Hva er viktig for en god privatøkonomi?

[xibriz]

Mange forslag her om hvordan man skal fordele pengene på kontoer (som jeg også har en egen versjon av), men når det gjelder forbruk er det en ting som har fått mitt forbruk ned:

 

Når jeg har lyst på noe (finner noe jeg kunne tenke meg å kjøpe) så tenker jeg alltid: Klarer jeg meg uten dette?

 

I 99% av tilfellene er svaret "Ja", og da lar jeg rett å slett være å kjøpe den gjenstanden.

 

Selvkontroll folkens!!

[egen9]

Det viktige er lett. Sørg for at det kommer mer inn, enn det går ut

[sofokles]

Det viktige er lett. Sørg for at det kommer mer inn, enn det går ut

 

Det er lettere sagt enn gjort.

[( )]

Det er lettere sagt enn gjort.

 

Eller, det er lettere gjort enn sagt... ;-)

 

Dette kommer helt an på det som ligger mellom øra, og i hvilken grad man altså bruker sin viljestyrke. Impulskontroll vil være det første man må stable på beina, derefter må man innarbeide en fast vane med å følge med på tingene, og derefter kan man evt. også utvide med en innarbeidet vane med å planlegge både innkjøp og utskeielser...

 

Joda, jeg skriver dette humoristisk, men der er ett og annet poeng å hente... Og hvis noen lurer på hvorfor jeg bare sikter på utgiftskontroll istedenfor inntektsøkning: Ganske enkelt fordi at hvis man har lav inntekt, er det nøysomheten som sikrer overlevelsen - og hvis (eller når) man har rikelig inntekt, er det nøysomheten som skal sikre at en brukbar andel av inntekten skal kunne komme til varig nytte og glede.

[sofokles]

Eller, det er lettere gjort enn sagt... ;-)

Det er det ikke, når du ser på din egen beskrivelse nedenfor.

 

Dette kommer helt an på det som ligger mellom øra, og i hvilken grad man altså bruker sin viljestyrke.

Jeg vanker på noen forum for personlig økonomi, og jeg tror nok det er mange av dem som ikke får det til, som føler seg dumme og mislykkede akkurat fordi de tenker akkurat det du sier her. Og så får det en negativ effekt, de tror de er for dumme og viljeløse til å få det til, gir opp, tar opp et forbrukslån til, og ender hos namsmannen eller luksusfella til slutt.

 

Impulskontroll vil være det første man må stable på beina,

Det er ikke bare-bare, men den kan man trene opp ved å ikke utesette seg selv for fristelser. Få pengene vekk fra kortkonto, gjøre dem utilgjengelige for øyeblikkets impuls. Etter en tid uten penger som brenner i bukselomma blir man mer og mer immun mot fristelser. Og først da kommer impulskontrollen.

 

derefter må man innarbeide en fast vane med å følge med på tingene, og derefter kan man evt. også utvide med en innarbeidet vane med å planlegge både innkjøp og utskeielser...

Definitivt. Man trenger blokk og papir, kalkulator og kalender som minimum. En perm til samle regninger, lønnslipper, kontoutskrifter, skattepapirer, forsikringsdokumenter og annet. Og så må man være samvittighetsfull og følge med på alt man bruker. Legge sammen og finne ut hvor mye det blir i uka, i måneden, i året. Finne ut når kommer regningene , hvor mye må jeg spare nå for å få råd til det ?

Alt dette er arbeidskrevende - det er ikke forferdelig vanskelig hvis man kan pluss, minus, gange, dele og helst prosentregning (som mange ikke kan), men lett, det er det ikke. Det krever arbeid, men så er også belønningen stor. Oversikt gir ro i sjelen og penger på bok.

 

Joda, jeg skriver dette humoristisk, men der er ett og annet poeng å hente... Og hvis noen lurer på hvorfor jeg bare sikter på utgiftskontroll istedenfor inntektsøkning: Ganske enkelt fordi at hvis man har lav inntekt, er det nøysomheten som sikrer overlevelsen - og hvis (eller når) man har rikelig inntekt, er det nøysomheten som skal sikre at en brukbar andel av inntekten skal kunne komme til varig nytte og glede.

Dette er helt sant.

[( )]

Det er det ikke, når du ser på din egen beskrivelse nedenfor.

 

Mine videre kommentarer var en liste over de logiske skritt hvis man vil komme dit fra en situasjon hvor man ikke har oversikt og kontroll - men min første kommentar var faktisk en, tydeligvis noe mislykket, henvisning til at en del mennesker gjør dette mer eller mindre automatisk fra begynnelsen av. Hvorvidt dette er medfødt, eller tillært i oppvekst, skal jeg ikke si sikkert, men de som gjør det fra begynnelsen, finnes altså...

 

En kronologisk senere tilføyelse her:

 

I den følgende tekst her, ser det ut som at jeg hovedsaklig har kommet inn på situasjonen for en som er "i nabolaget til" Luksusfellen. Det var ikke min hensikt i utgangspunktet, men hvis dette kan hjelpe noen, tror jeg likevel dette kan ha en viss verdi:

(sidekommentar fra meg selv: "and if pigs had wings..." ;-) )

 

Man skriver videre:

Jeg vanker på noen forum for personlig økonomi, og jeg tror nok det er mange av dem som ikke får det til, som føler seg dumme og mislykkede akkurat fordi de tenker akkurat det du sier her. Og så får det en negativ effekt, de tror de er for dumme og viljeløse til å få det til, gir opp, tar opp et forbrukslån til, og ender hos namsmannen eller luksusfella til slutt.

 

I så tilfelle stresser de langt mer enn som er godt for de - dette er noe man gjør best med senkede skuldre og dype magadrag av frisk luft. Sånn bortimot bokstavelig ment - røkning er ikke sunt for de små grå, og det er de som her faktisk er hovedaktørene!

 

Det er ikke bare-bare, men den kan man trene opp ved å ikke utesette seg selv for fristelser. Få pengene vekk fra kortkonto, gjøre dem utilgjengelige for øyeblikkets impuls. Etter en tid uten penger som brenner i bukselomma blir man mer og mer immun mot fristelser. Og først da kommer impulskontrollen.

 

Og dette hjelper hvordan mot avbetalings-kjøp ?

 

Forskjellen mellom dine og mine råd, er som forskjellen mellom han som ville bygge seg et hus ved å gjøre alt selv (enten han fikk det til eller ikke), kontra han som ville gjøre det ved å gjøre det han kunne, enten på huset eller ved å tjene penger...

 

Mitt poeng hele veien er at problemet (i den grad der finnes et problem) bare kan løses mellom øra på den enkelte person.

 

Følgelig er det der innsatsen må skje - og de første skritt, er at man roer seg ned (stress, sinne eller panikk forvirrer mer enn det gagner), og derefter begynner å gå gjennom de faktiske forhold.

 

Altså de helt faktiske forhold - ikke hva de burde være, ikke hva man skulle ønske de var - men sånn som de faktisk er. OG UTEN AT MAN I DETTE STADIUM GJØR NOEN FORM FOR BEDØMNING AV MORALSK ELLER ANNEN ART!

 

Jeg vil understreke dette: Når man begynner med å finne ut hva situasjonen er, så er det det vi er interessert i - ikke hva man i efterkant tenker om det eller det kjøpet man har gjort tidligere!

 

Når man har oversikten, må man så begynne å ta avgjørelser, og her er listen formulert litt annerledes enn man kanskje kunne tro:

 

Man bør nemlig ikke tenke (f.eks) "selge bilen", men heller "hva slags transportvarianter er nødvendige/ønskelige/tilgjengelige ?" - og så går man derifra videre til spesifikke varer og tjenester. (Kostnader er selvfølgelig en del av bildet, men selvfølgelig også hva som er praktisk for den aktuelle sammenheng.)

 

Hva inntekter angår, det samme - "ansatt" er én måte å skaffe midler på, ikke nødvendigvis den eneste måten...

 

Har man gjeld, så er de første spørsmålene forfallsdato, rentesatser, sikkerhet, type inkasso som kan gjelde (torpedoer er noe ubehagelige, og dersom disse er relevante i forhold til en kreditor, bør man sannsynligvis prioritere denne kreditoren). Nei, jeg fleiper ikke her, selv om jeg skriver noe humoristisk - poenget er igjen, FAKTISKE FORHOLD, og praktisk vurdering av nuværende situasjon. At man evt. har gjort dumheter i fortiden, er uinteressant her - de faktiske, praktiske forholdene er alt vi er interessert i!

 

- - - -

 

Her vil jeg egentlig gå vekk fra de spesifikke variantene, og skissere tankegangen her:

 

Utgangspunktet må være de faktiske forhold; ikke hva de burde være, ikke hva man fortjener, men forholdene slik de faktisk er - men når man tenker løsninger (på sikt), bør man i første omgang tenke funksjon heller enn spesifikk løsning. F.eks "transport som trenges, er ...", heller enn å gå direkte for "ja, vi må ha en bil" - man har selvfølgelig begrensninger i de faktiske forhold, men mulige løsninger må IKKE hindres av noe så dumt som vanetenkning!

 

Definitivt. Man trenger blokk og papir, kalkulator og kalender som minimum. En perm til samle regninger, lønnslipper, kontoutskrifter,

 

Her klippet jeg - du er allerede altfor langt i å dosere spesifikke løsninger for en du ikke vet forholdene hos. Det jeg skisserer, er tankegangen i løsningene - nettopp fordi både problem og løsning befinner seg mellom øra på folk, men også fordi folk (og situasjoner) er forskjellige, slik at de praktiske verktøyene man velger, må passe personen(e) i den gitte situasjon.

 

Dette er helt sant.

 

Selvfølgelig er det det - det var jo jeg som skrev det!

 

;-))

[sofokles]

lol blei det overdosering ja

 

Poenget mitt var ikke annet enn at tanken er ikke nok, det er action som teller.

Endret 6. april 2013 av sofokles

[sofokles]

Jeg var i samme situasjon som deg for ikke så lenge siden. Jeg bestemte meg for å se meg litt rundt etter alle muligheter, og jeg fant nettsteder med forbrukerinformasjon av høy kvalitet veldig praktisk. Spesielt ......har utmerket seg.

Spambot Mona vil selge forbrukslån i tråd om hvordan bedre økonomien

Endret 6. april 2013 av sofokles

[( )]

lol blei det overdosering ja

 

Poenget mitt var ikke annet enn at tanken er ikke nok, det er action som teller.

 

I så fall var det poenget sørgelig dypt begravet i altfor spesifikke råd...

 

Og uansett, er det fornuftsstyrt action som teller, ikke panikkhandlinger. Selv om disse også kan kalles "action"...

 

Spambot Mona vil selge forbrukslån i tråd om hvordan bedre økonomien

 

Har du rapportert henne ?

(Foran Multisitat finnes et valg "Rapporter"...)

[sofokles]

I så fall var det poenget sørgelig dypt begravet i altfor spesifikke råd...

 

Og uansett, er det fornuftsstyrt action som teller, ikke panikkhandlinger. Selv om disse også kan kalles "action"...

Å sette seg ned med penn og skrive noen tall ned på et ark, kan neppe karakteriseres som panikk. Du leser for mye inn i min, tydeligvis feilformulerte, post. Den var på ingen måte ment som skarp kritikk av noe slag. Jeg er enig i det du skriver.

 

Har du rapportert henne ?

(Foran Multisitat finnes et valg "Rapporter"...)

done

[( )]

Å sette seg ned med penn og skrive noen tall ned på et ark, kan neppe karakteriseres som panikk. Du leser for mye inn i min, tydeligvis feilformulerte, post.

 

 

Muligens.

 

Problemet for noen der ute, er at de, allerede oppstresset, kan ta den kommentaren om action litt for bokstavelig, og dermed foreta endringer og avgjørelser som ikke virkelig hjelper med den aktuelle situasjonen. Derfor er det jeg konstant påpeker at man må (1) stresse ned, og (2) finne ut "hvor man er", økonomisk og praktisk sett - FØR man så begynner å bestemme og gjøre ting!

 

Men man må selvfølgelig følge opp avgjørelsene med tilsvarende handlinger, det er selvfølgelig helt korrekt...

[Herr Brun]

Var ingen såambot, men en person med egne interesser (men med "personlig oppmøte") tror jeg.

Uansett, det viktigste her er å ha kontroll på kostnader og utgifter. Det er dyrt å være fattig, så det er vikt å ikke havne i voldsom likviditetsskvis. Man må finne et kostnadsnivå man faktisk klarer å håndtere uansett, samtidig som man trives med det, og være flink å spare overskuddet. Det som gjør at folk sliter er at de tilpasser forbruket til inntekten. Det går veldig fort når inntekten øker, men er veldig vanskelig når den minker...

[Hyd]

Jepp, tror det er et veldig godt poeng med at det er dyrt og være fattig. De fleste jeg kjenner sliter med det, men jeg prøver og oppmuntre de jeg kan til og skjerpe seg litt så de får spart opp litt buffer til krisetider. Så slipper de kredittkort de ikke klare og betale osv osv.

[( )]

Det som gjør at folk sliter er at de tilpasser forbruket til inntekten. Det går veldig fort når inntekten øker, men er veldig vanskelig når den minker...

 

Den der har du jaggu rett i!

 

Det der er en felle så altfor mange går i!!

 

I tillegg har du en kortslutning som en del har, når de tenker (om ett eller annet de vil kjøpe): "Det skulle jeg nå i alle fall kunne unne meg...", eller en variant hvor de tenker at "dette fortjener jeg".

 

Problemet er nemlig at hva man kan unne seg, eller hva man fortjener, er uinteressant - hva som teller er hva man har råd til. Ikke hva man burde ha råd til, men hva man faktisk har råd til.

 

Og det er gjerne noe litt annet enn det mange ønsker seg...

 

Addendum:

 

Den andre veien finnes det også en del varianter, hvor man avskriver noe som at man ikke har råd til det - uten at man altså har sjekket hva det faktisk koster...

 

Så det som egentlig gjenstår som mitt råd her, er: (1) sjekk hva som er de faktiske forhold, og (2) bygg opp noen reserver - de kan alltids brukes til en investering senere...

Endret 6. april 2013 av akroev

[Mythos]

Jeg har i alle år brukt mindre enn jeg tjener. Det er i kortversjonen den beste veien til god privatøkonomi. De pengene du sparer kan du prøve å plassere slik at verdien på dem øker.

[Pengebingen]

Jeg har prøvd to ting hittil i mitt liv:

Først: bruke mer enn man har, begrunnet i at jeg "fortjener" jo det. Resultat: dårlig. Kredittgjeld, ingen sparepenger, utfordring å få kjøpt bolig. Litt som dr.Phil: How is that working for you?

 

Deretter: Høsten 2011 var jeg litt lei av overstående situasjon og bestemte meg for å prøve noe nytt. Ikke bruke mer enn jeg har og å interessere meg for min egen økonomi. Måtte svelge noen kameler, blant annet innse at levestandard må tilpasses inntekt og ikke ønske. Resultat: bra. Betalt ned kredittgjelden, har nå sparepenger, gjorde et fornuftig boligkjøp (tilpasset økonomien ikke ønsker og drømmer).

 

Har funnet ut at det for min del er et par elementære ting: 1. Å ha kontroll på inntekter og utgifter, for å være sikker på å ikke bruke mer enn det som kommer inn (altså et budsjett), samt å skjønne at pengebruk handler om prioriteringer som er helt opp til meg selv. 2. Sky kredittkort og forbrukslån som pesten. 3. Impulskontroll og et forbruk tilpasset inntekt.

 

Har stor tro på enkle snusfornuftige økonomiske prinsipper, som "ikke bruk mer enn du har" og "har du ikke pengene har du ikke råd". Enkelt og greit, hvis man orker å ta konsekvensene innover seg.

[wampster]

Hvis en må ta opp lån/bruke kreditkort til noe annet enn bolig/bil er du på feil side av streken.

 

Penger inn > penger ut

Den eneste regelen man trenger.

[Pengebingen]

Hvis en må ta opp lån/bruke kreditkort til noe annet enn bolig/bil er du på feil side av streken.

 

Penger inn > penger ut

Den eneste regelen man trenger.

 

Jeg vil si at bil er det helt unødvendig å ta lån på. Bil = forbruksvare som alt annet. Billån er bare et noe rimeligere forbrukslån. Man kan kjøpe biler for 20.000 kr (og billigere) på finn.no som tar deg fra A til B (noe som faktisk er bilens oppgave). Klarer man ikke spare 20.000 kroner cash er det antagelig ikke rom i økonomien til forsikring, bensin, vedlikehold og årsavgift heller. Ingen trenger bil til 300.000. Oppskrift på å kjøpe drømmebil uten billån: http://pengebingen.b...ten-billan.html

 

Bolig er det vanskelig å komme unna å låne til med dagens boligpriser og leiepriser, studier krever mye for å unngå å ta lån for å komme gjennom (må ha tid til å jobbe mye, evt ha en godt betalt ekstra jobb). Alt annet kan man kjøpe for cash synes jeg.

 

Kanskje strengt, men det funker hvis man vil ha god økonomi.

[wampster]

Man kan kjøpe biler for 20.000 kr (og billigere) på finn.no som tar deg fra A til B (noe som faktisk er bilens oppgave).

Ja, man kan. Og for oss som ikke vil ha en bil fra 1990tallet, men en driftsikker og personsikker bil, med god kjørecomfor og lave utgifter til service/drivstoff etc så er biler til 20k en spøk. Har du selv lyst til å kjøre rundt i en 98 corolla e.l. er det din sak, men det gjør det ikke til et bedre kjøp enn en bil til ~150k. Det er faktisk godt mulig at bilen til 150k er et bedre kjøp om man sammenligner utgifter i tiden man har dem og.

Regnestykke man skal/må sette opp er ikke bare innkjøpspris..

[hfthomas]

Ahh, dette er min type tråd.

 

 

Ang. bil, så er jeg helt enig i at man bør klare seg med gammel bil til rundt 20k OM man ikke har mer rom i økonomien! Men, det er forskjell på oss. Noen må kjøre langt for diverse ting, og vil bruke bil. Da er ikke alltid bil til 20k det beste.

 

Jeg har en bil til 150k, men jeg er over middels interessert og vil helst ha bil fordi det er en hobby og jeg elsker å kjøre. Noe jeg kaller "luksus jeg tar meg råd til". Jeg kan også gå uten bil om det kommer en studie- eller vanskelig periode.

Jeg har ikke hatt lån på dette fordi jeg hadde råd til å kjøpe bilen + at jeg har minimum 15% egenandel for boliglån fra før. Jeg rister på hodet av en kamerat som tok opp 100% lån på 250 000 for å kjøpe en bil UTEN å eie bolig. Man sitter jo ikke igjen med en dritt etter noen år.

 

Jeg pleide å føre opp alle kostnadene mine i en mal fra sparebank1, som egentlig er et budsjett bare at jeg førte opp utgiftene mine. Nå skal jeg sette opp budsjett og gjøre som en annen bruker her nevnte og sette opp forskjellige kontoer i forskjellige kategorier med fast trekk fra lønnskonto. Det er det eneste jeg mangler for komplett kontroll.

 

Jeg er ikke den verste økonomisk i vennegjengen. En kompis bruker 10% av inntekt(bor hos faren) på alt av bensin til drekking til reising. Han har sikkert over 1 mill til å flytte ut med, men han velger å holde seg hjemme til diverse ting har kommet på plass. Det er jo aldri en dum situasjon å kunne spare 90% av full inntekt når man fra før av har spart seg opp en god del penger.

 

Naboen min er nok den verste. Han har elbil, men tar bussen til jobb selv om de har parkering der

 

 

I min egen situasjon har jeg vært der hvor jeg har brukt alt av penger jeg har hatt tilgjengelig, og jeg har nok lært av det. Nå er jeg på den helt andre enden av skalaen, og lever ikke noe dårligere liv. Tvert imot

 

 

Til slutt: Penger gjør deg ikke lykkelig, men økonomisk trygghet gir mindre bekymringer og gir deg flere forutsetninger til å leve det livet du vil uten økonomiske hindringer

Endret 10. april 2013 av hfthomas