Gå til innhold

Sannheten kom ut til slutt.


Anbefalte innlegg

Hvilket vikarbyrå har du det motivet fra? Adecco?

 

Nei, det er absolutt et problem, men å nekte dem jobb i Norge vil ikke gi dem jobb hjemme. Snarere vil utvandringen være et insentiv for hjemlandet til å få orden på sakene. De aller fleste ville nok helst hatt jobb hjemme hvis det var mulig, og hvis vi i mellomtiden kan holde dem i arbeid og gi dem erfaring her, er det jo faktisk en ren vinn-vinn-situasjon.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvilket vikarbyrå har du det motivet fra? Adecco?

Meg bekjent ønsker alle bemanningsbyråer i Norge arbeidsinnvandring. De tjener jo tross alt penger på at folk søker jobb gjennom dem. Og jo flere mennesker, jo flere jobber, jo flere penger til dem.

 

Nei, det er absolutt et problem, men å nekte dem jobb i Norge vil ikke gi dem jobb hjemme. Snarere vil utvandringen være et insentiv for hjemlandet til å få orden på sakene.

Hvordan får du "orden" i sakene uten å verken ha folk som har relevant utdannelse og dyktighet til å bygge landet eller penger som de kan få inn?

Lenke til kommentar

Du forutsetter at alle flytter, noe som ikke er tilfelle.

 

For hvert utdannende menneske som stater har brukt penger på å utdanne som flytter, jo vanskeligere blir det å rette opp landet. Hver eneste utflytter representerer en feilslått investering fra statens side. Hvor mange slike feilslåtte investeringer en stat kan tåle varierer, men det vil uansett aldri gjøre situasjonen lettere.

Lenke til kommentar

Dessuten letter utvandringen også på utgiftene, på jobbmarkedet og boligprisene, for eksempel. Det er tross alt de menneskene med lav utdanning og trang økonomi som først blir nødt til å flytte fra land som Spania til Norge.

 

Selv personer uten høyere utdanning koster staten en del i utgifter ved grunnskole og andre offentlige tjenester de måtte ha benyttet. Samtidig er det gjerne ungdom (yngre) som flytter først når økonomien stagnerer, og da vill de sannsynligvis betale minimalt tilbake av det de har "fått" av staten.

Endret av Tegnestifte
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Nei, det har aldri i innvandringens historie hendt.

  1. Hva har ikke hendt?
  2. Prøver du deg på en makroøkonomisk analyse?

Lenke til kommentar

For hvert utdannende menneske som stater har brukt penger på å utdanne som flytter, jo vanskeligere blir det å rette opp landet. Hver eneste utflytter representerer en feilslått investering fra statens side. Hvor mange slike feilslåtte investeringer en stat kan tåle varierer, men det vil uansett aldri gjøre situasjonen lettere.

Så det er statene vi først og fremst skal synes synd på her, og ikke enkeltmennesket som ikke får seg jobb?

Lenke til kommentar

Så det er statene vi først og fremst skal synes synd på her, og ikke enkeltmennesket som ikke får seg jobb?

 

Statene består av enkeltmennesker. Det er enkeltmennesker som blir tvunget til å finansiere andre enkeltmenneskers utdanning. Når et enkeltmennesker drar med denne statlig finansierte utdannelsen, så drar det og med en hel del av andre enkeltmenneskers sparepenger.

Lenke til kommentar

Selv personer uten høyere utdanning koster staten en del i utgifter ved grunnskole og andre offentlige tjenester de måtte ha benyttet. Samtidig er det gjerne ungdom (yngre) som flytter først når økonomien stagnerer, og da vill de sannsynligvis betale minimalt tilbake av det de har "fått" av staten.

 

Det er kanskje riktig. Jeg skal ikke påstå å ha tall på hvilke utgifter og inntekter for eksempel Spania har i tilknytning til hver enkelt innbygger. Uansett er ikke det vår bekymring. Hvis Spania lider fordi en spanjol tar arbeid i Norge, så får han ta det på samvittigheten sin.

Lenke til kommentar

Statene består av enkeltmennesker. Det er enkeltmennesker som blir tvunget til å finansiere andre enkeltmenneskers utdanning. Når et enkeltmennesker drar med denne statlig finansierte utdannelsen, så drar det og med en hel del av andre enkeltmenneskers sparepenger.

Så folk burde ta det de får i hjemlandet, selv om det er ingenting, av lojalitet til samfunnet de ikke valgte å bli født i, i stedet for å dra andre steder for å skaffe seg arbeid, i tilfelle det blir bruk for dem? Og burde Norge og andre land med mulighet til ønske folk velkommen nekte dem det, av respekt for den samme lojaliteten? Det blir helt fjernt. Det sentrale er at folk ikke kan leve på luft og kjærlighet. I så fall hadde nok de fleste blitt hjemme.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Så folk burde ta det de får i hjemlandet, selv om det er ingenting, av lojalitet til samfunnet de ikke valgte å bli født i, i stedet for å dra andre steder for å skaffe seg arbeid, i tilfelle det blir bruk for dem? Og burde Norge og andre land med mulighet til ønske folk velkommen nekte dem det, av respekt for den samme lojaliteten? Det blir helt fjernt. Det sentrale er at folk ikke kan leve på luft og kjærlighet. I så fall hadde nok de fleste blitt hjemme.

 

Så lenge utgiftene deles i et land, så må nødvendigvis inntektene det og for at det hele skal gå rundt. Som du og nevner, så kan ingen leve på luft og kjærlighet. Pengene som har blitt brukt til å finansiere utdanningen har ikke kommet fra ingensted. Det har ble krevet inn med makt fra andre utenforstående som i utgangspunktet ikke har noe med dette utdannende enkeltmennesket å gjøre.

 

Løsningen er selvsagt å enten redusere de som blir tvunget til å finansiere andre menneskers utdannelse, ned til et indivi-nivå. Dette gjør at hele "samfunnet" som har finansiert utdanningen er med på å flyttelasset ut av landet og vil derfor få de fremtidige, nødvendige inntektene for å betale finansieringen.

 

Eller å utvide grensene til hvem som finansierer til de områdene personene som får det finansiert, kan potensielt flytte til. Dette vil bety at det kun er mulig å flytte innad i samfunnet som stod for finansieringen og de vil derfor ikke tape på det.

Endret av Tegnestifte
Lenke til kommentar

De taper ikke på at folk som ikke har jobb får seg jobb andre steder. Tvert imot, det blir en mindre munn å mette for velferdsstaten, om landet i det hele tatt har noe slikt.

 

 

Løsningen er selvsagt å enten redusere de som blir tvunget til å finansiere andre menneskers utdannelse, ned til et individ-nivå. Dette gjør at hele "samfunnet" som har finansiert utdanningen er med på å flyttelasset ut av landet og vil derfor få de fremtidige inntektene for å betale finansieringen.

Eller å utvide grensene til hvem som finansierer til de områdene personene som får det finansiert, kan potensielt flytte til. Dette vil bety at det kun er mulig å flytte innad i samfunnet som stod for finansieringen og de vil derfor ikke tape på det.

Dette må du nesten omformulere.

Lenke til kommentar

De taper ikke på at folk som ikke har jobb får seg jobb andre steder. Tvert imot, det blir en mindre munn å mette for velferdsstaten, om landet i det hele tatt har noe slikt.

Arbeidsløshet er i utgangspunktet midlertidige hendelser som går relativt fort over.Om personen som flytter aldri ville ha kunnet komme i jobb igjen i hjemlandet, så vil selvsagt ikke hjemlandet tape på at han/hun flytter ut.Hvor mange gjelder det? De aller fleste flytter nok fordi de a) anser forholdene i landet de flytter til, som generelt bedre, eller b) fordi hjemlandet går/har gått igjennom mmidlertidigevanskeligheter.

Dette må du nesten omformulere.

 

Utdanningen må finansieres av de som tjener på det for at det hele skal gå rundt. Dette kan gjøres med at enten individet selv finansierer det, eller at man lager en stat som dekker hele området man kan flytte rundt i og som derfor vil få inntektene uavhengig av hvor man flytter innenfor denne staten.

Endret av Tegnestifte
Lenke til kommentar

Arbeidsløshet er i utgangspunktet midlertidige hendelser som går relativt fort over.Om personen som flytter aldri ville ha kunnet komme i jobb igjen i hjemlandet, så vil selvsagt ikke hjemlandet tape på at han/hun flytter ut.Hvor mange gjelder det? De aller fleste flytter nok fordi de a) anser forholdene i landet de flytter til, som generelt bedre, eller b) fordi hjemlandet går/har gått igjennom mmidlertidigevanskeligheter.

 

 

Utdanningen må finansieres av de som tjener på det for at det hele skal gå rundt. Dette kan gjøres med at enten individet selv finansierer det, eller at man lager en stat som dekker hele området man kan flytte rundt i og som derfor vil få inntektene uavhengig av hvor man flytter innenfor denne staten.

Historisk sett fort ja, men livet er kort. Hvor lenge skal man kunne kreve at et individ venter på bedre tider før han pakker sakene?

 

Alternativene dine er enten at folks bevegelsesfrihet innskrenkes, eller at hele verden blir en stat. Det ene strider mot menneskerettene, det andre er en utopi. Men jeg liker tanken. I alle fall er vi off topic.

Lenke til kommentar

Arbeidsløshet er i utgangspunktet midlertidige hendelser som går relativt fort over.Om personen som flytter aldri ville ha kunnet komme i jobb igjen i hjemlandet, så vil selvsagt ikke hjemlandet tape på at han/hun flytter ut.Hvor mange gjelder det? De aller fleste flytter nok fordi de a) anser forholdene i landet de flytter til, som generelt bedre, eller b) fordi hjemlandet går/har gått igjennom mmidlertidigevanskeligheter.

 

Derimot tar det bare få dager for et menneske å sulte ihjel. Da hjelper det ikke uansett hvor midlertidig arbeidsledigheten er, så lenge enkeltmenneske ikke har midler til å skaffe mat på bordet.

Lenke til kommentar

Innvandrere du snakker om er asylsøkere. Innvandrere det snakkes om i debatten er arbeidstakere. Først nevnte gruppe har ikke arbeidstillatelse og kan følgelig ikke bidra med verdiskapning i samfunnet uten å bryte norsk innvandringslovgivning.

 

Det korrekte begrepet er i så fall "arbeidsinnvandrere".

 

Innvandring brukes som samlebegrep for alle some bosetter seg her. Tallene for arbeidsinnvandrere er naturligvis mye penere enn for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ifra tredje verden. Men også arbeidsinnvandrerne skjønner etterhvert hvordan det norske systemet fungerer og slutter å jobbe. 15 år etter at de ankommer og har fått statsborgerskap slutter 2/3 arbeidsinnvandrere jobben sin.

 

http://stavrum.netta...drere-pa-trygd/

"To av tre innvandrere på trygd"

Endret av omnomnomnivore
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det korrekte begrepet er i så fall "arbeidsinnvandrere".

 

Innvandring brukes som samlebegrep for alle some bosetter seg her. Tallene for arbeidsinnvandrere er naturligvis mye penere enn for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente ifra tredje verden. Men også arbeidsinnvandrerne skjønner etterhvert hvordan det norske systemet fungerer og slutter å jobbe. 15 år etter at de ankommer og har fått statsborgerskap slutter 2/3 arbeidsinnvandrere jobben sin.

 

http://stavrum.netta...drere-pa-trygd/

"To av tre innvandrere på trygd"

 

Når de har fått norsk statsborgerskap er de per definisjon ikke innvandrere lenger. Men ja, jeg ser problemet at de integrerer også norske uvaner som bl.a. lav arbeidsmoral. Da er det vel bare med en holdningsendring når det gjelder egen arbeidsmoral først? Du vet, barnet ser og tar over uvanene til sine foreldre.

Lenke til kommentar

Hva får deg til å si at nordmenn har lav arbeidsmoral? Det stemmer ikke overens med grafene i linken til omnivore. På seg selv kjenner man andre best?

 

Fordi innvandrere er vant til hardere arbeidsvilkår fra hjemlandene deres og kan i langt mindre grad gjøre som de vil enn norske arbeidstakere i Norge som tilnærmest får sydd puter under armene. Jeg kjenner skremmende mange nordmenn som misbruker egenmelding og annen form for fravær, mens de få stykker med utenlandsk opprinnelse stiller opp og jobber uten at det er noe tull (bortsett kanskje fra en som er fra midtøsten, men han er en kron-idiot).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...