Hvorfor skal verdiskapning alltid hentes ut i mer materiell velstand?

[€uropa]

Ja og nei. Det er ikke riktig at økonomi ikke er vitenskapelig fundamentert, men det er et sosialfag, ikke en naturvitenskap. Dagens økonomer forstår ikke dette.

 

Vel, atferdsøkonomi ( http://en.wikipedia.org/wiki/Behavioral_economics ) er et felt som får mye oppmerksomhet nå for tida. Jeg studerer økonomi og den menneskelige delen er ikke på noen måte glemt på studiestedet mitt.

[Weyoun]

Det regulerer man lett med standard arbeidstid, lengden på fødselspermisjoner, pensjonsalder osv.

 

Farlig tanke. Vestlige demokratiers reguleringsfetisjisme, er hovedårsaken til den økonomiske krisen vi befinner oss i. - Det er tvert i mot individuell frihet som lar oss prøve ut forskjellige løsninger, basert på personilg preferanse, som er den viktigste ledetråden for å finne de optimale løsningene på sosiale hensyn, gjennom praktisk observasjon.

 

Det er akkurat som problemet med kommunismen; uten et prissystem, mister staten grunnlaget for å beregne nytten av kapitalbruk.

 

Under "reguleringssamfunnet" mister staten grunnlaget for å beregne sosialt utbytte av påbud og forbud.

[Camlon]

Veldig interessant med historisk data, men jeg setter ikke mye tiltro til de tallene.

 

Denne typen estimering krever svært mye tilgjengelig data, eller svært mye gjetting. At tallene oppgis ned til to desimaler, bør være et tankekors i seg selv. - Vi har problemer nok med å bestemme oss for BNP i daglig drift, og da snakker jeg ikke om desimaler.

Jeg regnet ut veksten. Jeg brukte BNP per capita fra linken over. Så desimalene er min skyld.

 

Jeg er ikke sikker på hvordan de har regnet det ut, men det er det beste vi har for øyeblikket.

[Weyoun]

Vel, atferdsøkonomi ( http://en.wikipedia....ioral_economics ) er et felt som får mye oppmerksomhet nå for tida. Jeg studerer økonomi og den menneskelige delen er ikke på noen måte glemt på studiestedet mitt.

Jeg sier ikke det er glemt, men jeg mener fortsatt det er forfeilet.

 

Misforstå meg ikke, det er et skritt i riktig retning, men den grunnleggende byggefeilen i kvantitativ økonomi, har ikke mainstream økonomer sett i øynene.

 

Å bruke historisk data i kvantitative analyser av fremtidig utvikling, ignorerer totalt den grunnleggende implikasjonen.

Logisk induksjon har verdi for deterministiske systemer, men når regresjonsparametrene avhenger av menneskelig handling, blir dataen mildt sagt ustabile.

 

Bare deduktiv logikk kan forsvares for økonomisk analyse, og det er derfor østerrikerne har langt mer klarsyn enn mainstream.

[Weyoun]

Jeg regnet ut veksten. Jeg brukte BNP per capita fra linken over. Så desimalene er min skyld.

 

Jeg er ikke sikker på hvordan de har regnet det ut, men det er det beste vi har for øyeblikket.

 

Aha. Som sagt temmelig skeptisk til validiteten av tallene, men interessant lesning i alle tilfeller.

[Weyoun]

Selv om alle var i arbeid, ville det fortsatt vært konkurranse om de beste jobbene. At folk er blitt for komfortable i stillingene sine kan like mye være et resultat av et sterkt stillingsvern og manglende incentiver til å prestere, som noe annet. Fagforeninger har gjennom tidene mislikt provisjonsbasert lønn, for eksempel, fordi den favoriserer produktive ansatte.

 

+1

[Camlon]

Vel, atferdsøkonomi ( http://en.wikipedia....ioral_economics ) er et felt som får mye oppmerksomhet nå for tida. Jeg studerer økonomi og den menneskelige delen er ikke på noen måte glemt på studiestedet mitt.

Jeg tror ikke det er hovedproblemet. Problemet er at økonomi er politikfisert. Økonomi er delt inn i hvilke teorier de støtter (keynianisme, monetarisme, austrian, etc.) og etter hvilke politikere de er lojale til.

 

For det første er økonomi altfor komplisert til at de kan beskrives med noen av de teoriene. Alle tre baserer seg på antagelser som ikke er korrekt. I tilegg om økonomer ønsker å bli hørt i media og bli annarkjennet av myndigheten må ha de riktige meningene og være positiv til myndighetene. F.eks. er du økonom i EU, og ønsker å bli annarkjent av EU, så må du være positiv til EU og for videre integrering. Er du økonom i Kina må du være positiv til Kina og veldig negativ mot vesten.

 

På grunn av dette så har økonomi langt mer til felles med sosialfag.

[Weyoun]

Alle tre baserer seg på antagelser som ikke er korrekt.

Nå sier jeg ikke austrian school er ufeilbarlige, men stusser litt over at du skjærer alle over en kam. Til forskjell fra de to andre tankeretningene, er ikke voksende pengemengde en del av doktrinen. Mikro/makro skillet forkastes, penger og kapital holdes adskilt, og økonometri brukes bare til historisk analyse.

 

Jeg vil påstå de er diametralt forskjellig fra mainstream, så jeg vil gjerne vite hvilke antagelser du refererer til med tanke på austrian school.

[Simen1]

Farlig tanke. Vestlige demokratiers reguleringsfetisjisme, er hovedårsaken til den økonomiske krisen vi befinner oss i. - Det er tvert i mot individuell frihet som lar oss prøve ut forskjellige løsninger, basert på personilg preferanse, som er den viktigste ledetråden for å finne de optimale løsningene på sosiale hensyn, gjennom praktisk observasjon.

 

Det er akkurat som problemet med kommunismen; uten et prissystem, mister staten grunnlaget for å beregne nytten av kapitalbruk.

 

Under "reguleringssamfunnet" mister staten grunnlaget for å beregne sosialt utbytte av påbud og forbud.

Jeg synes du tolker det for ytterliggående. Reguleringer er nødvendig i et hvert samfunn, vi er nok bare uenige i graden. Scenariet jeg kommenterte var når vi en gang i framtiden får høy arbeidsledighet kombinert med høy levestandard fordi veldig "alt" arbeid som ønskes utført utføres av den lille arbeidsstyrken + maskiner. Et slikt system vil øke klasseskillet ved at de få arbeidendende blir rike, mens resten vil leve middelmålig. Greit nok så langt. Min kommentar var at hvis man ønsker å redusere klassedelingen så kan man fordele arbeidet på flere personer (kortere standard arbeidsdager eller innføring av 4-dagers uka), senke standard pensjonsalder eller lignende.

 

Arbeiderklassen - fremtidens overklasse

 

Den økende klassedelingen som følge av lavere andel i jobb vil også øke motivasjonen for å komme på riktig side av klasseskillet. Et fritt prissystem på kvalifisert arbeidskraft som forsterker individets motivasjon til å velge selv.

[Skatteflyktning]

Min kommentar var at hvis man ønsker å redusere klassedelingen så kan man fordele arbeidet på flere personer (kortere standard arbeidsdager eller innføring av 4-dagers uka), senke standard pensjonsalder eller lignende.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Lump_of_labour_fallacy

[Weyoun]

Jeg synes du tolker det for ytterliggående. Reguleringer er nødvendig i et hvert samfunn, vi er nok bare uenige i graden. Scenariet jeg kommenterte var når vi en gang i framtiden får høy arbeidsledighet kombinert med høy levestandard fordi veldig "alt" arbeid som ønskes utført utføres av den lille arbeidsstyrken + maskiner. Et slikt system vil øke klasseskillet ved at de få arbeidendende blir rike, mens resten vil leve middelmålig. Greit nok så langt. Min kommentar var at hvis man ønsker å redusere klassedelingen så kan man fordele arbeidet på flere personer (kortere standard arbeidsdager eller innføring av 4-dagers uka), senke standard pensjonsalder eller lignende.

 

Arbeiderklassen - fremtidens overklasse

 

Den økende klassedelingen som følge av lavere andel i jobb vil også øke motivasjonen for å komme på riktig side av klasseskillet. Et fritt prissystem på kvalifisert arbeidskraft som forsterker individets motivasjon til å velge selv.

Skulle til å komme med en lengre forklaring, men SF's link sier det meste.

Premisset for din prognose, tar ikke høyde for hverken arbeidernes økte substitiusjon mellom arbeid og fritid, eller arbeidsmarkedets evne til å tilpasse seg endrede preferanser / tilbud av arbeidskraft.

Endret 29. mars 2013 av Weyoun