Hva er galt/perfekt med han?

[Toalettet]

Hey dere.. skulle egentlig poste dette anonymt men samme det.

 

For 2 år siden begynte en gutt i klassen vår. Da gikk jeg i niende klasse. vi hadde akkurat startet året og blitt kjent med de aller fleste.. vi var 100 på trinnet så vi visste ganske godt hvem alle var. Men etter 2 uker i niende klasse begynner en gutt. Han så helt normal ut. Mørkt hår, litt høyere enn oss andre gutta, litt brei, vi trodde han kanskje trente eller noe.

Vi begynte å bli kjent med han. Og jeg skjønte fort han var litt annerledes.

 

- En gang da han skulle hilse på en kompis rakk han ut hånda mens "han nye" så på hånda også gjorde han ikke no. Han sa bare "Hei." veldig formelt, og gikk.

 

- En annen gang var da vi var i Auschwitz i 10ende. Alle gråt, absolutt alle på gruppa mi. Men han så like glad/lei seg ut som til vanlig.

 

- Den gangen han skremte meg mest var da rektor og en prest kom inn i klasserommet i 10ende klasse litt etter polenturen. Presten ba han komme ut. Da han hadde vert ute i rundt 20 minutter, kom han tilbake, HELT samme maske og tok med seg tinga og fikk kasta inn ett lite "Hade" til læreren. Da hadde han fått budskapet om at moren hadde blitt drept i bilulykke.

Det skremte meg jævlig!

 

- En gang så hadde en kompis av meg fått en mail. Da vi skulle ha presentasjon åpnet han feil e-mail (der hvor han hadde lagret presentasjonen sin). Det var fra moren hans, og han hadde den der i kanskje 5 sekunder. Det var kanskje en side tekst. Men gutten klarte faen meg å huske ALT som stod der! det var helt sykt! Det var som om han hadde ett ark han leste fra foran seg.

 

- Han er som en human kalkulator... Læreren hadde laget til en vanskelig ligning som mattelærern skulle regne ut. Men "han nye" regnet den ut på kanskje 5 sekunder. Det er som om han er programmert inni hodet, som en slags robot som ikke eier sosiale antenner.

 

- En gang da vi var på ett museum, fascinerte han seg sånn over en sånn avansert figur, da vi kom hjem til skolen hadde han sittet i 2 timer og tegnet den. Den var så og si PRIKK LIK! Det var liksom helt utrolig... Det er som om han har ett kamera og en skjerm i hodet... At han tar ett bilde også tegner han etter det etterpå.

 

 

Noe mer jeg kan tilføye er at jeg syns det er litt spesielt men det ENESTE han syns er gøy er matte.. Alt hvor han må bruke algorytmer og se likheter som i matte å gjøre, elsker han.

 

 

Vi har egentlig aldri blitt fortalt hva det er med han, men nå når jeg tenker over alt syns jeg han er så utrolig rar. Jeg har spurt; Blir du med å hoppe på trampoline idag? Så spurte han: Hvorfor skal jeg? Jeg har det hjemme.

 

Og jeg prøver å få funnet på noe med han, men er liksom ingenting han gidder å være med på. Noen som vet hva han kan "feile"?

[Kakeshoma]

Aspergers kanskje?

[Sexylubb1]

Har du sett Big Bang Theory? Det er nok ikke helt det samme, men ene hovedpersonen i den serien har mange av de samme trekkene du beskriver. En form for autisme, rett og slett.

[Kontorstol]

Det første som slo meg er aspergers syndrom, en mild form for autisme som blant annet kan gi dårlige sosiale antenner, spesielle ferdigheter i for eksempel matte. Noen autister har også fotografisk minne. Har han noen form for støttekontakt på skolen?

[oletangen]

Jeg skal ikke si noe sikkert, men det kan vel virke som om han har noe i retning Aspergers eller lignende. Altså en form for autisme.

 

Edit: Og det var jeg visst ikke alene om å tenke.

Endret 24. mars 2013 av oletangen

[Quote]

Spesielt det med følelser er noe de med Aspergers Syndrom kan "slite litt med". De vet gjerne ikke helt hvordan de skal forholde seg i enkelte sosiale situasjoner. Jeg har en bror med Aspergers, og da bestefaren min døde - som broren min stod veldig nær sammen med - så kunne jeg ikke se noen forandring på ansiktsuttrykk og sånt.

[Notelitten]

- En annen gang var da vi var i Auschwitz i 10ende. Alle gråt, absolutt alle på gruppa mi.

 

Gutten har nok med autisme/aspergers ja, men akkurat dette tror jeg ikke er så vanlig heller.

Endret 24. mars 2013 av Notelitten

[Quote]

Uansett, det er ikke like enkelt å kunne konkludere. Folk er forskjellige, og man reagerer på forskjellige måter.

[xelp]

- En gang da han skulle hilse på en kompis rakk han ut hånda mens "han nye" så på hånda også gjorde han ikke no. Han sa bare "Hei." veldig formelt, og gikk.

Dårlige sosiale antenner.

 

- En annen gang var da vi var i Auschwitz i 10ende. Alle gråt, absolutt alle på gruppa mi. Men han så like glad/lei seg ut som til vanlig.

Mer uvanlig at alle gråt.

 

- Den gangen han skremte meg mest var da rektor og en prest kom inn i klasserommet i 10ende klasse litt etter polenturen. Presten ba han komme ut. Da han hadde vert ute i rundt 20 minutter, kom han tilbake, HELT samme maske og tok med seg tinga og fikk kasta inn ett lite "Hade" til læreren. Da hadde han fått budskapet om at moren hadde blitt drept i bilulykke.

Det skremte meg jævlig!

Har selv mistet faren min i bilulykke. Du har ikke lyst til å brette ut alle følelsene dine for alle andre i et slikt øyeblikk. Han orket vel ikke masse oppmerksomhet tenker jeg, og ville bare komme seg hjem. Tenkt på hvorfor han brukte 20 minutter? Kanskje for å ta seg sammen for og ikke komme gråtende inn i klasserommet?

 

Mailen, roboten og matematikken får meg til å tenke litt fotografisk hukommelse, og får meg også litt inn på autisme. Det sosiale får meg også til å tenke autisme/aspergers.

Endret 24. mars 2013 av Rotaderp