Gå til innhold

Statlig regulering av privat næringsliv


Statlige Reguleringer  

54 stemmer

  1. 1. Statlig regulering av næringslivet er

    • Skadelig
      31
    • Irrelevant
      5
    • Fordelaktig
      24


Anbefalte innlegg

Oponionen og eliten kan gjennom maktstrukturene regulere markedet, og gjør det. Kun i et diktatur kan dette forhindres.

 

Med andre ord vil det i din definisjon at regulering ikke kunne finnes uregulerte markeder, iom at et diktatur er en form for regulering?

 

Jeg tror egentlig ikke vi er så uenige, men muligens bruker forskjellige definisjoner av regulering. Etter min mening vil det selvfølgelig finnes en form for regulering i et fritt marked. Prismekanismen er en form for regulering, at jeg vil ha ditt istedenfor datt er en regulering, at jeg betaler i yen istedenfor kroner er en form for regulering.

 

I et fritt marked vil da de som har mest av det de fleste vil ha, ha mest makt. Dette følger naturlig. Men det betyr ikke at det da ikke er et fritt marked fordi noen har mer av noe enn andre.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"If the natural tendencies of mankind are so bad that it is not safe to permit people to be free, how is it that the tendencies of these organizers are always good? Do not the legislators and their appointed agents also belong to the human race? Or do they believe that they themselves are made of a finer clay than the rest of mankind?"

― Frédéric Bastiat

 

Who's claiming that they are always good ? The people, through diverse forms of representative power and paradoxically, put in place the limits on their freedoms by their own free will. That the freedoms, through imperfection, are unevenly distributed obliges all to be steadfast in the pursuit of improvements.

Lenke til kommentar

Makt er kort sagt evnen til å tvinge igjennom beslutninger i mot noens vilje.

Det må da trolig referer til andres person og eiendom?

Med andre ord er det muligheten du har til å tvinge andre til å bruke sin egen person og/eller eiendom på en måte som fraviker fra dennes frie vilje?

 

Denne "makten" ser da ut til å forutsette voldsbruk, eller i det minste troverdige trusler om voldsbruk, fra den som "har makten"?

 

Har jeg forstått deg rett?

 

Om din "makt" ikke er basert på vold (eller trusler derav), kan jeg ikke se hvordand du kan få noen til å underkaste seg din vilje, medmindre de vil da, men da har du jo ikke makt ettersom det ikke strider mot deres vilje?

Lenke til kommentar

Who's claiming that they are always good ?

 

Så å si alle som argumenterer for statlig intervensjon mener at statlig intervensjon vil forbedre, ikke forverre en gitt situasjon. Sikkert noen som ønsker en verre situasjon også, men de er det nok få av.

 

Det Bastiat prøver å få frem er at politikerne har like lett for gjøre feil eller galt som alle andre. Det er derfor ikke bra å sentralisere beslutningene.

Lenke til kommentar

Forbrukerkjøpsloven er et eksempel. Uten den var situasjonen at tilbudssiden dikterte avtalavilkårene slik at forbrukere fikk større risiko enn hva tilfellet ville være når kjøper og selger er jevnbyrdige.

 

Et område som er under utvikling er klick-wrap avtaler - software etc. click to accept - hvor kjøper ikke har reell forhandlingsmulighet, og avtalevilkårene er svært selgervennlige.

 

Forsikringsavtaleloven likeså . Forsikringsselskaper sitter på en enorm kunnskapsbase som gjør dem istand til å beregne risiki og sette pris og vilkår basert på dette, som uten regulering vil føre til at kunder ikke får den forsikring de trenger, og at de betaler for mye sammenliknet med risikopremien i profesjonelle markeder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da snakker du forsåvidt utenfor trådens tema etter hva jeg har forstått, iom at denne tråden hviler på premisset at et fritt marked er unntatt fra nettopp tvang.

 

Det vil finnes tvang også i et fritt marked. Avtaler skal holdes. Også forretningsavtaler. Når uenighet om en avtale oppstår, er det i siviliserte samfunn domstoler som avgjør. Domstolens beslutning tvinges igjennom ved statens maktapparat.

Lenke til kommentar

Det må da trolig referer til andres person og eiendom?

Med andre ord er det muligheten du har til å tvinge andre til å bruke sin egen person og/eller eiendom på en måte som fraviker fra dennes frie vilje?

 

Denne "makten" ser da ut til å forutsette voldsbruk, eller i det minste troverdige trusler om voldsbruk, fra den som "har makten"?

 

Har jeg forstått deg rett?

 

Om din "makt" ikke er basert på vold (eller trusler derav), kan jeg ikke se hvordand du kan få noen til å underkaste seg din vilje, medmindre de vil da, men da har du jo ikke makt ettersom det ikke strider mot deres vilje?

Innenfor en maktstruktur, som staten norge, er ytterste konsekvens, fysisk makt ja. Men det finnes mange stadier før man når dit. Økonomiske maktmidler er det vanlig å bruke. F.eks. bøter. Trussel om rettssak (dyrt). Trussel om avsløring. etc.

Lenke til kommentar

Innenfor en maktstruktur, som staten norge, er ytterste konsekvens, fysisk makt ja. Men det finnes mange stadier før man når dit. Økonomiske maktmidler er det vanlig å bruke. F.eks. bøter. Trussel om rettssak (dyrt). Trussel om avsløring. etc.

 

Da kan jeg ikke se hvordan du mener at en slik makt kan oppstå legitimt utenfor Staten? Mulig det du prøver å få fram er at Staten KAN unnlate å regulere privat næringsliv om den skulle ønske det?

Lenke til kommentar

Tror vi kan være enige om at Staten kan unnlate å regulere privat næringsliv om Statsledelsen skulle ønske det.

 

Og vil tro at Statsledelsen vil unnlate regulering om de anser at det er skadelig for sine interesser.

 

Klart her har vi det klassiske skillet mellom Statsledelsen og samfunnets interesser, men la oss for ordens skyld anta at Statsledelsen ikke har andre interesser enn samfunnets beste.

 

Da er vi tilbake til det orginale spørsmålet, nemlig om regulering er Skadelig, irrelevant, eller fordelaktig for samfunnet. :)

Lenke til kommentar

Intervensjon #3A:

 

Politikerne ser på det frie marked og observerer at der er for mye konkurranse, som oftest får de hjelp til å "se problemet" av noen av de konkurrentene som finner det frie markedet "noe vanskelig".

 

Løsning: Sette en maksimum kvote for hvor mye kan produseres, eller for hvor mange produksjonsmidler tillates for å redusere de skadelige effektene av den råe konkurransen. Tildeling av kvoter til favoriserte produsenter (hvilket ikke nødvendigvis innebærer de med lavest produksjonskostnader)

 

Resultat:

Snapshot_2013_03_30_20_02_09.png

 

Prisene vil få ett hopp oppover ettersom produksjonen reduseres, noe som reduserer antall kunder som vil nyte godt av produktet/tjenesten.

 

De produsentene som tilgodeses med kvoter vil tjene bedre enn de ellers ville ha gjort, men det hele går på bekostning av kundene.

 

De produsentene som ikke får kvoter kastes ut av markedet. Videre påpeke at med de nå økte prisene kommer det masse nye produsenter som gjerne vil inn i markedet, noe som krever politisk "hjelp" for å få til ettersom kvotene kontroleres av politikerne.

 

Samfunnet som helhet taper som følge av at mindre varer og tjenester blir tilgjengelige for dem. Se også hvordan arealet mellom etterspørsel og tilbud reduseres (det er samfunnets totale gevinst).

 

Denne praksis har man eksempler på fra drosjelisenser, melkekvoter, etc

 

 

PS. Bør vel her bemerkes at rene forbud er spesialtilfeller av overstående hvor kvoten settes til 0. Dermed ser jeg ingen grunn til å behandle forbudene mot hasj, hjemmebrent, sex, ol. for seg selv, disse forbudene er alle skadelige som man kan se fra illustrasjonen over.

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med den avklaringen så trer det tydeligere frem at staten vil ha samfunnsøkonomiske interesser.

 

Fokus i samfunnsøkonomi er annerledes enn i markedsøkonomi, og da ligger en kime til konflikt i kryssende interesser.

Du kan gjerne trekke in såkalte samfunnsøkonomiske (eller sosialøkonomiske) interesser i vurderingen om du vil, men kanskje vi kan vente med de såkallte eksternalities inntil vi har sett over de forskjellige reguleringer som er innrettet på å hjelpe eller beskytte den ene part i en transaksjon fra den annen part (eller mot seg selv) i den en transaksjon på det frie markedet?

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Intervensjon 3B:

 

Samme problematikk som over og samme løsning, men istedenfor å sette maximumskvoten lavere enn markedsvolum bestemmer politikerne seg for å sette streken over markedsvolum.

 

Snapshot_2013_03_30_20_23_03.png

 

Resultat: Irrelevant så lenge som markedsvolum ikke stiger over maksimumskvoten vil denne reguleringen være "spill for galleriet" og fullstendig irrelevant. Om markedsvolum stiger, til over maksimumkvote vil vi være i Intervensjon 3A over igjen.

 

Mao reguleringen er irrelevant, men potensielt skadelig (om markedsvolumet skulle stige).

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Forbrukerkjøpsloven er et eksempel. Uten den var situasjonen at tilbudssiden dikterte avtalavilkårene slik at forbrukere fikk større risiko enn hva tilfellet ville være når kjøper og selger er jevnbyrdige.

 

Et område som er under utvikling er klick-wrap avtaler - software etc. click to accept - hvor kjøper ikke har reell forhandlingsmulighet, og avtalevilkårene er svært selgervennlige.

 

Forsikringsavtaleloven likeså . Forsikringsselskaper sitter på en enorm kunnskapsbase som gjør dem istand til å beregne risiki og sette pris og vilkår basert på dette, som uten regulering vil føre til at kunder ikke får den forsikring de trenger, og at de betaler for mye sammenliknet med risikopremien i profesjonelle markeder.

 

Hvis disse lovene er så bra og etterspurte burde de vel bli tilbudt i et fritt marked?

Lenke til kommentar

Det vil finnes tvang også i et fritt marked. Avtaler skal holdes. Også forretningsavtaler. Når uenighet om en avtale oppstår, er det i siviliserte samfunn domstoler som avgjør. Domstolens beslutning tvinges igjennom ved statens maktapparat.

 

 

Nå tenkte jeg på tvang i form av overgrep, og ikke selvforsvar som du nevner her. Jeg ser ikke problemet med at et fritt marked håndhever avtaler.

Endret av Austrian Economist
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...