Omorganisering av oljesektoren

[Oljesektoren]

Hei

 

Driver og skriver på en oppgave om produksjon av olje i Norge. Oppgaven spør om hvilke måter man organisere produksjon av olje i Norge? Har dere noen innspill? Står litt fast for øyeblikket.

 

Takk

Endret 29. mars 2013 av Oljesektoren

[Luske_Ludvig]

Hvilken klasse går du i? Hvordan omorganisering?

[Oljesektoren]

Tenker hovedsaklig på full privatisering av oljesektoren der staten har minimalt med påvirkningskraft, men drar inn penger gjennom konsesjoner og skatt eller f.eks monopol med kun et selskap som drifter hele oljesektoren.

 

Takk

[sofokles]

Hvis du vil omorganisere, hva er det spesifikt ved den norske modellen du vil endre på. Hva er kritikkverdig ved den ? Hva vil målet for omorganiseringen være ? Full privatisering, hva mener du med det ?

Endret 29. mars 2013 av sofokles

[Oljesektoren]

Gir den norske modellen maksimalt økonomisk utbytte? Blir ressursene/pengene Norge tjener inn, investert på en fornuftig måte eller kunne det ha blitt organisert på en annen måte, slik at hvermannsen får et større utbytte av det? Med full privatisering (formulerte meg kanskje feil her), så mente jeg mindre/ingen statling påvirkning eller inngripen (ingen subsidiering eller skatteletter) (laissez faire?)

[sofokles]

Tanken bak norsk ressursforvaltning er å maksimere langsiktig samfunnsøkonomisk verdi av olje og gassressursene for Norge. Det innebærer ikke bare pengeverdi, men også oppbygging av teknologi og kunnskapsbasert industri, slik at interessante og innbringende arbeidsplasser skapes, og at MEST mulig av oljen utvinnes.

 

Dette må balanseres mot oljeselskapenes mål som er å maksimere nåverdien av investeringene.

 

Disse står ofte i motstrid. F.eks var Norge det første landet som innførte forbud mot fakling av assosiert gass, idet det for Norge er best om gassen blir tatt vare på og selges. For oljeselskapene er det best å fakle, fordi investeringene blir lavere, fordi gassdistribusjon er dyrt.

 

Løsningen er blitt at staten gjennom statseide selskaper har bygget rørinfrastruktur, som oljeinnstallasjonene kan koble seg på. Et kompromiss.

 

At man har kommet til kompromiss, er et også et kjennetegn på norsk oljepolitikk, fra starten av har man lagt vekt på at systemet skal ha en innebygget fleksibilitet som gjør det mulig å komme frem til gode løsninger.

 

Når det gjelder privatisering, så foregår den stadig, Statoil er delprivatisert allerede, gass-rør-systemet er nå som det er oppe og går solg ut, osv.

 

At man ikke selger Statoil helt ut, er selvfølgelig for å sikre at hovedkontoret forblir i Norge. Samme med Hydro. At hovedkontoret er her er viktig for å ha sikkerhet for at vi klarer å opprettholde de teknologiske og kunnskapsbaserte miljøene. For staten spiller det på inntekstsiden liten rolle om Statoil er eid eller privat, den aller største inntekten kommer via petroleumsskatten.

 

Når det gjelder subsidiering/skattefordeler, så er det flere årsaker til det. For det første ønsket man seg å tiltrekke internasjonale oljeselskaper til norsk sokkel, fordi de satt og sitter på ekspertise som vi ønsker oss. For det andre ønsket man at det nasjonale oljeselskapet skulle ha konkurranse, at det ikke skulle få for stor makt og bli en stat i staten. For det tredje har det sammenheng med det høye kostnadsnivået forbundet med aktivitet i Nordsjøen, når regelverket ble innført var det fortsatt mulig for oljeselskapene å satse i ørkenområder med vesentlig lavere utviklingskostnader og med vesentlig lavere utvinnigskostnader. Subsidiering gjennoms skatt gjorde det mulig for internasjonale oljeselskaper å bygge ut i Norge uten å ta særlig finansiell risiko. Risiko vil man unngå. For det fjerde er målet at det skal bidra til at ny teknologi blir tatt i bruk.

 

Oljeeventyret har vart noen år nå, her er hva de tenkte back in the early days

Capture29.03.2013-20.59.25.bmp

Endret 29. mars 2013 av sofokles

[Oljesektoren]

Tanken bak norsk ressursforvaltning er å maksimere langsiktig samfunnsøkonomisk verdi av olje og gassressursene for Norge. Det innebærer ikke bare pengeverdi, men også oppbygging av teknologi og kunnskapsbasert industri, slik at interessante og innbringende arbeidsplasser skapes, og at MEST mulig av oljen utvinnes.

 

Dette må balanseres mot oljeselskapenes mål som er å maksimere nåverdien av investeringene.

 

Disse står ofte i motstrid. F.eks var Norge det første landet som innførte forbud mot fakling av assosiert gass, idet det for Norge er best om gassen blir tatt vare på og selges. For oljeselskapene er det best å fakle, fordi investeringene blir lavere, fordi gassdistribusjon er dyrt.

 

Løsningen er blitt at staten gjennom statseide selskaper har bygget rørinfrastruktur, som oljeinnstallasjonene kan koble seg på. Et kompromiss.

 

At man har kommet til kompromiss, er et også et kjennetegn på norsk oljepolitikk, fra starten av har man lagt vekt på at systemet skal ha en innebygget fleksibilitet som gjør det mulig å komme frem til gode løsninger.

 

Når det gjelder privatisering, så foregår den stadig, Statoil er delprivatisert allerede, gass-rør-systemet er nå som det er oppe og går solg ut, osv.

 

At man ikke selger Statoil helt ut, er selvfølgelig for å sikre at hovedkontoret forblir i Norge. Samme med Hydro. At hovedkontoret er her er viktig for å ha sikkerhet for at vi klarer å opprettholde de teknologiske og kunnskapsbaserte miljøene. For staten spiller det på inntekstsiden liten rolle om Statoil er eid eller privat, den aller største inntekten kommer via petroleumsskatten.

 

Når det gjelder subsidiering/skattefordeler, så er det flere årsaker til det. For det første ønsket man seg å tiltrekke internasjonale oljeselskaper til norsk sokkel, fordi de satt og sitter på ekspertise som vi ønsker oss. For det andre ønsket man at det nasjonale oljeselskapet skulle ha konkurranse, at det ikke skulle få for stor makt og bli en stat i staten. For det tredje har det sammenheng med det høye kostnadsnivået forbundet med aktivitet i Nordsjøen, når regelverket ble innført var det fortsatt mulig for oljeselskapene å satse i ørkenområder med vesentlig lavere utviklingskostnader og med vesentlig lavere utvinnigskostnader. Subsidiering gjennoms skatt gjorde det mulig for internasjonale oljeselskaper å bygge ut i Norge uten å ta særlig finansiell risiko. Risiko vil man unngå. For det fjerde er målet at det skal bidra til at ny teknologi blir tatt i bruk.

 

Oljeeventyret har vart noen år nå, her er hva de tenkte back in the early days

Capture29.03.2013-20.59.25.bmp

 

Oj, takk skal du ha!

[sofokles]

Forøvring er det en Iraker som har hovedæren for at systemet ble som det ble.

 

Han hadde bitt seg merke i hvordan utenlandsk oljeindustri utvant ressursene i Irak uten at det fikk særlig positiv effekt for Irak, hverken økonomisk eller utviklingsmessig. Han hadde norsk kone og flyttet hit, tok med seg CV-en til næringsdepartementet, der de tilfeldigvis sto og klødde seg i hodet over hvordan de skulle håndtere olje-virksomheten som da ikke hadde kommet i gang enda.

 

Den mest lønnsomme innvandreren noensinne : http://www.nettavisen.no/nyheter/article2698800.ece

[Oljesektoren]

Hypotetisk sett; er det mulig å omorganisere hele oljesektoren til et monopol der staten er ene og alene eier? Hva vil fordelene og hva vil ulempene være?

 

Takk

[Herr Brun]

Ja, det er mulig, rent hypotetisk. Det vil bli j***a dyrt, da det vil måtte betales noe voldsomt i erstatning (jf. Grunnloven § 105), og det er nok ikke praktisk gjennomførbart av mange grunner, men absolutt mulig "rent hypotetisk". Det motsatte (full exit på eier-siden) er også mulig, men ca. like gjennomførbart.

[sofokles]

Hypotetisk sett; er det mulig å omorganisere hele oljesektoren til et monopol der staten er ene og alene eier? Hva vil fordelene og hva vil ulempene være?

 

Takk

 

Dette har skjedd i flere land. Venezuela, Saudi Arabia, Iran, Irak (før krigen) og andre.

 

Fordelen er en større andel av inntektene, og en større kontroll over investeringstakten og utvinningstakten. Oljeinvesteringer er alltid store, og det kan være en fordel for samfunnsøkonomien som helhet å spre dette utover i tid for å unngå overoppheting av økonomien etc. (Vi ser tendenser til overoppheting i norge, med galloperende kostnadsnivå) For OPEC - landene har det også vært nødvendig for å oppnå økt kontroll over oljeprisen på verdensmarkedene.

 

En ulempe er tilgangen til teknologi og kompetanse som internasjonal oljebransje har.Venezuela sliter med dette, installasjoner er i dårlig forfatning. En annen er at nasjonale oljeselskaper med monopol blir svært mektige innad i nasjonen, og at de kan bli for dominerende, slik at oljeindustriens interesser trumfer andre interesser og påvirker politikken i negativ retning på andre viktige områder. Motsatt at oljeselskapet direkte blir politikerenes leketøy, at politiske føringer trumfer teknologisk ekspertise, slik at ressursene ikke utvinnes optimalt. Oljefelt trenger grundig pleie for å yte, og feilbeslutninger kan skade felt for alltid. Dette har skjedd med noen felt i den arabiske verden og i Venezuela, uten at jeg helt kommer på hvilke i farta.

[Skatteflyktning]

Hypotetisk sett; er det mulig å omorganisere hele oljesektoren til et monopol der staten er ene og alene eier? Hva vil fordelene og hva vil ulempene være?

 

Takk

Fordelene vil være at Norges bidrag til CO2-utslippene  vil reduseres drastisk etter relativt kort tid (sammenlignet med alternativet).

Endret 6. april 2013 av Skatteflyktning