Butikkeier tok betalt for parkering med begrunnelse av at vi ikke var kunder.

[arne22]

Vitsen med å legge ut rettsreferanser er at man kan slå opp og gjøre sin egen bedømmelse.

 

Du er meget velkommen til å legge ut andre eksempler og argumentere for tolkningen av disse, eller de som allerede er lagt ut, hvis du ønsker det.

 

Det var snakk om et gebyr på 180 Kroner og for min del så synes jeg saken er ved sin ende. Den er greit forståelig og det er ikke så mye mer å lure på.

Endret 8. april 2013 av arne22

[Herr Brun]

Du har misforstått ett og annet. Dersom du mener en kilde støtter ditt argument, må du nesten fortelle hvorfor.

 

Ellers er det bare én av de dommene som er noenlunde relevante, slik jeg ser det, og det er RG-1994-1203. Der er dommeren temmelig streng, men det er fordi de krevde 250 kroner for parkeringen i "kontrollavgift", en avgift som var på grensen til å ha et pønalt krev, og som ikke var ment som vederlag for en ytelse men som erstatning for utgifter med å kontrollere og fjerne biler som var ulovlig parkert. Det er noe annet enn å kreve en rimelig motytelse for parkeringen. En Lagmannsrettsdom som ikke behandler det spørsmålet man diskuterer er ikke en særlig vektig rettskilde. Spesielt når man har Trollheimdommen, som sier følgende:

Det er på det rene at tamreinbeite bare kan utøves med samtykke av grunneierne, og at slikt samtykke ikke foreligger. Om grunneierne ellers hadde vært villige til å ordne seg med reindriftssamene, er det også klart at de kunne ha betinget seg et rimelig vederlag for tamreinbeitet, og når samene driver virksomheten uten samtykke, blir et slikt vederlag det minste grunneierne kan kreve erstattet.

Vanskeligheten ligger i å stipulere et passende beløp.

Det betyr at man altså som et minimum kan kreve erstattet "rimelig vederlag" for rettsstridig bruk av sin grunn. Da uten noe påvist økonomisk tap. Dersom man har påvist et påregnelig tap (f. eks. fjerning av bil), så kan man kreve mer.

 

Hva er det med de dommene du har henvist til (uten å redegjøre nærmere for) som du mener skal motbevise dette? Eventuelt hva gjør at dette prinsippet ikke kommer til anvendelse på parkeringen?

[arne22]

Man må ha en hviss evne for å se skogen til tross for de mange trær.

 

Gjennomgangen av den læreboken eller oppslagsboken i parkeringsrett og de tre dommene som er referert over leder for meg ikke fram noe annet sted enn til at den beskrivelsen som forefinnes på NAF sin webside er helt korrekt.

 

NAF sin webside er vel ingen rettskide men beskrivelsen av reglene rundt privat parkering bærer etter mitt syn preg av å være skrevet av, eller være gjennomgått av en jurist som kan sitt fag.

 

http://www.naf.no/Al...ivat-parkering/

 

At det kommer saker opp for retten som aldri skulle vært oppe for retten og som påfører den ene part et forholdsvis unødvendig tap, det er vel ikke noe helt nytt. Noen ganger og faktisk rett som det er, så må sakene opp i retten, fordi motparten står på sitt. Det skal mye til for at en sak skal bli avvist som "for opplagt", og som kjent så er det kunden som betaler.

 

.. og ellers litt utdypende stoff for den som interesserer seg for temaet "parkeringsrett":

http://www.parkering...tdvilkrlang.pdf

 

Et lite utdrag:

 

3.1 Skilting og oppmerking

Skilting og oppmerking skal utføres slik at en normalt oppmerksom fører vil forstå

sine rettigheter og plikter for parkering på gjeldende område. Parkeringsvilkårene skal

presenteres for fører før han/hun kan bli bundet av disse parkeringsvilkårene.

 

3.2 Prisinformasjon

Priser for parkering skal være entydige, klare og enkelt tilgjengelig. Timesprisen

for parkering skal så vidt mulig presenteres på skilt også ved innkjøringen til

parkeringsområdet. Avgiftsperioden må klart fremgå.

Endret 9. april 2013 av arne22

[Herr Brun]

Du er flink til å skrive usammenhengende svada, det skal du ha. Men jeg noterer meg at du altså ikke makter å komme med selvstendige motargumenter. Eller noe som ligner, for den saks skyld. Det er vel i grunn alt som trengs å vite.

[arne22]

Slike argumenter vil man normalt høre i en del sammenhenger.

[Herr Brun]

Hvilke?

[frevild]

Man må ha en hviss evne for å se skogen til tross for de mange trær.

 

Gjennomgangen av den læreboken eller oppslagsboken i parkeringsrett og de tre dommene som er referert over leder for meg ikke fram noe annet sted enn til at den beskrivelsen som forefinnes på NAF sin webside er helt korrekt.

 

NAF sin webside er vel ingen rettskide men beskrivelsen av reglene rundt privat parkering bærer etter mitt syn preg av å være skrevet av, eller være gjennomgått av en jurist som kan sitt fag.

 

Du har dessverre kommet deg ut på dypt vann...

 

Gjennomgangen din av læreboken vet vi intet om, du skriver selv at du skummet hurtig igjennom. Du har også selv sagt at litteratur normalt har liten rettskildemessig vekt.

 

Rettspraksisen du viser til, har du bare vist til, ikke gjennomgått. Skal du bruke dommer for å underbygge et poeng som du vil frem til, må du finne og analysere dens ratio decindendi og derved finne en generell rettssetning som kan presenteres som holdbar jus. Dette prøver du ikke på engang, og du kommer vel ikke så langt med en underrettsdom uansett. Underrettsdommer danner ikke prejudikater - iallfall ikke uten at de får bred tilslutning i litteraturen.

 

Når det gjelder NAFs artikkel, overbeviser du ingen ved å anta at den er skrevet - eller i det minste gjennomgått - av en jurist. Hva så?

 

Og hva er egentlig poenget ditt? At private kan kreve parkeringsgebyr på avtalerettslig grunnlag? Det er det vel ingen som betviler.

 

Vil du frem til at et ulovfestet prinsipp om vederlag for urettmessig bruk ikke kan tjene som adekvat hjemmel? I så fall må du presentere noen rettskilder som forsvarer denne konklusjonen din. Klarer du det?

[arne22]

I forhold til en virkelig sak så ville det være unødvendig og det ville være bortkastet tid.

 

Hvis det er enighet om at det er avtalerettslige prinsipper som gjelder, så er oppgaven løst.

 

Noen saker går til retten selv om utfallet er gitt, hva nå enn det kan komme av.

Endret 9. april 2013 av arne22

[Herr Brun]

Haha, du kommer bare med dårlige unnskyldninger fordi du skjønner at du har driti deg ut. Latterlig.

 

For det første: Jeg er ikke enig med deg i at det BARE er avtalerettslige prinsipper som kan være grunnlag for et krav på vederlag for bruk av parkeringsplass. Siden dette ikke er en domstol, trenger vi faktisk ikke ta hensyn til prosesskostnader, og du bør dermed (for å vise at du ikke er så inkompetent som du framstår) forklare grunnlaget for din påstand uavhengig av muligheten for å kreve sin rett.

 

For det andre: Å parkere er en konkludent handling på linje med å sette seg i en taxi. Man har ikke noen berettiget forventning om å parkere gratis på fremmed manns grunn, og har dermed implisitt godtatt å yte rimelig vederlag. At det ikke er nærmere regulert hvor mye ting skal koste er ikke til hinder for at bindende avtale er inngått, se f. eks. kjøpsloven § 45 (som ikke kommer direkte til anvendelse, men som er et utslag av et generelt prinsipp).

Endret 9. april 2013 av Herr Brun

[arne22]

Å parkere er en konkludent handling på linje med å sette seg i en taxi. Man har ikke noen berettiget forventning om å parkere gratis på fremmed manns grunn, og har dermed implisitt godtatt å yte rimelig vederlag. At det ikke er nærmere regulert hvor mye ting skal koste er ikke til hinder for at bindende avtale er inngått, se f. eks. kjøpsloven § 45

 

Her noterer jeg meg at vi har et ulikt syn på saken. Det som hevdes over mener jeg er feil.

 

En 5 minutters gjennomgang av saken ledet fram til en antakelse at dette måtte være en sak som bunner på avtalerettslige prinsipper. En aller hurtigst gjennomgang av rettskilder og lærebok ledet fram til en bekreftelse av denne antakelse, at det hele hviler på avtalerett, og at de fleste andre rettproblemstillinger representerer en unødvendig vidløftiggjøring av saken.

 

Jeg synes ikke vannet var eller er særlig dypt all den tid at dette vel må dreie seg om en juridisk problemstilling av den forholdsvis enkle type. Det var når det kommer til stykket lite eller ingen ting å lure på.

 

Hvis den aktuelle parkeringsplass var umerket så finnes det ikke noe avtalerettslig grunnlag for å kreve noe gebyr og bileier går fri.

 

Det finnes ikke noe grunnlag for å kreve et gebyr, enkelt og greit.

Endret 9. april 2013 av arne22

[Herr Brun]

Frevild og jeg har temmelig inngående drøftet og påvist opptil flere rettslige grunnlag. Om du har "gjennomgått rettskildene" og konkludert, hvordan har det seg at du ikke kommer med rettslig argumentasjon overhodet? Du siterer ingen rettskilder, du bare nevner at de finnes, og du nekter å angripe argumentasjonen du møtes med, du bare sier at konklusjonen er feil. Du sier selv den juridiske problemstillingen er enkel, så da kan vi konkludere med at du ikke makter å håndtere selv svært enkle juridiske spørsmål på en noenlunde korrekt måte. Jaja

[frevild]

Alt på første side ble det vel sagt at avtaleretten gir hjemmel for å avkreve gebyr. Dette er også ganske trivielt all den tid vi har avtalefrihet og det ikke er noe forbud mot å inngå slike avtaler. Ingen har vel heller bestridt dette.

 

Det er spinnvilt at diskusjonen likevel har pågått over hele fire sider nå. På tide å gi seg?

 

Arne22, du forsøker å argumentere rettslig, men når dette ikke går, vender du bort fra jussen og viser til hva du mener er nødvendig rent praktisk i en "virkelig sak." Du er på dypt vann og du kaver i vannet.

 

Du later til å mene at det kun er avtalerett som gir hjemmel, mao. at ovennevnte ulovfestede prinsipper om urettmessig bruk ikke gjelder. Du må mene dette så mye du vil, men vit at meningen din veier like mye som det grunnlaget du bygger den på, dvs. ingenting. Da blir også spørsmålet om du sier noe av interesse når du gjengir meningen din.