Hvordan skal jeg bli flinkere til å prate med fremmede folk?

[AnonymDiskusjon]

Hei jeg er 22år, er gutt og og student, drikker alkohol, har ikke noe sånt jeg forguder "jenter" og de er fra en annen lanet syndrom generelt, sånn som at jeg ikke kan prate med jenter uten "20" øl innabords føler jeg selv da. Jeg er jomfru ukysset og har ikke så problemer med akkurat de delen det hadde jo selvsagt vært fint om jeg ikke var det, men det er ikke noe jeg tenker på spesielt. Når jeg skriver nå har jeg en del øl innabords og har akkurat kommet i fra en bar og en svipp tur innom en klubb så beklager om ting ikke gir mening eller at jeg har skrivefeil, har allerede brukt en del tid på å rette meg selv men kan hende jeg overser ting og tang og kommer nok til å skrive mye mer enn nødvendig så om du ikke har interesse av å lese mer så kan du hoppe til siste setning.

 

Skriver også anonymt siden brukernavnet mitt er et kallenavn jeg har gått med i snart 15 år på bygda jeg kommer ifra.

 

Så over til problemet mitt, jeg kan ikke snakke med folk jeg ikke kjenner, det er ikke slik at jeg ikke kan snakke. Jeg har egne meninger om, musikk, politikk kultur og whatever du vil snakke om jeg kan godt diskutere og være en samtale partner slik sett, men når det kommer til fremmede mennesker vet jeg ikke hva jeg skal si, jeg føler også at når det er en viss gruppe med mennesker blir jeg tilside satt fordi det er nok personer i kretsen rundt meg til at jeg kan bli oversett, uten at folk føler at jeg blir oversett. Dette har egentlig vært min livshistorie jeg vil ikke snakke så mye om det for å holde innholdet nede, men dette fenomenet er ikke uvanlig i større deler av familien spesielt når det kommer til de gamle og slikt som onkler, tanter fettere kusiner etc.

 

Jeg er vel ikke akkurat veltrent men er ikke direkte feit selv om jeg er rundt kan sikkert være jeg har feil bilde av meg selv akkurat nå som jeg sitter her, men det er ikke mange år siden jeg hadde god fysisk form dvs. rundt 40 pushups, rundt 11 minutter på 3000 i forsvaret uten at jeg er en løpertype i rekrutten i forsvaret osv. har også deltatt i NM og norges cup i min sport. Men jeg er også nerdete ala. jeg har bygd min egen PC og kjøper spill og følger med på ting som f.eks esport ala league of legends, starcraft og Dota2. Dette er litt om meg.

 

Så over til mitt problem, jeg ble invitert med ut dette er min andre tur ut denne uken, jeg hater nattklubber som jeg sa da er man som regel mange nok til å fakttisk kunne overse meg. Men jeg ser også at folk ser at jeg er der og roper navnet mitt etc. og jeg kan snakke med folk, men 90% av tilfellene blir det bare med folk jeg snakker mye med ellers. Idag så jeg det veldig godt, jeg trives når jeg blir spurt om en øl på pub eller utested og det ikke er så mange der slik at jeg ikke blir usynlig. Problemet er for det første når jeg ikker har kjente folk blir det aldri noe spennende, er det bare masse ukjente har jeg ikke noe der å gjøre, sånn seriøst etter de vanlige høfflighets frasene er jeg på en måte glemt, og jeg sitter der, dette kan også bare være med 2 andre om vi diskuterer noe fyllerør, må jeg faktisk poengtere at jeg har lyst å komme med noe ellers vil jeg ikke få ordet de vil bare prøve å snakke over meg samme om det er jenter eller gutter. Det syntes også lang vei om jeg syntes ting er morsomt eller ikke er det ikke interessant er jeg sikker på at jeg er den som det syntes først på.

 

Poenget mitt er jeg suger i å snakke med folk jeg har mine egne ståsteder i det meste mainstreame jeg er ikke good guy for å prøve å få dame med den taktikken, er jeg helt imot det dama sier sier jeg at du er idiot om det er så ille. Men jeg føler meg overlooked, jeg har snakket med mine foreldre om dette og de føler også i mange tilfeller "overlooked". Jeg har verken stunning smile eller looks, men at jeg føler meg så overlooked som jeg i mange tilfeller føler meg spesielt med det andre kjønn er helt utrolig. Jeg ser også at vennene mine får mer kontakt med andre. Om det er gutter eller jenter spiller ingen rolle de får mer kontakt enn det jeg ser selv om de spør og snakker i førsten med ukjente akkurat det samme som jeg ville sagt, men de har den egenskapen og holde en samtale beyond de første minuttene.

 

I kortversjon, så føler jeg at jeg blir overlooked i større mengder, jeg er aldri festen midtpunkt noe jeg aldri streber med å være men føler liksom at om noe ekstreordinært ikke skjer er jeg en person man kan overse, dette er nok mest ikke bevist men jeg kan lett se at jeg ikke er en spennede person. Så mitt spørsmål er egentlig hvordan holde en samtale gående utenom de første fem minuttene når du er ute på byen med fremmede, fordi jeg ser jeg ikke har løst den koden og jeg har mine tvil om at det er noe jeg aldri helt kommer til å gjøre mest fordi jeg er den jeg er og ikke den jeg vil være.

 

Så både med fremmede og halvkjente personer hvodan holder du en samtale igang om du ikke har så mye til felles med personen? Hvordan virke som en interessant person du har lyst å snakke mer med, for etter fem minutter med snakk er det som regel en veldig lang pause med ukomfortabel stillhet før jeg trekker meg tilbake, hvilket kjønn det er spiller i mange tilfeller ingen rolle, føler at jeg har "ikke interessant fyr og verdt min tid plakat på hodet mitt." F.eks har jeg dratt utenlands for å studere noe som har skjokkert flere i bygda at jeg som person gadd det, mens f.eks mine foredre var ikke sjokkert over mitt valg ettersom de faktisk kjenner meg.

 

Så igjen hva gjør at en person er interessant å snakke med for den delen har ikke jeg skjønt. Anonym poster: 3755025723a4ee0ecff42c33a97ad507

[AnonymDiskusjon]

TS her:

 

Ser en del skrivefeil og gramatikk feil beklager det men kan ikke rette på det nå dessverre. Dette er også en liten frustrasjon tråd da jeg har kjent på denne frstrasjonen i mange år allerede at jeg blir oversett i større grupper. Anonym poster: 3755025723a4ee0ecff42c33a97ad507

[€uropa]

Kort og greit vil jeg bare anbefale deg å se på http://www.succeedsocially.com/ . Forfatteren av den siden forklarer ting veldig godt.

[AnonymDiskusjon]

Selvfølelsen og Google! Kanskje litt terapi?

http://www.webpsykol...av-selvfolelse/

http://www.webpsykol...ode-menneskene/ Anonym poster: 35b74592e261e1cdb43ed45d6c4065c3

[Gjest Bruker-95147]

Forsøk å lytte aktivt (forsøk å ikke tenke selv, bare LYTTE), og la den du vil snakke med føre samtalen, mens du bare "fyller" på med insmett og påfyll for å holde den i gang. Når samtalepartner så skjønner at hun eller han er interessant for deg, så bruker gjerne det å medføre at han eller hun blir langt mer interessert i hva og hvem du er.

 

Folk liker å føle seg interessante og litt beundret - det gir gode følelser

 

Og siden du er litt ute av trening med slike tricks, så må du nok trene litt, og mist ikke motet fordi du ikke klarer det med en gang - du må huske at ting tar litt tid, og med øvelse kommer mestringen

 

Lykke til

 

[Nittutt]

Grunnen til at du ikke vet hva du skal si er fordi du bryr deg om hva folk syntes om det du har å si. Det MÅ du slutte med.

 

Når du slutter å bry deg om hva folk syntes blir du mye mer komfortabel med å snakke og du vil øke dine sosiale ferdigheter til de grader!

 

Det er litt vanskelig, men hvis du begynner å si ting for DIN EGEN DEL istedenfor andres så vil du fort skjønne hva som faktisk vekker gode følelser hos mennesker. Det er ikke når du sier ting for å imponere, det er når du sier ting for å få deg selv til å ha det bra. For når du har det bra, så har andre det bra

[MetalAndy92]

Så over til mitt problem, jeg ble invitert med ut dette er min andre tur ut denne uken, jeg hater nattklubber som jeg sa da er man som regel mange nok til å fakttisk kunne overse meg. Men jeg ser også at folk ser at jeg er der og roper navnet mitt etc. og jeg kan snakke med folk, men 90% av tilfellene blir det bare med folk jeg snakker mye med ellers. Idag så jeg det veldig godt, jeg trives når jeg blir spurt om en øl på pub eller utested og det ikke er så mange der slik at jeg ikke blir usynlig. Problemet er for det første når jeg ikker har kjente folk blir det aldri noe spennende, er det bare masse ukjente har jeg ikke noe der å gjøre, sånn seriøst etter de vanlige høfflighets frasene er jeg på en måte glemt, og jeg sitter der, dette kan også bare være med 2 andre om vi diskuterer noe fyllerør, må jeg faktisk poengtere at jeg har lyst å komme med noe ellers vil jeg ikke få ordet de vil bare prøve å snakke over meg samme om det er jenter eller gutter. Det syntes også lang vei om jeg syntes ting er morsomt eller ikke er det ikke interessant er jeg sikker på at jeg er den som det syntes først på.

 

Poenget mitt er jeg suger i å snakke med folk jeg har mine egne ståsteder i det meste mainstreame jeg er ikke good guy for å prøve å få dame med den taktikken, er jeg helt imot det dama sier sier jeg at du er idiot om det er så ille. Men jeg føler meg overlooked, jeg har snakket med mine foreldre om dette og de føler også i mange tilfeller "overlooked". Jeg har verken stunning smile eller looks, men at jeg føler meg så overlooked som jeg i mange tilfeller føler meg spesielt med det andre kjønn er helt utrolig. Jeg ser også at vennene mine får mer kontakt med andre. Om det er gutter eller jenter spiller ingen rolle de får mer kontakt enn det jeg ser selv om de spør og snakker i førsten med ukjente akkurat det samme som jeg ville sagt, men de har den egenskapen og holde en samtale beyond de første minuttene.

 

I kortversjon, så føler jeg at jeg blir overlooked i større mengder, jeg er aldri festen midtpunkt noe jeg aldri streber med å være men føler liksom at om noe ekstreordinært ikke skjer er jeg en person man kan overse, dette er nok mest ikke bevist men jeg kan lett se at jeg ikke er en spennede person. Så mitt spørsmål er egentlig hvordan holde en samtale gående utenom de første fem minuttene når du er ute på byen med fremmede, fordi jeg ser jeg ikke har løst den koden og jeg har mine tvil om at det er noe jeg aldri helt kommer til å gjøre mest fordi jeg er den jeg er og ikke den jeg vil være.

 

Så både med fremmede og halvkjente personer hvodan holder du en samtale igang om du ikke har så mye til felles med personen? Hvordan virke som en interessant person du har lyst å snakke mer med, for etter fem minutter med snakk er det som regel en veldig lang pause med ukomfortabel stillhet før jeg trekker meg tilbake, hvilket kjønn det er spiller i mange tilfeller ingen rolle, føler at jeg har "ikke interessant fyr og verdt min tid plakat på hodet mitt." F.eks har jeg dratt utenlands for å studere noe som har skjokkert flere i bygda at jeg som person gadd det, mens f.eks mine foredre var ikke sjokkert over mitt valg ettersom de faktisk kjenner meg.

 

Så igjen hva gjør at en person er interessant å snakke med for den delen har ikke jeg skjønt. Anonym poster: 3755025723a4ee0ecff42c33a97ad507

 

Å kalle noen idiot eller fornærme noen du har lyst til å bli venner eventuelt kjæreste med må du unngå for en hver pris.Å bli kalt idiot kan virke sårende å fornærmende og det vil selvsagt skremme vekk mulige nye venner eller kjente.

Hvis en annen person har andre meninger enn deg så må du respektere det.

Jeg prater aldri politikk til folk jeg ikke kjenner.Musikk fungerer mye bedre å snakke om.

Hvis du hater et band eller en artist den andre liker,eller bare ikke liker samme musikk bare si at det ikke er din type musikk.

 

Jeg skal ikke si at jeg er mer erfaren enn deg på noen måte,men dette er ting jeg tror gjelder generelt.

 

Men angående nattklubber kan det fungere hvis du stikker deg litt ut.

På Lørdag var jeg og et par kompiser ute på en nattklubb.Jeg og en av dem var der i fjor sommer noen ganger og ingen la merke til oss der tydeligvis.I hvertfall ikke meg.Vi er begge ganske sjenerte i grunn.

Jeg var kledd i skjorte og vanlig langbukse den gangen.Ganske vanlig.

Men denne gangen tok jeg på meg Svart langbukse,Iron Maiden genser og Dongerivest med bandmerker på.En jente tidlig på kvelden jeg gikk forbi ga meg kompliment for håret.En annen jente med en band t skjorte la tydeligvis merke til meg og vi snakket litt et par ganger og hvis du liker litt samme musikken kan man lettere bli kjent.Vi kjente hverandre ikke fra før.Men det var ei jente jeg kunne tenkt meg å blitt bedre kjent med selv om vi ikke snakket så mye.Har lagt henne til på facebook og hu akseptere forespørselen.Men problemet er at jeg lyst til å sende henne melding å prøve å bli bedre kjent med henne.Men jeg vet ikke om jeg tør eller det blir litt rart.

 

Men uansett poenget mitt er at kanskje det hjelper og skille seg litt ut fra mengden.

Endret 1. april 2013 av MetalAndy92

[notsohard4get]

Argh, hvorfor er alltid disse trådene en wall-of-text?

 

Kan dere ikke korte ned problemet sånn at vi som er litt late også kan være med på diskusjonen?

[/rage]

[vebbiii]

Å kalle noen idiot eller fornærme noen du har lyst til å bli venner eventuelt kjæreste med må du unngå for en hver pris.Å bli kalt idiot kan virke sårende å fornærmende og det vil selvsagt skremme vekk mulige nye venner eller kjente.

Hvis en annen person har andre meninger enn deg så må du respektere det.

Jeg prater aldri politikk til folk jeg ikke kjenner.Musikk fungerer mye bedre å snakke om.

Hvis du hater et band eller en artist den andre liker,eller bare ikke liker samme musikk bare si at det ikke er din type musikk.

 

Jeg skal ikke si at jeg er mer erfaren enn deg på noen måte,men dette er ting jeg tror gjelder generelt.

 

Men angående nattklubber kan det fungere hvis du stikker deg litt ut.

På Lørdag var jeg og et par kompiser ute på en nattklubb.Jeg og en av dem var der i fjor sommer noen ganger og ingen la merke til oss der tydeligvis.I hvertfall ikke meg.Vi er begge ganske sjenerte i grunn.

Jeg var kledd i skjorte og vanlig langbukse den gangen.Ganske vanlig.

Men denne gangen tok jeg på meg Svart langbukse,Iron Maiden genser og Dongerivest med bandmerker på.En jente tidlig på kvelden jeg gikk forbi ga meg kompliment for håret.En annen jente med en band t skjorte la tydeligvis merke til meg og vi snakket litt et par ganger og hvis du liker litt samme musikken kan man lettere bli kjent.Vi kjente hverandre ikke fra før.Men det var ei jente jeg kunne tenkt meg å blitt bedre kjent med selv om vi ikke snakket så mye.Har lagt henne til på facebook og hu akseptere forespørselen.Men problemet er at jeg lyst til å sende henne melding å prøve å bli bedre kjent med henne.Men jeg vet ikke om jeg tør eller det blir litt rart.

 

Men uansett poenget mitt er at kanskje det hjelper og skille seg litt ut fra mengden.

 

Helt enig med deg, på byn er det lite smart å diskutere sensitive temaer, som f.eks politikk og verdensproblemer.

 

Ett av temaene mange spør seg om er:

- Hva snakker man om på fest i det hele tatt?

 

Stort sett er det bare tull man diskuterer(etter min erfaring). Jeg begynner ofte å snakke om standardting med jenter, alà yrke, skole e.l, bare for å få samtalen i gang. Men, så er det viktig å dra det videre. Tørr å være deg selv, tør å vær (små)frekk, om hun f.eks sier at hun er sykepleier, da kan du kommentere uniformen.

 

Og det aller viktigste: Kroppsspråk, Kroppsspråk, Kroppsspråk. Og selvtilitt.

 

Stort sett er frykten for å bli avvist værre enn akkurat det å bli avvist.

Endret 3. april 2013 av vebbiii

[Nittutt]

Jeg elsker å bli avvist. Det er da jeg lærer. Når alt går smooth så tenker jeg ikke over det engang. Brikkene bare faller på plass og jeg går videre i livet med ett hakk til i beltet...

 

Nå går jeg også ofte ut for å bli avvist da. Må jo sjekke hvor grensene til jentene ligger, og jeg er seriøst overrasket over hvor mye dritt man kan si og fortsatt få dem med hjem...

 

Emosjoner > Innhold.

[MetalAndy92]

Helt enig med deg, på byn er det lite smart å diskutere sensitive temaer, som f.eks politikk og verdensproblemer.

 

Ett av temaene mange spør seg om er:

- Hva snakker man om på fest i det hele tatt?

 

Stort sett er det bare tull man diskuterer(etter min erfaring). Jeg begynner ofte å snakke om standardting med jenter, alà yrke, skole e.l, bare for å få samtalen i gang. Men, så er det viktig å dra det videre. Tørr å være deg selv, tør å vær (små)frekk, om hun f.eks sier at hun er sykepleier, da kan du kommentere uniformen.

 

Og det aller viktigste: Kroppsspråk, Kroppsspråk, Kroppsspråk. Og selvtilitt.

 

Stort sett er frykten for å bli avvist værre enn akkurat det å bli avvist.

 

Jeg er en person som også skulle blitt flinker til å prate med folk,men politikk prater jeg ikke med folk jeg ikke kjenner og å fornærme potensielle venner da har du vel ødelagt alt sammen.

[BadCat]

Virker som du helst holder deg til det du anser som trygge rammer eller bedøver deg med alkohol. Her må du ut av komfortsonen. Det beste er å komme i kontakt med folk du ikke kjenner fra før. Det er flere begrensnnger enn fordeler kyttet til å kun ha kontakt med folk du allerede kjenner. I tillegg kan det være at folk du allerede kjenner holder deg nede siden de allerede har egne tanker og meninger om hvem du er. Hvordan dine venner ser på deg trenger absolutt ikke væe representativt for hvem du er inne i deg selv.

 

Kom ut av skallet og møt nye folk i positive settinger. Alkohol er ingen løsning, det bare skyver problemene litt til siden. Det er ikke noe galt i å ta seg én øl/drink eller tre, men det må ikke brukes som et verktøy for å takle sosiale settinger. Alkoholholdig drikke er noe man nyter i små mengder sammen med god mat eller for seg selv for å skape stemning eller nyte de gode smakene. Det er stor forskjell på å nyte en god ufiltrert hveteøl og en singelmalt whisky kontra det å bøtte innpå 12 tilnærmet usmakelige industriøl for å bli nok alkoholpåvirket til å takle en setting.

Endret 3. april 2013 av BadCat

[vebbiii]

Jeg er en person som også skulle blitt flinker til å prate med folk,men politikk prater jeg ikke med folk jeg ikke kjenner og å fornærme potensielle venner da har du vel ødelagt alt sammen.

 

Det er stor forskjell på å fornærme potensielle venner og tørre å flørte og være småfrekk

[MetalAndy92]

Det er stor forskjell på å fornærme potensielle venner og tørre å flørte og være småfrekk

Å spørre noen om de er helt idiot fordi de mener noe annet enn deg selv er fornærming.

[vebbiii]

Å spørre noen om de er helt idiot fordi de mener noe annet enn deg selv er fornærming.

 

Selvsagt, om du leser det første innlegget mitt en gang til ser du jeg skriver til deg på første linje at jeg er helt enig med deg der

 

For min egen del kunne jeg fint diskutert politikk når jeg er ute, men mange tar det veldig personlig, og da blir det et problem. Det enkleste er å la det ligge.

 

Edit:

 

Jeg har lest et par artikler på 0330.no for diverse tips om hvordan man kan bli bedre sosialt. Kanskje noe for deg TS?

 

 

Tar meg friheten til å poste ett innlegg om "Kjønnsroller og flørting":

 

Kjønnsroller og flørting

Tenkte å slenge ut et litt lengre, teoretisk innlegg for dere, sånn at dere har noe å kose dere med denne søndagskvelden. Så sprett den siste pilsen en stakkars glemte igjen på vorset på lørdag og enjoy!

Det er en ting vi ikke kan nekte for, men som fortsatt er veldig lett å overse når det gjelder gutt-jente dynamikken i forhold til sjekking/flørting: Det er to forskjellige kjønn, og da følger det naturlig at det er to forskjellige roller og mønster av oppførsel vi adopterer når vi møter en person av det motsatte kjønn.

Det er kjent for oss alle at det typisk er gutter som går opp til jentene og "gjør all jobben", mens jenter spiller en mer passiv rolle som å sende blikk, stiller seg slik at de er tilgjengelig til å bli gått opp til og andre metoder for å signalisere "her er jeg, kom og snakk til meg!"

Jeg har en hovedregel innenfor dette som har betydd veldig mye for meg og som jeg selv stoler blindt på etter nok erfaring til å støtte opp for det:

Det er gutten sin jobb å eskalere, det er jenta sin jobb å være tilgjengelig.

 

Jeg har dette alltid i bakhodet når jeg er ute å møter jenter. Det er noen jenter som eskalerer ja, men generelt sett så er det ikke det. Og som gutt, eller riktigere sagt som en MANN så må man kunne tørre å ta det proaktive ansvaret ved å få ting til å skje.

Regelen er ikke revolusjonerende på noen måte, men det som har gjort den så viktig for meg er at det til tross for sin enkle struktur og innhold så er det fortsatt veldig lett å ikke tro sterkt nok på den! La meg demonstrere hva jeg mener:

Med eskalering så mener jeg å kunne gå opp til jenta og ta den første kontakten, eskalere fysisk, gå for kysset, invitere med hjem for å kunne eskalere til sex, ta telefonnummeret, invitere på date/treff, ha en plan om hva man kan gjøre sammen, i det hele tatt få ting til å skje. Å ta det skrittet videre, det er mannen sitt ansvar. Tar du ikke det ansvaret så det rett og slett din egen skyld at du aldri kommer dit du vil med jentene. Jenter er av natur det mer passive kjønnet når det kommer til hookups og venter ofte i spenning og går i skuffelse av at gutta ikke "prøver seg". Det kan være ubehagelig å måtte utsette seg slik og måtte være den som hele tiden må ta sjangser, men sånn er det bare "dessverre". Livet er ikke en dans på roser, men jeg vil heller være den som kan velge ut jentene jeg vil gå bort til og prate med, enn må måtte være den som sitter en hel kveld og venter på at noen skal snakke med meg, kanskje til ingen nytte fordi ingen tørr eller tror de kan.

 

Med tilgjengelighet så mener jeg å sende blikk, smile, stille seg i nærheten av gutten, stå slik at man er lett å gå opp til/komme i kontakt med, vise interesse med berøring, holde samtalen gående, bruke kroppspråket og ansiktsmimikken til å vise interesse, gi gutten oppmerksomhet slik at han blir komfortabel med/tørr å eskalere, i det hele tatt være geografisk oppnåelig og ikke skremme han vekk fra å eskalere med deg. Tar ikke dere jenter dette ansvaret så det rett og slett deres egen skyld hvis gutten gir opp på dere. Jeg kan forstå at det ikke alltid er bare bare å forlate venninnene for å stille seg alene inntill en vegg for å vente på at drømmemannen skal komme opp(litt overdrevet for så vidt), men du møter han hvertfall ikke hvis du sitter innerst i en krok på utestedet omringet av venninnene dine, det blir litt for naivt og mye å håpe på.

 

Til slutt, her kommer gulltipset til gutta og grunnen til hvorfor jeg skrev ovenfor at man må tro sterkt nok på denne regelen jeg dyrker: du er strengt tatt ikke avvist før jenta roper "stikk, stikk, stikk!" til deg, selv om man vil unngå at det skal gå så langt såklart. Men seriøst, ta alle tegn på tilgjengelighet, som f.eks at hun bare står ved siden av deg selv om hun kanskje ser bort innimellom eller slutter å prate, som et tegn på interesse og at du skal fortsette/at hun fortsatt er keen. Dette sprengte virkelig grenser for meg da jeg skjønte at mange jenter er sykt flinke til å skjule sin interesse, men fortsatt kan like gutten(det stemmer, jenter liker gutter!). Oftest er det gutten som gir opp og tror han er avvist, når jenta kanskje var for sjenert til å tørre å åpne seg skikkelig for kjekkasen hun prata med, eller er for nervøs/uerfaren til å gjøre noe selv. Dette kommer fra en som har prøvd og fått uttelling for det nok av ganger til å kunne snakke høyt om det med god samvittighet. Tilgjengelighet i en hvilken som helst form er den eneste interesseindikatoren du trenger. Make shit happen!

Endret 3. april 2013 av vebbiii

[Dellers]

Det enkleste er å flytte til et annet land, da nordmenn er ganske nære bunnen hva gjelder å være inkluderende. Jeg antar det ikke er et alternativ selvsagt. Man må bare presse seg på og invitere seg med i samtaler o.l., vise at man eksisterer. Man må konkret gå inn for å "vise seg fram" (enten det gjelder det motsate kjønn eller generell sosialisering). Er man sjenert er det en fordel med visse skuespilleregenskaper, så man kan late som om man har all verdens selvtillit. Det funker til en viss grad for min del ihvertfall. Mange jeg har møtt i skolealder vil nok oppfatte meg som fjern og vanskelig å få kontakt med, mens mange jeg har møtt seinere har et fullstendig motsatt inntrykk.

Endret 3. april 2013 av Dellers