Dellers Skrevet 17. april 2013 Del Skrevet 17. april 2013 (endret) Som mange har vært inne på går det nok mye på kontroll. De som vil tjene mest på at folk underkaster seg noe er selvsagt psykopater og andre med store kontrolleringsbehov. En annen sentral ting er at religion er finfint for å slippe å forstå alt mulig. Støter man på noe man ikke forstår eller veit kan alt bortforklares med en gud, og jeg sitter derfor med en følelse av at religiøse er latere enn andre. Istedenfor å undersøke eller prøve å forstå kommer man bare med en eller annen floskel. Endret 17. april 2013 av Dellers Lenke til kommentar
LMH Skrevet 17. april 2013 Del Skrevet 17. april 2013 Religion har ingen meining, men er eit fenomen som har oppstått for å fylle eit vakuum av manglande svar. På eit personleg nivå kan man kanskje seie at meininga med religion å gjere livet litt lettare å leve. Ein får svar på mange vanskelege spørsmål, ein får nokon som passar på seg, nokon å snakke med og jaggu får ein gjerne evig liv i tillegg. Kva ein trur på har ikkje så mykje å seie, ingen av dei mange alternativa er meir reelle en dei andre uansett. 1 Lenke til kommentar
RWS Skrevet 17. april 2013 Del Skrevet 17. april 2013 Les boka Våpen, pest og stål av jarod Diamond ( http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=6213460 ) for å få en gri forklaring på hvorfor religion har hatt den utbredelsen den har hatt. Kontroll av massene er nok det som er nærmest sannheten her, samt at det jo er greit å gi folk en forklaring på hvorfor de skal være med på å stjele landet til andre folk, slik GT i store deler går ut på.. Lettere å få noen som er enige til å bli med på rappingen på den måten liksom... Og rettferdiggjøre det hele ved å si at gud ønsker det... Men les boken. Den gir et flott innsikt i hvorfor og hvordan Europa ble den verdens delen der mest utvikling skjedde, samt forklaring på hvorfor religion ble en del av hverdagen til enhver før i tiden.. Lenke til kommentar
arne22 Skrevet 20. april 2013 Del Skrevet 20. april 2013 Jeg har vel ikke lest den aktuelle boken, men jeg har vel gjort meg noen av de samme konklusjonene på egen hånd. En side ved saken er vel også om det er rimelig se religionen og den kulturen som religionen tilhører som "t samlet fenomen" der man lett kan komme til feil konlusjon dersom vurderer "samfunnets kultur" og "samfunnets religion" som to helt atskilte fenomener. På denne måten så kan man vel for eksempel si at for eksempel kristendommen historiske utvikling i Europa har vært ut i fra et behov og en tilpasning til makthavernes behov for "en relligion med et passende innhold". Prinsippet om at biskopene skulle oppnevnes politisk ble vel tatt vekk fra grunnloven for ca 1 år siden. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ny-biskop-har-aldri-viet-fraskilte-7075650.html Nå som denne bestemmelsen i grunnloven er tatt vekk, så vil vi nok sannsynligvis se at kirken i større grad vil forsøke å bygge opp sin egen politiske makt, ved å bygge opp sin egen politiske maktorganisasjon, rundt sine egne politiske saker. Selv om "viljen til makt" har vært en ganske sentral faktor i utøvelsen av en del religioner, så er det vel ikke derved gitt at alle de som så og si blir offer for dette maktbehovet, selv innehar et slikt maktbehov. I så godt som alle kulturer og til alle tider, så har man hatt en forestilling om "en religiøs eller åndelig dimmensjon". Det er jo ikke noe bevis for at en slik "dimensjon" eksisterer, men det kan da allikevel tas med som en faktor i vurderingen av om det er sannsylig at en slik dimmensjon finnes eller ikke. Tatt i betraktining hvor mange religioner og trosretninger det finner, hvor mange av dem hver for seg hevder å stå for den ene sannhet, så må man jo kunne konkludere med at statistisk sett, så må nok de fleste av disse religiøse lederne som finnes innefor de mange organisasjonene kunne betraktes som "religiøse maktmennesker" og ikke så mye annet. Hva skal man eventuelt kalle et slikt religiøst maktmenneske som eventuelt måtte ta feil i sin trosbekjennelse ? (Vil ikke denne betegnelsen da, statistisk sett kunne gjelde ganske mange av disse religiøse lederne ?) Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 De som bekjenner seg til religion er av to kategorier. Den ene kategorien bekjenner seg til en skaper, men de sier at det kan være måne, sol, tre, statue som skaper osv. Det er en annen kategori som bekjenner seg til Gud på en riktig måte. Derfor er det sanne og falske trosretninger. Vi er av den oppfatning at totalt sett følger den sanne trosretningen de riktige trosprinsippene. Jeg tipper du har kommet frem til at utrolig nok er nettopp din religion "sann", mens det andre tror på desverre bare er falske trosretninger. Jeg er av den oppfatning at du totaltsett er en idiot. Av prinsipp. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 22. april 2013 Del Skrevet 22. april 2013 Hva skal man eventuelt kalle et slikt religiøst maktmenneske som eventuelt måtte ta feil i sin trosbekjennelse ? (Vil ikke denne betegnelsen da, statistisk sett kunne gjelde ganske mange av disse religiøse lederne ?) det feilbarlige mennesket - synes jeg kan passe Lenke til kommentar
IHS Skrevet 5. mai 2013 Del Skrevet 5. mai 2013 Hva er meningen med religion? Gruppeterapi, man kommer sammen for å sammen rydde opp i indre anliggende, ved hjelp av ytre handlinger (ritualer) Lenke til kommentar
arne22 Skrevet 7. mai 2013 Del Skrevet 7. mai 2013 (endret) Hvis formålet er makt over mennesker så spiller det vel liten rolle hvilken merkelapp man anvender. Ved "riktig" bruk så kan vel resultatet bli det samme ? Endret 7. mai 2013 av arne22 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå