Statlig regulering av privat næringsliv

[Politrikks]

Konteksten var at du ønsket å legge sammen samtlige kurver for samtlige markeder. Markeder der Q=kvantum uttrykkes i forskjellige enheter, og derfor ikke kan legges sammen direkte uten å regne om enhetene til en felles enhet.

 

Hvis det gjør det enklere å forstå hvordan jeg ser det, kan du istedenfor etterspørsel benytte deg av ordet følelse. Da skulle man tro at om man legger sammen de enkelte følelsene i et samfunn, vil man ende opp med samfunnsfølelsen?

 

 

Da er et eksempel på målkonflikt :

 

Det finnes en fornybar naturressurs.

 

For å utvinne den må det investeres et beløp. Investorer ønsker å maksimere netto nåverdi.

Netto nåverdi av investeringen er høyere jo større kontantstrømmer som kommer inn, og jo tidligere de kommer. Kontantstrømmer langt inn i fremtiden har tilnærmet 0 i nåverdi og er ikke verdt å vente på. Investorens tidshorisont avhenger av rentenivå. Er rentenivå høyt er tidhorisonten kort. Penger som kommer inn om 10-12 år er verdiløse. Derfor lønner det seg ikke for investorer å være tålmodig. Det lønner seg mye mer å ta hele ressursen ut så fort som mulig.

 

Jeg følger deg hit, men penger som kommer inn om lengre tid er ikke verdiløse selv om det stilles krav for om prosjektet er lønnsomt. Det er vel heller om det ikke stilles krav(som i samfunnsøkonomi?) hvor pengene mister sin verdi på et ulønnsomt prosjekt. Du fordrer jo også på en eller annen måte at markedsrenten er "feil" siden den fokuserer for kortsiktig?

 

 

Selv om det etterpå er tomt, at grunnlaget for regenerering av ressursen ødelegges.

 

 

Dette følger ikke av ditt tidligere argument. Selv om jeg gjerne vil bruke mine penger på varer nå, enn senere, betyr det ikke at jeg vil bruke så mye at jeg ikke lenger har noen penger(eller jobb) i fremtiden.Det stemmer heller ikke særlig godt med observerbare hendelser i en markedsøkonomi som tillater eierskap i produksjonsmidlene.

 

 

Renta alene er nok til at at samfunnet kan ha et annet syn på saken. Staten kan operere med lavere kalkulasjonsrente, fordi staten i kraft av sin størrelse og AAA++ rating får mye bedre rentebetingelser enn en enkeltinvestor. Bedre rentebetingelser = lavere renter = lenger tidshorisont-> inntekter langt frem i tid får større nåverdi.

 

Lavere renter=lengre tidshorisont, om renten som er gitt er markedsrente. Er den politisk styrt fører den til feilinvesteringer grunnet illusjonen av at man har en lengre(eller kortere) tidshorisont enn man har.

 

 

Imidlertid vil et man i et samfunnsøkonomisk syn også vurdere ringvirkninger, generasjonsregnskapet, miljø, arbeidsledighetsutbetalinger når investorens mannskap mister jobben, etc.

 

Og da gjenstår det å finne dette økonomiske "tapet" noe som vi vel kan være enige i, så finnes denne informasjonen kun i en markedsøkonomi?

[ATWindsor]

Mulig, men så var det heller ikke din påstand.

 

 

 

 

Interessant.

 

 

 

 

På hvilken måte argumenterer jeg som om kjøper gjør det? Ser ut som vi her har havnet i samme klemme som din kritikk til Skatteflyktning, da hvilke forutsetninger som er fremsatt.

 

Hva var ikke min påstand? Jeg kom med en påstand basert på forskning, så kommer du med en bisarr idiot-hypotse om hvordan forskningen er gjort.

 

Om du ikke skjønte det, så var det ett ironisk tilsvar, fordi det i praksis er det du argumenterer for.

 

Feks fordi du antar at kjøperen har glede avhandlen, bare fordi kjøperen ønsker å gjennomføre handelen.

 

AtW

[sofokles]

Hvis det gjør det enklere å forstå hvordan jeg ser det, kan du istedenfor etterspørsel benytte deg av ordet følelse. Da skulle man tro at om man legger sammen de enkelte følelsene i et samfunn, vil man ende opp med samfunnsfølelsen?

Du vil uansett ende opp med enhetsproblematikk, fordi det er mange slags følelser som ligger bak det vi kaller etterspørsel. Det kan være følelser av sult, tørst, hodepine, lengsel, status, mindreverdighet, glede, sinne, sorg, ertelyst, giverglede, i det hele tatt alle mulige slags føleleser.

 

Hvordan skal du legge sammen sinne og glede. Anger og frustrasjon. Igjen får du et dimensjonsproblem, fordi alle disse følelsene ligger langs hver sin akse. Et større problem er at følelser er ikke-tellbare mengder.

 

Du kan ikke observere følelser direkte. Du kan observere handlingene følelsene utløser, men du kan aldri være sikker på akkurat hvilken følelse som utløste handlingen.

 

Nå er det faktisk slik at i økonomi så måler man følelse også. Og følelse måles indirekte gjennom penger.

Det gjøres ved nytte-begrepet. Prisen du er villig til å betale = nytteverdi for deg.

 

Nytteverdien består av noe sånt som teknisk verdi(salgsverdi i annenhåndsmarked) + økonomisk verdi(hva du kommer til å tjene på å eie tingen) +fysisk verdi(kroppslige behov, ernæring, overlevelse) + følelsesmessig verdi (verdien av rent følelsesmessig behovstilfredsstillelse).

 

For enkelte varer er det tydelig at den siste biten er viktigst, f.eks. i en berg-og-dalbane tur. Men for de fleste varer og tjenester består nytteverdien av en miks. Konsumenter legger større vekt på følelsesmessige aspekter enn profesjonelle innkjøpere, som legger absolutt størst vekt på økonomiske aspekter i nytte-vurderingen.

 

Men for en utenforstående er det umulig å vite hvilken vekt som legges på hva. Du kan observere hva en konsument er villig til å betale og hvor mange stykk han vil kjøpe, men du kan ikke vite hva slags utregninger som foregår oppe i hodet på ham.

 

Derfor er det klart at å bruke følelse som en skala for etterspørsel ikke gir grunnlag for fruktbar diskusjon.

 

Jeg følger deg hit, men penger som kommer inn om lengre tid er ikke verdiløse selv om det stilles krav for om prosjektet er lønnsomt. Det er vel heller om det ikke stilles krav(som i samfunnsøkonomi?) hvor pengene mister sin verdi på et ulønnsomt prosjekt. Du fordrer jo også på en eller annen måte at markedsrenten er "feil" siden den fokuserer for kortsiktig?

Det var dette med tidsverdien av penger som du forsto, sa du. Vel,vel. Hva er mest verdt 100 kr i dag eller 100 kr om ett år ?

 

Nåverdien av et beløp du mottar i fremtiden finner du ved å multiplisere beløpet med 1/(1+r)^n , der r er renta og n antall perioder. Hvis renta er per år , telles periodene i år.

 

La oss si renten er 10 % Vanligvis bruker investorer kalkulasjonsrente på 10-15% . Jo høyrere prosjektrisiko jo høyere kalkulasjonsrente.

 

100 kr i dag er verdt 100 kr

100 kr om ett år er verdt 90 kr i nåverdi

100 kr om 10 år er verdt 38 kr i nåverdi

 

Ser du hvordan verdien synker ? At inntekter i fremtiden regnes som verdiløse, hører du hver gang det er streik i Nordsjøen. Oljeselskapene sier de taper så og så mange milliarder per dag. Ser du på utgiftene deres får du det ikke til å stemme. Det koster ikke milliarder av kroner å ha oljefelt nedstengt, og oljen blir jo ikke borte. De regner det som tap fordi oljen blir liggende i bakken, den kommer ikke opp NÅ, utvinnelsen er forsinket til slutten av feltets levetid, om 12-15 år.

 

Så problemstillingen er høyst reell.

 

Dette følger ikke av ditt tidligere argument. Selv om jeg gjerne vil bruke mine penger på varer nå, enn senere, betyr det ikke at jeg vil bruke så mye at jeg ikke lenger har noen penger(eller jobb) i fremtiden.Det stemmer heller ikke særlig godt med observerbare hendelser i en markedsøkonomi som tillater eierskap i produksjonsmidlene.

 

Som sagt, for en egennyttemaksimerende aktør er penger i dag så mye mer verdt enn penger i framtiden. Denne kortsiktigheten er observerbar, i høyeste grad, kollaps i bestander er observert flerfoldige ganger, og kun reguleringer har hindret kollaps i truede bestander.

 

Lavere renter=lengre tidshorisont, om renten som er gitt er markedsrente. Er den politisk styrt fører den til feilinvesteringer grunnet illusjonen av at man har en lengre(eller kortere) tidshorisont enn man har.

lavere rente gir lenger tidshorisont punktum. Det spiller ingen rolle hvem som setter renta. Se formel lenger opp.

 

Og da gjenstår det å finne dette økonomiske "tapet" noe som vi vel kan være enige i, så finnes denne informasjonen kun i en markedsøkonomi?

I enhver form før økonomi kan man regne på tap.

Endret 2. april 2013 av sofokles

[Skatteflyktning]

Intervensjon #6A:

 

Politikerne ser på det frie marked og observerer at der ikke blir produsert "rett kvalitet" (i deres smak) av en viss vare eller tjeneste.  Dette skjer ofte grunnet press av andre grupper som ikke er del av handelen, f.eks. religiøse, naturværnere etc. samt av de lavkvalitetsprodusententene som har vansker med å konkurrere med produkter av høyere kvalitet. Forbud mot import av intensivforet oksekjøtt som EU har innført er ett praktisk eksempel, eller forbud mot genmodifisert mat, etc.

 

La oss for ordens skyld legge til at produksjonskostnadene ikke endres i det hele tatt. Dette for å gjøre analysen lettere. (Dette KAN skje i noen tilfeller, men er en ikke-realistisk forutsettning kun for å lette analysen. Som oftest effekter beskrevet i 5A også være tilstede).

 

Løsning: Kreve at produsentene produserer med den kvalitet som politikerne anser best for "folket" og forby høykvalitetsproduktene.

 

 

Resultatet:

 

Reduksjon av verdien på produktet sett fra kundens synspunkt, reduksjon av prisene, og reduksjon av volumet av handel. Mao: SKADELIG for samfunnet(ie deltagerne i handelen).

 

 

Intervensjon #6B:

 

Som over, men istedenfor å komme opp med noe som reduserer verdien for kundene uten å endre kostanden. Kommer politikerne opp med noe som øker  verdien uten å endre produksjonskostandene for leverandøren.

 

Dette er den andre faktoren som ALLE produsenter bruker store deler av sin tid på å finne, så det er trolig lite sannsynlig at politikere eller byråkrater som ikke kjenner stort til industrien ville ha funnet noe slikt, selv om de ofte vil påstå dette som forsvar for sine ideer.

 

Dog, la oss si at de FAKTISK har funnet en måte å øke verdien OG beholde

kostnadene stabile for produsenten der den er. Det er da INTET behov for noen regulering for å tvinge produsentene til å innføre denne endringen, for kun det å såvidt nevne denne fantastiske verdiøkningen offentlig vil umiddelbart føre til at alle produsentene innfører den nye produksjonsmetoden frivillig (og de som ikke gjør det vil snart være utkonkurert av markedet). MAO en slik regulasjon vil være fullstendig IRRELEVANT.

Endret 2. april 2013 av Skatteflyktning

[sofokles]

Intervensjon #5A:

 

Politikerne ser på det frie marked og observerer at der ikke blir produsert bra nok "kvalitet" (i deres smak) av en viss vare eller tjeneste. Som oftest får de "hjelp" til å "se" verdien av kvaliteten av produsenter som idag produserer med denne kvaliteten og som irriterer seg av konkurransen fra "lav-kvalitets produktene". La oss for ordens skyld legge til at kundene som kjøper "lav-kvalitets produktene" ikke verdisetter høykvalitetsproduktene i det hele tatt, og som sådan endrer ikke villigheten til å betale for produktet seg i det hele tatt. Tenk økologiske lyspærer f.eks. (Her er spillover effekts, men la oss for ordens skyld analysere situasjonen hvor kundene verdsetter den ekstra kvaliteten til 0 for å gjøre analysen lettere. Dett KAN skje i noen tilfeller, men er ett ikkerealistisk forutsettning kun for å lette analysen.).

 

Løsning: Kreve at produsentene produserer med den kvalitet som politikerne anser best for "folket" og forby lavkvalitetsproduktene.

 

Resultatet:

Økte kostnader fører til økte priser, redusert volum og dermed SKADELIG for samfunnet (ie deltagerne i handelen).

Dette er en av de mest brukte reguleringene. Denne typer regulering er en driver for teknologisk utvikling, og svært ofte en god ting i det lange løp. Særlig for utvikling av sikre produkter av høy kvalitet.

 

Det er riktig at kunder ikke verdsetter det teknlogiske kravet, til å begynne med. Mennesker har en tendens til å tro at ulykker er noe som skjer andre. Mennesker er svært dårlige til å vurdere risiko.

 

Slike tekniske krav til produsent av produksjonsutstyr (Selger) har gjort at arbeidsplasser (kunder av produksjonsutstyr ) sikre. Det er få arbeidsplasser som lenger er regelrett livsfarlige.

 

Samme for konsumentmarkedet, innføring av tekniske krav har redusert brannfare og ulykkesfare. Kundene er til å begynne med motstander av kravet siden de må betale mer. Trege som de er i oppfattelsen av risiko og riktig pris for risiko, tar det en tid før de ser nytten av kravene. I dag bruker nesten alle sikkerhetsbelte, selv om det lenge var mange som protesterte høylytt over et slikt idiotisk og frihetsinnskrenkende krav.

 

Prisen på produktet faller over tid omtrent tilbake til utgangspunktet. Når fler produsenter tar i bruk teknologien som må til for å tilfredsstille kravet, faller prisen på teknologien (produsentene må selv kjøpe teknologien i et teknologimarked) som følge av høyere volum. At fler tar i bruk teknologien øker kunnskapen om den, og innovative prosesser gjør at brukskostnaden ved den reduseres. Dermed kan man i mange tilfelle se at inføringen av tekniske krav øker produktiviteten.

 

Men ja, i en overgangsperiode vil prisen stige. For konsumenter vil dette imidlertid ofte oppveies av reduserte kostnader på andre områder, så som redusert forsikringspris, lavere skatt fordi brannvesenet ikke må rykke ut like ofte, sykehusene ikke behøver å behandle så mange brannofre, etc.

 

Intervensjon #5B:

 

Ofte har faktisk staten bedre innsikt enn enkeltprodusentene. Produsenter holder kortene tett til brystet, de vil ikke dele forretningshemmeligheter. Men ofte har de rapporteringsplikt til staten. Staten kan derfor ha bedre forståelse for tilstanden i en bransje som helhet, i enkelte tilfelle, enn bransjen selv.

[Skatteflyktning]

<p>

Dette er en av de mest brukte reguleringene. Denne typer regulering er en driver for teknologisk utvikling, og svært ofte en god ting i det lange løp. Særlig for utvikling av sikre produkter av høy kvalitet.

Og det er positivt for den kunden som ikke ønsker eller trenger denne "kvaliteten" på hvilken måte?Videre bare bemerke at det er rett at det "driver" teknologien, men den driver teknologien bort fra det som kundene faktisk ønsker og over på noe de ikke ønsker. Regulering er, som påpekt, irrelevant for å drive teknologien i den rettningen kundene faktis har ønske om.

 

Det er riktig at kunder ikke verdsetter det teknlogiske kravet, til å begynne med. Mennesker har en tendens til å tro at ulykker er noe som skjer andre. Mennesker er svært dårlige til å vurdere risiko.

Ergo, politikere og byråkrater er ikke mennesker?

 

Slike tekniske krav til produsent av produksjonsutstyr (Selger) har gjort at arbeidsplasser (kunder av produksjonsutstyr ) sikre. Det er få arbeidsplasser som lenger er regelrett livsfarlige.

Folk dør fortsatt på jobb, og vil fortsette med det uansett hva politikerne finner på, dog noen dår pga av det politikerne finner på.

 

Samme for konsumentmarkedet, innføring av tekniske krav har redusert brannfare og ulykkesfare. Kundene er til å begynne med motstander av kravet siden de må betale mer. Trege som de er i oppfattelsen av risiko og riktig pris for risiko, tar det en tid før de ser nytten av kravene. I dag bruker nesten alle sikkerhetsbelte, selv om det lenge var mange som protesterte høylytt over et slikt idiotisk og frihetsinnskrenkende krav.

Ergo politikere og byråkrater vet best hva kundene vil ha i fremtiden (og idag). Merkelig at de ikke går over til privat virksomhet og tjener seg søkkrike da, for det er slikt man blir søkkrik av i det private næringsliv.Videre kan man jo påpeke at såvidt oss bekjent er da statens levering av produkter og tjenester en uavbrutt rekke med demonstrasjoner på hvordan Staten kan forutsi hva folk vil ha idag og i fremtiden:

Prisen på produktet faller over tid omtrent tilbake til utgangspunktet.

Kostnadsforskjellen mellom å ha sikkerhetsbelte i en bil eller ikke å ha det blir altså 0 etter en liten stund? Og fabrikanten av sikkerhetsbelter overlever da formodentlig på subsidier?

 

Når fler produsenter tar i bruk teknologien som må til for å tilfredsstille kravet, faller prisen på teknologien (produsentene må selv kjøpe teknologien i et teknologimarked) som følge av høyere volum. At fler tar i bruk teknologien øker kunnskapen om den, og innovative prosesser gjør at brukskostnaden ved den reduseres. Dermed kan man i mange tilfelle se at inføringen av tekniske krav øker produktiviteten.

Joda, kostnaden på solcellepaneler faller etterhvert og til slutt sitter man med strøm som ikke lenger koster 100 ganger det vannkraft koster, men isteden betaler man KUN 10 ganger så mye.

 

 

 

Men ja, i en overgangsperiode vil prisen stige. For konsumenter vil dette imidlertid ofte oppveies av reduserte kostnader på andre områder, så som redusert forsikringspris, lavere skatt fordi brannvesenet ikke må rykke ut like ofte, sykehusene ikke behøver å behandle så mange brannofre, etc.

Oftere ikke vil jeg si.

 

 

 

 

Ofte har faktisk staten bedre innsikt enn enkeltprodusentene. Produsenter holder kortene tett til brystet, de vil ikke dele forretningshemmeligheter. Men ofte har de rapporteringsplikt til staten. Staten kan derfor ha bedre forståelse for tilstanden i en bransje som helhet, i enkelte tilfelle, enn bransjen selv.

Om denne utrolige påstanden skulle stemme, om at Staten har både bedre teknologisk og kommersiell innsikt enn bedriftene som er i markedet kontinuerlig, og at byråkratene/politikerne av en uforklarlig grunn ikke slutter i offentlig "tjeneste" og tjener seg søkkrike på denne "innsikten", endrer det ikke faktum at en slik innsikt ikke trenger regulering, men det er tilstrekkelig å gi denne informasjonen til aktørene i markedet så vil disse automatisk innføre de bedringene som politikerne/byråkratene har funnet uten noen tvang nettopp fordi de, og ikke politikerne/byråkratene, er da de som vil bli søkkrik av denne innsikten.

[Red Frostraven]

Hvordan takler liberalistene det nest mest gunstigste alternativet til monopol, for bedrifter:

Prissamarbeid?

 

Hva har forbrukerene å tjene på at flere aktører bestemmer seg for å ta mer betalt for et produkt bare fordi de kan?

 

Supply <--> Demand Ability to pay --> Price

 

Eksempler:

http://en.wikipedia.org/wiki/Dram_price_fixing

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Lysine_price-fixing_conspiracy

70% høyere fortjeneste for de involverte på 9 måneder;

 

Dairy Products

On 7 December 2007, Sainsbury's, Asda, Safeway, Dairy Crest, Robert Wiseman Dairies and The Cheese Company have all admitted that they had secretly swapped information with each other to make shoppers pay more for milk and cheese in a £270m price-fixing conspiracy.[5] The cartel agreed in principle with the Office of Fair Trading that they conspired against the interests of consumers. In their defense, the corporations have publicly said they had been under pressure to help farmers hit by foot-and-mouth, however, the OFT said "I think it is reasonable to say we don't doubt the purpose initially was to pass money back to farmers but, in general, there is no evidence that farm gate price increased as a result of the initiative. We don't know what happened to the money."

 

Her er noen fler eksempler:

http://en.wikipedia.org/wiki/Price_fixing_cases

 

Og det er bare noen få tilfeller i havet av eksempler på oligopole tendenser i samfunn hvor prissamarbeid er forbudt ved lov.

 

Hva skal forhindre at bedrifter gjør det samme dersom det ikke er reguleringer og rapporteringsplikter?

Forbrukerene har ingen realistisk sjanse til å finne ut av prissamarbeid så lenge produsentene ikke må offentliggjøre sine budsjetter til en (nøytral) stat.

[ATWindsor]

<p>Og det er positivt for den kunden som ikke ønsker eller trenger denne "kvaliteten" på hvilken måte?Videre bare bemerke at det er rett at det "driver" teknologien, men den driver teknologien bort fra det som kundene faktisk ønsker og over på noe de ikke ønsker. Regulering er, som påpekt, irrelevant for å drive teknologien i den rettningen kundene faktis har ønske om.

 

Ergo, politikere og byråkrater er ikke mennesker?

 

Folk dør fortsatt på jobb, og vil fortsette med det uansett hva politikerne finner på, dog noen dår pga av det politikerne finner på.

 

 

Om du ikke er kjent med det, så har vi noe som heter "den vitenskaplige metode", den brukes til "forskning", der man angriper problemet med en konkret metode for å minimalisere effekten av menneskelige tankefeil. Jeg skjønner at i din verden så er det ingen som er bedre enn andre til noe som helst, men i den virkelige verden, så er det faktisk ikke slik.

 

Ellers kan det jo forklare noen av de fantastisk unyanserte liberalist-argumentene om man ikke makter å skille mellom risiko på mere nyansert nivå enn "folk dør" og "folk dør ikke". Om ikke annet beviser det ettertrykkelig at folk er elendige til å vurdere risiko.

 

AtW

[sofokles]

<p>Og det er positivt for den kunden som ikke ønsker eller trenger denne "kvaliteten" på hvilken måte?Videre bare bemerke at det er rett at det "driver" teknologien, men den driver teknologien bort fra det som kundene faktisk ønsker og over på noe de ikke ønsker. Regulering er, som påpekt, irrelevant for å drive teknologien i den rettningen kundene faktisk har ønske om.

I og for seg har det mye for seg det du sier, på kort sikt, men kundene er samfunnsmedlemmer og påfører samfunnet kostnader, kostnader kunden ikke selv ser, og som han ikke regner med når han bestemmer seg for om han vil ha et produkt. Hvis produktet da, som det er , ved sin bruk forårsaker kostnader for samfunnet, som kan reduseres hvis produktet forbedres, så er det for samfunnet som helhet, og for kunden via skatteseddelen, lønnsomt å innføre reguleringen hvis besparelsen er høy nok.

 

Ergo, politikere og byråkrater er ikke mennesker?

Joda, det er de, men det er en helt annen ting å sitte ved et skrivebord og regne på sannsynligheter og forventede utfall og forventningsverdier og risiko, enn å gjøre det i hodet i en butikk. Sannsynlighet og risiko er vanskelig å beregne med hoderegning, så vi bruker intuisjonen. Og den har som oftest feil. Svært mye innen sannsynlighetsregning er anti-intuitivt.

 

Hvis mennesker var rasjonelle aktører som var flinke til å regne på risiko ville det ikke finnes noe særlig marked for lotto, casinoer, pengespill. Forventningsverdien for kundene ved pengespill er alltid negativ. Det er derfor book-makere og casinoer og norsk tipping går med store overskudd.

 

Folk dør fortsatt på jobb, og vil fortsette med det uansett hva politikerne finner på, dog noen dår pga av det politikerne finner på.

Det er blitt ekstremt trygt å gå på jobb. Det er mye farligere å være hjemme. Sånn har det ikke alltid vært. Før var det omvendt.

 

Ergo politikere og byråkrater vet best hva kundene vil ha i fremtiden (og idag). Merkelig at de ikke går over til privat virksomhet og tjener seg søkkrike da, for det er slikt man blir søkkrik av i det private næringsliv.Videre kan man jo påpeke at såvidt oss bekjent er da statens levering av produkter og tjenester en uavbrutt rekke med demonstrasjoner på hvordan Staten kan forutsi hva folk vil ha idag og i fremtiden:

Kostnadsforskjellen mellom å ha sikkerhetsbelte i en bil eller ikke å ha det blir altså 0 etter en liten stund? Og fabrikanten av sikkerhetsbelter overlever da formodentlig på subsidier?

Den bilen der ble ikke produsert i et fritt marked. Kommandoøkonomi er noe helt annet.

 

Reguleringen dreier seg om en teknisk detalj ved produktet, ikke hele produktet.Jeg er enig i at markedet er mye flinkere enn byråkrater og staten til produktinnovasjon. Dog eier staten universiteter der innovativ virksomhet foregår, så helt tapt bak en vogn er den ikke.

 

Selvfølgelig er det en kostnad med sikkerhetsbelter, men den er ekstremt mye lavere, relativt sett, enn da kravet ble innført. Dessuten er det ingen tvil om at besparelsene for samfunnet ved innføringen av sikkerhetsbelter er enorm sett i forhold til ekstrakostnadene for sikkerhetsbelter.

 

Joda, kostnaden på solcellepaneler faller etterhvert og til slutt sitter man med strøm som ikke lenger koster 100 ganger det vannkraft koster, men isteden betaler man KUN 10 ganger så mye.

I følge teknisk ukeblad snuser man nå på 1,50 per kwh, så fallet fortsetter.

 

Oftere ikke vil jeg si.

Denne reguleringen må man vurdere om er positv eller negativ eller irrellevant på en case-by-case basis.

 

Sånne reguleringer er antakelig en del av forklaringen på hvorfor boligprisene har eksplodert, det synes jeg er negativt. Kravene kan gå for langt. Jeg påstår ikke at de alltid er bra.

 

Om denne utrolige påstanden skulle stemme, om at Staten har både bedre teknologisk og kommersiell innsikt enn bedriftene som er i markedet kontinuerlig, og at byråkratene/politikerne av en uforklarlig grunn ikke slutter i offentlig "tjeneste" og tjener seg søkkrike på denne "innsikten", endrer det ikke faktum at en slik innsikt ikke trenger regulering, men det er tilstrekkelig å gi denne informasjonen til aktørene i markedet så vil disse automatisk innføre de bedringene som politikerne/byråkratene har funnet uten noen tvang nettopp fordi de, og ikke politikerne/byråkratene, er da de som vil bli søkkrik av denne innsikten.

 

Du må huske at staten har et formidabelt datainnsamlings- og analyseapparat. Voldsmomt mye større enn noen enkeltaktør i et marked. Jeg sier ikke her egentlig noe om reguleringen, den synes jeg er irrellevant. Og at byråkrater og politikere går over til næringslivet for å kapitalisere sin kunnskap ser du jo rett som det er. Imidlertid kan de ofte ikke bruke informasjonen ute fordi de har taushetsplikt, og dertil får de karantene som forhindrer dem fra å jobbe med fagfeltet.

[Skatteflyktning]

I og for seg har det mye for seg det du sier, på kort sikt, men kundene er samfunnsmedlemmer og påfører samfunnet kostnader, kostnader kunden ikke selv ser, og som han ikke regner med når han bestemmer seg for om han vil ha et produkt. Hvis produktet da, som det er , ved sin bruk forårsaker kostnader for samfunnet, som kan reduseres hvis produktet forbedres, så er det for samfunnet som helhet, og for kunden via skatteseddelen, lønnsomt å innføre reguleringen hvis besparelsen er høy nok.

Eksternalities som jeg vil komme tilbake til. Bortsett fra disse har du ingen invendinger på analysen hittil?

 

 

Joda, det er de, men det er en helt annen ting å sitte ved et skrivebord og regne på sannsynligheter og forventede utfall og forventningsverdier og risiko, enn å gjøre det i hodet i en butikk. Sannsynlighet og risiko er vanskelig å beregne med hoderegning, så vi bruker intuisjonen. Og den har som oftest feil. Svært mye innen sannsynlighetsregning er anti-intuitivt.

Og svært mye byråkratisk arbeid er ikke basert på virkeligheten utenfor byråkratens hode.

 

 

Hvis mennesker var rasjonelle aktører som var flinke til å regne på risiko ville det ikke finnes noe særlig marked for lotto, casinoer, pengespill. Forventningsverdien for kundene ved pengespill er alltid negativ. Det er derfor book-makere og casinoer og norsk tipping går med store overskudd.

Jeg har ikke forutsatt rasjonelle kunder, men du ser ut til å forutsette ett rasjonelt byråkrati. Lurer på hvordan du har tenkt å få til det der, som etter århundrer med forsøk er like fjernt som alltid

 

 

Det er blitt ekstremt trygt å gå på jobb. Det er mye farligere å være hjemme. Sånn har det ikke alltid vært. Før var det omvendt.

Dengang mannfolk, var mannfolk

 

 

 

Den bilen der ble ikke produsert i et fritt marked. Kommandoøkonomi er noe helt annet.

Her er det du tar så fryktelig feil. Denne bilen ble i sin HELHET bygd av politikere og byråkrater. En regulasjon ER en kommando fra byråkratene og politikerne til næringslivet. Vi er på vei til å innføre byråkratisk "management" i privat næringsliv via regulasjon. Om vi fortsetter i denne rettningen, vil vi tilslutt ha en situasjon hvor politikerne og byråkratene:1. Spesifiserer 100% av produktet som næringslivet skal produsere 2. Bestemmer hvilken pris det skal selges for, og til hvem3. Bestemmer hvor mye som skal produserers4. Bestemmer spesifikkasjon og priser for alle råvarer som går inn i produksjon (inkludert arbeidskraft)5. Avgjør hvilke produksjonmidler du SKAL investere i.6. Avgjør hvor mye du, som eier, skal få lov til å ta ut av bedriften7. Avgjør hvem du skal sette til å lede bedriftenAlle disse ting gjøres idag gjennom regulasjon, det er nemlig intet behov for å ekspropiere for å ta kontroll over produksjonmidlene. Dette kan gjøres mye lettere, og billigere via regulasjon. Dog, der er fortsatt ikke en "Kommandoøkonomi" eller?

Det du fremmer er en tankegang som går:1. Dette er en bil som ble laget for og av byråkrater og politikere2. Dette er en bil som ble laget for og av kundene (dvs kapitalister fant ut hva kundene ønsket mest, og bygde dette)3. Om byråkrater og politikere bare får lov til å ta halvparten av avgjørelsene om hvordan bilen skal bygges vil vi få dette til prisen av #2Dette på tross av at de (byråkrater og politikere) aldri har gjort en eneste markedsundersøkelse i sitt liv (bortsett fra politiske meningsmålinger), har ikke den tekniske kunnskapen som er nødvendig, og stort sett tilpasser seg hva "flertallet" måtte mene til etthvert øyeblikk, har ingen bedriftsøkonomisk kompetanse, samt at stort sett alle ting de faktisk driver drift av selv MÅ de ha monopol på for å ikke bli utkonkurert, praktisk talt alle drives på "lite økonomisk måte" (for å si det mildt), og det de faktisk leverer tilfredsstiller ikke deres "kunder".Disse er altså de som du anser bør fortelle næringslivet hva, hvordan, hvor mye, etc, istedenfor kundene ?

Reguleringen dreier seg om en teknisk detalj ved produktet, ikke hele produktet.Jeg er enig i at markedet er mye flinkere enn byråkrater og staten til produktinnovasjon. Dog eier staten universiteter der innovativ virksomhet foregår, så helt tapt bak en vogn er den ikke.

Gi meg nettoregnskapet så skal vi se hvor fortapte de er. Statens "forskning" er ikke noe overskuddsforetag.

 

Selvfølgelig er det en kostnad med sikkerhetsbelter, men den er ekstremt mye lavere, relativt sett, enn da kravet ble innført. Dessuten er det ingen tvil om at besparelsene for samfunnet ved innføringen av sikkerhetsbelter er enorm sett i forhold til ekstrakostnadene for sikkerhetsbelter.

Ekternalities, kommer tilbake til dem

 

 

 

I følge teknisk ukeblad snuser man nå på 1,50 per kwh, så fallet fortsetter.

Joda, hvor mye har de sløst bort på dette så langt?

 

Du må huske at staten har et formidabelt datainnsamlings- og analyseapparat. Voldsmomt mye større enn noen enkeltaktør i et marked. Jeg sier ikke her egentlig noe om reguleringen, den synes jeg er irrellevant. Og at byråkrater og politikere går over til næringslivet for å kapitalisere sin kunnskap ser du jo rett som det er. Imidlertid kan de ofte ikke bruke informasjonen ute fordi de har taushetsplikt, og dertil får de karantene som forhindrer dem fra å jobbe med fagfeltet.

Dette apparatet til Staten er stort sett overvåkning og drift av "skattefarmen", de har stort sett INGEN ingormasjon om kundenes preferanser i forhold til det næringslivet produserer.

[sofokles]

Eksternalities som jeg vil komme tilbake til. Bortsett fra disse har du ingen invendinger på analysen hittil?

Jeg har ikke trukket mine innvendinger tilbake, om det er det du lurer på.

 

Og svært mye byråkratisk arbeid er ikke basert på virkeligheten utenfor byråkratens hode.

Flåsete påstand

 

Jeg har ikke forutsatt rasjonelle kunder, men du ser ut til å forutsette ett rasjonelt byråkrati. Lurer på hvordan du har tenkt å få til det der, som etter århundrer med forsøk er like fjernt som alltid

Du forutsetter rasjonelle kunder når du heveder at kunden og markedet alltid har rett.

Byråkratiet er regelstyrt, og rasjonellt, men har et annet vurderingsgrunnlag og andre vurderingskriterier enn markedsaktører. Når det er sagt finnes det vel en del tilfeller der byråkratiet er egennyttemaksimerende, og sånn sett opptrer irrasjonelt i forhold til sitt formål. Dessverre er forvaltningspolitikk lite fengende i valgkampen.

 

Dengang mannfolk, var mannfolk

Min oldefars fetter hadde en kort karriære på et sagbruk. Han fikk sparken for fravær etter å ha hjulpet en kollega som var uheldig og sagde av seg armen, og holdt på å forblø, til lege. Den armløse fikk selvfølgelig også sparken, han var jo ikke brukandes til noe. Sagen var usikret, slik de var da. Happy days.

 

 

Her er det du tar så fryktelig feil. Denne bilen ble i sin HELHET bygd av politikere og byråkrater. En regulasjon ER en kommando fra byråkratene og politikerne til næringslivet. Vi er på vei til å innføre byråkratisk "management" i privat næringsliv via regulasjon. Om vi fortsetter i denne rettningen, vil vi tilslutt ha en situasjon hvor politikerne og byråkratene:1. Spesifiserer 100% av produktet som næringslivet skal produsere 2. Bestemmer hvilken pris det skal selges for, og til hvem3. Bestemmer hvor mye som skal produserers4. Bestemmer spesifikkasjon og priser for alle råvarer som går inn i produksjon (inkludert arbeidskraft)5. Avgjør hvilke produksjonmidler du SKAL investere i.6. Avgjør hvor mye du, som eier, skal få lov til å ta ut av bedriften7. Avgjør hvem du skal sette til å lede bedriftenAlle disse ting gjøres idag gjennom regulasjon, det er nemlig intet behov for å ekspropiere for å ta kontroll over produksjonmidlene. Dette kan gjøres mye lettere, og billigere via regulasjon. Dog, der er fortsatt ikke en "Kommandoøkonomi" eller?

Det du fremmer er en tankegang som går:1. Dette er en bil som ble laget for og av byråkrater og politikere2. Dette er en bil som ble laget for og av kundene (dvs kapitalister fant ut hva kundene ønsket mest, og bygde dette)3. Om byråkrater og politikere bare får lov til å ta halvparten av avgjørelsene om hvordan bilen skal bygges vil vi få dette til prisen av #2Dette på tross av at de (byråkrater og politikere) aldri har gjort en eneste markedsundersøkelse i sitt liv (bortsett fra politiske meningsmålinger), har ikke den tekniske kunnskapen som er nødvendig, og stort sett tilpasser seg hva "flertallet" måtte mene til etthvert øyeblikk, har ingen bedriftsøkonomisk kompetanse, samt at stort sett alle ting de faktisk driver drift av selv MÅ de ha monopol på for å ikke bli utkonkurert, praktisk talt alle drives på "lite økonomisk måte" (for å si det mildt), og det de faktisk leverer tilfredsstiller ikke deres "kunder".Disse er altså de som du anser bør fortelle næringslivet hva, hvordan, hvor mye, etc, istedenfor kundene ?

 

Et slippery-slope argument. Jeg tror ikke det vil gå så langt, privat initiativ lever godt.

 

Gi meg nettoregnskapet så skal vi se hvor fortapte de er. Statens "forskning" er ikke noe overskuddsforetag.

GSM og objekt-orientert programmering ble jo til ved norsk forskning da, men vi klarte ikke å kapitalisere særlig på det.

 

Si ikke det høyt til folk ved NTNU eller UIS der jeg er. Forskning på økt utvinning av olje ved UIS alene har gitt og kommer til å gi enorme summer i statskassa.

 

Men alt i alt er forskning som investering et høyrisiko-prosjekt. Det kan gå tiår mellom oppdagelsene som revolusjonerer verden.

 

Ekternalities, kommer tilbake til dem

Eksternaliteter er en viktig del av motivasjonen for alle reguleringsmekanismer du har presentert så langt.

 

Men du syneså mene at regulering innføres av ond vilje. Ligger litt i retning av konspirasjonsteori

 

Joda, hvor mye har de sløst bort på dette så langt?

Stort sett risikokapital hentet i markedene

 

Dette apparatet til Staten er stort sett overvåkning og drift av "skattefarmen", de har stort sett INGEN ingormasjon om kundenes preferanser i forhold til det næringslivet produserer.

Kundepreferanser kjenner nok markedet best ja. Men jeg kjøper ikke din konspirasjonsteori. Overvåkingen er i dag mest privat, ved google, facebook, etc.

[Skatteflyktning]

Jeg har ikke trukket mine innvendinger tilbake, om det er det du lurer på.

Nei for all del. Det jeg lurte på er om du aksepterer argumentene som er lagt frem i de 6 typene regulasjon jeg har gjennomgått om man ser bort fra eventuelle "eksternalities"?

 

 

Flåsete påstand

Ja, men desverre ofte ser det slik ut. Trenger jeg å komme med eksempler på idiotiske byråkratiske avgjørelser, eller har du tilgang på en avis?

 

 

Du forutsetter rasjonelle kunder når du heveder at kunden og markedet alltid har rett.

Jeg kan ikke huske å ha hevdet at kunden alltid har "rett" (hva nå enn "rett" betyr, men jeg tipper at du henviser til at kunden kjører en økonomisk analyse av sine alternativer eller noe lignende? Om så vil jeg nesten påstå det motsatte, kunder er aldri rasjonelle)

Byråkratiet er regelstyrt, og rasjonellt, men har et annet vurderingsgrunnlag og andre vurderingskriterier enn markedsaktører.

Enig i påstanden om at byråkratiet er regelstyrt, faktisk vil jeg si tro at det er umulig for byråkratiet å fungere på noen annen måte. Påstanden om at byråkratiet er "rasjonellt" dog er oppsiktsvekkende for å si det mildt. Har du noen grunn til å tro dette? At de har andre (og dermed ofte motstridende) kriterier er hevet over enhver tvil.

Når det er sagt finnes det vel en del tilfeller der byråkratiet er egennyttemaksimerende, og sånn sett opptrer irrasjonelt i forhold til sitt formål.

Du forutsetter at egennyttemaksimering ikke er byråkratiets fremste formål. Dog, ditt utsagn her motstriden din tidligere påstand om rasjonellt byråkrati.

Dessverre er forvaltningspolitikk lite fengende i valgkampen.

Stort sett fordi praktisk talt allt av offentlig forvalting ikke oppfyller "kundenes" behov til en akspetabel kostnad

 

 

Min oldefars fetter hadde en kort karriære på et sagbruk. Han fikk sparken for fravær etter å ha hjulpet en kollega som var uheldig og sagde av seg armen, og holdt på å forblø, til lege. Den armløse fikk selvfølgelig også sparken, han var jo ikke brukandes til noe. Sagen var usikret, slik de var da. Happy days.

Joda, livet er farlig. Skal vi sammenligne anekdoter?

 

 

 

 

 

 

Et slippery-slope argument. Jeg tror ikke det vil gå så langt, privat initiativ lever godt.

Jeg håper det ikke vil gå så langt. Det jeg påpeker er at regulering ER skritt i den rettningen, og da ser det ikke ut for meg som at man kan forvente at resultatene vil bli stort anderledes.

 

 

 

GSM og objekt-orientert programmering ble jo til ved norsk forskning da, men vi klarte ikke å kapitalisere særlig på det.

Nei

 

 

Si ikke det høyt til folk ved NTNU eller UIS der jeg er. Forskning på økt utvinning av olje ved UIS alene har gitt og kommer til å gi enorme summer i statskassa.

Tja, vanskelig å si noe konkret om enkeltprosjekter. Man må nesten ta å vurdere HELE prosjektporteføljen, og da tror jeg det vil se noe skralt ut.

 

Men alt i alt er forskning som investering et høyrisiko-prosjekt. Det kan gå tiår mellom oppdagelsene som revolusjonerer verden.

Og dette er noe Staten er utrolig mye flinkere på enn kapitalistene?

 

 

 

Eksternaliteter er en viktig del av motivasjonen for alle reguleringsmekanismer du har presentert så langt.

Kan være og ER er noe forskjellig. De ER tilstede i alle, men kan være tilstede i noen.

 

Men du syneså mene at regulering innføres av ond vilje. Ligger litt i retning av konspirasjonsteori

Mener jeg tidligere nedla en forutsettning som tilsa at statsledelsen (og byråkratene) ikke hadde noen egeninteresse, utover flertallets interesse. Ikke akkurat troverdig, men kan vel neppe kvalifiseres som "konspirasjonsteori"

 

 

Stort sett risikokapital hentet i markedene

Privat kapital VIL reagere på statsgarantier.

 

 

Kundepreferanser kjenner nok markedet best ja. Men jeg kjøper ikke din konspirasjonsteori. Overvåkingen er i dag mest privat, ved google, facebook, etc.

Ingen konspirasjonsteori, kun en "mystisk" referanse som den usynlige hånd, men orientert til the "dark side"

[sofokles]

Nei for all del. Det jeg lurte på er om du aksepterer argumentene som er lagt frem i de 6 typene regulasjon jeg har gjennomgått om man ser bort fra eventuelle "eksternalities"?

Det som står det står. Det blir for mange poster å gå igjennom. Det kan skje som du beskriver, noen ganger, men andre ganger, er virkningene anderledes. Det kommer an på produktet, markedet, og andre variabler. Jeg mener det er feil å sette et fasitsvar for hver type regulering. Virkeligheten er kompleks og komplisert og modellene rommer ikke det.

 

Ellers sliter jeg litt med den siste du la ut, å finne eksempler på en reell slik regulering. Det nærmeste jeg kan komme på er forbudet mot internettgambling, men da er det monopol her hjemme så...Matvareeksemplene blir litt på kanten fordi mat MÅ man ha, så da er det vanskelig å forestille seg et etterspørselen synker så mye, alternativt er det 2 markeder og ikke ett, med en krysselastisitet i spill. Dessuten er gmo og okseforing klart kostnadsreduserende for produsenten.

 

 

Ja, men desverre ofte ser det slik ut. Trenger jeg å komme med eksempler på idiotiske byråkratiske avgjørelser, eller har du tilgang på en avis?

Folk som gjør jobben sin kommer sjelden i avisen. Idioter finnes i alle bransjer, også i privat byråkrati.

 

Jeg kan ikke huske å ha hevdet at kunden alltid har "rett" (hva nå enn "rett" betyr, men jeg tipper at du henviser til at kunden kjører en økonomisk analyse av sine alternativer eller noe lignende? Om så vil jeg nesten påstå det motsatte, kunder er aldri rasjonelle)

Det ligger jo implisitt i din påstand om at markedets løsning er den beste løsning, for det er jo det du hevder, ikke sant? Og hvis markedets løsning er best, må det bety objektivt best, og hvis det er objektivt så er det mulig for oss å vurdere denne "bestheten". Hvis markedet da har rett, vil vi ved bruk av våre rasjonelle evner vurdere markedets løsning og si "jo dette var sannelig best, se det var interessant ". Og så kan vi undres over hvordan denne beste løsning kom til og så kan vi spørre "Var det bare flaks ?" . Kanskje denne ene gangen, men ikke hver gang. Og når det blir tydelig at markedets løsning er best hver gang, da er det også tydelig at vi kan si " markedets aktører de vet sannelig min hatt hva de holder på med. For ellers ville det bare være flaks." Og siden markedets løsning er objektivt best må også aktørene bevisst vite hva som er objektivt best for seg selv, siden de ved å bruke markedsmekanismen sammen bestemmer den objektivt beste løsningen hver gang. Ellers ville det bare være flaks. .

 

Enig i påstanden om at byråkratiet er regelstyrt, faktisk vil jeg si tro at det er umulig for byråkratiet å fungere på noen annen måte. Påstanden om at byråkratiet er "rasjonellt" dog er oppsiktsvekkende for å si det mildt. Har du noen grunn til å tro dette? At de har andre (og dermed ofte motstridende) kriterier er hevet over enhver tvil.Du forutsetter at egennyttemaksimering ikke er byråkratiets fremste formål. Dog, ditt utsagn her motstriden din tidligere påstand om rasjonellt byråkrati.Stort sett fordi praktisk talt allt av offentlig forvalting ikke oppfyller "kundenes" behov til en akspetabel kostnad

Rasjonalitet har vi en evne til å slå av og på. Man er ikke alltid rasjonell, eller alltid irrasjonell. Byråkratiet er rasjonelt i den grad det styrer mot de mål det bestemt at det skal ha. Byråkratiet er irrasjonelt når det glemmer sitt mål og tenker mer på seg selv og sine behov. Dette skjer i alle slags organisasjoner , at avdelinger begynner å leve sitt eget liv og vokse uten at det er til nytte for avdelingens egentlige måloppnåelse.

 

Joda, livet er farlig. Skal vi sammenligne anekdoter?

Menn er menn

 

Jeg håper det ikke vil gå så langt. Det jeg påpeker er at regulering ER skritt i den rettningen, og da ser det ikke ut for meg som at man kan forvente at resultatene vil bli stort anderledes.

Jeg tror vi er i en mellomfase. Byråkratiet er fortsatt preget av en organisasjonsform fra før datamaskinen ble vanlig. Omstillingen er en litt treg prosess som antakelig får fart i seilene nå 55 åringene går av med pensjon.

Men på mange områder er faktisk norsk byråkrati uhyre effektivt internasjonalt sett.

 

Tja, vanskelig å si noe konkret om enkeltprosjekter. Man må nesten ta å vurdere HELE prosjektporteføljen, og da tror jeg det vil se noe skralt ut.

På mange måter sponser statlig forskning privat forskning. Men det er et annet tema.

 

Og dette er noe Staten er utrolig mye flinkere på enn kapitalistene?

Staten har mye tykkere lommebok og kan ta høyere risiko. Grunnforskning er dyrt.

Endret 3. april 2013 av sofokles

[Skatteflyktning]

Det som står det står. Det blir for mange poster å gå igjennom. Det kan skje som du beskriver, noen ganger, men andre ganger, er virkningene anderledes. Det kommer an på produktet, markedet, og andre variabler. Jeg mener det er feil å sette et fasitsvar for hver type regulering. Virkeligheten er kompleks og komplisert og modellene rommer ikke det.

Jeg skal etterhvert gå tilbake og se over de forskjellige innvendinger som har kommet frem og prøve å gruppere disse. Jeg hadde dog inntrykket at eksternalities stort sett er det som har kommet.

 

Ellers sliter jeg litt med den siste du la ut, å finne eksempler på en reell slik regulering. Det nærmeste jeg kan komme på er forbudet mot internettgambling, men da er det monopol her hjemme så...Matvareeksemplene blir litt på kanten fordi mat MÅ man ha, så da er det vanskelig å forestille seg et etterspørselen synker så mye, alternativt er det 2 markeder og ikke ett, med en krysselastisitet i spill. Dessuten er gmo og okseforing klart kostnadsreduserende for produsenten.

GMO muligens, okseforing er faktisk fordyrende om du produserer høykvalitetskjøtt.

 

Bør vel bemerkes at jeg her har prøvd å presentere de forskjellige typer regulasjon som Staten KAN finne på ved å endre KUN en variabel for å analysere effekten. Faktiske reguleringer er ofte en god smørje.

 

Er der noen andre typer reguleringer du kan komme på, bortsett fra "antitrust", som ikke er på en eller annen måte dekket hittil enten som kombinasjon eller individuelle intervensjoner beskrevet.

 

 

Folk som gjør jobben sin kommer sjelden i avisen. Idioter finnes i alle bransjer, også i privat byråkrati.

Utvilsomt og de private kommer også i avisen når de gjør noe idiotisk. Dog, på tross av at de fleste jobber i det private, er de fleste som kommer i avisen for idioti offentlige byråkrater og polittikere.

 

 

Det ligger jo implisitt i din påstand om at markedets løsning er den beste løsning, for det er jo det du hevder, ikke sant?

Ja, men det er viktig å forstå hva "best" betyr og for hvem.

 

Og hvis markedets løsning er best, må det bety objektivt best, og hvis det er objektivt så er det mulig for oss å vurdere denne "bestheten".

Nei, jeg syns jenta i midten er best (for meg)Hvorfor MÅ det være mulig for "oss" å vurdere denne "bestheten", er det ikke tilstrekkelig at jeg vurderer hva som er best for meg. Om du (politiker/byråkrat) skal vurdere hvilken av overstående som er best for meg er der 2/3 sjanse for at du velger feil. Om jeg velger er der 100% sjanse for at jeg velger rett (forutsatt selvfølglig den rent hypotetiske muligheten for at alle 3 var tilgjengelig i "markedet", eller i det mindste for meg )

Hvis markedet da har rett, vil vi ved bruk av våre rasjonelle evner vurdere markedets løsning og si "jo dette var sannelig best, se det var interessant ".

Vil du si at mitt valg i det over tenkte "markedet" var rasjonellt? (Om ditt, byråkrat/politikers, valg stemmer overens med mitt, eller rettere sagt om mitt valg stemmer overens med ditt vil du muligens beskrive mitt valg som rasjonellt, ellers ser det vanskelig ut. Klart du kan jo da med din overlegne byråkratiske/politiske klarsyn komme til konklusjonen at MITT valg ikke er rasjonellt, og at ditt valg er det som, på sikt, er best for meg, for ikke å nevne alle eksternalities som tilsier at ditt valg er bedre enn mitt for meg.

Og så kan vi undres over hvordan denne beste løsning kom til og så kan vi spørre "Var det bare flaks ?" . Kanskje denne ene gangen, men ikke hver gang. Og når det blir tydelig at markedets løsning er best hver gang, da er det også tydelig at vi kan si " markedets aktører de vet sannelig min hatt hva de holder på med. For ellers ville det bare være flaks." Og siden markedets løsning er objektivt best må også aktørene bevisst vite hva som er objektivt best for seg selv, siden de ved å bruke markedsmekanismen sammen bestemmer den objektivt beste løsningen hver gang. Ellers ville det bare være flaks.

Du forutsetter rasjonelle aktører og objektive vurderinger. Så kritiserer du meg for å forutsette dette, på tross av at jeg gjentatte ganger påpeker at jeg IKKE forutsetter noe slikt. Om du IKKE har "rasjonelle aktører og objektive vurderinger" kan du klare å gjenta dine påstander her? Om du ikke kan det hvorfor fremmer du påstandene basert på noe du selv, via din kritikk av meg, hevder ikke eksisterer?

 

 

Rasjonalitet har vi en evne til å slå av og på. Man er ikke alltid rasjonell, eller alltid irrasjonell. Byråkratiet er rasjonelt i den grad det styrer mot de mål det bestemt at det skal ha.

Joda, spørsmålet er vel om målene er rasjonelt bestemte, og om der ikke fins konflikter mellom de diverse målene de har funnet seg.

Byråkratiet er irrasjonelt når det glemmer sitt mål og tenker mer på seg selv og sine behov. Dette skjer i alle slags organisasjoner , at avdelinger begynner å leve sitt eget liv og vokse uten at det er til nytte for avdelingens egentlige måloppnåelse.

Hvilket er lettere om dine inntekter ikke avhenger av om kundene er fornøyd eller ikke, samt at kundene ikke har noen alternativ.

 

 

Jeg tror vi er i en mellomfase. Byråkratiet er fortsatt preget av en organisasjonsform fra før datamaskinen ble vanlig. Omstillingen er en litt treg prosess som antakelig får fart i seilene nå 55 åringene går av med pensjon.

Men på mange områder er faktisk norsk byråkrati uhyre effektivt internasjonalt sett.

In the land of the blind, the oneeyed man is king. Er det en god begrunnelse for å rive ut ett av dine øyne?

 

 

 

Staten har mye tykkere lommebok og kan ta høyere risiko. Grunnforskning er dyrt.

Staten har IKKE tykkere pengebok, og KAN ikke dette med å ta risiko, men den KAN dette med å ta tap.

[sofokles]

Er der noen andre typer reguleringer du kan komme på, bortsett fra "antitrust", som ikke er på en eller annen måte dekket hittil enten som kombinasjon eller individuelle intervensjoner beskrevet.

Det er du som er vertskap, jeg bare en simpel gjest som tar det jeg får servert.

 

Utvilsomt og de private kommer også i avisen når de gjør noe idiotisk. Dog, på tross av at de fleste jobber i det private, er de fleste som kommer i avisen for idioti offentlige byråkrater og polittikere.

Stikkord : offentlighetslova

 

Ja, men det er viktig å forstå hva "best" betyr og for hvem.

Økonomiens hovedproblem : Hvordan best utnytte knappe ressurser.

 

Nei, jeg syns jenta i midten er best (for meg)

Da er du rasjonell hvis du velger henne.

Hvorfor MÅ det være mulig for "oss" å vurdere denne "bestheten", er det ikke tilstrekkelig at jeg vurderer hva som er best for meg. Om du (politiker/byråkrat) skal vurdere hvilken av overstående som er best for meg er der 2/3 sjanse for at du velger feil. Om jeg velger er der 100% sjanse for at jeg velger rett (forutsatt selvfølglig den rent hypotetiske muligheten for at alle 3 var tilgjengelig i "markedet", eller i det mindste for meg )Vil du si at mitt valg i det over tenkte "markedet" var rasjonellt? (Om ditt, byråkrat/politikers, valg stemmer overens med mitt, eller rettere sagt om mitt valg stemmer overens med ditt vil du muligens beskrive mitt valg som rasjonellt, ellers ser det vanskelig ut. Klart du kan jo da med din overlegne byråkratiske/politiske klarsyn komme til konklusjonen at MITT valg ikke er rasjonellt, og at ditt valg er det som, på sikt, er best for meg, for ikke å nevne alle eksternalities som tilsier at ditt valg er bedre enn mitt for meg.Du forutsetter rasjonelle aktører og objektive vurderinger. Så kritiserer du meg for å forutsette dette, på tross av at jeg gjentatte ganger påpeker at jeg IKKE forutsetter noe slikt. Om du IKKE har "rasjonelle aktører og objektive vurderinger" kan du klare å gjenta dine påstander her? Om du ikke kan det hvorfor fremmer du påstandene basert på noe du selv, via din kritikk av meg, hevder ikke eksisterer?

Argumentasjonen din kommer seg. Men du knakk den ikke helt. Her skal du få et hint : Det finnes faktisk forskning, dette dreier seg om å spå utfall, som viser at en hvis man setter opp et (ganske stort må det være) panel som som skal forutse en eller annen hendelse som paneldeltakerne ikke har noen forutsetning for å vite noe om, og kjører det som et markedsspill der de "kjøper" og "selger" aksjer i den ideen de tror mest på etter runder med amatørdiskusjon (tenk pruting), så får faktisk markedet rett overraskende ofte i form av høye kurser på de akjene som representerer den riktige løsningen. Dette impliserer at markedet i noen tilfelle kan ved sin mekanisme, nærmest uavhengig av aktørenes rasjonalitet, gi rasjonelle løsninger.

 

Men det mangler allikevel noe i din argumetasjon. Hvis du bare henviser til deg og ditt i markedet, så er du på et subjektivt plan, og mangler grunnlag for objektiv enighet. Og enighet er jo målet når du ønsker å overbevise om det du skriver i første post, nemlig at ALL statlig regulering av privat næringsliv er enten skadelig for samfunnet, eller irrelevant og dermed bortkastet tid og ressurser!

 

Du kan oppnå enighet ved patos, som du prøver på når du snakker nedlatende om byråkrater, men den vil ikke slå inn hos alle. Deriblandt meg. Jeg er en kald faen, når jeg vil. Byråkrater og.

 

Du er nødt til å beskrive fenomenet du vil diskutere med objektive termer, slik at du og meningsmotstander i alle fall kan være enige om at dere ser det samme. Meningsmotstander her er jo store deler av samfunnet. Og denne "bestheten" jeg skrev om i mangel av bedre uttrykk i går kveld, dreier seg om noe i retning av at det uregulerte markedet med fri konkurranse vil bringe frem de beste og gunstigste produktene og skape høyest velferd for alle på så vis, ved at knappe ressurser får sin beste utnyttelse og ikke sløses bort. Om det oppnås går det an å vurdere om man er grunnleggende enig om hvordan man skal beskrive virkeligheten.

 

At aktørene ikke er rasjonelle må du si mer om, hvilke implikasjoner får det for kurvene dine. For en stram forståelse av dem, å akseptere dem som de er, er nødt til å bety rasjonelle aktører. En helt irrasjonell kunde vet ikke hva han vil ha han vet ikke hva han er villig til å betale. Hvordan ser etterspørselskurven ut da ???? Knekker du den ?

 

Videre må du si noe om hva, "skadelig for samfunnet" og "sløsing av ressurser" betyr, og hvordan det kan kvantifiseres. At omsetningen i et marked går ned er i seg selv ikke noe bevis for skade. Heller ikke at en kunde ikke kjøper et produkt. Til markedspris er kunden indifferent.

 

Joda, spørsmålet er vel om målene er rasjonelt bestemte, og om der ikke fins konflikter mellom de diverse målene de har funnet seg.

Staten har alt for mange mål, enig i det. Det er min main beef med staten. Den burde ruske opp litt.

 

Hvilket er lettere om dine inntekter ikke avhenger av om kundene er fornøyd eller ikke, samt at kundene ikke har noen alternativ.

Det som er problemet med all avdelinger bortsett fra salgsavdelingen - de står ikke i direkte kontakt med kundene, og optimaliserer lett for seg selv (suboptimalitet). Det er derfor alle store selskaper etterhvert driver outsourcing av alt annet enn kjernevirksomheten. Den samme trenden ser du i staten, med utskillelse av selskaper, oppsplitting av etater, bruk av konsulenter istedenfor ansettels etc.

 

In the land of the blind, the oneeyed man is king. Er det en god begrunnelse for å rive ut ett av dine øyne?

Et byråkrati må enhver avansert stat ha.

 

Staten har IKKE tykkere pengebok, og KAN ikke dette med å ta risiko, men den KAN dette med å ta tap.

Staten kan såvisst ta risiko. Den er selvassurandør. Masse flinke folk i staten som bare regner på risiko. De er ikke idioter. Til en viss grad er staten risikoavers, og tar for lite risiko. Tror du det er tilfeldig at den norske stat er så rik ? Folket er nedsyltet i gjeld, men staten er rik som f.

[Skatteflyktning]

 

Stikkord : offentlighetslova

Motstikk: BeskyttelsesinstruksenTrump: Sikkerhetsloven

 

 

Økonomiens hovedproblem : Hvordan best utnytte knappe ressurser.

Tja, du har fortsatt problemet med definisjonen av "best".

 

 

Da er du rasjonell hvis du velger henne.

Jeg har endret mening og velger hu til venstre, kun for å unngå stemplet rasjonell

 

Argumentasjonen din kommer seg. Men du knakk den ikke helt. Her skal du få et hint : Det finnes faktisk forskning, dette dreier seg om å spå utfall, som viser at en hvis man setter opp et (ganske stort må det være) panel som som skal forutse en eller annen hendelse som paneldeltakerne ikke har noen forutsetning for å vite noe om, og kjører det som et markedsspill der de "kjøper" og "selger" aksjer i den ideen de tror mest på etter runder med amatørdiskusjon (tenk pruting), så får faktisk markedet rett overraskende ofte i form av høye kurser på de akjene som representerer den riktige løsningen. Dette impliserer at markedet i noen tilfelle kan ved sin mekanisme, nærmest uavhengig av aktørenes rasjonalitet, gi rasjonelle løsninger.

Muligens, men det beviser ikke eksistensen av "folkets vilje" om det var ett forsøk på dette.

 

Men det mangler allikevel noe i din argumetasjon. Hvis du bare henviser til deg og ditt i markedet, så er du på et subjektivt plan, og mangler grunnlag for objektiv enighet.

Ja, og jeg kan trekke det lengre. Den individualle verdisetting av ALLT "consumer goods" av kundene er umulig å gjøre på rasjonelt grunnlag. Videre ettersom all produksjon, både av konsumer goods og capital goods, bygger på denne verdisettingen er ALL produksjon basert på irrasjonelle subjektive følelser.

Og enighet er jo målet når du ønsker å overbevise om det du skriver i første post, nemlig at ALL statlig regulering av privat næringsliv er enten skadelig for samfunnet, eller irrelevant og dermed bortkastet tid og ressurser!

Jeg har satt listen høyt, men en påstand om at noen reguleringer er skadelig ville neppe ha vært noe å diskutere eller?

 

Du kan oppnå enighet ved patos, som du prøver på når du snakker nedlatende om byråkrater, men den vil ikke slå inn hos alle. Deriblandt meg. Jeg er en kald faen, når jeg vil. Byråkrater og.

Pathos er irrelevant for sannhetsgraden. Jeg bygger bevisførsel på logos, ikke pathos.

 

Du er nødt til å beskrive fenomenet du vil diskutere med objektive termer, slik at du og meningsmotstander i alle fall kan være enige om at dere ser det samme.

Ja, men der er subjektive ting som jeg ønsker å beskrive på en objektiv måte.

 

Meningsmotstander her er jo store deler av samfunnet.

Det store flertallet vil jeg tro. Jorden ER nemlig flat.

 

Og denne "bestheten" jeg skrev om i mangel av bedre uttrykk i går kveld, dreier seg om noe i retning av at det uregulerte markedet med fri konkurranse  vil bringe frem de beste og gunstigste produktene og skape høyest velferd for alle på så vis, ved at knappe ressurser får sin beste utnyttelse og ikke sløses bort. Om det oppnås går det an å vurdere om man er grunnleggende enig om hvordan man skal beskrive virkeligheten.

Enig, men beskriver du virkeligheten om du beskriver følelser som objektive?  

 

 

 

At aktørene ikke er rasjonelle må du si mer om, hvilke implikasjoner får det for kurvene dine. For en stram forståelse av dem, å akseptere dem som de er, er nødt til å bety rasjonelle aktører. En helt irrasjonell kunde vet ikke hva han vil ha han vet ikke hva han er villig til å betale. Hvordan ser etterspørselskurven ut da ???? Knekker du den ?

Jeg skal ta for meg en bedre beskrivelse av mine kurver basert på det motsatte av ett perfekt marked som neste skritt.

 

 

 

Videre må du si noe om hva, "skadelig for samfunnet" og "sløsing av ressurser" betyr, og hvordan det kan kvantifiseres. At omsetningen i et marked går ned er i seg selv ikke noe bevis for skade. Heller ikke at en kunde ikke kjøper et produkt. Til markedspris er kunden indifferent. 

OK, notert. 

 

Staten har alt for mange mål, enig i det. Det er min main beef med staten. Den burde ruske opp litt.

Til forskjell fra privat næringsliv som operer med ETT mål (tilfredsstille kundene best mulig til lavest kostnad) er det umulig for Staten å ha KUN ett eller noen få mål.

 

 

 

 

Det som er problemet med all avdelinger bortsett fra salgsavdelingen - de står ikke i direkte kontakt med kundene, og optimaliserer lett for seg selv (suboptimalitet). Det er derfor alle store selskaper etterhvert driver outsourcing av alt annet enn kjernevirksomheten. Den samme trenden ser du i staten, med utskillelse av selskaper, oppsplitting av etater, bruk av konsulenter istedenfor ansettels etc. 

Ja, men til forskjell med det private næringsliv er det tilnærmet umulig for staten å lykkes med å kopiere det de private gjør, uten å privatisere hele ruklet.  

 

 

Et byråkrati må enhver avansert stat ha.

Enhver Stat, uansett om den er avansert eller ikke.

 

 

Staten kan såvisst ta risiko. Den er selvassurandør.

Nei, du er deres assurandør, sjekk Island, Argentina, Kypros, etc

 

Masse flinke folk i staten som bare regner på risiko. De er ikke idioter.

Stemmer, det er systemet som er idiotisk, ikke personene som deltar i det.

 

Til en viss grad er staten risikoavers, og tar for lite risiko. Tror du det er tilfeldig at den norske stat er så rik ? Folket er nedsyltet i gjeld, men staten er rik som f.

Nei, jeg tror alle er klar over hvor Statens penger kommer fra, både i Norge og i andre Stater. Det er vel neppe noen stor hemmelighet?

[sofokles]

Motstikk: BeskyttelsesinstruksenTrump: Sikkerhetsloven

Privat næringsliv kan holde tett om sine fadeser. Lekker informasjonen ut er det ikke bra for omdømmet. De har ingen plikt til å lever ut korrespondanse til offentligheten.

 

Tja, du har fortsatt problemet med definisjonen av "best".

Det er du som må definere best. Du sier det er best å la markedet være i fred. Best hva da ?

Jeg har endret mening og velger hu til venstre, kun for å unngå stemplet rasjonell

Tenkte jeg det ikke . Hæla i taket.

Muligens, men det beviser ikke eksistensen av "folkets vilje" om det var ett forsøk på dette.

Det var en gave til deg, et argument for at aktørenes rasjonalitet kan være irrelevant. At det er maskinen og ikke operatøren.

 

Folkets vilje mener jeg kommer (imperfekt) til uttrykk gjennom demokratiske prosesser. Så er jeg da heller ikke idealist.

 

Ja, og jeg kan trekke det lengre. Den individualle verdisetting av ALLT "consumer goods" av kundene er umulig å gjøre på rasjonelt grunnlag. Videre ettersom all produksjon, både av konsumer goods og capital goods, bygger på denne verdisettingen er ALL produksjon basert på irrasjonelle subjektive følelser.

Du fornekter rasjonaliteten ? Hvis følelsen er det du er ute etter, og du velger det alternativet som gir deg den følelsen, er du rasjonell.

 

Rasjonalitet handler om å ha evne til å vurdere virkeligheten med sin fornuft, sette seg mål, vurdere handlingsalternativer utfra tilgjengelig informasjon, og velge det alternativet som gir best måloppnåelse. Utfallet spiller ingen rolle, hvis det senere viser seg at valget ikke ga forventet resultat, gjør ikke det at handlingen var irrasjonell, eller ufornuftig, eller at beslutningen var dårlig.

 

Jeg har satt listen høyt, men en påstand om at noen reguleringer er skadelig ville neppe ha vært noe å diskutere eller?

Det ville være svært kjedelig.

 

Pathos er irrelevant for sannhetsgraden. Jeg bygger bevisførsel på logos, ikke pathos.

Pathos fungerer utmerket til å overbevise i mange sammenhenger. Se markedsføring. Negativ Pathos skremmer kunder vekk. Skal du være selger må du smiske med alle. Også byråkrater.

 

Ja, men der er subjektive ting som jeg ønsker å beskrive på en objektiv måte.

Intersubjektivitet. Siden mennesker er noenlunde likt skrudd sammen, kan man kjenne seg igjen når noen forteller om sine opplevelser. Men det vet du jo. Det jeg egentlig tenkte på er at du også må argumentere slik at de som taper i markedsspillet blir overbevist. Det er mange som har brent seg to, tre ganger på "dumme" kjøp. Da tror de (fordi de kan så lite om sannsynlighet) at de alltid vil brenne seg og at markedet er svindel og bedrag. Det er også mange som ikke vil ta valg. Dem må du også overbevise.

 

Det store flertallet vil jeg tro. Jorden ER nemlig flat.

Ikke stått mye på ski i påsken, skjønner jeg.

 

Enig, men beskriver du virkeligheten om du beskriver følelser som objektive?

Objektivt sett har alle følelser bortsett fra kanskje et bittelite mindretall. Men du kan ikke ta utgangspunkt i at alle føler som deg, eller reagerer som deg på følelser, eller har samme verdirangering av følelser som deg. Følelelser er tett forbundet med behov. Og behovstilfredsstillelse er jo målet med kjøp. Etter at grunnleggende kroppslige behov er tilfredsstilt er vel følelsesmessige behov sterkeste motivator for kjøp. Det er mange som bruker Maslov's behovstrapp, men det finnes mange modeller som rangerer behov.

 

Jeg skal ta for meg en bedre beskrivelse av mine kurver basert på det motsatte av ett perfekt marked som neste skritt.

Flotters

 

Til forskjell fra privat næringsliv som operer med ETT mål (tilfredsstille kundene best mulig til lavest kostnad) er det umulig for Staten å ha KUN ett eller noen få mål.

Å tilfredsstille kunden er sekundært, og kun viktig for å sikre gjenkjøp (og andres kjøp). Profitt er motivet. Næringslivet sitter med kalkulatorer og er kjølig rasjonelle.

 

Ja, men til forskjell med det private næringsliv er det tilnærmet umulig for staten å lykkes med å kopiere det de private gjør, uten å privatisere hele ruklet.

Riktig det, staten burde slutte med å etterlikne næringslivet. Internfakturering og NPM er ressurssløseri.

 

Enhver Stat, uansett om den er avansert eller ikke.

Var ikke du irrasjonell ?

 

Nei, du er deres assurandør, sjekk Island, Argentina, Kypros, etc

Jeg betaler min skatt med glede, og holder med Argentina hvert fjerde år.

 

Stemmer, det er systemet som er idiotisk, ikke personene som deltar i det.

For mange fra SV-fakultetet der. De kan ikke regne og surrer til hele greia. Dem må du forøvrig også overbevise. Men de er jo glad i føleri, så det går vel greit.

 

Nei, jeg tror alle er klar over hvor Statens penger kommer fra, både i Norge og i andre Stater. Det er vel neppe noen stor hemmelighet?

Nei, men de sukrer pillen godt, det er få skatteopprør. Var ikke uvanlig at futen ble både banket og flådd i gamle dager.

[Skatteflyktning]

Det er du som må definere best. Du sier det er best å la markedet være i fred. Best hva da ?

Ikke hva, men hvem. Det er best for deltakgerne i handelen, og ettersom "samfunnet" kan anses som summen av alle transaksjoner dermed også best for samfunnet som helhet.

Du fornekter rasjonaliteten ?

Det ville ikke være rasjonelt, ikke mer enn det er rasjonelt å fornekte at følelser er ENESTE grunnlag for å kunne verdisette "consumer goods".

Hvis følelsen er det du er ute etter, og du velger det alternativet som gir deg den følelsen, er du rasjonell.

Exactly.

Rasjonalitet handler om å ha evne til å vurdere virkeligheten med sin fornuft, sette seg mål, vurdere handlingsalternativer utfra tilgjengelig informasjon, og velge det alternativet som gir best måloppnåelse.

Målsettingen kan ikka være HELT rasjonell, men må til en stor grad basere seg på noe så irrasjonelt som følelser. Du kan derimot PRIORITERE på en rasjonell måte, f.eks:

1. Luft

2. Vann

3. Mat

4. Klær

5. Varme (ild)

6. Sex

7. ...

 

Men klart dette er ikke komplett uten å si noe om hvor mye man ønsker av hver komponent kvantitet, samt kvalitet, videre sier det intet om hvor høyt du verdsetter de enkelte tingene på din liste.

 

Luft utvilsomt der av de overstående det som er mest verdifullt for opprettholdelsen av liv (hvilket de fleste foretrekker fremfor alternativet), hvilket tilsier at din villighet til å betale for denne er trolig høyere enn for noen annen vare på listen. På tross av dette er luft gratis (enn så lenge, inntill den blir beskattet) nettopp fordi der ikke er noen knapphet av denne varen.

 

Neste på listen er vann, noe som er litt mer mangelvare, men igrunnen ikke så fryktelig (i Norge i det minste). En voksen mann trenger 2-3 liter per dag til å drikke, videre brukes vann også til andre ting, så totalt kan forbruket fort komme opp i 2-400 liter per dag.

 

Det som er interessant her er at den individuelle verdisettingen synker med kvantum. Mao de første 2-3 literne er verdtsatt mye mer enn de siste 2-3 literne. Mao har hver enkelt en kurve som ser omtrent slik ut:

 

Et par interessante observasjoner her er:

1. Individet selv VET IKKE akkurat hvordan denne kurven ser ut.

2. Kvantitet blir til stor grad avgjort av kostnaden (hvorvidt kostnaden er å gå i bekken å hente vann eller å betale vannverket er irrelevant)

3. Om kvantitet av vann tilgjengelig er ubegrenset, der du vil ha det, vil du anse vann som verdiløst, akkurat som luft.

 

Beviset på overstående, er så enkelt som å spørre deg selv hvor mye du er villig til å betale for de første 10,000 liter av luft du bruker i døgnet. Og for de neste 10 000 liter deretter? Hjelpetips, du "forbruker" ca 10 000 liter luft i døgnet, dog avhengig av aktivitetsnivå.

 

Utfallet spiller ingen rolle, hvis det senere viser seg at valget ikke ga forventet resultat, gjør ikke det at handlingen var irrasjonell, eller ufornuftig, eller at beslutningen var dårlig. 

Stemmer, alle handlinger har som formål å bedre vedkommendes situasjon, og vedkommende vil alltid velge den handlingen av de alternativene som er fysisk mulige som han tror, a priori, vel gi best resultat for ham selv.  

Det jeg egentlig tenkte på er at du også må argumentere slik at de som taper i markedsspillet blir overbevist. Det er mange som har brent seg to, tre ganger på "dumme" kjøp. Da tror de (fordi de kan så lite om sannsynlighet) at de alltid vil brenne seg og at markedet er svindel og bedrag. Det er også mange som ikke vil ta valg. Dem må du også overbevise.

Alle tar valg, også de som ikke velger for det er nemlig også ett valg.

 

Dog bemerkes at jeg IKKE har påstått at ALLE individer vil komme bedre ut av ett fritt marked, jeg har kun påstått at samfunnet, som helhet vil komme bedre ut, dvs den gjennomsnittelige velferd vil være adskjillig høyere uten reguleringer.

 

Byråkrater og politikere vil derimot trolig komme adskjillig værre ut av det enn med dagens ordning, relativt sett dvs sammenlignet med andre som faktisk har en skikkelig jobb. Om de vil komme bedre eller værre ut i absolutte "terms" er jeg usikker.

 

 

Objektivt sett har alle følelser bortsett fra kanskje et bittelite mindretall. Men du kan ikke ta utgangspunkt i at alle føler som deg, eller reagerer som deg på følelser, eller har samme verdirangering av følelser som deg. Følelelser er tett forbundet med behov. Og behovstilfredsstillelse er jo målet med kjøp. Etter at grunnleggende kroppslige behov er tilfredsstilt er vel følelsesmessige behov sterkeste motivator for kjøp. Det er mange som bruker Maslov's behovstrapp, men det finnes mange modeller som rangerer behov.

Det begynner å lysne, dog må jeg nesten påpeke at alle modellene som rangerer behov er defekte sammenlignet med DIN rangering av DINE behov.  

 

 

 

 

Å tilfredsstille kunden er sekundært, og kun viktig for å sikre gjenkjøp (og andres kjøp). Profitt er motivet. Næringslivet sitter med kalkulatorer og er kjølig rasjonelle.

Feil, det er to sider av samme mynt, og jeg er blandt de som sitter med kalkulatorer (vel regneark pluss endel til for å være ærlig)

 

 

Var ikke du irrasjonell ?

Når det er damer i nærheten

 

 

 

For mange fra SV-fakultetet der. De kan ikke regne og surrer til hele greia. Dem må du forøvrig også overbevise. Men de er jo glad i føleri, så det går vel greit.  

Problemet med dem er at de fornekter vitenskap og logikk, når det gjelder å se på den "vitenskapelige sosialismen".

 

 

 

 

Nei, men de sukrer pillen godt, det er få skatteopprør. Var ikke uvanlig at futen ble både banket og flådd i gamle dager.

Og det vil skje igjen .... kanskje

Endret 3. april 2013 av Skatteflyktning

[Skatteflyktning]

Perfect Market Assumptions

Conditions under which the law of one price holds. The assumptions include frictionless markets, rational investors, and equal access to market prices and information.

 

Perfect Market Assumptions

The assumptions under which a market or an economy is entirely efficient. Perfect market assumptions include equal access to information by all market participants, completely rational economic actors, and no transaction costs (such as taxes). Perfect market assumptions rarely, if ever, hold true in the real world.

 

http://financial-dic...ket+Assumptions

 

Så om jeg begynner med ett marked der vi har det stikk motsatte:

 

1. Ingen pris- (eller kostnad-) informasjon er tilgjengelig

2. Ingen av deltagerne er rasjonelle

3. Loven om EN pris gjelder ikke

4. Markedene er ikke friksjonsløse, dvs der er transaksjonskostnader

5. Der er ingen rasjonelle investorer, fordi der er ingen investorer (eneste måten å bli kvitt disse rasjonelle investorene)

6. Ingen markedsinformasjon tilgjengelig utøvover den som utveksles mellom selger og kjøper

7. Kjøper og selger har KUN one shot (dvs de kan ikke snakke med flere motparter for å sammenligne kondisjoner)

Om det skulle være noe mer deler av forutsettning om perfekt marked jeg ikke har tatt med det motsatte får dere si fra.

 

Om jeg likevel kan vise at jeg får samme kurvene kan vi muligens enes om at jeg IKKE forutsetter en urealistisk "perfekt konkuranse"?

Endret 3. april 2013 av Skatteflyktning

[Red Frostraven]

En liten oppsummering:

 

Statlig regulering er nødvendig for å hindre:

 

1: Utryddelse av fornybare ressurser og naturressurser

Problem: Vi vil gjerne ha torsk, sild, laks, hval, tunfisk, elefant, neshorn, tiger, regnskog, solid nitrogen, silisium, bier, hummer(...) i naturen i noen år til.

 

2: Dannelsen av monopoler

Problem: Et monopol kan alltid sette prisen på en vare til det maksimale brukergruppen kan betale -- eller dumper kvaliteten så lavt som forbrukerene er villige til å akseptere)

 

3: Dannelsen av oligopoler og å forhindre prissamarbeid (som setter prisen på sine forskjellige varer like og nær den maksimale prisen målgruppen kan betale)

Problem: Når to eller flere aktører deler markedsandeler kan de avtale å sette prisen opp

 

4: Forhindre prisdumping, (fiendtlige og konkurranseutslettende) oppkjøp og andre konkurranseutslettende handlinger

Problem: En monopolist kan bygge opp et så stort overskudd og drive så mye forskning at de kan utkonkurrere mer effektive firmaer simpelthen ved å kaste penger tilbake på forbrukerene slik at de mer effektive firmaene ikke kan konkurrere med prisen.

Alternativt kan monopolisten simpelthen kjøpe opp firmaet og forskningen som er gjort.

 

5: Forhindre slaveri og uetiske arbeidsforhold

Problem: Markedet bryr seg bare om pris, ikke om arbeiderenes forhold eller rettigheter

Kapitalister vil si at menneskene selv har ansvar for å bli født i en velstående familie i et rikt land med mye naturressurser -- men enkelte mennesker "velger" likevel å bli født i land hvor de må plukke tobakksblader i en alder av 6 år og få majoriteten av lønnen sin i bananer og tobakk.