Hva er viktig for en god privatøkonomi?

[Dux ducis]

Første bud er selvsagt å sikre seg en inntekt, men hva gjør man så videre? Jeg er interessert i høre forumfolkets ideer og kjøreregler. Jeg har satt opp en prioriteringsrekkefølge for min egen del.

1. Tegne innboforsikring. Koster lite, men er kjekt å ha. Vurderer om jeg skal ta ut andre forsikringer også - uføre? Det er vel dyrt.
   
2. Samle opp omtrent én månedslønn på en høyrentekonto - en buffer for uforutsette hendelser.
   
3. Spare penger mot boligkjøp - får ikke støtte av foreldre her. BSU prioriteres med 20 000 i året, utover det vil høyrentekonto med begrenset antall uttak benyttes.
   
4. Investere langsiktig i aksjer? Når skal jeg få jeg penger til dette? Tør jeg investere boligmidlene mine (det som er ikke er på BSU)?
   
5. Sky fobrukslån og kredittkjøp som pesten.
   

 

Har dere gjort dere noen lignende tanker?

Har en kompis som tar betalingsutsettelse på studielånet fordi det lønner seg med tanke på nåverdi. Vet ikke om jeg gidder å gjøre det. Tror det er en ordning som sikter seg mot de som har vært uheldige og sliter med å betale ned lånet..

Endret 28. mars 2013 av Dux ducis

[Euklid]

Oppskriften er enkel: høy inntekt, lave utgifter. Det kanskje viktigste for å bygge litt formue (ikke bare buffer og EK til bolig) er å ikke ha automatikk i at forbruket øker etter hvert som inntekten gjør det.

 

Aksjer/aksjefond vs konto vs obligasjoner avhenger av hvilke summer det er snakk om og investeringshorisont. Uføreforsikring er ikke særlig dyrt om en er ung og frisk, men ofte er dette noe arbeidsgiver tilbyr. Dette er blant forsikringene det er fornuftig å skaffe allerede mens en studerer.

 

Planen om å utsette nedbetaling av studielån fordi lånerenten er lavere enn innskuddsrenten er for så vidt grei nok, inntil man kommer i en situasjon der man har reel bruk for de utsettelsesmulighetene Lånekassen gir. Antageligvis får man også denne utsettelsen innvilget etter søknad, men det er ikke like enkelt som disse første utsettelsene.

[krikkert]

1) Finn handlingsrommet i din økonomi. Handlingsrom for meg er differansen mellom netto utbetalt lønn og summen av boutgifter (husleie, strøm, intarwebs) og SIFO-satsen for min husholdning. Dette handlingsrommet er rommet du har for prioriteringer.

 

2) Forsikringer: Etter verdi for deg. Jeg har bilforsikring (delkasko - har omtrent betalt seg selv i all steinspruten på E18 i vår), innboforsikring, heltids reiseforsikring, og uføreforsikring. Til sammen koster dette meg ~1500/mnd, der bil og uførhet er størst. Bil er pålagt. Uføreforsikring fordi det å skaffe det ung gjør at du har den når du trenger den - og før alle de sykdommene du trenger den til inntreffer. Når du er syk er det for sent.

 

Jeg lurte tungt og lenge på hvorvidt jeg skulle skaffe en heltids reiseforsikring, men kom til at alle gangene jeg har hatt behov for reiseforsikring har det falt utenfor de snevre grensene i kredittkortreiseforsikringen min.

 

3) Periodisér flest mulig regninger til den perioden du får lønn for, altså, får du lønn en gang i måneden setter du av penger til ikke-månedlige utgifter i den måneden. Lånekassa kommer bare hver tredje måned, årsavgifta en gang i året, NRK-lisensen to ganger i året. Sett av penger til dette hver gang du får lønn, enten på en egen konto eller på en konto du bare betaler regninger fra.

 

Hva gjelder Lånekassa kan du også sette opp en fast innbetaling hver måned i stedet for å vente på efakturaen deres. Siden Lånekassa debiterer renter månedlig sparer du litt på det, hvis jeg ikke husker helt feil. Har du fastrente kan du også faktisk tjene på dette. Gratis betalingsutsettelser innebærer ikke rentefritak, så rentene løper videre. Som for andre lån betaler du også renter først, så du skyver en stadig større snøball foran deg.

 

4) Du bør ikke bruke Lånekassas gratis utsettelser helt uten videre. De ikke fullt så gratis utsettelsene kommer med et stramt inntektstak, og dette inntektstaket er uavhengig av hvor mye du har i lån. Du kan derfor komme i en situasjon der du med inntekten din ikke kan betjene lånet (helt ut) men heller ikke kan få betalingsutsettelse.

[Hyd]

For min del som er i etableringsfasen er det og leve fornuftig og bruke mest mulig penger på de riktige tingene.

 

Har alt av forsikringer på meg og samboer, mye igjennom jobben. Har innboforsikring via fagforening og en privat uføreforsikring som sikrer meg 100 000kr mer i året om jeg blir uføre, denne koster 247kr i mnd.

 

Ellers er det og bli kvitt billån og peise på alt vi klarer på huslånet. Har 1 månedslønn på bufferkonto til krise, denne økes vel til 3 brutto måneds lønninger når billånet er ferdig tenker jeg. Vi har egen matkonto og regningskonto. Langsiktig sparing i aksjer, fond og den slags er unødvendig for folk i vår situasjon, det beste er og betale ned på huslån. Når det begynner og nærme seg 50% så skal vi vurdere og investere i litt aksjer, fond og den slags mot pensjon

Endret 28. mars 2013 av Hyd

[sofokles]

Tipsene over her er gull, men jeg har et par i tillegg.

 

Å ha oversikt over pengeforbruk er viktig. En tier her og en femtilapp der blir utrolige summer etterhvert.

 

Personlig gjør jeg det sånn at all inntekt, bortsett fra det jeg trenger til mat de nærmeste dagene kjøres rett over til en hovedkonto i Skandiabanken.

 

Der har jeg opprettet 20 underkonti som blant annet heter bolig, bil, bensin og reise, strøm, forsikring, nrk, innbo, brune og hvitevarer, ferie, gaver, mediaforbruk, klær og sko, helse, barn, mat neste uke. Disse konti mottar faste trekk fra hovedkonto etter en fordelingsnøkkel. Overskuddet etter trekk går inn på høyrente bufferkonto hvor målet er tre månedslønner.

 

Fordelingsnøkkelen har jeg delvis basert på SIFO's standardbudsjett, postene der er gjennomsnittlig forbruk per mnd og det er ikke meningen at du skal bruke alt hver måned for mange av disse kommer som større utlegg en gang i blandt, feks julegaver og møbler.

 

Andre konti er basert på historisk gjennommsnittforbruk per mnd. Strømregning kan variere veldig, f.eks. men kontoen får et fast beløp hver mnd. Det siste året har denne kontoen gått med stort overskudd siden strømprisene er såpass lave.

 

For kapitalvarer og dyre duppeditter justerer jeg slik at hvis jeg handler inn en TV eller vaskemaskin så setter jeg av et beløp per mnd som gjør at jeg har penger til ny når den gamle ryker basert på forventet levealder.

 

Jeg har ikke kort på noen av disse konti. Trenger jeg å handle noe, må jeg overføre til meg selv i annen bank. Stort sett setter jeg meg med nettbanken hver kveld og overfører for morgendagens behov.Veldig disiplinerende, alle innkjøp er nå planlagt, og jeg er etterhvert blitt klar over hvor lite penger man egentlig trenger i det daglige.

 

Det var litt jobb å sette det opp, men det har det absolutt vært verdt. Impulskjøp er vesentlig redusert, oversikten er komplett, og sparingen har økt med ca 800% uten at inntekten har gått særlig opp.

Det var nesten morsomt når komfyr, oppvaskmaskin og vaskemaskin tok kvelden like etter hverandre, for jeg merket det ikke på økonomien en gang. Sånn var det ikke før i tiden...

Endret 28. mars 2013 av sofokles

[krikkert]

Jeg har en noe enklere kontoplan enn sofokles, men litt samme prinsippet. Men min plan er bygget opp etter et prinsipp om at jeg skal måtte gjøre minst mulig aktivt.

 

Alle mine inntekter går til en regningskonto som det ikke er kort til. Denne kontoen betales også alle regninger fra. Så mye som overhodet mulig har eFaktura og AvtaleGiro. Fra regningskontoen går det faste à konto-beløp til en felleskonto for regninger (skal dekke husleie, strøm, og internett, budsjettert etter snittet av tre måneders vinterforbruk) og en felleskonto for matutgifter (budsjettert etter SIFO-tall). Det går også en ukentlig liten "lommepengeoverføring" til brukskontoen min for småhandling.

 

Det som disiplinerte forbruket mitt mest var nok det å måtte overføre til meg selv etter hva jeg trengte å bruke penger til, fremfor at "alt" bare var tilgjengelig på konto.

[Dux ducis]

Gode tips. Det dere nevner med å spre pengene utover på flere konti er kanskje lurt, for det bevisstgjør ditt forhold til forbruket og lager i tillegg en viss barriere for å gjøre unødvendige impulskjøp.

 

Tror jeg skal ordne meg noe sånt. Jeg har alt på brukskontoen nå.

[Ratleto]

Mange gode tips her, ja.

 

Men det går an å kjøre sammen de faste utgiftene til én regningskonto, og ha en konto hver til tingene som ikke er helt faste, som f.eks. strøm og kommunale avgifter (dersom man eier eget hus). Men istedet for å sette opp budsjettet etter SIFO sine tall, er det bedre å gå ut ifra faktiske egne tall.

 

Koster internett 399,- pr mnd, så sett av det. Koster forsikring 5000,- i året, så setter man av 416,67 (eller 417,-) pr mnd. Til strøm så setter jeg av i forhold til årsforbruket. Som en annen nevnte, så har strømprisene vært lave, så jeg kan nå ta ut overskuddet fra strømkontoen på våren. Men da må man altså sette av så mye at man klarer ganske høye priser i løpet av vinteren (man sparer altså opp til denne dyrere tiden på sommeren og høsten).

 

Selv så er jeg godt etablert, og setter av penger hver måned til følgende:

-Boliglån, egen konto (setter av mer enn lånet koster til en konto som heter huslånsfond for å ha i bakhånda om renta skulle hoppe opp mye)

-Strøm, egen konto

-Forrsikringer (innbo, bil, reise osv), regn.konto

-Internett og TV, regn.konto

-Veiavgift, regn.konto

-NRK-lisens, regn.konto

-NAF-medlemskap, regn.konto

-Mobilabbo, regn.konto. De faste utgiftene pluss litt til ekstra forbruk utover det man får med på abbo

-Bilhold, egen konto. Det som ikke brukes til vedlikehold og reparasjoner går videre til neste bil

-Campingvognhold, egen konto

-Gaver, egen konto (vi er nødt til å ha egen konto til dette for å klare å holde oversikt, og begrense oss på bruken)

-Klær og sko, egen konto

-Linser til kona, regn.konto

-Kommunale avgifter, egen konto da disse kan variere litt ift vannforbruk

-Boligforsikringen har egen konto da leiligheten vi har er en halvpart av et hus

-Diverse lesestoff til kona, regn.konto

-Husleie til oss selv, egen konto, til vedlikehold av huset

-Reisekonto, egen konto

-Interiør, egen konto. Denne er det kona som maste seg til. Hehe.

 

Inntil nylig hadde vi t.o.m. egen konto til katta ift veterinærutgifter. Plutselig kunne det bli en regning på 3000,-, og da var det veldig greit at han hadde egen konto.

 

Ellers så setter vi av et fast beløp i måneden til mat og andre forbruksartikler (personlig hygiene, vaskemidler osv). Første 2/3 er tilgjengelig når lønna kommer, siste 1/3 kommer inn på kortkontoen 14 dager senere.

 

Det tar som en annen nevnte tid å gjøre og sette opp dette skikkelig, men da har man også stålkontroll på økonomien hvis man klarer å ligge unna kontoene som det spares på til de forskjellige tingene. MÅ man låne av f.eks. bilkontoen, så MÅ man også betale det tilbake ved første anledning.

 

Kommer man med slik stålkontroll til banken når man skal søke om huslån, kan man få opp mot det dobbelt i lån som banken ellers anbefaler. Det fikk nemlig jeg og kona.

[krikkert]

Men istedet for å sette opp budsjettet etter SIFO sine tall, er det bedre å gå ut ifra faktiske egne tall.

 

Her er jeg uenig - hovedsakelig fordi det å bruke eget utgangspunkt som basis innebærer at man gjerne ender opp med å videreføre alle uvanene man allerede har. Det er vanskeligere å jobbe en budsjettpost "ned", særlig postene i SIFO-budsjettet, enn det er å sette den lavt og sjekke om man virkelig trenger den ekstraoverføringen.

[Ratleto]

Hvis man skal kutte kostnader, så kan SIFO være en grei sammenlikning, men når man setter opp et budsjett, så må man jo sette av penger til de regningene man faktisk får - ikke de man teoretisk får.

[( )]

Prinsipielt tenkt:

 

1. Oversikt til alle tider.

2. Disiplin.

3. Reserver.

4. God informasjon.

5. Oppdatert informasjon.

6. Is i magen.

7. Oversikt til alle tider.

 

Forhåpentligvis forstår man hvor jeg vil hen - det nytter ikke med noe som helst hvis man hverken har disiplin eller kunnskap. Og det finnes knapt noen grenser hvis man har disiplin og sørger for konstant oversikt (over egen økonomi, og de markeder denne involverer)...

 

Og for å gå inn på et spesifikt råd som gjerne gies: Når man begynner å kjøre systemet med tilsidesettelse av gjennomsnittlig månedlig kostnad, må man ta hensyn til hvor man er i året, slik at man kan ta høyde for regningene når de kommer - det har f.eks liten hensikt å skulle betale årsavgiften med det avsatte beløpet, hvis man først begynte med dette i januar samme år regningen forfaller...

[( )]

Mange gode tips her, ja.

 

Men det går an å kjøre sammen de faste utgiftene til én regningskonto, og ha en konto hver til tingene som ikke er helt faste, som f.eks. strøm og kommunale avgifter (dersom man eier eget hus). Men istedet for å sette opp budsjettet etter SIFO sine tall, er det bedre å gå ut ifra faktiske egne tall.

 

[klipp!]

 

Selv så er jeg godt etablert, og setter av penger hver måned til følgende:

-Boliglån, egen konto (setter av mer enn lånet koster til en konto som heter huslånsfond for å ha i bakhånda om renta skulle hoppe opp mye)

-Strøm, egen konto

-Forrsikringer (innbo, bil, reise osv), regn.konto

 

[klipp!]

 

Det tar som en annen nevnte tid å gjøre og sette opp dette skikkelig, men da har man også stålkontroll på økonomien hvis man klarer å ligge unna kontoene som det spares på til de forskjellige tingene. MÅ man låne av f.eks. bilkontoen, så MÅ man også betale det tilbake ved første anledning.

 

Kommer man med slik stålkontroll til banken når man skal søke om huslån, kan man få opp mot det dobbelt i lån som banken ellers anbefaler. Det fikk nemlig jeg og kona.

 

Ett spørsmål: Er alle de kontoene egne, separate bankkonti, eller regnskapskonti som holder styr på det som da er én felles regnings-bankkonto ?

[Ratleto]

Jeg har én regningskonto der alle utgifter som ikke endrer seg i løpet av ett år er, også har jeg egne kontoer til hver av de andre tingene.

 

Dersom prisen på f.eks. NAF-medlemskap øker, må jeg øke trekket.

 

Men, en regningskonto vil etter ett år eller noe mindre være såpass solid at den tåler at regninga fra NAF er kanskje 400,- høyere enn året før. I alle fall dersom ikke ALLE regningene du får (som ikke betales hver måned) er i januar. Men idet jeg vet at regninga fra NAF øker, så øker jeg altså trekket til regningskontoen, sånn at jeg blir liggende minst mulig etter.

 

Og det er som akroev skriver. I starten må man kanskje ha noen kroner i bakhånd for å fylle på regningskontoen da man ikke har spart ett helt år til en årsregning.

Endret 31. mars 2013 av Ratleto

[Wisd0m]

Gå på biblioteket og lei boken The Millionare Next Door. Les Mr. Moneymustaches oppsumeringspost: Getting Rich from Zero To Hero

 

NAF medlemskap? Får meg ikke til å ha et slikt medlemskap da jeg måtte ført det på bilhold i mitt personlige regnskap, og det føler jeg er undøvendig. (No offence intended)

 

Når det kommer til hvor du skal ha pengene dine så er jeg lite fan av å ha store midler stående i kontanter, pengene skal jobbe for deg. Endel månedslønner i kontanter, resten bør stå i andre eiendeler enn kontanter. Skulle markedet gå ned må du selvfølgelig ha nok til å kjøpe evt. bolig du ønsker uten å realisere med tap.

[( )]

Gå på biblioteket og lei boken The Millionare Next Door. Les Mr. Moneymustaches oppsumeringspost: Getting Rich from Zero To Hero

 

NAF medlemskap? Får meg ikke til å ha et slikt medlemskap da jeg måtte ført det på bilhold i mitt personlige regnskap, og det føler jeg er undøvendig. (No offence intended)

 

Når det kommer til hvor du skal ha pengene dine så er jeg lite fan av å ha store midler stående i kontanter, pengene skal jobbe for deg. Endel månedslønner i kontanter, resten bør stå i andre eiendeler enn kontanter. Skulle markedet gå ned må du selvfølgelig ha nok til å kjøpe evt. bolig du ønsker uten å realisere med tap.

 

Et par kommentarer:

 

Bilhold (og evt. NAF-medlemsskap) må selvfølgelig vurderes av hver enkelt, siden det ikke er automatiske avgjørelser, men avhenger av individuelle forhold (som f.eks bopel, arbeidssted(er), klima, kollektivtilbud (eller mangel på sådant), ...).

 

For ordens skyld bør her også nevnes at på vanlig norsk språkbruk, er "kontanter" sedler og mynter, ikke bankinnskudd som er det du (sannsynligvis) hovedsaklig mener. Og der er jeg faktisk enig, med en åpenbar formell henvisning til at det selvfølgelig avhenger av (bla) sånne ting som rentesatser og utsiktene i det som måtte være alternativene til de aktuelle bankkonti...

[Deleted__-]

Selv så er jeg godt etablert, og setter av penger hver måned til følgende:

-Boliglån, egen konto (setter av mer enn lånet koster til en konto som heter huslånsfond for å ha i bakhånda om renta skulle hoppe opp mye)

-Strøm, egen konto

-Forrsikringer (innbo, bil, reise osv), regn.konto

-Internett og TV, regn.konto

-Veiavgift, regn.konto

-NRK-lisens, regn.konto

-NAF-medlemskap, regn.konto

-Mobilabbo, regn.konto. De faste utgiftene pluss litt til ekstra forbruk utover det man får med på abbo

-Bilhold, egen konto. Det som ikke brukes til vedlikehold og reparasjoner går videre til neste bil

-Campingvognhold, egen konto

-Gaver, egen konto (vi er nødt til å ha egen konto til dette for å klare å holde oversikt, og begrense oss på bruken)

-Klær og sko, egen konto

-Linser til kona, regn.konto

-Kommunale avgifter, egen konto da disse kan variere litt ift vannforbruk

-Boligforsikringen har egen konto da leiligheten vi har er en halvpart av et hus

-Diverse lesestoff til kona, regn.konto

-Husleie til oss selv, egen konto, til vedlikehold av huset

-Reisekonto, egen konto

-Interiør, egen konto. Denne er det kona som maste seg til. Hehe.

 

Inntil nylig hadde vi t.o.m. egen konto til katta ift veterinærutgifter. Plutselig kunne det bli en regning på 3000,-, og da var det veldig greit at han hadde egen konto.

 

Ellers så setter vi av et fast beløp i måneden til mat og andre forbruksartikler (personlig hygiene, vaskemidler osv). Første 2/3 er tilgjengelig når lønna kommer, siste 1/3 kommer inn på kortkontoen 14 dager senere.

 

Det tar som en annen nevnte tid å gjøre og sette opp dette skikkelig, men da har man også stålkontroll på økonomien hvis man klarer å ligge unna kontoene som det spares på til de forskjellige tingene. MÅ man låne av f.eks. bilkontoen, så MÅ man også betale det tilbake ved første anledning.

 

Kommer man med slik stålkontroll til banken når man skal søke om huslån, kan man få opp mot det dobbelt i lån som banken ellers anbefaler. Det fikk nemlig jeg og kona.

 

Av å lese dette blir jeg stresset, andpusten og sliten. Dette høres forferdelig rotete og unødvendig ut. Man gjør noe som i utgangspunktet er veldig enkelt veldig komplisert. Jeg synes ikke dette var et godt svar på hva som er viktig for en god privatøkonomi. God privatøkonomi er ikke det samme som "mest mulig komplisert" eller "å snu på hver krone". God privatøkonomi for meg består av tre punkt:

 

1. Ha oversikt

2. Ikke få ubehagelige overraskelser

3. Ha en løsning dersom nr 2 går skeis.

 

Jeg har én Visakonto, én regningskonto, BSU, Høyrente og to kredittkort. Jeg får lønn på regningskontoen og gir meg selv "lommepenger" på visakonto ved behov. Har et mastercard i samme bank i tillegg til Trumf Visa.

 

Dersom man ønsker bedre kontroll kan man følge med på hvilke regninger man får hver måned og lage et regnskap i excell. Man trenger ikke egne kontoer for alt dette. Ærlig talt..

[krikkert]

Man trenger ikke egne kontoer for det, men hvis man ønsker å budsjettere stramt eller skjære ned er det en fordel. Godsets frue og jeg opprettet f.eks. en egen konto for mat fordi vi fant ut at vi brukte nærmere ni tusen i måneden på det - dobbelt så mye som vi var komfortable med. Måneden etter var vi nede i fem, og i april tror jeg kanskje vi runder fire på nedadgående.

 

En avansert kontoplan handler ikke om å gjøre ting mest mulig komplisert (ei heller å snu på hver krone). Den handler om 1) å se hvor pengene går, og 2) å sørge for at de går til det de skal. Det finnes enklere måter å gjøre det på. Men hvis du skal lage og føre regnskap i Excel er dét faktisk mer jobb enn å sette opp kontoplanen og automatiske overføringer, eFakturaer og AvtaleGiro, og så bare følge med på kontoutskriftene.

[Hyd]

Ser den Krikkert, men og ha en egen konto for NAF og en egen for strøm osv osv. Hva med og ha en felles regningskonto hvor du bare legger sammen for alle regninger man har i løpet av et år? Vi har det, og en egen matkonto som du sier, egen matkonto med eget felles kort for oss er gull verdt! Ellers er jeg også tilhenger med lønnskonto hvor penger lønnes inn på min brukskonto så jeg ikke bruker for mye penger på vas, men setter av en fast sum hver måned.

 

Jeg personlig har:

 

Lønnskonto

Brukskonto

Matkonto (felles)

Regningskonto (felles)

Feriekonto (felles)

BSU

Sparekonto/Bufferkonto (Sparesmart)

Feriekonto

 

Føler det gir oss god oversikt ihvertfall. Eneste punktet vi kan sløse på er vel lommepenger og ferie, men der setter vi over et fast beløp henholdsvis en gang i måned og på slutten av året for ferie.

 

Men selvfølgelig kan det være det er mulig og optimalisere enda mer, men for meg blir en egen konto for hver instans som skal ha penger av oss litt for mye av det gode.

[Ratleto]

Nei, for den som bare vil ha en viss oversikt, kanskje fordi man har veldig god økonomi, så er det jeg gjør totalt overkill. For den som vil ha veldig god oversikt, eller full kontroll, så fungerer i alle fall min måte for meg. Og som noen sa, så kan man med full kontroll også kutte ned på utgifter som er unødvendige.

 

Men jeg har ikke egen konto til NAF. Det går inn på regningskontoen, for det er et fast beløp pr mnd. Men til faste regninger som varierer en del, som strøm og kommunale utgifter, så har jeg egne kontoer.

[PanserJohan]

Ser mange viktige og gode tips her, spes mtp uføreforsikring. DEN er viktig. Se på det som å forsikre egen inntekt i fall du blir uføre/lagtidssykemeldt.

 

Mitt tips funker for meg, og kanskje for andre. Regner med det er rimelig basic, men det letteste er ofte det beste.

 

Fiks en regningskonto, hvor du legger opp alle avtalegiroer, e-faktura, faste overføringer etc. kort fortalt, alle faste (og periodiserte) ugiftene du har hver måned.

Regn ut hvor mye disse faste utgiftene er pr måned, og overfør alt mellom 1000 - 5000kr ekstra dit hver måned. Alt etter behov og evne.

Etter en stund sitter du med en buffer. Voila!

 

eks:

 

Faste utgifter

 

Husleie: 10000kr

Kan være lån, leieutgifter, borettslagsutgifter etc

Forsikring: 1500kr

Årsavgift bil: 2500kr / 12 = 210kr pr mnd

BSU: 1700kr

Mobil: 500kr

Lisens: ? 3000kr / 12 = 250kr pr mnd

Strøm: 2000 kr / 3 = 650kr

Annen sparing: 2000kr

osv osv

 

Sluttsummen setter du av på regningskontoen hver måned, pluss litt ekstra.

 

Dette medfører at alt som er igjen på lønnskonto, er til forbruk. Oversiktlig og greit.

Endret 4. april 2013 av PanserJohan