Skyhøyt strømforbruk - Kan dette stemme?

[UleDule]

Hei!

 

Samboeren og jeg har en liten leilighet i sokkel/underetasje på ca 50m². Vi har verken vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Ellers har vi varme på badegulvet som står på 23 grader.

 

Jeg fant akkurat ut av forbruket har ligget på ca 6710 kWh fra 13. desember til 20. mars (i dag). Altså tre og en halv måned. Røft regnet blir dette omtrent 1900 kWh i måneden!

Det forrige stedet vi bodde (40m²) hadde vi både vaskemaskin og oppvaskmaskin, og brukte rundt 570 kWh i måneden på vinterstid ut ifra det jeg ser. Det skal nevnes at vi leier i et eldre hus nå, og at isolasjonen ikke er like bra som før. Men vi har da kompensert litt for dette ved å fyre en del i peis bl.a.

 

Kan dette stemme? Noen med erfaringer eller tips om dette?

 

Ellers takk! :-)

[PROuser]

Det kan stemme, hvis det meste av oppvarming er elektrisk. Det er ca 2600 w gjennomsnittlig.

[Andrull]

I kollektivet er vi sparsommelige, og selv om vi kanskje har et lite stykke over 50kvm, så ligger vi på rundt 6-7000 KWh i kvartalet, så er nok ikke så fryktelig urealistisk.

 

I andre leiligheter som ligger på rundt 800-900 KWh måneden og er på 50KVM ish så er det også steinkaldt der til stadighet. Begge situasjoner så snakker vi om gamle hus, og de er heller ikke isolerte.

 

Hadde personlig aldri orket å leve med så lavt strømforbruk, og alltid måtte gå kald eller ha på meg jakke inne, men det er nå så.

 

Uansett, jeg ser vel ingen spesiell grunn til at det ikke skal være riktig...?

 

Verken oppvaskmaskin eller vaskemaskin forbruker særlig mye strøm. Ja, faktisk så skal det faktisk godt gjøres å få matche effektforbruket til en oppvaskmaskin sammenlignet for hånd. De fleste ville nok brukt langt mer varmtvann enn oppvaskmaskiner.

 

Dere betalte for varmvann på den første leiligheten antar jeg? Det er ofte her den store synderen ligger, som trekker mye strøm som ofte går rett ut av leiligheten.

 

Alt annet strømtrekk vil jo føre til en nettoppvarming av leiligheten og dermed ikke bidra med noen praktisk økning av strømforbruk, gitt at temperaturen/referansetempen i leiligheten er konstant/lik.

Endret 20. mars 2013 av Andrull

[UleDule]

I følge "Grønn Hverdag" ligger vaskemaskin og oppvaskmaskin på andreplass etter kjøleskap/fryser over strømforbrukere (de inkluderer ikke oppvarming og varmtvann).

 

Vi har egentlig vært ganske sparsommelige. Fyrt for et par tusen med peis hittil i vinter, skrur av lys i rom vi ikke oppholder oss, samt benytter sparepærer og sparedusj o.l.

 

Prøvde en periode å spare litt på å skru av varme på badet, men merket ikke så veldig stor forskjell på strømforbruk da. Og badet ble rett og slett tortur om mårran. Det blir fort alt for kaldt her. Var borte en helg, og kom hjem til 6 grader på kjøkkenet (ovner var skrudd ned til sånn 17 grader).

 

Det jeg reagerte mest på var vel egentlig kontrasten til det vi hadde før. Der var takene fyllt med spotter, vi hadde vaskemaskin/er, vanlig dusj og lyspærer, ingen peis, samt mye varmere temeratur inne. Det var visstnok veldig mye bedre isolasjon vel og merke, og 10kvm mindre.

 

Men måleren viste jo en tredel av forbruket i forhold til nå, til tross for at vi tilsynelatende følte at vi brukte mer.

 

Når det er sagt så er det fullt mulig at varmtvann var inkludert i leie da. Noe det ikke er nå. Hm...

[Andrull]

Høres ut som rimelig dårlig isolasjon ja.

 

Angående vaskemaskin/oppvaskmaskin, så tilsvarer en vask/oppvask ca 1-1,3 KWh pr vask/oppvask, og med en vask/oppvask annenhver dag, så blir dette 35-45 KWh i måneden. Dvs forklarer det ikke stort av energiforbruket. Oppvask for hånd bruker langt mer i mange tilfeller. Om du vasker opp litt for litt, så blir det ofte en god del liter varmtvann som går bort. Her er det dog stooore forskjeller fra person til person, men at man kanskje bruker over 20 liter ville ikke forundret meg på en mengde som tilsvarer en hel oppvaskmaskin. 20 Liter tilsvarer altså rundt 1,5 KWh.

 

Tallene er hentet fra elkjøp hvor jeg gikk ut fra en av de minst økonomiske modellene, samt regnet meg ut til selv. Skrev en oppgave om nettopp dette temaet på skolen, så kan ha brkt litt derfra. Dog kan man regne seg frem til dette selv også.

 

Når det kommer til kjøleskap/fryser så legger et vanlig kjøleskap seg på rundt 160 KWh i året, og frysere på rundt 280 KWh. Totalt ca 440 KW/h pr år = 37 KWh pr måned.

 

MEN! Både kjøleskap, frysere og de fleste andre elektriske komponenter i huset vil ikke gi noe netto bidrag i de periodene man bruker elektrisk oppvarming i huset, da den nøyaktige mengden energi som blir brukt på å holde kjøelskapet/fryseren/PCen etc. i gang, vil bli omgjort til varme, som igjen betyr at varmovnene må jobbe tilsvarende mindre.

 

Dette er et veldig viktig argument mange grønne nettsider/bedrifter sjelden spesifiserer eller nevner overhode. Gjerne baserer de det meste av reklamen og utsagnene sine på teoretiske hjem som ikke eksisterer i Norge. Selvsagt er det artikler og de som faktisk nevner dette, eller tar hensyn, men det er et faktum som sjelden kommer godt nok frem.

 

Ja med tanke på hvor mange som egentlig ikke tenker på dette så har de gjort en veldig dårlig jobb. Ikke så sjokkerende da de alle har agendaen om at du sparer på å kjøpe deres produkter, og 1 Watt spart er en 1 Watt tjent.

I norge så er det gjerne 9 måneder i året vi trenger oppvarming, og uten varmepumpe (som gjør det hele litt mer komplisert) så vil du mer eller mindre ikke tape en eneste krone på selve kjøleskapet eller fryseren, PCen, TVen etc.

 

Enten det er at de klager på ladere, PCer som står på etc. så har det hele null betydning for de fleste, 9 måneder i året. (selv om de forenklerer og regner på det som et rent tap, noe det ville vært i varme land hvor mer varme er et rent tap)

 

Oppvaskmaskinen og vaskemaskinen derimot, er et hedelig eksempel på enheter som derimot gir et rent tap på grunn av varmen forsvinner ut gjennom rørene. Men med 35-40 KWh året så er dette ingenting i forhold til det viktigste som kommer nå:

Varmtvann og oppvarming.

 

Varmtvann først; Dette er som med oppvask/vaskemaskin et rent tap i form av varmt vann som går rett ned i avløpet. Med tanke på at en 11-12 minutter dusj kan kreve så mye som opp til 200 liter med vann, og det faktum at vann har en høy varmekapasitet (krever mye energi å varme det opp), så gjør dette at du løpet av en gjennomsnittsdusj gjerne vil legge deg på følgende:

ca 4,2 spesifikk varmekapasitet, multiplisert med 200 Liter vann(ikke unormalt med 19L pr minutt på vanlig dusjhode), multiplisert med 36 graders temperaturdifferanse (40 grader på vannet ditt og 4 grader på vannet inn) gir deg 30240 KJ / 3600 sekunder (i en time) = 8,4 KWh pr dusj pr person. Med sparedusj så kan nok dette nesten halveres.

 

Med andre ord snakker vi om opp mot 500 KW/h pr måned om to personer dusjet i 12 minutter hver dag! Mye penger rett ut det gitt. Så dette er absolutt ikke noe å kimse av.

 

Og sist men ikke minst: Oppvarming av huset. Dette har ikke sjokkerende mest å si. Her er differansene store, og på gamle hus uten isolasjon mot et godt isolert et så kan man helt sikkert raskt snakke om et tap i to-siffer-klassen større. Har selv bodd i flere helt elendige leiligheter, hvor ovnene nærmest går på fullt hele tiden, i motsetning til kanskje 1/10 av tiden i bedre hus.

 

Har man f. eks to middels store panelovner på 1,5 KW hver, og to middels store "oljeovner" på 1 KW hver, som står å går, så vil dette trekke 5 KW om de står å går hele tiden.

Eller nærmere bestemt: 3600 KW/h måneden! J

eg sier ikke at det er så ille hos deg, men dette kan altså være tilfelle ved et Worst Case scenario i dårlige leiligheter.

 

 

Edit: Angående lys så vil det desverre ikke hjelpe så mye om dere er flinke her, bortsett fra at du kan spare deg førre lyspærer etc. 80-96 % av energien går over til varme ved produksjonen av lyset, og de resterende prosentene vil også bli omgjort til varme når lyset absorberes av resten av rommet. Det er kun en marginalt liten promille som slipper ut gjennom vinduet og faktisk bidrar til et direkte tap.

 

Så i motsetning til hva "grønn hverdag" etc. skal ha deg til å tro, så sparer du ikke et dødt øre på å være flink med å spare ved å skru av lyset etc. (sett bort fra sparekostnaden til selve fysiske pæra).

 

Men med en dårlig termostat på varmovnen så vil du kanskje senke romtemperaturen i løpet av natten (pga du skrudde av alle lysene) ørlite gran som kan gi en bitteliten energibesparing. Selvsagt så hadde det da vært lettere og bedre å bare gjøre dette manuelt, eller med en digital regulateor med nattsenking.

Endret 21. mars 2013 av Andrull

[UleDule]

Wow, fyldig respons!

 

Vi holder oss til dusj annenhver dag, og bruker sparedusj. Og det går på en måte likevel ikke opp i opp med triplet forbruk kun pga. varmtvann? Du nevner jo at det kan øke med oppimot 500kWh om vi dusjer mye. Men i vårt tilfelle er det en økning på over 1300! Jeg mener også at 2000+ kroner i peisfyring (og andre sparetiltak, minus vaskemaskin) i det minste bør kompensere litt for vannet.

 

Problemet er jo at selv om vi skulle late som at peis, div. sparetiltak og mangel på oppvask/vaskemaskin ikke var tilfelle, så får jeg det fortsatt ikke til å gå opp i opp med tre ganger økt forbruk! Hvor kommer den sykelig store differansen fra?

 

Er det kun en kombinasjon av varmtvann og isolasjon som er årsak til at vi har gått fra 570 kWh til 1900 kWh? I såfall - DAMN!

 

Det kan ikke være noe...ehm...feil? Med strømmåler f.eks.? Enten før eller nå?

[Andrull]

Tja, et røft overslag:

Du har 25 % større bolig -> 570*1,25 = 712 KWh

Slenger vi med varmtvann -> 500 KWh for å være litt gavmilde

1900KWh-712KWh-500KWh = 688 KWh økning vi ikke vet noe om.

 

Om isolasjonen, eller mangelen på isolasjon kan bidra til at boligen mister dobbelt så mye varme (en dobbelt så høy isolasjonsfaktor), så har du faktisk kvittert for all strømmen.

 

Peis hjelper jo på litt, men har også en bakside, ved at den spyr ut mye luft gjennom pipa, som igjen må komme fra et sted, nemmelig fra omgivelsene sine, som gjerne blir fra dårlige lister, sprekker etc. i omkringlingende rom. Så selv om de varmer opp mye rundt seg selv, så kan de føre til at andre rom som ikke mottar strålingsenergi eller varme fra den faktisk blir kaldere.

 

Å senke innetempen er et godt sparetiltak, og vil kunne spare litt strøm uten negative sider annet enn at det vil føles kaldere (dah). Men i bunn og grunn så vil selv en litt varierende vinter ha mye mer å si. Hvis det var 5 grader kaldere i perioden i år sammenlignet med i fjor(eller hva du bruker som referanse), så vil dette ha dobbelt så mye å si i negativ grad enn om du senken innetempen med 2,5 grader.

Kort sagt: Så vil modern natur ha mer å si enn hva dine sparetiltak vil ha å si. Nå mener jeg det var forholdsvis kaldt i den perioden i år, i motsetning til i fjor for eksempel, men kan godt ta feil.

 

Og da kommer vi tilbake til hovedspørsmålet. Er det realistisk at isolasjonen tilsvarer et dobbelt så stort varmetap?

 

Nå må jeg opplyse at jeg ikke husker alt for mye til å kunne garantere at konklusjonen min er nøyaktig, men om vi ser på wikipedia og varmekoeffisienten til isolasjon til forskjellige tidsepoker:

http://no.wikipedia.org/wiki/U-verdi

 

Her ser vi at U-verdien er 2-3 ganger høyere i 1970, enn i 2007, og selv i 1997 så var det over 2 ganger så høy U-verdi.

Hva vil dette si? Jo, at et hus fra 1970 miste 2-3 ganger så mye varme som et nybygg som er 5-16 år gammelt. Hvis vi sier at ditt refferansested er fra 1997, og nytt nåværende fra 1970. Da er gjennomsnintskoeffisienten: 0,17 VS 0,32 En økning på 89 %. (som igjen betyr at ditt nåværende da mister 89 % så mye varme som ditt referansested)

 

Slenger jeg inn dette i kalkylen på 712 KWh * 1,89 = 1340 KWh + 500 KWh for vann = 1840 KWh..

 

Neimen begynner vi ikke å nærme oss et beløp som stemmer med hva du i praksis har opplevd.

Joda, du har nok sikkert vært flink med peisen, som da hjelper i et par timer, minus det ekstra tapet ved følge av økt trekk gjennom huset. I tillegg så har du kanskje vært flinkere med å ha det "kaldt" inne.

 

Men om det viser seg at temperaturen falt i samme periode så vil dette kunne påvirke telle ganske negativt igjen.

 

 

Konklusjon:

Selv etter å ha kalkulert litt ekstra tall, så ville jeg ikke vært veldig bekymret for feil på strømmåler osv. Selv om jeg selvsagt ikke kan se bort fra det. (har derimot aldri hørt om tilfeller av strømmålere som avviker, men det er nå så)

 

Isolasjonsgraden til et hus er meget viktig å se på i Norge når man skal flytte.

Endret 21. mars 2013 av Andrull

[Aiven]

Imponerende Andrull, dette er nyttig informasjon for noen og enhver.

[Eriksendrul]

Vi byttet ut 4 elektriske artikler i fjor med like artikler men de var mer strømbesparende og vi fikk vell rundt 5-600 kr mindre strømregning.

[Aiven]

Vi byttet ut 4 elektriske artikler i fjor med like artikler men de var mer strømbesparende og vi fikk vell rundt 5-600 kr mindre strømregning.

 

På sommeren eller vinteren?

[Eriksendrul]

På sommeren eller vinteren?

 

vi byttet ut i juli i fjor og det var vell et par månden etter

[Aiven]

vi byttet ut i juli i fjor og det var vell et par månden etter

 

Med mindre du har ovnen på om sommeren, så vil jo ikke Andrulls velskrevne post gjelde

Endret 21. mars 2013 av Aiven

[Eriksendrul]

Med mindre du har ovnen på om sommeren, så vil jo ikke Andrulls velskrevne post gjelde

 

Det var vaskemaskin,oppvasksmaskin,komfyr og en litt mindre fryser , Disse var veldig gamle så vi byttet ikke for strømmens skyld men praktiske årsaker men strømregning gikk samtidig ned

[UleDule]

Så konklusjonen blir: Dersom du skal leie sparer du svært mye på å få varmtvann inkludert, samt å være veldig nøye på isolasjon. Ellers risikerer du mangedobbelt strømforbruk til tross for eventuelle sparetiltak? Er det noen gode statistikker på hva som er normalt forbruk? Jeg fant følgende:

 

En forbrukskalkulator: http://kalkulatorer....gkalk/index.php

 

Samt tall fra DinePenger (2010): http://www.dinepenge...landet/10012207

 

Virker ikke forbruket vårt fortsatt usannsynlig høyt per kvadratmeter om en sammenligner med disse? Kalkulatoren tar også i betrakning husets alder, hvor vidt det er enebolig o.l. Den baserer seg nok mer på et snitt for et helt år bl.a., så det er nok ikke noe å sammenligne blindt etter.

 

Men det er fortsatt litt "beyond me" at forskjellen kan være så massiv, men jeg leste at oppvarming og varmtvann kan stå for opptil 80(!) prosent av forbruket. Spesielt dette med varmtvann var nytt for meg, og ikke noe jeg egentlig hadde tenkt så mye over. Man lærer så lenge man lever.

 

Tar gjerne imot flere erfaringer og tips. Opplysning og informasjon rundt dette er nok til stor interesse for veldig mange der ute!

Endret 21. mars 2013 av UleDule