Butikkeier tok betalt for parkering med begrunnelse av at vi ikke var kunder.

[frevild]

Jeg må innrømme at jeg ikke har finlest alle innleggene over, men kort oppsummert tror jeg situasjonen blir som følger:

 

1) Hvis trådstarter ikke parkerte bilen på butikktomten, men på nabotomten, kan ikke butikkeieren kreve noe som helst. Det kan han imidlertid hvis han hadde rett til å disponere parkeringsområdet på nabotomten. Parkeringen krenker da hans rett selv om han ikke er grunneier.

 

2) Et grunnlag for betalingsplikt er avtalerett. Hvis butikkeieren forbeholdt seg rett til å kreve betalingsavgift, og dette kom klart nok til uttrykk utad, vil trådstarter anses å ha akseptert dette. Når han da parkerer, må han betale avgift. Var det ingenting som tilsa at grunneier mente å ha krav på betaling, er det heller ikke avtalerettslig grunnlag for dette.

 

3) I prinsippet har ingen noen rett til å parkere på annenmanns grunn. Hvis jeg har en parkeringsplass på min tomt, kan ingen kreve å benytte denne uten videre, og jeg kan fritt bortvise folk fra den om jeg vil. Etter ulovfestet rett kan en grunneier i alminneighet ha krav på et rimelig vederlag for uberettiget bruk av hans eiendom. (Google trollheimendommen.) Jeg antar dette prinsippet også gjelder uberettiget bruk i form av parkering uten noen form for tillatelse.

 

Personlig ville jeg sikkert bare ha betalt og glemt saken. Alternativt, hvis butikkeieren virket smålig, nekte å betale inntil han kommer med en hjemmel for kravet.

Endret 26. mars 2013 av frevild

[arne22]

Hvis "annenmans grunn" inngår som en del av et åpent offentlig veinett så kan man nok parkere der med mindre det enten framgår av skilting eller av kommunal forskrift at man ikke kan det.

 

Litt annerledes blir det jo hvis man for eksempel kjører ut av den offentlige veien og for eksempel opp mot en bolig.

 

Trollheimdommen handler så vidt jeg kan se om areal brukt til beite for rein. Jeg vil ikke tro at man umiddelbart kan overføre de rettsregler som gjelder for reinbeite til også å gjelde parkering langs offentlig vei.

 

Når det gjelder dette med "parkering" så finnes det nok en hel del opparbeidet rettspraksis på akkurat dette området. Det er nok ikke få gebyrer som er skrevet ut opp gjennomårene og det finnes nok et rikholdig utvalg av rettsavgjørelser også.

 

NAF sin webside linket opp over gir etter mitt syn en meget god og korrekt oversikt.

Endret 26. mars 2013 av arne22

[Herr Brun]

God og korrekt muligens, men ikke nødvendigvis uttømmende.

[krikkert]

Hvis "annenmans grunn" inngår som en del av et åpent offentlig veinett så kan man nok parkere der med mindre det enten framgår av skilting eller av kommunal forskrift at man ikke kan det.

 

Litt annerledes blir det jo hvis man for eksempel kjører ut av den offentlige veien og for eksempel opp mot en bolig.

 

Jeg tror ikke det er særlig heldig å behandle retten til å benytte seg av en eiendom på lik linje med kunnskap om hvorvidt man kan benytte seg av eiendommen slik du gjør her. En slik løsning krever at det er etablert en sedvane om at man har rett til å parkere overalt hvor det ikke er synlig forbudt. Det finnes ingen holdepunkter for en slik sedvane.

 

Når det gjelder dette med "parkering" så finnes det nok en hel del opparbeidet rettspraksis på akkurat dette området. Det er nok ikke få gebyrer som er skrevet ut opp gjennomårene og det finnes nok et rikholdig utvalg av rettsavgjørelser også.

 

Privat praksis tillegges sjelden den helt tunge rettskildemessige vekten, og med tanke på beløpene som er involvert er det tvilsomt om det finnes rettsavgjørelser av betydning over forliksrådsnivå - kanskje en og annen tingrettsdom...

[arne22]

Vel jeg mener vel at parkering i utgangspunktet er regulert av vigrafikkloven, og ut over det av avtalerettslige prinsipper.

 

Som man kan se så er nok pakreinger og gebyrer noe som kan engasjere en hel del.

 

Når det gjelder vitrafikklovens bestemmelser så vil jeg mene at det faktisk finnes en del rettpraksis, kanskje av noen av de samme grunner som skaper engasjenment i denne tråden.

 

Når det gjelder vitrafikklovens anvendelsesområde og definisjoner, så vises til paragraf 1 og også definisjonene i paragraf 2:

 

http://www.lovdata.n...-004-001.html#1

 

Når det gjelder parkering så har vi vel spesielt paragraf 8:

 

http://www.lovdata.n...0618-004.html#8

 

Og så var det forskriften om parkering langs vei som er en delav det offentlige veinetet:

 

http://www.lovdata.n...31001-0921.html

 

NAF sin webside som sannsynligvis gir en god oversikt over det hele er linket opp fra før av.

 

Vil forsøke å huske å finne fram til noe rettspraksis rundt "parkering" over påske. Rent faglig så er det jo interessant nok.

 

Bestemmelsene rundt parkering på en parkeringsplass som inngår som en del av veitrafikklovens anvendelsesområde vil også måtte følge de prinsipper som gjelder veitrfikklovens bestemmelser rundt parkering.

 

Hvis det der i mot dreide seg om en parkerligsplass som ikke hadde en naturlig "tilknytning" til offentlig vei, på en slik måte at vitrafikklovens bestemmeser ikke kommer til anvendelse, da vil jo situasjonen være en annen.

Endret 27. mars 2013 av arne22

[krikkert]

Vel jeg mener vel at parkering i utgangspunktet er regulert av vigrafikkloven, og ut over det av avtalerettslige prinsipper.

 

Parkering er fra et trafikksikkerhetsmessig perspektiv regulert av vegtrafikkloven. Men vegtrafikkloven etablerer ingen rett til parkering noe sted.

 

Når det gjelder vitrafikklovens anvendelsesområde og definisjoner, så vises til paragraf 1 og også definisjonene i paragraf 2: http://www.lovdata.n...-004-001.html#1

 

Når det gjelder parkering så har vi vel spesielt paragraf 8: http://www.lovdata.n...0618-004.html#8

 

Og så var det forskriften om parkering langs vei som er en delav det offentlige veinetet: http://www.lovdata.n...31001-0921.html

 

Legg merke til sistnevnte forskrifts pgf 2 tredje ledd.

 

Bestemmelsene rundt parkering på en parkeringsplass som inngår som en del av veitrafikklovens anvendelsesområde vil også måtte følge de prinsipper som gjelder veitrfikklovens bestemmelser rundt parkering.

 

Hvis det der i mot dreide seg om en parkerligsplass som ikke hadde en naturlig "tilknytning" til offentlig vei, på en slik måte at vitrafikklovens bestemmeser ikke kommer til anvendelse, da vil jo situasjonen være en annen.

 

Det virker som om du leser en "parkeringsrett" inn i vegtrafikkloven med forskrifter som ikke er der. Trafikkreglenes parkeringsforbud kan ikke tolkes antitetisk.

[arne22]

Jeg har jo som nevnt ikke fått sett noe på rettspraksis her på påskeferie.

 

Det som jeg veil forvente å finne det er at når man er på en vei eller en parkeringsplass som inngår som en naturlig del av en offentlig vei, så vil det som hovedprinsipp være veitrafikklovens regler for parkering som gjelder.

 

Når man svinger ut fra den offentlige veien og inn på noe som ut i fra skilting og/eller annen merking framstår som "privat eiendom", da "kjører man så og si inn i et nytt rettsområde" der det vil være avtalerettens hovedprinsipper for inngåelde av avtale som gjelder.

 

Jeg vet ikke med sikkerhet at det er sånn men jeg synes det vil være rimelig å tro at det er slik og at det finnes en del saker som bekrefter dette. Foreløpig så er dette ikke noe annet enn en antakelse.

 

Jeg vil ikke tro at man kan ilegge gebyr for en parkering langs en offentlig vei, der det ikke finnes noen særskilt merking, og så kreve inn 180 kroner som privat grunneier til den offentlige veien.

 

Edit:

 

Det ser faktisk ut til å være gitt ut et par bøker om temaet "parkeringsrett" og det finnes også minst ett advokatfirma som praktiserer innenfor "parkeringsrett". (Det spørs om vi får dem til å poste i dette forumet.)

 

http://www.adlibris....isbn=8244606207

 

http://ggadvokat.net/arbeidsomr_der/

 

Og engasjementet i parkeringsasker kan tydeligvis være stort:

 

http://home.powertec...tForDommere.pdf

Endret 27. mars 2013 av arne22

[Herr Brun]

Gud, så mye tull...

Vegtrafikkloven gjelder overalt hvor du kan kjøre bil, les pgrf 1 som du selv henviser til.

Pgrf 8 gir ikke rett til å parkere, den gir kommunen (mulighet for) hjemmel til å påby parkeringsgebyr. Private trenger ikke hjemmel i lov, og vtrfl regulerer ikke privatrettslig parkeringsregulering.

[Inge Rognmo]

Det som jeg veil forvente å finne det er at når man er på en vei eller en parkeringsplass som inngår som en naturlig del av en offentlig vei, så vil det som hovedprinsipp være veitrafikklovens regler for parkering som gjelder.

 

Når man svinger ut fra den offentlige veien og inn på noe som ut i fra skilting og/eller annen merking framstår som "privat eiendom", da "kjører man så og si inn i et nytt rettsområde" der det vil være avtalerettens hovedprinsipper for inngåelde av avtale som gjelder.

 

Jeg vil ikke tro at man kan ilegge gebyr for en parkering langs en offentlig vei, der det ikke finnes noen særskilt merking, og så kreve inn 180 kroner som privat grunneier til den offentlige veien.

Du har delvis rett, men ikke helt...

Offentlige veier har aldri private grunneiere. Derimot kan private veier være åpne for alminnelig ferdsel, og slik sett "offentlig tilgjengelige", men det gjør de ikke til offentlige veier.

 

Skillet går altså mellom offentlig vei, og privat vei (eller parkeringsplass...) åpen for alminnelig ferdsel. På sistnevnte er det privatrettslige regler som gjelder. Området/veien trenger heller ikke være skiltet eller merket "privat" eller "parkering mot avgift" for at den private eiendomsretten skal gjelde.

 

Derimot, for å ha grunnlag for å kreve inn avgift eller overtredelsesgebyr, så må du (som påpekt i innlegg #41, punkt 2) på et eller annet vis gjøres kjent med avtalebetingelsene du evt. godtar ved å parkere der, vanligvis i form av skilting. Det grunneieren derimot kan gjøre helt uten skilting er å få bilen tauet bort (ved hjelp av politiet), jfr vegtrafikkloven §37, bokstav c. Det forutsetter at parkeringen er til skade eller ulempe for grunneier - at andre enn kunder tar opp plass ved langtidsparkering på en butikks parkeringsplass må vel kunne sies å være en ulempe. I henhold til de to siste leddene skjer slik borttauing på bileiers regning og risiko, og det ville blitt betydelig dyrere enn 180kr...

Endret 28. mars 2013 av Inge Rognmo

[arne22]

Joda, sier meg enig med Inge Rognmo over. Dette høres riktig ut.

 

Ellers så noterer jeg meg at det er en ny "parkeringslov" ute på høring. Her er det også en del beskrivelse av gjeldende rett.

 

http://www.regjeringen.no/Upload/SD/Vedlegg/parkering_hoeringsutkast.pdf

[frevild]

Hvis "annenmans grunn" inngår som en del av et åpent offentlig veinett så kan man nok parkere der med mindre det enten framgår av skilting eller av kommunal forskrift at man ikke kan det.

 

Det du beskriver utgjør jo et innhugg i den private eiendomsrett; du må altså ha hjemmel. Hva er hjemmelen, tro?

 

Trollheimdommen handler så vidt jeg kan se om areal brukt til beite for rein. Jeg vil ikke tro at man umiddelbart kan overføre de rettsregler som gjelder for reinbeite til også å gjelde parkering langs offentlig vei.

 

Gjelder Trollheimendommen særegne beiterettslige spørsmål som ikke lar seg ekstrapolere til andre felter eller gjelder den et generelt tingsrettslig prinsipp om vederlag for urettmessig bruk av fremmed grunn?

 

Vil du uttale deg om hvilken rekkevidde denne dommens rettssetning har, må du gjerne sette deg inn i prejudikatlære og dessuten se hvordan denne dommen er behandlet i litteratur og rettspraksis.

 

Når det gjelder dette med "parkering" så finnes det nok en hel del opparbeidet rettspraksis på akkurat dette området. Det er nok ikke få gebyrer som er skrevet ut opp gjennomårene og det finnes nok et rikholdig utvalg av rettsavgjørelser også.

 

NAF sin webside linket opp over gir etter mitt syn en meget god og korrekt oversikt.

 

Hvis du ikke kjenner til rettspraksis, kan du la den ligge.

 

Er det NAF som avgjør hvilke mulige hjemler grunneieren her kan ha for å kreve gebyr? Hvordan vet du at NAFs fremstilling er "korrekt"?

[arne22]

Ja, ja, hvis man gjør bruk av rettspraksis så bør man vel referere til konkrete rettkilder, det er vel så.

 

Lærebøker regnes vel ikke som noen spesielt tungtveiende rettkilde, men det er like fullt en rettkilde.

 

Hvilke rettskilder er det her konkret snakk om, som kan understøtte påstandene over ?

Endret 3. april 2013 av arne22

[frevild]

Ja, ja, hvis man gjør bruk av rettspraksis så bør man vel referere til konkrete rettkilder, det er vel så.

 

Lærebøker regnes vel ikke som noen spesielt tungtveiende rettkilde, men det er like fullt en rettkilde.

 

Hvilke rettskilder er det her konkret snakk om, som kan understøtte påstandene over ?

 

Hvilke påstander? Påstanden om at det finnes et generelt prinsipp om vederlagsplikt ved urettmessig bruk av annen manns eiendom? Da henviser jeg til ovennevnte dom. Jeg kan også henvise til litteratur som du imidlertid neppe har tilgang til (med mindre du har lyst til å ta en tur på biblioteket).

 

Jeg kan også henvise til tanken om at man ikke bør tjene på å ta seg til rette: Det korrekte er å inngå avtale med grunneier om bruken mot vederlag, og man bør ikke slippe ansvar bare fordi man dropper dette. Denne tanken gjelder likt hva enten det er tale om beiting, parkering, camping, bygging, fiske, kjøring eller annet.

[arne22]

Man kan godt ta seg til rette for parkering langs offentlig vei i forhold til de parkeringsregler som faktisk gjelder. Det viktige er ellers ikke hvem som eier veien men i hvilken grad og på hvilken måte den er åpen for alminnelig ferdsel og hvordan kravet til skilting er ivaretatt.

 

Jeg kikket litt i boken "Parkeringsrett - Kommentarutgave til lover og forskrifter om parkering" av Bjørn Engstrøm og Egil Østvik.

 

De spesielle problemstillingene rundt private parkeringsplasser står beskrevet fra side 301.

 

Ellers så ser det ut til å være korrekt som antatt over at det er avtalerettslige prinsipper som gjelder som hovedprinsipp.

Endret 8. april 2013 av arne22

[Herr Brun]

Man kan godt ta seg til rette for parkering langs offentlig vei i forhold til de parkeringsregler som faktisk gjelder. Det viktige er ellers ikke hvem som eier veien men i hvilken grad og på hvilken måte den er åpen for alminnelig ferdsel og hvordan kravet til skilting er ivaretatt.

Tør jeg spørre hvor du har det fra?

[arne22]

Boken nevnt over aller hurtigst skummet gjennom.

[Herr Brun]

Jeg tror du har misforstått den (og hele det rettslige spørsmålet som drøftes i denne tråden). Det at parkering er trafikkrettslig tillatt betyr bare at du ikke bryter trafikkreglene ved å parkere der. Men det finnes flere regelsett enn trafikkreglene. Et av disse er de privatrettslige forhold mellom den som benytter seg av en ting/fast eiendom, og den som eier den. At noe er tillatt etter trafikkreglene, betyr ikke at eieren mister sine rettigheter. På samme måte så hjelper det ikke om en grunneier sier at du kan parkere på veien hans, dersom det er forbudt etter vegtrafikkloven.

 

Dersom trafikkreglene åpnet for parkering uavhengig av grunneiers syn, så ville det vært ekspropriasjon. Trafikkreglene kan ikke tolkes på den måten.

 

Jeg kan ellers i all hovedsak si meg enig med frevild. En grunneier har krav på rimelig vederlag for bruk av grunnen, uavhengig av skilting. Skilting kan presisere hva motytelsen for parkering skal være, men det er ikke et vilkår for at det overhodet skal ytes vederlag.

[frevild]

Selv om parkering jo er et dagligdags fenomen som alle kjenner til, kan jussen være subtil og lett å snuble i. Jeg husker det var en større kommune som ville innføre parkeringsavgift på en diger parkeringsplass utenfor et kjøpesenter (det var jo så mange som parkerte der!). At parkeringsplassen var eid av kjøpesenteret, var det ingen av lokalpolitikerne som heftet seg ved...

[arne22]

Jeg fikk nå omsider tid til å kikke på litt rettspraksis.

 

Dom LA-1994-296 fra Agder lagmannsrett går på akkurat det samme som frevild nevner over. Mandal kommune satte opp avgiftsbelagt parkering utenfor postkontoret. Grunnen var privat og kommunen tapte.

 

Dom LE-1993-1851 fra Eidsivating Lagmansrett går på parkeringsretten på to naboeiendommer. Dommen slår vel ikke fast noe stort annet enn at "parkeringsretten" er koplet til eiendomsretten slik at man ikke kan parkere på naboens eiendom.

 

Dom LE-1993-379-RG-1994-1203 fra Eidsivating Lagmannsrett går mer spesifikt på det som går på rettsforholdet mellom den som parkerer på en privat parkeringsplass og den som eier plassen.

 

Slik som jeg leser denne dommen så slår den fast de samme prinsipper som står beskrevet på NAF sin webside og i boken som er referert til over at det hele hviler på avtalerett. Kravet fra grunneier til bilfører eller bileier må være begrunnet i avtalerettslige prinsipper.

[Herr Brun]

Så fint du har sett på rettspraksis. Kan du kanskje si noe om relevans, slutning og ikke minst vekt anvendt på den faktiske problemstillingen, og ikke bare nevne at du har lest dommene? Hva er det med siste dom som støtter opp om at det eneste rettsgrunnlaget er avtalerett, og hva er det som gjør at det å parkere ikke er konkludent adferd tilstrekkelig til å godta en avtale om rimelig vederlag?