Hva skjer når vi dør?

[sånn er det!]

Hva skjer når vi dør? Selv er jeg redd det er slutten. Virker mest sannsynlig det etter altfor mye tenking. Går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på døden og bekymrer meg hele tiden. At tanken på døden skal ødelegge livet er jo ganske trist. Prøver alt jeg kan å få en tro på ett eller annet som ikke bare er å ikke eksistere. Er det noen som har noen kloke ord?

[Gavekort]

Vil anbefale å lese i en av de mange andre trådene rundt samme emne. Bare pass på at du ikke leser for langt ut i trådene da det stort sett er krangling mellom religiøse og ateister.

[sånn er det!]

Vil anbefale å lese i en av de mange andre trådene rundt samme emne. Bare pass på at du ikke leser for langt ut i trådene da det stort sett er krangling mellom religiøse og ateister.

Ja har vel kikket litt på forskjellige tråder her. Men er mye av det du sier, og mye som kan utekukkes med en gang.

[O3K]

Døden kommer ikke til å ødelegge livet, kun avslutte det.

Selv ser jeg ikke hva det er å bekymre seg over.

 

Det motsatte av å opphøre å eksistere, er vel å eksistere for alltid.

Synes du det høres bedre ut?

[Kakebakelate]

Vanskelig å si siden det der dårlig med svar å få fra de som er død. men det skjer nok like mye som før du var født, altså fint lite (dog så regner jeg med folk med andre religiøse syn enn meg er unig her).

[Dr. Brodsky]

Dette skjer når vi dør.

[Halsoy]

Vel, for å repetere det som har blitt sagt før. Å dø er å opphøre å eksistere. Det brydde deg ikke så voldsomt før du ble født, så hvorfor skal det være annerledes når du er død?

Endret 25. mars 2013 av Halsoy

[phydeaux]

Dette skjer når vi dør.

Hehe... pragmatismens kronprins.

[Skyggedans]

Når døden er, så er ikke vi.

Når vi er er ikke den.

Ingenting å være redd for.

[KarlRoger]

Skal du tro at det skjer noe med "deg" når du dør, at du er fri fra den fysiske realiteten at kroppen opphører å fungere på en måte som produserer "deg", så må du tro at vi er noe mer enn en fysisk kropp. Og helst ha noe å vise til som indikerer at vi er noe mer enn det rent fysiske.

 

Ønsker du å leve, så er det beste du kan gjøre å holde deg i form, spise sunt, trene, og bo i nærheten av et godt organisert og rustet sykehus. Og helst bo sammen med noen som bryr seg nok om deg, til å raskt kunne oppdage at du trenger og så påkalle hjelp.

 

Ellers stemme for de politikerne som ser på forskning og teknologisk utvikling som noe som må prioriteres.

[Bare Bank]

Slik jeg ser på saken så er det enten sånn at man kommer til himmelen eller er nødt til å vandre etterverdenen, for evig blind uten mynt til ferjemannen.

Endret 26. mars 2013 av Bare Bank

[Zepticon]

Hva skjer når vi dør? Selv er jeg redd det er slutten. Virker mest sannsynlig det etter altfor mye tenking. Går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på døden og bekymrer meg hele tiden. At tanken på døden skal ødelegge livet er jo ganske trist. Prøver alt jeg kan å få en tro på ett eller annet som ikke bare er å ikke eksistere. Er det noen som har noen kloke ord?

 

Å være død er omentrent det samme som å ikke være født enda... Bekymret du deg for alle årene før du ble født?

[sånn er det!]

 

 

Å være død er omentrent det samme som å ikke være født enda... Bekymret du deg for alle årene før du ble født?

Fødselen var starten. Vil jeg tro hvertfall. Alt starter med en gang, for den tiden før eksisterer ikke. Om man er et menneske idag eller om man var en dinosaur for 60 millioner år siden, så startet livet på likt. Sett fra egen eksistens. Man venter ikke på å bli født. Det er verre med tiden etter livet. Å ikke eksistere mer.

[sånn er det!]

Døden kommer ikke til å ødelegge livet, kun avslutte det.

Selv ser jeg ikke hva det er å bekymre seg over.

 

Det motsatte av å opphøre å eksistere, er vel å eksistere for alltid.

Synes du det høres bedre ut?

Ja synes faktisk det høres bedre ut å eksistere for alltid. Selv om det er et snev av panikk ved den tanken også. At man bare skal forsvinne fra alt annet som eksisterer er en skremmende tanke.

[sånn er det!]

Når døden er, så er ikke vi.

Når vi er er ikke den.

Ingenting å være redd for.

En betryggende måte å si det på. Men er dessverre akkurat dette jeg er redd for.

[Zepticon]

Fødselen var starten. Vil jeg tro hvertfall. Alt starter med en gang, for den tiden før eksisterer ikke. Om man er et menneske idag eller om man var en dinosaur for 60 millioner år siden, så startet livet på likt. Sett fra egen eksistens. Man venter ikke på å bli født. Det er verre med tiden etter livet. Å ikke eksistere mer.

Å neida, fødselen var ikke starten. Det var bare en ny sammensetting av atomene som utgjør deg for for en liten periode av universets liv.

 

Før du ble født var disse atomene sikker andre mennekser, og andre dyr. Noen var mineraler som ble tatt opp i en plante, andre var kansje en del av vannets kretsløp. Før de havnet her ble mange av dem skapt i kjernen på store sjerne. Jernet i de røde blodlegmene dine for eksempel ble skapt i en stjerne, mens hydrogenet i ble laget tidlig i universets levetid.

 

Men, du har like mange bekymringer etter at du er død, som du hadde før du ble født.

[Gjest Bruker-95147]

Hva skjer når vi dør? Selv er jeg redd det er slutten. Virker mest sannsynlig det etter altfor mye tenking. Går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på døden og bekymrer meg hele tiden. At tanken på døden skal ødelegge livet er jo ganske trist. Prøver alt jeg kan å få en tro på ett eller annet som ikke bare er å ikke eksistere. Er det noen som har noen kloke ord?

 

Når begynte du å tenke den tanken?

[sånn er det!]

 

Å neida, fødselen var ikke starten. Det var bare en ny sammensetting av atomene som utgjør deg for for en liten periode av universets liv.

 

Før du ble født var disse atomene sikker andre mennekser, og andre dyr. Noen var mineraler som ble tatt opp i en plante, andre var kansje en del av vannets kretsløp. Før de havnet her ble mange av dem skapt i kjernen på store sjerne. Jernet i de røde blodlegmene dine for eksempel ble skapt i en stjerne, mens hydrogenet i ble laget tidlig i universets levetid.

 

Men, du har like mange bekymringer etter at du er død, som du hadde før du ble født.

Ja stemmer dette. Men nå tenkte jeg på starten av bevisstheten. Er en stor forskjell på før livet og etter døden. Fordi etter døden er det ikke mer i vente. Man ventet ikke før livet heller. og derfor var det starten. Bekymringene er nå i livet og derfor skulle jeg ønske jeg hvertfall ble lurt til å tro at livet er noe mer. Da hadde livet blitt bedre.

[sånn er det!]

 

 

Når begynte du å tenke den tanken?

Har fått små panikkanfall helt siden jeg var liten av å tenke på realiteten at man skal dø. Men verst har det vært de siste to årene. Er 28 nå.

[Zepticon]

Ja stemmer dette. Men nå tenkte jeg på starten av bevisstheten. Er en stor forskjell på før livet og etter døden. Fordi etter døden er det ikke mer i vente.

Klart det er. Du går tilbake i livets krestsløp. Og deler av deg vil sansynligvis ende tilbake i en form for levende organisme til slutt.

 

Det er ikke noe mer i vente for din nåværende bevisthet, det er sant, men din nåværende bevisthet eksisterer jo bare akkurat nå, og i fortiden.

 

Man ventet ikke før livet heller. og derfor var det starten. Bekymringene er nå i livet og derfor skulle jeg ønske jeg hvertfall ble lurt til å tro at livet er noe mer. Da hadde livet blitt bedre.

Hvorfor hadde det vlitt bedre. Resultater er uansett det samme, men du hadde kanjse ikke gjort de tingene du egentlig vil og burde gjort, fordi du tror du ahr mer i vente. Du kan jo se på religiøse, som kaster bort store deler av livet sitt på å sikkre seg en plass i evigheten, og da går glipp av det eneste livet de får. De har en sjangse, som de kaster bort.