Noen erfaring med å ta mastergrad ved siden av full jobb?

[Gjest Bruker-239845]

Heisann,

 

Ettersom jeg begynner å studere i "voksen" alder og har ganske dårlig økonomi (null oppsparte midler og gjeld), ser jeg litt mørkt på å være student i hele 5 år fra høsten av.

 

Etter det jeg har forstått, så kan man ta en mastergrad over 4 år, i hvert fall på universitetet. Usikker på hva slags regler som gjelder fra skole til skole.

 

Spørsmålet mitt er om det er noen her inne som har gjort dette eller har noe kjennskap til noen som har gjort dette?

 

Mvh

 

Elijah

[War]

Jeg har hørt om å ta masteren sammen med jobb, at arbeidsgiver legger til rette med lesedager osv.

Det er da snakk om 2 år som i realiteten blir 4 mnd jobbing, men da har man en bachelor fra før.

Hele studiet ved siden av jobben? Studenter jobber litt deltid pga man ikke får nok fra lånekassen VS boligprisene i byene og det går hard utover resultatene på skolene.

 

Er dette tunge byggfag, matte / informatikk/ data eller er det master of literature og slike fag?

[Christeven]

Man kan ta både bachelorgraden og masteren som deltidstudent flere steder, så det er mulig. Ulempen er selvfølgelig at du vil bruke veldig lang tid på å fullføre gradene dine.

[Gjest Bruker-239845]

Er dette tunge byggfag, matte / informatikk/ data eller er det master of literature og slike fag?

 

Ikke noe svevende innen humaniora er jeg redd. Jeg planlegger en tung realfaglig utdanning.

 

Det er kanskje ikke så aktuelt uansett, men jeg har vurdert å begynne utdanningen med deltidsstudium, rett og slett fordi jeg er så økonomisk rævkjørt med gjeld opp til ørene.

 

Men det beste er nok om jeg kommer meg i gang med 100% studier.

[warneck]

Er ingen "problemer" ved å ta master samtidig som du jobber fulltid. Eller, for de fleste er det et problem. Det krever to ting. Det ene er at du planlegger og utnytter tiden din til det fulle. Dvs du må være villig til å lese og arbeide oppgaver når du kommer hjem fra jobb, samt i helgene. Det andre er at du må jobbe smart. Dvs du må bruke studieteknikker som gir deg maksimalt med uttelling for minimalt med arbeid. F.eks. har jeg pløyd gjennom 3000 siders medisinsk litteratur i løpet av en mnd uten jobbvakter. De fleste studium følger en tommelfingerregel om ca. 50 sider pr studiepoeng, men dette varierer en hel del. F.eks. i matematikk opplever jeg generelt mindre, mens på mer "svevende" emner som litteratur så er det mye mer. Dette handler om at hvert studiepoeng skal tilsvare et visst antall timer arbeid. Mange av de tøffeste studiene (f.eks. medisin) legger derimot opp til arbeid verdt ca 40t pr studiepoeng.

 

Jeg foreslår at dette er noe du ev. tar opp med veileder, som vet mer om fagene du tar. Jeg har flere i bekjentskapskretsen som har gjort lignende av det du foreslår, men det er jammen meg tøft, og krever at du er særdeles glad (motivert) i akademia.

[Twinflower]

Et annet alternativ er å først ta en treårig bachelor "on the side", og så vurdere om du vil ta en toårig master etterpå.

 

Jeg holder på med treårig bachelor nå mens jeg er i full jobb. Det går veldig greit, men mest fordi jeg har mye praktisk erfaring fra det jeg studere. Veldig usikker på om jeg klarer å kjøre samme løp med en toårig master på NTNU etterpå siden jeg er borte ca 50 % av tiden.

[Gjest Bruker-239845]

Et annet alternativ er å først ta en treårig bachelor "on the side", og så vurdere om du vil ta en toårig master etterpå.

 

Jeg holder på med treårig bachelor nå mens jeg er i full jobb. Det går veldig greit, men mest fordi jeg har mye praktisk erfaring fra det jeg studere. Veldig usikker på om jeg klarer å kjøre samme løp med en toårig master på NTNU etterpå siden jeg er borte ca 50 % av tiden.

 

Ja, det er mulig det er bedre å begynne med bachelorgraden.

 

Hva slags studieprogresjon kjører du og hva er studiet? Søker man gjennom vanlig samordnet opptak?

 

På grunn av gjeld etter et mislykket forretningsforetak vet jeg egentlig ikke om jeg har økonomi til å være fulltidsstudent i høst, men jeg skal i det minste begynne å ta noen fag.

 

Jeg er opptatt av å gjøre det bra også, så jeg gidder ikke å gjøre det hvis det ender med D i snitt. Har tenkt tanken på å vente et år og prøve å komme rett på kjøl økonomisk, men da begynner jeg å bli ganske gammel.

[Twinflower]

Ja, det er mulig det er bedre å begynne med bachelorgraden.

 

Hva slags studieprogresjon kjører du og hva er studiet? Søker man gjennom vanlig samordnet opptak?

 

På grunn av gjeld etter et mislykket forretningsforetak vet jeg egentlig ikke om jeg har økonomi til å være fulltidsstudent i høst, men jeg skal i det minste begynne å ta noen fag.

 

Jeg er opptatt av å gjøre det bra også, så jeg gidder ikke å gjøre det hvis det ender med D i snitt. Har tenkt tanken på å vente et år og prøve å komme rett på kjøl økonomisk, men da begynner jeg å bli ganske gammel.

 

Fordelen med å ta bachelor først er at du kan velge om du er motivert til å fortsette direkte til master eller om du vil ta en pause i arbeidslivet først. Typisk for en masterstudent er at de er litt lei etter 3 år, mens en bachlor har allerede en grad etter 3 år og hvis de aktivt velger å fortsette 2 år til så er motivasjonen gjerne kraftigere enn hos de eksisterende masterstudentene.

 

Jeg kjører helt vanlig studieprogresjon, altså 180 studiepoeng over 3 år. Søker på helt vanlig måte gjennom samordnet opptak.

 

For å være helt ærlig så søkte jeg på impuls og mitt eneste mål var å stå, men når jeg kom i gang så viste det seg at det ikke var så vanskelig som jeg hadde forespeilet meg. Snittet mitt ligger midt mellom A og B sånn ca. Det er ikke så verst med tanke på fraværet, men nøkkelen ligger i eksamenslesingen.

 

 

 

Edit: Det er forøvrig elektroingeniør, fordypning elkraft.

Endret 11. mai 2013 av Twinflower

[Gjest Bruker-239845]

Fordelen med å ta bachelor først er at du kan velge om du er motivert til å fortsette direkte til master eller om du vil ta en pause i arbeidslivet først. Typisk for en masterstudent er at de er litt lei etter 3 år, mens en bachlor har allerede en grad etter 3 år og hvis de aktivt velger å fortsette 2 år til så er motivasjonen gjerne kraftigere enn hos de eksisterende masterstudentene.

 

Jeg kjører helt vanlig studieprogresjon, altså 180 studiepoeng over 3 år. Søker på helt vanlig måte gjennom samordnet opptak.

 

For å være helt ærlig så søkte jeg på impuls og mitt eneste mål var å stå, men når jeg kom i gang så viste det seg at det ikke var så vanskelig som jeg hadde forespeilet meg. Snittet mitt ligger midt mellom A og B sånn ca. Det er ikke så verst med tanke på fraværet, men nøkkelen ligger i eksamenslesingen.

 

 

 

Edit: Det er forøvrig elektroingeniør, fordypning elkraft.

 

Snitt mellom A og B er jo helt suverent. Bra jobbet!

 

Det er jo ikke et enkelt studium du har valgt heller og et hvor jeg innbiller meg at jevn jobbing året gjennom er viktig, særlig i matematikken. Har søkt på diverse ingeniørstudium selv.

 

Men det er mulig jeg innbiller meg at det er vanskeligere enn det er, slik du selv trodde.