Problem: "Norge gror igjen av skog"

[Simen1]

Jeg prater om trærne langs veiene der det er mulighet for å få utsikt slik at man faktisk kan nyte en fantastisk utsikt, enten det er langs en innsjø eller oppover en fjellside. Jeg prater ikke om å hogge ned store skogområder. om det er det du tror.

Det kan være et helt ok kulturtiltak eller turisttiltak å hugge ned trær som hindrer utsikt fra veiene, men vi bør nok tenke gjennom kostnaden og hvor mye av veinettet som skal sikres utsikt. Som alt annet, dette vil gå ut over andre områder av norsk økonomi. Skole, helse, rettsvesen etc. Og ikke minst: Når man først bestemmer seg for en sum X kr som skal gå målrettet til formålet så bør vanlige offentlige anbudsregler gjelde slik at man får flest mulig km utsikt for summen på X kr. Det spiller ingen rolle om veikantene ryddes maskinelt eller av beitedyr, men anbudet bør nok ha regler om at ryddingen ikke skal utgjøre noen vesentlig trafikkfare. Dvs. tilbyderen må ikke la det ligge sauer i veibanen halve året, men kanskje sette opp et gjerde sånn at jobben gjøres uten å forstyrre bilistene. Maskinell rydding bør tilsvarende sikres med varselskilt om veiarbeid. En sånn flyttbar sak eller montert på en følgebil slik at ikke bilistene møter brått på en ryddemaskin rundt en knapp sving.

 

Kan jeg spørre hvor i landet dere bor?

Tromsø her, men jeg har familie i Oppland så jeg ferdes en god del der også. Jeg har ikke vært i Valdres før, men kjenner landskapstypen fra nærliggende dalstrøk.

[herzeleid]

Hugging av skog er et klimaproblem i Brasil, men skjer det i Norge fremstiller skogeiere det som et klimatiltak. Hensikten er selvsagt å villede det norske folk og politikerne til å åpne opp sugerøret i statskassa.

 

Norge var et skogkledt land før det ble nevneverdig befolket. Den naturlige tilstanden er skogkledt. Nå fremstiller skogeierne det som et problem.

 

Skal ikke engasjere meg så voldsomt, men hugging av trær i Norge er faktisk ett klimatiltak til en viss grad. Norge, som er dekket av snø store deler av året, og vil dermed ha en høyere albedo (refleksjonsgrad) uten trær enn med trær. Om det til syvende og sist utgjør noen særlig forskjell spørs.

[Simen1]

Kanskje man burde hogd mindre tømmer og heller satset tiden på å holde ved hevd de få jordlappene vi har her i landet? Har sett mange eksempler senere åra at mange jordstykker og åkereng som forfedrene brukte blod & svette på å rydde, nå bare står å gror igjen av buskas.

Norge burde vært et fritt land. Et land man kunne få lov til å bestemme sånt selv på fritt grunnlag.

 

Hadde systemet i Norge vært mer pragmatisk, kunne man utkommandert arbeidsledige og NAV stønads mottakere ut på landsbygda å ta i et tak, til felles nytte og glede for alle. Jeg ville selv gladelig stilt opp på denslags, den gangen jeg var arb.ledig, bare for å ha nevnt det.

Haha, gratis tvangsarbeidskraft hadde nok passet svært mange private bedrifter godt, ikke bare på landsbygda. Hvis man skulle gjennomført noe sånt så måtte det vært et slags fritt marked for bedrifter som ønsker NAVere for å unngå ulovlig konkurransevridning (EØS-reglene). Nei, jeg er glad for at ikke politikerne får velge seg et yndet geografisk eller næringsmessig mål å sende NAVere på arbeidsleir. Det lukter alt for mye 2. verdenskrig og gamle sovjetstater av en sånn tankegang.

 

I stedet for selvberging, har man satset på å basere seg på import av det meste. Kanskje ikke smart i det lange løp?

Import forutsetter selvsagt eksport. Det er takket være rekordstor eksport vi har råd til rekordstor import. Norge er nok mer selvberget nå enn vi noen gang har vært, først og fremst takket være oljen. Ikke at vi har mangel på andre eksportnæringer å leve av heller.

[Simen1]

Folk flest er har ikkje kunnskap, og med dette blir diskusjonen fordumma, og der den sette konklusjonen er den som når best fram gjennom retorikken. Og det er ikkje det same diskusjonen og konklusjonen som det fagfolka har mellom seg.

Det er ingen unnskyldning for å forsøke å kneble ytringsfriheten.

 

Og bukker som skal passe havresekker har aldri vært kjent for å være hverken nøkterne eller nøytrale. En viktig ting folk utenfor bransjen kan bidra med er et objektivt syn på saken.

[Simen1]

I forhold til ozonlaget, er det muligens forskjell på effekten av nåletrær og de store trærne i regnskogene. Har et norsk nåletre virkelig samme effekt som et typisk tre med hundrevis av blader, i regnskogen i Brasil?

Dessuten er Norge et så lite område. Det er forsvinnende lite i forhold til de store skogene og regnskogene andre steder i verden. Eller områdene som blir rammet av ørkenspredning.

Nå surrer du fælt. Trær, CO₂ og klima har ikke noe med ozonlaget å gjøre.

 

Nåletrær har ikke samme klimaeffekt som løvtrær og regnskog har ikke samme klimaeffekt som tempererte skoger. Men det er det vel heller ingen som har påstått.

 

"Vi kan ikke redde verden alene - derfor kan vi drite i den og la alle andre redde den i stedet for" - Og med den tankegangen regner du med å nå langt?

[Staketten]

Det er ingen unnskyldning for å forsøke å kneble ytringsfriheten.

 

Og bukker som skal passe havresekker har aldri vært kjent for å være hverken nøkterne eller nøytrale. En viktig ting folk utenfor bransjen kan bidra med er et objektivt syn på saken.

 

Er det å hindra vanstyring å knebla ytringsfridomen?

[Alt-Ctrl]

Det kan være et helt ok kulturtiltak eller turisttiltak å hugge ned trær som hindrer utsikt fra veiene, men vi bør nok tenke gjennom kostnaden og hvor mye av veinettet som skal sikres utsikt. Som alt annet, dette vil gå ut over andre områder av norsk økonomi. Skole, helse, rettsvesen etc. Og ikke minst: Når man først bestemmer seg for en sum X kr som skal gå målrettet til formålet så bør vanlige offentlige anbudsregler gjelde slik at man får flest mulig km utsikt for summen på X kr. Det spiller ingen rolle om veikantene ryddes maskinelt eller av beitedyr, men anbudet bør nok ha regler om at ryddingen ikke skal utgjøre noen vesentlig trafikkfare. Dvs. tilbyderen må ikke la det ligge sauer i veibanen halve året, men kanskje sette opp et gjerde sånn at jobben gjøres uten å forstyrre bilistene. Maskinell rydding bør tilsvarende sikres med varselskilt om veiarbeid. En sånn flyttbar sak eller montert på en følgebil slik at ikke bilistene møter brått på en ryddemaskin rundt en knapp sving.

 

Da er vi inne på en annen problemstilling. Men du har rett i at det skal være gjort på en sikker måte.

Når det gjelder utgifter er det ikke nødvendigvis noe som ville vært dyrt da det er mange som er interessert i å kunne hugge ned disse trærne både for å få utsikt og bedre oversikt rundt veiene, men i hovedgrunnen for å gjøre noe sånt (for disse personene) vil i tilfelle være tilgang på gratis ved.

 

Min far har selv tilbudt seg å fjerne noen trær langs E16 nedenfor der vi bor, men er får rett og slett ikke lov. Kan for såvidt skjønne det da veivesenet ikke kjenner kompetansen til de som eventuelt tar ned trærne. Uheldig om det velter et 20-meter høyt tre rett ned i førerhuset på en semitrailer.

[Delvis]

Nå surrer du fælt. Trær, CO₂ og klima har ikke noe med ozonlaget å gjøre.

 

Nåletrær har ikke samme klimaeffekt som løvtrær og regnskog har ikke samme klimaeffekt som tempererte skoger. Men det er det vel heller ingen som har påstått.

 

"Vi kan ikke redde verden alene - derfor kan vi drite i den og la alle andre redde den i stedet for" - Og med den tankegangen regner du med å nå langt?

 

Det bør altså ikke brukes ressurser på å få fellet mer her i Norge. Ressursene bør heller settes inn på berging av regnskog. Er det riktig skjønt?

 

Kanksje vi burde bidra til mer treplanting i Kina også, ved å sende dem masse kongler( eller vet ikke om det sånn det gjøres).

[Simen1]

Det bør altså ikke brukes ressurser på å få fellet mer her i Norge. Ressursene bør heller settes inn på berging av regnskog. Er det riktig skjønt?

Det er ikke mine ord, men du er inne på noe. Også er jeg ikke sikker på hva du legger i ordet ressurser. Det kan jo være alt fra ren statlig finansiering til å tillate private netto skattebetalende næringsdrivende skogsdrift på eget initiativ og finansiering. Jeg synes private næringsdrivende bør få tilgang til naturressurser som ikke er verneverdig, men da med sin egen finansiering. En viktig forutsetning for all privat næringsvirksomhet bør være at de holder samfunnshjulene i gang ved å være netto skattebetalende. I dag er dessverre enkelte private næringer netto skattemottakere og dermed med på å bremse samfunnshjulene.

 

PS. Ikke forveksle privat næringsvirksomhet med offentlig tjenesteyting.

 

Kanksje vi burde bidra til mer treplanting i Kina også, ved å sende dem masse kongler( eller vet ikke om det sånn det gjøres).

Det er ikke sånn det gjøres, men beplanting av planeten kan nok være et godt klimatiltak, siden planter fjerner CO2 fra atmosfæren. Grunnen til at de ikke gjøres sånn er fordi innførsel av arter fra andre deler av verden kan føre til uante konsekvenser i økosystemet. Et nærliggende eksempel er når nordisk gran ble plantet ut i Sør-Amerika, Venezuela og førte til at det naturlige økosystemet i området havarerte. Trærne trivdes alt for godt, spredte seg og etterlot seg en skogbunn der det lokale økosystemet ikke klarte seg. En død skogbunn. Det var heldigvis bare et lite område på rundt en kvadratkilometer i nærheten av hovedstaten Caracas, men det ble en stor prosess å rydde opp i dette. Alle trærne måtte hugges og alle nye spirer fra kongler må jevnlig rives opp.

[Anvilycus]

At Norge gror full av trær er ikke noe problem. Vi får renere oksygen og det er +1 i min bok.

Når verden ikke har noe trær igjen. Da kommer alle mennesker til å dø av oksygenmangel og dette er et problem. For mye trær er ikke et problem i det hele tatt.

[StormEagle]

Jeg skjønner ikke folka som driver å snakker om at gjengriong er så trist og dummt (bortsett fra på vann da). Dette er stort sett bønder, og jeg har til og med sett bønder som driver å slår jorda på nedlagte gårder "for at det ikke skal gro igjen". Hva er vitsen med det? Skog er vel bra det?

 

Og vi har jo ikke akkurat noe mangel på åpene områder selv om vi lar skogen gro igjen. Vi har jo masser av store vidder og fjellområder her i landet som naturlig er uten noe skog og aldri vil gro igjen.

 

Her kan man la det gro så lenge du vil. Det kommer uansett til å altid være et åpent landskap:

 

Kan eg få føreslå at ein minst må vera utdanna agronom for å kunna delta i denne diskusjonen?

Nei...

Endret 27. mars 2013 av flesvik

[V?rbris]

Nå surrer du fælt. Trær, CO₂ og klima har ikke noe med ozonlaget å gjøre.

 

Nåletrær har ikke samme klimaeffekt som løvtrær og regnskog har ikke samme klimaeffekt som tempererte skoger. Men det er det vel heller ingen som har påstått.

 

"Vi kan ikke redde verden alene - derfor kan vi drite i den og la alle andre redde den i stedet for" - Og med den tankegangen regner du med å nå langt?

 

Nja ikke helt riktig:

 

www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2011/752.pdf

 

 

Sammendrag

 

Framstad, E., Stokland, J.N. & Hylen, G. 2011. Skogvern som klimatiltak. Verdifulle skogtyper for biologisk mangfold og karbonlagring – NINA Rapport 752. 38 s.

 

Skogen i Norge er viktig for skognæringen, for bevaring av biomangfoldet og ved sin funksjon som karbonlager og binding av CO

 

2. I dette prosjektet har vi identifisert verdifulle skogtyper for biomangfold og verneinteresser og undersøkt hvordan data fra Landsskogtakseringen kan brukes til å beregne disse skogtypenes karbonlager og opptak av CO2, så vel som teoretisk lønnsomhet for skogsdrift.

 

Utvalget av biologisk verdifulle skogtyper er dels basert på viktige naturtyper etter DNs Håndbok 13, på livsmiljøer i skog med høy forekomst av rødlistearter, på prioriterte skogtyper for vern, samt Artsdatabankens rødlistete skogtyper etter inndelingen i Naturtyper for Norge (NiN). Identifi-kasjon og forekomst av disse ulike skogtypene kan dels baseres på underliggende økologiske gradienter, spesielt for næringstilgang og fuktighet, på bioklimatiske gradienter (oseanitet), på skogtilstand (alder) og på forekomst av spesielle terrengforhold eller voksesteder (som bekkekløf-ter). For å gjenkjenne tilsvarende skogtyper med utgangspunkt i Landsskogtakseringens data har vi forenklet kriteriene og tilpasset disse til Landsskogtakseringens parametere som vegetasjons-type, bonitet, alder/hogstklasse, bestandstreslag, og klimasone. Enkelte spesielle naturforhold som bekkekløfter finnes også hos Landsskogtakseringen. Med disse utvalgskriteriene utgjør summen av biologisk verdifulle skogarealer 27% av det totale skogarealet, der lavproduktiv eldre løvskog alene utgjør mer enn 15% av skogarealet og øvrige skogtyper hver utgjør 2-4%. Dette utvalget av skogtyper omfatter også skogarealer med begrenset verdi for biomangfoldet.

 

De biologisk verdifulle skogtypene (definert for Landsskogtakseringens data) har omtrent tilsva-rende betydning som karbonlager og i opptak av CO

 

2 som øvrig skog med tilsvarende produktivi-tet. De største karbonlagrene pr arealenhet finnes i gammel skog, spesielt gammel granskog og eldre løvskog med edelløvtrær, mens lavproduktiv eldre løvskog har lavest karbonlager pr areal-enhet. Summert over arealet av hver skogtype er det imidlertid eldre løvskog, både på lavproduk-tiv og mer produktiv mark, samt gammel gran- og furuskog som representerer de største karbon-lagrene. Årlig CO2-opptak pr arealenhet er knyttet til mer produktiv skog, som rik løv- og barskog og produktiv eldre løvskog, og lavest for lavproduktiv løvskog. Gammel gran- og furuskog og eld-re kystskog har middels CO2-opptak. Summert over hele arealet for hver skogtype er det eldre boreal skog og rik løvskog som har høyest årlig CO2-opptak.

 

Skogtypenes anslåtte verdi for biomangfoldet sammenfaller nokså godt med skogtypenes verdi for årlig CO

 

2-opptak pr arealenhet og, med noen unntak, også for karbonlager pr arealenhet. Spesielt rik barskog og eldre løvskog med edelløvtrær har både stor verdi for biomangfoldet, som karbonlager og for opptak av CO2 pr arealenhet. I forhold til lønnsomhet ved skogsdrift synes in-teressekonflikter ved bevaring å være størst for rik barskog og gammel barskog og mindre for rik løvskog, eldre løvskog på god mark eller med edelløvtrær, samt kystskog. Interessekonflikten i forhold til skogsdrift er minst for lavproduktiv løvskog, men her er heller ikke verdiene for bio-mangfold eller karbonlager særlig store. Bevaring av gammel skog er særlig gunstig for biomang-foldet så vel som for bevaring av karbonlageret i eldre løvskog med edelløvtrær. Her vil interes-sekonflikten med skogsdrift være moderat. Rik løvskog, boreal produktiv løvskog og kystskog har dels høy verdi for biomangfoldet og moderat interessekonflikt med skogbruk, men her er verdien som karbonlager noe mindre. Rik barskog er viktig for både biomangfoldet og karbonlager pr arealenhet, men har stor interessekonflikt med skogbruk, da det meste av dette arealet vil være økonomisk drivverdig. Gammel granskog og til dels gammel furuskog er svært viktige som kar-bonlager og noe mindre viktige for biomangfoldet. Her er det også stor interessekonflikt med skogbruk. Vern av skog synes generelt å gi gode muligheter for å bevare biomangfoldet, så vel som å sikre skogens karbonlager, for flere av de aktuelle skogtypene. På lang sikt vil imidlertid det årlige opptak av CO2 gå ned etter hvert som skogen blir eldre og vokser langsommere.

 

Erik Framstad, NINA, Gaustadalleen 21, 0349 Oslo ([email protected])

 

Jogeir N. Stokland, Gro Hylen, Norsk institutt for skog og landskap, Boks 115, 1431

[V?rbris]

Denne gjengroing er i hovedsak tidligere overflatedyrket mark og myrer som tidligere ble brukt til torvskjæring osv.

I tillegg kommer tidligere benyttede beiteområder for husdyr, og at vekstområdene for skog har blitt noe større grunnet høyere temperaturer.

Dvs. at skoggrensen går noe høyere nå enn før.

 

Er ikke tvil om at gjengroing - særlig av myrer og tidligere overflatedyrkede områder fjerner noen arter - særlig av gressfamilien.

 

I hovedsak er denne gjengroing årsaket av løvskog.

 

Noe vill furu sprer seg, Granskog har mye blitt plantet og blir hugd av skogbruket.

Plantet Gran sprer seg ikke særlig heller, selv om man er skeptisk til Sitkagran og edelgran i enkelte områder.

 

Mye løvskog vil gi bedre betingelser for enkelte fuglearter og hjortedyr som Elg og Rådyr, også Hare.

Men dårligere betingelser for bærarter - skogsbær som Blåbær.

 

Største problemet med dette "villniss" av løvtrær - er at det er ingen som rydder skogen.

Gir betingelser for at gjenværende trær kan vokse seg store og bli brukt som brensel eller i møbelindustrien.

 

I stedet får en - en tett ugjennomtrengelig småskog av vier og småbjørk som ikke egner seg stort annet enn til mat for Hare og hjortedyr.

I tillegg til co2 opptak.

 

Selv synes jeg det er trasig at tidligere overflatedyrkede områder gror igjen.

 

Gamle steingjerder blir nedgrodde, områder man ryddet for hand, bar vekk stein for stein fra jord som skulle benyttes ble lagt til side og senere benyttet til å lage steingjerder, bgrunnmurer og kle brønner innvendig med.

 

Men arbeidet som våre forfedre la ned er sikkert ikke så interessant for mange nå.

Er vel mest interessert i å surfe på det arbeide våre forfedre la ned - så lenge det går.

Jappebølgen fra 1986 er ikke borte - den har bare iført seg en ny forkledning.

Endret 27. mars 2013 av Vårbris

[StormEagle]

Gamle steingjerder blir nedgrodde,

 

Hvor skal verden ende... Når gamle gjerder gror igjen...

[Staketten]

Nei...

 

Eg vil ikkje leva i ei verd der alt er styrt av ufagkyndige betrevitarar.

[tom waits for alice]

Jeg ser det utenfor vinduet her på hytta nå. Der det kun var småvegetasjon er det nå trær. Det skyldes dels at tregrensen har krøpet oppover de snart 40 årene siden hytta ble bygget, men også at bøndene ikke lenger sender like mye dyr på sommerbeite.

 

Jeg har forøvrig anskaffet motorsag, utfordringen er at mesteparten av trærne står på nabostølen.

 

Strengt tatt er ikke trærne noe problem, det er bare kosmetisk. Jeg har ikke lyst til å miste utsikten over vannet og toppene rundt om. Men vi bør egentlig være glad for at vi bor i et land der det fortsatt gror.

 

Geir

[tom waits for alice]

Er det å hindra vanstyring å knebla ytringsfridomen?

Det spørs på middelet, ikke målet. Målet kan være så prisverdig det bare vil, men søker man å nå det ved å nekte folk å ytre seg, så er det å kneble ytringsfriheten. Så kan man mene at det er verd det for å nå målet, men det er en annen debatt.

 

Geir

[Staketten]

Det spørs på middelet, ikke målet. Målet kan være så prisverdig det bare vil, men søker man å nå det ved å nekte folk å ytre seg, så er det å kneble ytringsfriheten. Så kan man mene at det er verd det for å nå målet, men det er en annen debatt.

 

Geir

 

I dette ordskiftet ville det vore naturleg å ha meiningar frå desse partane:

 

* Grunneigarar/skogeigarar/bønder

* Yrkesutøvande skogsforpaktarar/operatørar/argoristar/bønder

* Naturbrukarar (friluftsliv, folk som på ein eller annan måte nyttar utmark og/eller innmark), bønder

* Om aktuelt: Folk frå Statens vegvesen.

* Sagbruk, vedprodusentar, alle som tek imot/kjøper råvarer av tre frå skogen.

* Biologar/trekjennarar/høgare utdanna folk innan relevante emne i høve skog og drift.

 

Kva homofile frisørar i Narvik eller Askim FRP meiner om skogsdrifta på Karmøy har ingenting med den aktuelle diskusjonen å gjera.

Endret 27. mars 2013 av Staketten

[tom waits for alice]

Det var ikke poenget mitt. Poenget er at dersom bare noen har rett til å ytre seg, så har vi ikke ytringsfrihet. Hvem det er fornuftig å høre på er et annet spørsmål. Det hadde vært en annen sak dersom bonden betalte for sin egen gårdsdrift. Da kunne han valgt hvem han ville høre på og hvem han ville ignorere. Men nå er det slik at de homofile frisørene i Narvik er med og betaler for gildet over skatteseddelen, og da bør de også være meningsberettiget.

 

Jeg mistenker vel at om bonden måtte bruke sine egne penger på kulturlandskapet, så hadde det grodd igjen okke som. Det er vi hytteiere som klager her oppe, ikke stølseierne.

 

Geir

[sofokles]

Når vi ikke lenger ser skogen for bare trær, da er det på tide å hogge.

 

I mellomtiden kan vi vente.