Hva skjer når vi dør?

[mindfilter]

Hva skjer når vi dør? Selv er jeg redd det er slutten. Virker mest sannsynlig det etter altfor mye tenking. Går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på døden og bekymrer meg hele tiden. At tanken på døden skal ødelegge livet er jo ganske trist. Prøver alt jeg kan å få en tro på ett eller annet som ikke bare er å ikke eksistere. Er det noen som har noen kloke ord?

 

er en dokumentar du kan se.

[VikingF]

En av de mest sentrale delene av bevisstheten er tidsoppfatningen. Siden bevisstheten slukkes ved dødens inntreden, så vil også tidsoppfatningen forsvinne. Men hva om vi ser for oss en statisk firedimensjonal romtid, en modell som faktisk er sannsynliggjort via Relativitetsteorien, som igjen er en av de aller mest vellykkede fysiske teoriene til nå? Vil vi ikke da "alltid" - eller mer korrekt tidløst - befinne oss mellom vår fødsel og død?

[Gjest Slettet-9qGJlz]

Etter døden er ingenting. Du "sover" uten drømmer. Døden er enden på ditt liv. Ingenting annet skjer. Den fysiske kroppen din går tilbake til naturen. Man kommer ikke til himmelen, helvete, får gjenfødselse bla bla, som noen har tanker om. Det eneste som skjer er råtnelse av kroppen.

 

Det står også om det i Bibelen.

 

"De levende vet at de skal dø. Men de døde vet slett ingenting."

 

Døden er fienden.

 

Men Bibelen sier også om at de døde skal stå opp til evig liv. Og denne "fienden" (døden) ikke skal vare mer.

 

Men ellers vet man ikke.

Endret 13. april 2013 av Slettet-9qGJlz

[hurdava]

Man kan vel ikke være helt sikre på verken det ene eller det andre...

[Delvis]

Tror du på det Jesus gjorde? Tror du at Jesus døde og stod opp igjen for å frelse deg? Vil du at jesus skal være din frelser? Vil du være venn med ham? Si det til ham. Han vil så gjerne frelse deg, men han gjør det bare hvis du også vil.

 

Har du merket hvor stor forskjellen er på en person du kjenner, og en du bare har sett skriverier om?

Anmodningen er altså: "Ta i mot.."

Ja, tror egentlig at alt det der har skjedd og har stilt meg villig, men er likevel i tvil om jeg er god nok.

Er der noen spesiell måte å "si det til ham" på, unntagen å si det og mene det innvendig og ut i lufta så godt man kan ?

[Gjest Bruker-95147]

En av de mest sentrale delene av bevisstheten er tidsoppfatningen. Siden bevisstheten slukkes ved dødens inntreden, så vil også tidsoppfatningen forsvinne. Men hva om vi ser for oss en statisk firedimensjonal romtid, en modell som faktisk er sannsynliggjort via Relativitetsteorien, som igjen er en av de aller mest vellykkede fysiske teoriene til nå? Vil vi ikke da "alltid" - eller mer korrekt tidløst - befinne oss mellom vår fødsel og død?

 

Det du sier her minner litt om buddhistiske forestillinger/sannheter/naturlover som sier at vi alle har et buddhavesen, som er forbindelsen til evigheten uten begynnelse eller slutt, og at i det vesenet vil alle gode gjerninger akkumuleres, og ligge tilgjengelig for nedlasting for det aktive livet du lever her og nå. Vesenet følger altså alle de utallige liv du har levd, og du unnslipper ikke gjenfødselens sykluser, før vesenet er rent nok for opptak i nirvana, eller du får dø for siste gang, og dermed ende alle lidelsene - evig ro .....

[VikingF]

Det du sier her minner litt om buddhistiske forestillinger/sannheter/naturlover som sier at vi alle har et buddhavesen, som er forbindelsen til evigheten uten begynnelse eller slutt, og at i det vesenet vil alle gode gjerninger akkumuleres, og ligge tilgjengelig for nedlasting for det aktive livet du lever her og nå. Vesenet følger altså alle de utallige liv du har levd, og du unnslipper ikke gjenfødselens sykluser, før vesenet er rent nok for opptak i nirvana, eller du får dø for siste gang, og dermed ende alle lidelsene - evig ro .....

 

Jeg ser ikke helt likheten.

[Andromeda§]

Hva skjer når vi dør? Selv er jeg redd det er slutten. Virker mest sannsynlig det etter altfor mye tenking. Går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på døden og bekymrer meg hele tiden. At tanken på døden skal ødelegge livet er jo ganske trist. Prøver alt jeg kan å få en tro på ett eller annet som ikke bare er å ikke eksistere. Er det noen som har noen kloke ord?

Jeg tenker også veldig mye på døden, mer enn hva jeg noen gang har gjort tidligere i livet. Over alt hvor jeg ser, ser jeg døden - I hvert eneste ansikt ser jeg dens spor. Jeg kan sitte å se på mine egne hender i en liten evighet, og bli forundret over hvor skrukkete de har blitt, til tross for at jeg er relativt ung.

Jeg derimot, er ikke redd for døden. Men jeg er såpass "opptatt" av den, at dens vemodige slør henger over meg i hvert eneste minutt av hver eneste dag. Jeg bærer det med meg, uansett hvor jeg er, eller hva jeg gjør.

Jeg er dog takknemlig for det. Vet du hvorfor? Fordi du kan, om du bare vil det nok, snu det om til noe fantastisk. Ved å være "dødsbevisst" lever jeg hver eneste dag med en dyp takknemlighet over at jeg i det hele tatt lever. Jeg er overhode ingen optimist eller sprudlende person, men hver eneste dag er virkelig en magisk dag. Hver eneste dag føles ut som et lite eventyr, fordi jeg fokuserer på hvor heldig jeg som får ta del i dette uforståelige Universet - noe som også gir mot til å kun bruke tiden sin på det man egentlig vil (du skal snart dø uansett mener jeg)

 

Jeg liker å snu på tankene om døden, og liker derfor dette ordtaket:

"Tanken på selvmord er en stor trøst: med den kan man komme seg velberget gjennom mang en tung natt."

Friedrich Nietzsche

[RWS]

Tror du på det Jesus gjorde? Tror du at Jesus døde og stod opp igjen for å frelse deg?

Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Og ihvertfall ikke etter at jeg leste meg opp på hvordan bibelen ble satt sammen den gangen og hvor mye i bibelen som faktisk ikke stemmer, så svaret mitt er nei, jeg tror rett og slett ikke på mytene om jesus, nettopp fordi historien bak er så fantastisk tynn og lite troverdig.

 

 

Vil du at jesus skal være din frelser? Vil du være venn med ham? Si det til ham. Han vil så gjerne frelse deg, men han gjør det bare hvis du også vil.

Det du ikke forstår her er at du bedriver tåkeprat. Alle religiøse gjør det, de blir faktisk lært opp til å gjøre det, for de har ingen substans på det de tror på og for å dekke over at det er rent føleri og fantasi de prater om blir det tåkete og innbilt, som du her preker om når man skal ta i mot jesus. Tror rett og slett ikke du aner hvor vanskelig det ville vært for meg å "tatt i mot" jesus når jeg vet hvordan bibelen er limt sammen og vet hvor mye fratrekk, tillegg og feil som herker i den boka. Det ville faktisk vært lettere for meg å "tatt i mot" Odin og Tor i så måte, for de vet jeg ikke så mye om og jeg kunne derfor lettere slukt løgnene som ble servert enn jeg kan sluke den kristne tro ukritisk. (Og ikke for det, skulle jeg ha valgt en gud så ville det neppe blitt den nitriste gledesdreperen yahwe, da ville jeg nok heller ha godt for åsatro, for der kan man i det minste krige, drikke og hore i all evighet og slippe å være marionette dukken til den kristne guden som hele tiden måtte tilbe og lovsynge denne tilbednings kåte guden enten man ville eller ikke...)

 

Så hadde dette med en gud vært et valg for meg hadde jeg nok ikke valgt yahwe nei... eller myten om jesus og hans voldtatte mor...