Finansminister Sigbjørn Johnsen dreier kursen i riktig rettning

[Skatteflyktning]

Jeg regner også med at du er for å gjeninnføre gullstandarden.

 

Feilregning.

[Gjest Slettet+9871234]

Feilregning.

 

Da konstaterer jeg at du er uenig med ultra liberalistene på dette forumet. Interessant konklusjon. Som siviløkonom har du vel en viss sans for markoøkonomisk og valutarisk realisme.

 

Eller skulle du som kapitalistisk anarkistiskt være for å avskaffe penger, pengeøkonomi og vende tilbake til førindustriell og tidligere tider med bytteøkonomi?

[Weyoun]

Nobel pris vinner Trygve Haavelmos stadig aktuelle:

 

Økonomisk velferdsteori : notater fra professor Haavelmo's forelesninger hostsemestret 1949 og virsemestret 1950.

 

Men den blir vel kanskje vel teoretisk og matematisk for en siviløkonom.

 

Jeg leste ingressen. - Haavelmo forsøker å komme frem til en rettferdig fordeling av ressurser mellom nåtiden og fremtidige generasjoner. Som han selv påpeker, innebærer dette en forståelse av i "fremtidig mulighetsområde. Dette må nødvendigvis bygge på regresjonsanalyse av historiske data, som grunnlag for framtidig utvikling.

 

 

Jeg sier da; De underforståtte metodesvakhetene er allerede her så graverende, at enhver konklusjon er ytterst spekulativ, og av ren akademisk interesse. - Å bygge politikk på slik spådom, er livsfarlig.

 

Litt lesestoff:

Back to basics

Rothbard river Økonometri til fillebiter

Og hva med Taleb's nylig fremsatte kritikk?

"The Black Swan Theory"

 

 

Det ser dere ikke, økonomene i den "virkelige verden"; mainstream økonomer blir tatt helt på senga når kriser inntreffer. De stirrer seg blinde på sine risiko kalkulasjoner, uten å engang vurdere gyldigheten av forutsetningene modellene bygger på. Behovet for solskinns-prognoser overskygger et hvert forsøk på introdusere realisme.

 

Jeg behøver vel ikke komme trekkende med hundre eksempler på hvor graverende lite innsikt den økonomiske overklassen har demonstrert, når krisene har oppstått. Bare noen dager før den amerikanske boligboblen sprakk, gikk Ben Bernanke, Chairman of the Federal Reserve, ut og avkreftet et hvert problem.

 

Han skal vi liksom sette vår lit til?

 

Keynesianerene har dritet seg loddrett ut i alle økonomiske nedturer på hele 1900-tallet, og klarte ikke engang å forstå hvordan stagflation kunne ha oppstått på 1970-tallet. - Friedman forklarte i detalj hva som kom til å skje.

 

Og hva med østerrikerne?

 

Vel. De har så og si advart, forklart, og fått rett, i praktisk talt alle bobler og nedgangstider siden tankeretningen ble utviklet.

 

http://wiki.mises.or...an_predictions/

 

 

 

Og du våger og sitte her å forsvare dine gale spåmenn, og klinge deg fast i dine Black-Scholes modeller, uten å engang stusse over hvor fantastisk mye skade din tåpelige overtro har påført verden.

Endret 24. mars 2013 av Weyoun

[Gjest Slettet+9871234]

På hvilken måtte er det SF, ikke vår finansminister, som endrer kurs?

 

Det vet vi ikke, da vi ikke vet om SF har en statisk oppfatning på 100 % kapitaldekning. Vår finansminister tar bare inn over seg at økt risiko i landene og markedene som omgir oss krever tilpasning. Hva om han om noen år senker kravene med bakgrunn i et syn på optimal stabilitet for vårt bankvesen.

[Weyoun]

Da konstaterer jeg at du er uenig med ultra liberalistene på dette forumet. Interessant konklusjon. Som siviløkonom har du vel en viss sans for markoøkonomisk og valutarisk realisme.

 

Eller skulle du som kapitalistisk anarkistiskt være for å avskaffe penger, pengeøkonomi og vende tilbake til førindustriell og tidligere tider med bytteøkonomi?

 

Wild guess: SF er for fri konkurranse, også på betalingsmidler.

[Gjest Slettet+9871234]

"Maksimal kan bli for dyr" ? Hva skal det liksom bety? Jeg klarer ikke engang forstå hva du prøver å poengtere. Er dette et forsøk på kritikk mot frikonkurransemodellen?

 

Nei.

 

Jeg kritiserer ikke modeller, men begrunner når jeg mener at man bruker feil eller altor enkele modeller. Hundre prosent kapitaldekning vil

1. Innebære at norske banker får altfor høye kostnader og dermed altfor høy rente (pris). Det vil vri konkurransen ytterligere til fordel for utenlandske banker som ikke har like strenge kapitaldekningskrav.
   
2. At intet tyder på at så høye krav som SF krever er optimale i den gitte situasjonen verdensøkonomien nå befinner seg i. Optimale løsninger er mer effektive og gir en lavere pris (rente) enn maksimale modeller.
   

Du snakker om bruk av produksjonsfaktorer. - Den eneste institusjonen jeg kjenner til, hvis faktiske drift kan vise til så åpenbart feilaktig bruk av ressurser, er diverse statlige kontorer, som tydeligvis lider av det første problemet du skisserte.

 

[Weyoun]

Nobel pris vinner Trygve Haavelmos stadig aktuelle:

 

Og siden du henger deg sånn opp i akademisk penislengde, kan du tygge litt på tittelen av Friedrich Hayek's foredrag, når han vant Nobelprisen i Økonomi. - Han snakket ikke om valutakurser, risikovurderinger, eller "multipliers". - Han snakket om FAGFELTET ØKONOMI, og hvordan det ble praktisert.

 

Vil anbefale deg å lese.

 

"The Pretence of Knowledge"

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg leste ingressen. - Haavelmo forsøker å komme frem til en rettferdig fordeling av ressurser mellom nåtiden og fremtidige generasjoner. Som han selv påpeker, innebærer dette en forståelse av i "fremtidig mulighetsområde. Dette må nødvendigvis bygge på regresjonsanalyse av historiske data, som grunnlag for framtidig utvikling.

 

 

Jeg sier da; De underforståtte metodesvakhetene er allerede her så graverende, at enhver konklusjon er ytterst spekulativ, og av ren akademisk interesse. - Å bygge politikk på slik spådom, er livsfarlig.

 

Litt lesestoff:

Back to basics

Rothbard river Økonometri til fillebiter

Og hva med Taleb's nylig fremsatte kritikk?

"The Black Swan Theory"

 

 

Det ser dere ikke, økonomene i den "virkelige verden"; mainstream økonomer blir tatt helt på senga når kriser inntreffer. De stirrer seg blinde på sine risiko kalkulasjoner, uten å engang vurdere gyldigheten av forutsetningene modellene bygger på. Behovet for solskinns-prognoser overskygger et hvert forsøk på introdusere realisme.

 

Jeg behøver vel ikke komme trekkende med hundre eksempler på hvor graverende lite innsikt den økonomiske overklassen har demonstrert, når krisene har oppstått. Bare noen dager før den amerikanske boligboblen sprakk, gikk Ben Bernanke, Chairman of the Federal Reserve, ut og avkreftet et hvert problem.

 

Han skal vi liksom sette vår lit til?

 

Keynesianerene har dritet seg loddrett ut i alle økonomiske nedturer på hele 1900-tallet, og klarte ikke engang å forstå hvordan stagflation kunne ha oppstått på 1970-tallet. - Friedman forklarte i detalj hva som kom til å skje.

 

Og hva med østerrikerne?

 

Vel. De har så og si advart, forklart, og fått rett, i praktisk talt alle bobler og nedgangstider siden tankeretningen ble utviklet.

 

http://wiki.mises.or...an_predictions/

 

 

 

Og du våger og sitte her å forsvare dine gale spåmenn, og klinge deg fast i dine Black-Scholes modeller, uten å engang stusse over hvor fantastisk mye skade din tåpelige overtro har påført verden.

 

Gjesp.

 

Hvor lenge gidder du servere dette tøvet?

 

Fikk du med deg denne

 

Mandat for lederskap. Liberalistisk opplegg til katastrofe.

 

tråden? Desverre har NrK fjernet lenken til en viktig dokumentar som jeg viser til i den tråden. De har vel bare betalt for å kunne gjengi den noen måneder.

Endret 24. mars 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

Wild guess: SF er for fri konkurranse, også på betalingsmidler.

 

Hvem er mot frikonkurranse? Det må være store monopoler eller bedrifter med mono eller oligopolistisk markedsmakt eller politikere som er i lommene på de samme mono, duo eller oligopolene. Ren frikonkurranse er stort sett en teorietisk konstruksjon. Selv ikke på et torg finner man rendyrket frikonkurranse, da prisen på jordbær av samme kvalitet kan variere på bord like nær hverandre.

[Skatteflyktning]

Da konstaterer jeg at du er uenig med ultra liberalistene på dette forumet. Interessant konklusjon.

Usikkert, fra http://en.wikipedia....i/Gold_standard

 

There are three distinct types of "gold standards".

 

The gold specie standard is a system in which the monetary unit is associated with the value of circulating gold coins or has the value of a certain circulating gold coin along with other coins made of less valuable metal.

 

Dette er en mulighet, men med relativt høy fare for bedrageri av de som utsteder "the monetary unit" spesielt hvis dette er Staten men også om det er  private.

 

The gold exchange standard usually does not involve the circulation of gold coins. The main feature of the gold exchange standard is that the government guarantees a fixed exchange rate with another country that does use the gold standard (specie or bullion), regardless of what type of notes or coins are used as a means of exchange. This creates a de facto gold standard, where the value of the means of exchange has a fixed external value in terms of gold that is independent of the inherent value of the means of exchange itself.

Forutsetter en Stat

 

Finally, the gold bullion standard is a system in which gold coins do not circulate, but the authorities agree to sell gold bullion on demand at a fixed price in exchange for circulating currency.

Idem

 

Som siviløkonom har du vel en viss sans for markoøkonomisk og valutarisk realisme.

Desverre har jeg vært så lenge borte fra Norge at mine norsk-kunnskaper ikke strekker til.  

 

Eller skulle du som kapitalistisk anarkistiskt være for å avskaffe penger, pengeøkonomi og vende tilbake til førindustriell og tidligere tider med bytteøkonomi?

Nei, på ingen måte, avskaffelsen av penger er umulig uten Statlig forbud og straff. Og såvidt meg bekjent har vel de forsøkene på å gjennomføre denne delen av det sosialistiske programmet stort sett ikke gitt særlig gode resultater?Rent personlig foretrekker jeg disse:90% sølvog disseMen klart, i ett fritt samfunn er det er opp til hver enkelt hva han ønsker å akseptere som betaling, og jeg vil utvilsomt akseptere mange forskjellige typer pengeenheter enn bare de jeg foretrekkerper idag aksepterer jeg ogsåettersom det fortsatt er mulig å bytte inn mot "hard currency" som over

[Weyoun]

 

Gjesp.

 

Hvor lenge gidder du servere dette tøvet?

 

SENSUR AV BESVARELSE: POST # 23.

 

Elev: Kgun

Oppgaven ikke besvart.

 

Resultat: Stryk

[Weyoun]

Hvem er mot frikonkurranse? Det må være store monopoler eller bedrifter med mono eller oligopolistisk markedsmakt eller politikere som er i lommene på de samme mono, duo eller oligopolene. Ren frikonkurranse er stort sett en teorietisk konstruksjon. Selv ikke på et torg finner man rendyrket frikonkurranse, da prisen på jordbær av samme kvalitet kan variere på bord like nær hverandre.

 

Feil.

 

Du blander de teoretiske forutsetningene for perfekt konkurranse (perfekt informasjon og null transaksjonskostnad), med den høyst reelle politiske markedsmodellen "fri konkurranse", nemlig fravær av avgifter og reguleringer.

[Weyoun]

Gjesp.

 

Hvor lenge gidder du servere dette tøvet?

 

Nå er det altså DINE linker jeg kommenterer. DU skal liksom være autoriteten på dette området. Allikevel kommer jeg med relevant kritikk på dine holdepunkter, og tilbakeviser gyldigheten gjennom argumentasjon.

 

Og hva gjør du? Kjører personangrep, ignorerer ting du ikke forstår, og forsøker å distrahere ved å pense diskusjonen over på andre ting.

 

Du får mindre og mindre kredibilitet for hvert svar du kommer med.

[Gjest Slettet+9871234]

Feil.

Du blander de teoretiske forutsetningene for perfekt konkurranse (perfekt informasjon og null transaksjonskostnad), med den høyst reelle politiske markedsmodellen "fri konkurranse", nemlig fravær av avgifter og reguleringer.

 

Fri også kalt perfekt konkurransemodellen bygger på en rekke forutsetninger blant annet:

1. Fri konkurranse mellom atomistiske (mange små) aktører.
   
2. Momentan tilpasning.
   
3. Full informasjon.
   
4. Homogene varer.
   
5. Fravære av friksjon eller transaksjonskostnader.
   

... med den høyst reelle politiske markedsmodellen "fri konkurranse", nemlig fravær av avgifter og reguleringer.

 

 

Har du hørt om keiserens nye klær:

 

..............................................................................................

 

 

"But he hasn't got anything on," a little child said.

 

"Did you ever hear such innocent prattle?" said its father. And one person whispered to another what the child had said, "He hasn't anything on. A child says he hasn't anything on."

 

"But he hasn't got anything on!" the whole town cried out at last.

 

The Emperor shivered, for he suspected they were right. But he thought, "This procession has got to go on." So he walked more proudly than ever, as his noblemen held high the train that wasn't there at all.

 

Har du flere nye klær å komme drassende med? De er forresten ikke nye, men steingamle markedsliberalistiske argumenter i tilsynelatende ny innpakning.

 

P.S.

 

Regjeringen bruker også frikonkurransemodellen som referanseramme (skirvebordsmodell).

 

8.4.3.2 Frikonkurransemodell

 

For deler av arbeidsmarkedet kan frikonkurransemodellen være en rimelig tilnærmelse for å illustrere enkelte hovedpoenger for sammenhengen mellom skatt og lønnsnivå, selv om de forutsetningene som denne modellen bygger på aldri gjelder helt eksakt. Dersom en antar at et avgrenset (del)arbeidsmarked kan beskrives ved hjelp av en frikonkurransemodell innebærer dette en forutsetning om at arbeidskraften kan regnes som ensarted (homogen), dvs alle arbeidstakerne forutsettes like produktive. Analysen forutsetter at både arbeidstakere og bedrifter tilpasser seg individuelt og uavhengig av hverandre, og at alle aktører har full informasjon om alle forhold som er av betydning for tilpasningen. Kombinasjonen av at det er mange aktører, og at alle kjøper og selger det samme produktet, innebærer at den enkelte tilpasser seg som om de ikke kan påvirke prisen på arbeidskraften. Hver enkelt arbeidstaker vil derfor velge sin arbeidsinnsats ut fra gitte priser og lønninger.

 

Det forutsettes at arbeidstilbudet er en stigende funksjon av marginal realtimelønn uavhengig av lønnsnivå, dvs i tråd med eksemplet figur 8.1. Dette innebærer at substitusjonseffekten av en lønnsendring er større enn inntektseffekten uavhengig av størrelsen på lønnen. En mer realistisk antakelse er trolig at arbeidstilbudskurven er en stigende funksjon mht reallønnen for lavtlønte (der substitusjonsvirkningen dominerer), men at den bøyer av bakover for høytlønte (der inntektseffekten dominerer), jf figur 8.2. En endring av lønnsnivået kan således ha ulik virkning på tilbudet av arbeidskraft i de forskjellige delmarkedene.

 

Gitt at myndighetene reduserer marginalskattesatsen, men holder gjennomsnittsskatten uendret, vil den enkelte arbeidstaker innenfor en frikonkurransemodell øke sitt arbeidstilbud. Dette skyldes at fritid blir relativt sett dyrere, mens konsumprisene ikke har endret seg. Høyere arbeidstilbud vil måtte føre til at den lønnskostnaden bedriftene står overfor, må reduseres for at bedriftene skal finne det lønnsomt å etterspørre mer arbeidskraft. Dette indikerer at timelønnen før skatt synker for å skape likevekt i arbeidsmarkedet igjen. Lavere marginalskatt for gitt gjennomsnittsskatt vil dermed gi lavere lønn før skatt og høyere sysselsetting.

 

Hvis derimot marginalskattesatsen holdes uendret, mens gjennomsnittsskatten reduseres, eksempelvis gjennom et bunnfradrag, vil personer i jobb få en positiv inntektseffekt, mens den marginale avveiningen mellom konsum og fritid (substitusjonsvirkningen) er uforandret. Dersom fritid er et normalt gode, vil disse arbeidstakerne øke etterspørselen etter fritid, dvs tilby mindre arbeidskraft enn før. Gitt at personer utenfor arbeidsstyrken også får lavere gjennomsnittsskatt, vil dette føre til at reservasjonslønnen deres øker siden de får bedre råd, noe som innebærer at de fortsatt vil velge å være yrkespassive. Alt annet likt vil lavere tilbud av arbeidskraft bidra til å heve lønnen før skatt. Lavere gjennomsnittsskatt for gitt marginalskatt vil følgelig kunne gi lavere sysselsetting og høyere lønn før skatt.

 

I praksis vil det være vanskelig å endre gjennomsnittsskatten for gitt marginalskattesats og motsatt. Dette gjør at den samlede virkningen på lønn og tilbud av arbeidskraft blir mer komplisert enn det som er angitt over. For at man skal få entydige resultater må en enten forutsette at inntektsvirkningen dominerer substitusjonsvirkningen eller motsatt for alle arbeidstakerne. Som nevnt over, er imidlertid dette en lite realistisk antakelse for det samlede arbeidsmarkedet.

 

Innenfor en frikonkurransemodell vil en reduksjon i arbeidsgiveravgiften øke etterspørselen etter arbeidskraft som følge av at bedriftens lønnskostnader isolert sett blir redusert, men ikke påvirke tilbudet av arbeidskraft direkte. Dette vil presse lønnen før skatt opp for å skape ny balanse mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Redusert arbeidsgiveravgift gir altså økt likevektslønn i en frikonkurransemodell.

 

En reduksjon i indirekte skatter som antas bare å påvirke konsumentene, vil øke inntektens kjøpekraft, herunder også realverdien av ikke-arbeidsrelaterte inntekter og stønader. En har således både substitusjons- og inntektseffekter på tilbudet av arbeidskraft som trekker i hver sin retning i de forskjellige delmarkedene, slik at den samlede virkningen ikke kan fastslås i en teoretisk frikonkurransemodell.

 

Den empiriske relevansen av frikonkurransemodellen for det norske arbeidsmarkedet blir ofte oppfattet som liten. Årsaken er at det innenfor rammen av en slik modell ikke kan oppstå arbeidsledighet, fordi det forutsettes at lønningene justerer seg slik at arbeidsmarkedet klareres. Trolig er det derfor kun segmenter av arbeidsmarkedet som kan beskrives med en frikonkurransemodell.

 

 

Det hadde dere vel ikke trodd om den "sosialistiske" regjeringen dere kritiserer i så sterke ordelag.

Endret 24. mars 2013 av Slettet+9871234

[Gjest Slettet+9871234]

SENSUR AV BESVARELSE: POST # 23.

 

Elev: Kgun

Oppgaven ikke besvart.

 

Resultat: Stryk

 

Tullpratet og den åpenbare forvirringen i post #23 trenger ingen kommentar. Jeg gidder som nevnt i en annen tråd ikke være din privatlærer.

 

Du snakker som en liberalist og da burde vel dette

 

http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56032213/22-03-2013

 

(ca 5 minutter ut i sendingen) glede deg og også SF.

Endret 24. mars 2013 av Slettet+9871234