Tilkallingshjelp - MÅ komme på dagen?

[Toppris]

Hei. Begrenset karakterbruk i emnetittel, så er her forklaring:

 

Sist uke snakket jeg med min sjef og sa at jeg kan jobbe hver dag i påsken. Jeg ble idag ringt og spurt om å komme, og sa at det ikke passer idag.

Det er butikk. Dette likte han ikke.

 

Her er greia:

Jeg KAN jobbe hver dag, men vil gjerne vite det dagen på forhånd, slik at jeg kan planlegge dagen og ikke "Jeg kan ikke gjøre noe idag, for jeg må kanskje jobbe". Ellers kan jo jeg bli ringt kl. 1930 og bli bedt om å jobbe i 1 time før stengetid.

 

Er det noe regelverk på dette?

Muntlig avtale: KAN jobbe hver dag (KAN, ikke SKAL)

[dsgf]

Hvor sannsynlig er det at du ville bli tilkalt for én times arbeid? Høres ganske konstruert ut etter min mening.

Hvis det var viktig for deg å få beskjed dagen før burde du kanskje stilt det som betingelse da du tilbød deg å være tilgjengelig for tilkalling?

 

Har arbeidsplassen noen praksis for tilkallingsvakter ellers i året?

[Toppris]

Hei.

 

Det er en dagligvare butikk det er snakk om. Jeg har jobbet i den samme butikk før, et annet sted i landet. Der var rutinene slik at man fikk vite alle vaktene uken i forkant. Jeg forstår at rutiner er forskjellig, men de burde da forstå at det er slik jeg er vant med. Under intervju kom det fram fra sjefens side at han ikke ønsket at arbeid skulle gå utover studiene mine, og når jeg ikke nå kan planlegge når jeg faktisk skal jobbe med studiene, da går det jo utover studiene.

 

Eksemplet var konstruert, ja, men like realistisk (usannsynlig for at skjer, men i realiteten kan det forekomme).

 

Jeg skal si ifra at jeg framover vil vite vaktene på forhånd. Den muntlige avtalen sies jo opp etter påsken, og nye betingelser kan da settes i bruk.

[Herr Brun]

Hva er spørsmålet ditt, egentlig? Om du er forpliktet til å jobbe når han beordrer deg på jobb på noen timers varsel? I så fall er nok svaret nei, dersom man er tilkallingsvikar og har sagt at man er ledig så er nok dette mer en "oppfordring til tilbud", og ikke et tilbud, så du er ikke bundet i og med sjefens beskjed om at en vakt er ledig. Uten at jeg er helt sikker på det, det vil komme an på hva man faktisk har sagt... Uansett er det av mindre betydning, erstatningsansvar er lite kurant her føler jeg, og da er rettsvirkningene av bruddet ikke voldsomt betydelige.

 

Det sagt, så kan jo sjefen bli irritert og ikke gi deg arbeid fremover, uavhengig av hva man rettslig har bundet seg til, så selv om du kan "stå på krava" her så er det ikke gitt at det er særlig hensiktsmessig.

[hean]

For meg virker det logisk at tilkallingsvakter ofte blir tilkalt på dagen... er dette ikke akseptabelt bør man ikke ta jobb som tilkallingsvakt synes nå jeg.

 

Arbeidsgivere kan dessverre ikke planlegge sykdom som er hovedgrunnen til at tilkallingsvakter i butikk faktisk blir tilkalt.

[Aqulini]

Tilkallingshjelper skal ikke være satt opp på vakter en uke i forveien uten at det er avklart med den som er tilkallingshjelp, da det ikke er en fast stilling eller vikarstilling.

 

Hvis du smaker på ordet "tilkallingshjelp" så sier det vel litt også om hva som forventes av en med den stilingen.

Som tilkallingshjelp kan du absolutt ikke forvente å få vite om en ledig vakt minst en dag i forveien. Det er fordi at det kan være forskjellige forhold som skjer på samme dag, og da er det godt å ha noen som kan være tilkallingshjelp. Riktignok hvis de stiller opp.

 

Det værste jeg vet som leder med tilkallingshjelp er når de sier "jeg kan jobbe da og da", men stiller ikke opp når det trengs. Når du har sagt det, så har du sagt at din leder kan ringe deg for jobbing. Da må du også regne med å må stille opp.

 

Nå vet ikke jeg hva som er avtalen mellom dere. Men du må påregne at du må stille opp på kort varsel, hvis ikke har en ikke behov for tilkallingshjelp, men heller en fast deltidsansatt som kan få ekstra vakter ved behov.

 

Rent juridisk så har du nok ikke plikt til å komme på jobb, men synes du bør vurdere om du er rett person til å være tilkallingshjelp.

 

 

Edit: Jeg synes også at du må tenke over hva du ville forventet hvis situasjonen hadde vært motsatt, altså at du var leder og hadde behov for hjelp på kort varsel.

Dersom du spør din leder om han kan stille opp for deg en gang og vedkommende sier "ja, det KAN jeg", hadde du da ikke forventet at lederen din hadde holdt ord?

Endret 26. mars 2013 av Aqulini

[Aqulini]

Hei.

 

Det er en dagligvare butikk det er snakk om. Jeg har jobbet i den samme butikk før, et annet sted i landet. Der var rutinene slik at man fikk vite alle vaktene uken i forkant. Jeg forstår at rutiner er forskjellig, men de burde da forstå at det er slik jeg er vant med. Under intervju kom det fram fra sjefens side at han ikke ønsket at arbeid skulle gå utover studiene mine, og når jeg ikke nå kan planlegge når jeg faktisk skal jobbe med studiene, da går det jo utover studiene.

 

Eksemplet var konstruert, ja, men like realistisk (usannsynlig for at skjer, men i realiteten kan det forekomme).

 

Jeg skal si ifra at jeg framover vil vite vaktene på forhånd. Den muntlige avtalen sies jo opp etter påsken, og nye betingelser kan da settes i bruk.

 

Beklager ordbruken, men jeg synes du virker litt sutrete. Hvorfor skal din nåværende arbeidsgiver forstå hvordan det var på din forrige arbeidsgiver? Du har takket ja til å jobbe der med betingelsene det innebærer hos din nåværende arbeidsgiver.

 

Jeg regner også med at det er DU som har spurt om å få lov til å jobbe der, og ikke lederen din som ba på sine knær for at du skulle begynne.

[Herr Brun]

Skjønner selvfølgelig at ledere synes det er skikkelig slitsomt med folk som møter opp, men det er også ganske slitsomt å være "på ring" fra 08 til 23 hver eneste dag i en uke, uten å få en eneste time. Mtp. at man ikke får noe form for vederlag (bare en mulighet til å få jobbe), så blir det dermed unaturlig å se på det som at man er rettslig forpliktet til å møte opp, uansett om varselet er kort eller langt. Dersom man har bruk for beredskap, så betaler man for det.

 

Det sagt: Selvfølgelig møter man opp. Hvis ikke varer man ikke særlig lenge verken i jobben eller bransjen.

[knut71]

Her er opplegget.

 

Du sier i forkant at du kan jobbe.

Når du blir spurt om å jobbe kan du ikke.

Når det har skjedd en gang for mye finner arbeidsgiver seg noen andre å ringe til.

Det er bare deg dette er en big deal for.

[Aqulini]

Skjønner selvfølgelig at ledere synes det er skikkelig slitsomt med folk som møter opp, men det er også ganske slitsomt å være "på ring" fra 08 til 23 hver eneste dag i en uke, uten å få en eneste time. Mtp. at man ikke får noe form for vederlag (bare en mulighet til å få jobbe), så blir det dermed unaturlig å se på det som at man er rettslig forpliktet til å møte opp, uansett om varselet er kort eller langt. Dersom man har bruk for beredskap, så betaler man for det.

 

Det sagt: Selvfølgelig møter man opp. Hvis ikke varer man ikke særlig lenge verken i jobben eller bransjen.

 

Det er nok ingen som er uenig i at det er "kjipt" å stå på ring, men har man sagt ja til det, så er det en gang sånn.

Hvis man ønsker forutsigbarhet så skaffer man seg en annen jobb.

[Zepticon]

Hei. Begrenset karakterbruk i emnetittel, så er her forklaring:

 

Sist uke snakket jeg med min sjef og sa at jeg kan jobbe hver dag i påsken. Jeg ble idag ringt og spurt om å komme, og sa at det ikke passer idag.

Det er butikk. Dette likte han ikke.

 

Her er greia:

Jeg KAN jobbe hver dag, men vil gjerne vite det dagen på forhånd, slik at jeg kan planlegge dagen og ikke "Jeg kan ikke gjøre noe idag, for jeg må kanskje jobbe". Ellers kan jo jeg bli ringt kl. 1930 og bli bedt om å jobbe i 1 time før stengetid.

 

Er det noe regelverk på dette?

Muntlig avtale: KAN jobbe hver dag (KAN, ikke SKAL)

 

Du har sagt du er tilkallingshjelp, og at du er tilgjengelig hele påsken. Det betyr at han ringer deg ved behov. Da er det jobben din å stille opp. Om du skulle på påskefjellet så er du IKKE tilgjengelig hele påsken. Selvfølgelig suger det, men når du ikke har satt noen klausul på når du kan jobbe så er det slik.

 

Jeg har jobbet som tilkallingshjelp/deltidsansatt i dagligvarebransjen og synes vell egentlig at norsk ungdom er bortkskjemmte. Her skulle ferie, festing og venner komme forran jobb, noe som er rent pisspreik. Har man en jobb, så er man også forpliktet til denne jobben. Det er en gjensidig avtale der begge parter må gi og ta. De beste er jo de som klager over at de aldri får jobbe nok, men når de får vakter, så lager de mye ekstra styr for å bytte dem vekk, da det "ikke passer".

[Aqulini]

Du har sagt du er tilkallingshjelp, og at du er tilgjengelig hele påsken. Det betyr at han ringer deg ved behov. Da er det jobben din å stille opp. Om du skulle på påskefjellet så er du IKKE tilgjengelig hele påsken. Selvfølgelig suger det, men når du ikke har satt noen klausul på når du kan jobbe så er det slik.

 

Jeg har jobbet som tilkallingshjelp/deltidsansatt i dagligvarebransjen og synes vell egentlig at norsk ungdom er bortkskjemmte. Her skulle ferie, festing og venner komme forran jobb, noe som er rent pisspreik. Har man en jobb, så er man også forpliktet til denne jobben. Det er en gjensidig avtale der begge parter må gi og ta. De beste er jo de som klager over at de aldri får jobbe nok, men når de får vakter, så lager de mye ekstra styr for å bytte dem vekk, da det "ikke passer".

 

Signerer den.

[Herr Brun]

Hvis man ønsker forutsigbarhet som leder/kjøpmann får man ansette folk fast, eller betale de for å være på beredskap...

[Aqulini]

Hvis man ønsker forutsigbarhet som leder/kjøpmann får man ansette folk fast, eller betale de for å være på beredskap...

 

Det er vel det som er hele poenget med tilkallingshjelp, er det ikke?

Hvis man skal betale folk for ikke å være på jobb, kan man like så godt de komme på jobb og få betaling for det? Men igjen. da er også poenget med tilkallingshjelp borte.

 

Jeg gjorde det i en forsøksperiode, men det ble bare tull. Det var mange som ikke kunne komme på selve vakta, men kunne godt være tilkalling med betaling. Det bidro til merarbeid og mye mer bytter internt.

[Herr Brun]

Poenget mitt er altså ikke at man bør velge den ene eller den annen løsning, men at "men da får man bare ..." er en ganske håpløs ting å skrive. Å bruke tilkallingsvikarer er uforutsigbart for begge parter, og det er begrenset hvor mye man får gjort med det. Det fordrer fleksibilitet fra begge sider, og her er det mange som har et og annet å lære på begge sider av bordet.

[Prusk]

En tilkallingshjelp tilkalles ved foreksempel sykdom (jeg ble det da jeg var tilkallingshjelp for mange år siden). Siden veldig få planla sykdommen i god tid, ble jeg stort sett oppringt samme dag, eller dagen før jeg skulle jobbe.

[Aqulini]

Poenget mitt er altså ikke at man bør velge den ene eller den annen løsning, men at "men da får man bare ..." er en ganske håpløs ting å skrive. Å bruke tilkallingsvikarer er uforutsigbart for begge parter, og det er begrenset hvor mye man får gjort med det. Det fordrer fleksibilitet fra begge sider, og her er det mange som har et og annet å lære på begge sider av bordet.

 

Nei, det er ikke en håpløs ting å si. En ansatt som har søkt om jobb har fått beskjed om hvilke betingelser som gjelder for jobben. Om det ikke passer arbeidstakeren likevel, så får man bare finne en annen jobb.

[Herr Brun]

Og en som ansetter tilkallingsvikarer vet hva han får, og klager du på at folk ikke stiller opp på kort varsel så får du endre ansettelsespolicy, eller leve med det.

 

Skjønner du poenget?

[Aqulini]

Og en som ansetter tilkallingsvikarer vet hva han får, og klager du på at folk ikke stiller opp på kort varsel så får du endre ansettelsespolicy, eller leve med det.

 

Skjønner du poenget?

 

Ja, jeg skjønner hva du mener: At arbeidsplassen skal gjøre alt for ansatte, men ikke stille krav tilbake.

[Herr Brun]

Ja, det var akkurat det jeg mente... Stråmenn er fint når man ikke klarer å være saklig, way to go.