en pedofil jobbe med barn.

 

Det var ikke jeg som begynte..

 

På hvilken måte er det forskjellig at en pedofil jobber med barn enn at en heterofil jobber med mennesker av det motsatte kjønn?

[Hansien]

Det er lettere for en voksen å forsvare seg mot et overgrep enn hva et barn er i stand til.

[arne22]

Mitt syn på saken:

 

Til en forandring så vil jeg vel si meg enig med her Brun denne gang: "Ja, det har sannsynligvis skjedd en urett. Det har sannsynligvis også skjedd et eller flere lovbrudd", men etter det blir det mer komplisert.

 

Det helt store bildet det er vel at ingen skal kunne bli straffet for en tanke eller en "følelse" av mer eller mindre forbigående art. Det er praksis som teller. Det er et krav om politiattest som dokumenterer at man ikke har begått ulovlige handlinger, men det er ikke noe krav om en bevitnelse fra prest eller psykolog at man aldri har "tenkt feil".

 

På den annen side med forbehold om at Wikipedia skriver rett så klasisfiserer man pedofeli som en "psykisk lidelse". (Ulikt for eksempel homoseksualitet, som omsider har blitt "normalt".)

http://no.wikipedia.org/wiki/Pedofili

 

Har så denne legen brutt noen lov når hun melder fra til skolemyndighetene at hun kjenner til at en person er pedofil på bais av fortrolige pasientopplysninger.

 

Dette i seg selv er nok en ganske omfattende rettsproblemstilling, der man både måtte se på lovforarbeidende og rettpraksis og en hel del "tilgrensende" spesiallovgivning som har å gjøre med å arbeide med barn. Her gjelder det i en del sammenhenger ikke en "taushetsplikt" men der i mot en meldeplikt. Lovbruddet består da ikke i å melde fra men i å ikke melde fra.

 

Uten å ha sett noe på disse rettskildene i det hele tatt, så vil jeg vel gjette at det er sånn ca 50/50 om hvorvidt legen har brutt noen lov eller ikke. Hvil legen eventuelt har det så vil jeg tro at dette eventuelle lovbruddet i regi av legen er av en slik "marginal karakter" at det neppe vil kunne få noen konsekvenser for legen.

 

Har så skolen brutt noen lov ved å ta saken opp til behandling ?

 

Det vil jeg tro at de ikke har. Ut i fra opplæringslovens bestemmelser så har de ansvaret for skolemiljøet til elevene og herunder også ansvaret for å vurdere egnetheten og arbeidsutførelsen til det personellet som arbeider i skolen. Det er vel tvilsomt om de har brutt noen lov ved å ta opp til behandling en opplysning fra en lege om at en av de som arbeider ved skolen er pedofil. Dette er en opplysning som jeg vil tro at skoleledelsen har en forpliktelse til å følge opp og gi en nærmere vurdering.

 

På den ennen side så stiller jo opplæringslovens paragraf 10-9 krav om at det skal hentes inn politiattest for de som skal arbeide med barn. Det står ikke noe om at det skal kreves noen attest for at man "tenker" eller "føler" rett. Det er i prinsipp og i utgangspunktet handlingen og ikke tanken som skal vurderes.

http://www.lovdata.n...7-061.html#10-9

 

Så blir neste spørsmål:

Hva slags tilknytning eller hva slags tilsettingsforhold har "den pedofile" til skolen, dreier det seg fro eksempel om en fast ansatt med mange års plettfri tilsetting. Da ville det nok, sannsynligvis, vil jeg tro, ha vært et lovbrudd som var såpas "tydelig" at man kanskje hadde muligheten til å vinne en sak med i alle fall et økonomisk utbytte.

 

Men ville man i praksis kunne få en dom som slår fast at arbeidsgiver plikter til å ta en pedofil medarbeider tilbake inn i stilling, der vedkommende skal arbeide med barn ? Den avgjørelsen ville nok sitte forholdvis langt inne, selv om det kanskje i teorien var mulig. Utfallet ville vel sannsynligvis ikke bli slik. En erstatning av en viss størrelse ville kanskje vært mer realistisk.

 

Hvis det der i mot dreier seg om en "timetilkalt vikar", da har man nok i utgangspunktet en såpass "svak tilknytning" til skolen at det vil være vanskelig å vinne fram med noe søksmål.

 

Det vil i den sammenheng kunne tenkes å ugjøre en forskjell om hvorvidt man har en kontrakt på at man er "fast timetilkalt vikar" (det finnes faktisk) eller om man bare har en muntlig avtale. Hvis man har en skriftlig avtale om at man er fast vikar så vil man vel kanskje kunne vinne fram i forhold til en erstatning som går på opphøret av kontrakten.

 

Innledningsvis så nevner jeg jo at jeg vil tro at en nærmere utredning av rettsreglene og saken i sin helhet kanskje ville kunne lede fram til en konkluson at det kanskje har skjedd en form for lovbrudd ved at arbeidsforholdet har opphørt, uten noen form for atale, kompensasjon eller erstatning.

 

I denne saken så er jeg redd for at man lett vil kunne oppdage at det er ikke alle typer urett som det nytter å gå til en advokat med, selv om uretten er reell nok.

 

Man vil neppe kunne få legen dømt eller straffet for å ha vedereformidlet pasientopplysninger, og men vil heller ikke kunne påregne noen erstatning fra legen.

 

Man vil neppe kunne få en dom som pålegger å ta inn igjen en pedofil timetilkalt vikar. (Prinsippielt ikke umulig, men allikevel lite sannsynlig.)

 

Man kunne i teorien vinne fram med et erstatningssøksmål, men her vil typen av ansettelsesforhold spille inn som en viktig faktor. Hvis man er timetilkalt vikar, så har man ikke spesielt sterke rettigheter uansett hva grunnen er til at man ikke får flere tilkallinger.

 

Man vil kunne gå til en advokat, og det kan tenkes at det er mulig å få prøvd saken rettslig. Sjansen for at man vil rekke fram med noe krav er vel forholdvis liten. Der i mot så er det en god sjanse for store økonomiske utgifter til en slik sak.

 

Dette er nok på et vis et eksempel på en sak der rettsvesnet eller domstolen neppe vil "evne" å rette opp det som i utgangspunktet var en urett.

 

Det er vel ellers uansett ikke slik at man blir en "overgriper" av å tenke en feil tanke. Her er det den praktiske handling som teller.

 

Hva kunne man gjøre hvis det er slik at man uansett ville jobbe med barn ? Hvis legen har utabeidet en diagnose på det som i følge Wikipedia er en "sykdom" og som medfører at man mister den jobben man hadde, da bør man vel også ha krav på behendling for denne "sykdommen". Med en uttallelse fra den som står for denne "behandlingen" eller "oppfølgingen" at man godt kan jobbe med barn, så finnes det kanskje "en teoretisk mulighet". Hvis det eventuelt dreier seg om en "diagnose" som er slik at man ikke kan utføre det arbeidet man hadde, så har man vel også krav på sykemelding og sykepenger.

 

Bare mitt syn på saken, som ikke behøver å være "rett".

Endret 31. mars 2013 av arne22

[Zoega]

Takk for svar Arne22.

 

Jeg tror du har rett i at jeg ikke kan få rettet opp i noe med tanke på akkurat denne jobben. Men der jeg tror jeg har en rettslig sjanse er i henhold til hvordan saken er behandlet. Evt. kan jeg også få vurdert hva som er lagt vekt på enten det gjelder taushetsplikt eller legens meldeplikt.

 

Saken har blitt behandle i all hast. Jeg kan ikke så mye om lovgivning, men jeg tror at et par elementer i forvaltningsloven er forbigått.

 

Kan du utdype litt om hva du mener med at det ikke er taushetsplikt, men meldeplikt? Etter de rundskriv jeg har lest og slik jeg tolker loven så skal det temmelig sterke mistanker om at et lovbrudd er i ferd med å skje for at man skal kunne bryte taushetsplikten. Men blir det opphevet dersom man har meldeplikt? :/

 

Hva kunne man gjøre hvis det er slik at man uansett ville jobbe med barn ? Hvis legen har utabeidet en diagnose på det som i følge Wikipedia er en "sykdom" og som medfører at man mister den jobben man hadde, da bør man vel også ha krav på behendling for denne "sykdommen". Med en uttallelse fra den som står for denne "behandlingen" eller "oppfølgingen" at man godt kan jobbe med barn, så finnes det kanskje "en teoretisk mulighet". Hvis det eventuelt dreier seg om en "diagnose" som er slik at man ikke kan utføre det arbeidet man hadde, så har man vel også krav på sykemelding og sykepenger.

 

Ja det finnes ingen tilbud her jeg bor, dessuten føler jeg at "behandling" er nedverdigelse. Rett og slett sykeligjøring. Jeg har vel fått en slags diagnose som heter noe sånt som "feil valg av sexualobjekt" eller noe i den duren. Får meg til å le litt.

 

Uansett, jeg har utdanning innefor arbeid med barn. Hvem skal erstatte studielån/studietimer? Det er en sak jeg også lurer litt på.

Endret 31. mars 2013 av Zoega

[arne22]

Jeg nevnte over at det jeg skrev var "mitt syn på saken". Den riktige formuleringen skulle vel være: "Slik som jeg ser saken når jeg tar på meg de juridiske brillene og forsøker å se saken gjennom lovparagrafene".

 

Denne saken om lovlig eller ulovlig varsling er jo egentlig svært komplisert når det gjelder regelverk.

 

I en del tilgeller så er det jo slik at man har "generelle lover" som beskriver generelle rettprinsipper. Så finnes det spesielle lover som gjelder litt mer avgrensede problemstillinger. Dette prinsippet kaller man "lex spesialis" eller "spesiallovgivningen går foran den generelle lovgivningen".

 

Når det gjelder varslingsplikt i forhold til overgrep mot barn så finnes litt beskrivelse her:

http://www.lvh.no/sk.../varslingsplikt

 

I de tilfeller som er nevnt over så gjelder et "lex spesialis" der den generelle taushetsplikten erstattes med en "varslingsplikt".

 

Det samme gjelder også i forhold til opplæringsloven som gjelder spesielt i skolen:

http://www.lovdata.n...061.html#map017

 

Det som imidlertid er felles for hele dette regelverket det er at det hele tiden dreier seg om faktiske handlinger som har skjedd eller der man har en "god grunn" til å tro at de vil skje.

 

Videre så har man på den annen side arbeidsmiljølovens paragraf 13-1 der det heter seg:

 

§ 13-1. Forbud mot diskriminering

(1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder er forbudt.

 

http://www.lovdata.n...062.html#map013

 

Totalt sett så vil jeg tro at "den juridiske vekt" vipper mot at legen faktisk har gjennomført et lovbrudd og et brudd på sin taushetsplikt da hun forsøkte med hell å medvirke til et lovbrudd i forhold til arbeidsmiljølovens paragraf 13-1.

 

Helt klart er dette allikevel ikke. Man kan for eksempel argumentere med at arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering bare gjelder de aksepterte typer seksuell legning. I så fall så ville jeg tro at legen måtte gjennomføre en tistrekkelig utredning for å kunne stille en sikker "diagnose" og også være kvalifisert til dette, hvilket jeg vil tro at en allmennlege ikke er. Jeg synes det vipper mest mot at legen faktisk er "en lovbryter".

 

Så er det spørsmålet om graden av "culpa" eller "skyld" hos denne legen. Handlet vedkommende "ut i fra beste skjønn" og var dette i så fall godt nok eller var det slik at legen med en høy grad av forsett bestemte seg for å bryte norske lov.

 

Her vil jeg tro at legen kanskje vil kunne "vri seg vekk" fra ansvaret ved å hevde noe slik som at jeg handlet ut i fra beste skjønn og jeg forsøkte bare å gjøre det som var riktig. Graden av "culpa" er kanskje for liten til at man for eksempel kan rekke fram med noe erstatningskrav.

 

Med andre ord legen er en lovbryter men har handlet ut i fra beste skjønn og forsøkt å gjøre sitt beste. Det beste skjønn er innefor rammene av det som man kan forvente, selv om vurderingen juridisk sett kanskje allikevell var feil.

 

Når det gjelder mulighetene til å få dette videre fulgt opp med litt videre rådgivning eventuelt hvrdan man kan klage så mene rjeg at følgende "ressurser" kan være aktuelle:

 

Fylkesmannen og fylkeslegene har tisyn med legene i fylket:

http://www.helsetils...aktinformasjon/

 

Arbeidstilsynet har tilsyn i forhold til arbeidsmiljøloven:

http://www.arbeidstilsynet.no/

 

Likestilling og diskrimineringsombudet har vel egentlig tilsyn i forhold til et "beslektet" rettsområde, men det kan vel allikevell være at de har noen gode syn på saken eller at de kan henvise videre.

http://www.ldo.no/

 

Edit:

 

Når det ellers gjelder gratis "spesialistråd" vedrørende behandling av "sensisive personopplysninger" så kan man vel kanskje også kontakte datatilsynet som er, så vidt jeg husker tilsynsmyndighet i forhold til personopplysningsloven:

 

http://www.datatilsynet.no/

Endret 31. mars 2013 av arne22

[Herr Brun]

For det første: varslingsplikt har man når man skal avverge overgrep. Dette er ikke en slik situasjon, da ville hpl pgrf 23 selv gitt unntak fra taushetsplikt (private eller offentlige interesser).

For det andre: dette er ikke et uhell, og graden av skyld er stor. Legen ga beskjed med sikte på å frata ham jobben, og fikk akkurat den effekten han eller hun ønsket. Det er klart nok forsettlig.

For det tredje: arbeidstilsynet har ingenting med dette å gjøre. De har ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker som dette.

[Alt-Ctrl]

Om jeg skal gå ut i fra logikken din, at foreldre ikke vil like det om de vet det så må jeg jo vel gå ut i fra at folk jeg kjenner kanskje ikke vil være venn med meg dersom de viste om mine hemmeligheter?

 

Er vel en viss fare for det dessverre.

[arne22]

Når det gjelder Arbeidstilsynets oppgave så følger dette i dette konkrete tilfellet av forvaltningslovens paragraf 11.

 

http://www.lovdata.n...000-003.html#11

 

Denne omhandler forvaltningens veiledningplikt. Denne veiledningsplikten gjelder for eksempel om hvordan man skal forstå arbeidsmiljølovens paragraf 13-1 omkring diskriminering på grunnlag av seksuell legning.

 

I en del tilfeller så ligger veiledningsplikten inne hos departementet. I en del tilfeller, dvs for andre lover så er den delegert ut til et direktorat. I tilfellet arbeidsmiljøloven så er den delegert ut til det stedlige arbeidstilsynet.

 

Man må her skille mellom arbeidstilsynets tilsynsplikt og arbeidstilsynets veilednings og informasjonsplikt. For dette tilfellet så skulle det være en fair sjanse for å få en gratis samtale med en av arbeidstilsynets juristrer omkring tolkningen av arbeidsmiljølovens paragraf 13-1 mht diskriminering ift seksuell legning.

 

Her vil man både måtte orientere seg i forhold til lovteksten, lovforarbeidene, lovetterarbeidene og eventuell rettspraksis. Alt dette vil imidlertid arbeidstilsynet sin fagjurist sannsynligvis ha en viss oversikt over.

 

Det som jeg kanskje vil ha en liten misstanke om det er at man kanskje havner ut på at forbudet mot seksuell diskriminering ikke gjelder i det tilfellet at en pedofil skal arbeide med barn. Jeg kan tenke meg, men vet det ikke, at man med "seksuell legning" mener en type seksualitet som man regner som "normal". Hvis pedofoli regnes som en "sykdom" i juridisk forstand, så er det ikke sikkert at det er ulovlig å hindre "den syke" å arbeide med barn.

 

Det kan jo tenkes at det finnes rettpraksis på området, men jeg har vel vanskelig for å se for meg en dom som slår fast at den pedofile har rett til å arbeide med barn.

 

HVis den aktuelle legen eventuelt ikke har gjort noe annet enn å forhindre noe som eventuelt kan være uønsket eller ulovlig, dvs at en pedofil arbeider med barn, da kan det nok være diskutabelt om legen i det hele tatt har brutt noen lov.

 

Grunnen til at jeg la ut linkene over, det var jo ikke at de ulike instansene skulle "gripe inn" men der i mot at alle disse forvaltningorganenen har ansatt jurister samtidig som de er forpliktet til å bidra med gratis juridisk hjelp i forhold til hvordan man skal forstå regelverket.

 

Hvis man skal hente inn hjelp på denne måten, da er det viktig at man formulerer spørsmålet "rett". Generelt så bør man ikke spørre om "min konkrete sak" (denne faller ikke inn under veiledningplikten, kanskje med unntak for arbeidtilsynet.) Det man i stedet bør spørre om det er "Hva betyr egentlig paragraf xx i lov xx, hva er egentlig den konkrete meningen med denne loven ?" Da er man innefor det som faller inn under "forvaltningens veiledningsplikt".

 

Jeg tror at fylkesmannen ved fylkeslegen har en veiledningplikt i hvordan man skal forstå bestemmelsene om tauhetsplikt for helsepersonell. Jeg tror også at den samme fylkeslegen også er klageinstans ved eventuelt brudd på taushetsplikten, men dette er jeg ikke sikker på. I alle tilfeller så bør fylkeslegen kunne opplyse om den rette instans.

 

Jeg ville dog tro at en klage ikke vil føre så veldig mye lengre enn kanskje at den aktuelle legen har "strukket" regelverket litt og kanskje ikke det heller. Legen kan også ha handlet lovlig. Det er ikke så godt å vite.

 

Forutsatt at rett klageinstans er fylkeslegen så er det jo bare å klage og så se hva utfallet blir. Klagen er jo gratis hvis man utarbeider den selv.

Endret 31. mars 2013 av arne22

[arne22]

Det ser ut som om det er statens helsetilsyn som er den instans som behandler klager på grunn av brudd på taushetsplikt. Jeg tror at den rette adresse for å klage er fykleslegen som så vil sende klagen videre.

 

I den saken som jeg googlet opp så finner jeg en konklusjon som jeg kanskje også vil forvente for denne saken:

 

"Du har brutt helsepersonelloven paragraf 21, men vi har ikke funnet det nødvendig å gi deg en advarsel."

 

http://www.helsetils...aushetsplikten/

 

Ved å ta kontakt med fylkeslegen og eventuelt oversende en klage så får man jo et svar.

Endret 31. mars 2013 av arne22

[arne22]

Her er ellers også et eksempel der en lege har fått en advarsel for å ha la være å gjennomføre sin opplysningsplikt i forbindelse med overgrep mot barn. Saken er jo ellers noe annerledes ved at det dreier seg om en "gjennomført handling" og ikke en "tenkt tanke".

 

http://www.helsetils...rnevern-Politi/

Endret 31. mars 2013 av arne22

[Zoega]

Er vel en viss fare for det dessverre.

Gir ingen mening i mitt hode å bare kutte kontakt med folk jeg har kjent hele livet. Dessuten gir det heller ingen mening i mitt hode å måtte gå fra en type jobb jeg har gjort i mange år før jeg viste mer om min legning. Legningen har forandret seg, men jeg er ikke plutselig over natta blitt forandret til en ravende gal morder og voldtektsmann fra det ytre rom,

[Zoega]

Takk for mye nyttig info arne22. Jeg viste ikke om spesiel vs. generell lovgivning. Skal prøve å klage til fylkesmannen. Som du poengterer så er det mye gråsoner i lovgivninga. Også med tanke på det med diskriminering mot sexuell legning. Vanskelig å si hva som er lovmessig rett og galt.

 

Jeg tror at fastlegen handlet etter sitt beste skjønn og det vil nok være utfallet i eventuell rettsak. Jeg er ikke ute etter å ramme noen, jeg ønsker bare å få oppklaringer, og håper selvfølgelig mest på å bli "renvasket". Kommunesjefen for skoler her vet navnet mitt og jeg tror nok at jeg vil bli fulgt med på dersom jeg forsøkte å få jobb på en annen skole. Men det skaper et nytt spørsmål. Er det lov å "følge" med på personer som ikke har brutt noen lov?

[arne22]

Atter et eksempel på at det rettslige systemet ikke er perfekt.

 

Kan man følge med ? Nei. Det som skjer innefor den offentlige forvaltningen skal være "saklig begrunnet". Kan man gjøre noe med det eller bevise at de følger med ? Nei, men det er nok en risiko for at de gjør det.

 

Vil tro at en klage til fylkesmannen eller fylkeslegen er veien å gå, som da formodentlig sender klagen videre til helsetilsynet.

 

Ingen av de lovene som har vært referert her gir jo noen direkte hjemmel for å melde fra til arbeidsgiver. Det dreier seg vel heller neppe om noen sikker diagnose fra legen, men kanskje heller noe i retning av en "misstanke om en mulig diagnose".

 

Jeg ville vel tro at det alt i alt ikke finnes noen tilstrekkelig grad av hjemmel for å melde fra til arbeidsgiver og at dette sannsynligvis var ulovlig.

 

I en klage til fylkeslegen/helsetilsynet så skriver man bare noenlunde utførlig om hva som faktisk skjedde.

 

Jeg er ikke sikker, men jeg tor ikke det blir noen større gard av offentlighet ut av dette, i motsetning til en rettsak. (Jeg tror ikke saken vil bli kjent for andre enn de som kjenner den fra før, hva angår person og navn.)

 

Legen vil så måtte forklare seg for tilsynsmyndighetene. Det vil bli avgjort om det foreligger et lovbrudd eller ikke. (Og det kan det vel tenkes at det gjør det.)

 

Hvis så er tilfellet så vil man i det minste ha en dokumentasjon på at man har vært utsatt for en urett, og prisen fro det hele, hvis man skriver klagen selv er kroner 0,-

Endret 31. mars 2013 av arne22