Få "dårlig magefølelse" når noen skal "prate med deg"?

[AnonymDiskusjon]

God kveld.

 

Jeg skriver dette i håp om at noen der ute kanskje har hatt det samme problemet som meg, og kanskje har en annen måte å vinkle det på, for dette begynner å bli veldig slitsomt.

 

Jeg sliter med at jeg får en utrolig dårlig magefølelse når noen sier følgende setninger:

 

"Du, vi må ta en prat."

"Vi må prate om noe viktig."

"Kan ikke du ringe meg senere, vi må ta en prat."

"<Navn>, kan du komme ut hit litt, jeg må prate med deg."

 

Når jeg får høre noe som dette, så får jeg en følelse av at det er noe galt med en gang. Enten så er det dèt at "Jeg har gjort noe galt" (noe jeg som oftest ikke har), at noen er sint på meg, eller at noe dårlig generelt har skjedd.

 

Det er som oftest aldri noe, men de sekundene fra jeg får en sånn beskjed, til jeg faktisk begynner å prate med dem, er ganske kjipe. Det er som en "sommerfugler i magen" følelse, som en intens bekymring.

 

Og ja, jeg har prøvd å ta opp dette med psykologen jeg hadde, men h*n gjorde ikke så mye ut av det, og jeg har heller ikke psykolog på dette tidspunkt.

 

Det eneste jeg kan komme på av mulige "grunner" til dette, er at jeg har fått et par fæle beskjeder før på en måte som skulle være "skjult", altså at personen har liksom prøvd å skjule det til personen var med meg. (Jeg aner dog ikke om dette har noen kobling med de hendelsene der, for det var ikke så ille før.

 

Dette kan være så ille at bare en SMS eller at noen skriver dette på facebook til meg, gir meg denne "panikken".

 

Er det noen andre som har hatt det som dette, eller har lyst til å forklare meg litt om hvordan dere tenker om dette?

 

Forslag om at jeg skal gå til psykolog trenger dere ikke skrive ned, for det får jeg ta som det kommer, jeg sluttet hos min forrige psykolog i starten av året.

 

Takk for eventuelle svar. Anonym poster: da512d1d42197a98417087c21144b779

[AnonymDiskusjon]

Trådstarter her. Denne skulle vel vært under Samliv og relasjoner, jeg trykket feil, så om noen kan flytte den så hadde det vært fint. Anonym poster: 2f33bb4f9b9a1ed463cc4f3d9e1c4341

[Isbilen]

Jeg synes ikke det er så rart. De innledningene følges ofte av vanskelige samtaler eller dårlig nytt.

Endret 20. mars 2013 av Isbilen

[AnonymDiskusjon]

Jeg glemte faktisk å legge til at det kan være så lite som at noen skriver "Øy" også bruker lang tid på å skrive noe, som utløser denne følelsen.

 

Jeg forstår kanskje at det virker logisk at jeg tenker sånn, men jeg synes da at når det utløses såpass ofte, og av såpass lite så er det slitsomt.

 

Er det altså så vanlig? Anonym poster: 2f33bb4f9b9a1ed463cc4f3d9e1c4341

[Isbilen]

Det vil jeg tro. Trenger ikke være fraser heller. Etter en periode med hyppig mannefall i slekta fikk jeg småhetta hver gang mobilen min viste at det ble ringt opp hjemmefra. Lurte på hvem som hadde lagt inn årene denne gangen.

[Marte]

Kjenner meg igjen i det du skriver og jeg tror nok mye (hvertfall av min frykt) kommer av at jeg er veldig konfliktsky.

 

Kan dette være noe som gjelder deg?

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg kan ikke si at jeg er oppe i så mange konflikter, men jeg er vel mer redd for at folk er sinte på meg, eller at jeg har kanskje skuffet noen? Eller at det èr en dårlig beskjed jeg skal få?

 

Vet ikke om jeg er konfliktsky, desverre. Jeg tar gjerne problemene som de kommer? Hmm. Anonym poster: 2f33bb4f9b9a1ed463cc4f3d9e1c4341

[OJ Doe]

Slapp helt av, det er helt vanlig at man reagerer når man vet at noe skal taes opp, men ikke hva. Du, som alle andre, trekker den helt naturlige slutningen at når noen ønsker å ta opp noe, men ikke bare braser ut med det, så er det av en viss viktighet. Om man begynner med, "Vi må prate"(Det finnes ikke en heterofil mann i universet som ikke skyr denne), eller "Øy" er ikke så viktig.

[AnonymDiskusjon]

Så jeg er ikke alene med å få den magefølelsen, urolighet og småpaniske følelsen når noen nevner det?

 

I så fall, jøss. Da er jeg ikke alene om det, gitt! Anonym poster: 2f33bb4f9b9a1ed463cc4f3d9e1c4341

[Bruker-33331]

Jeg blir fysisk kvalm med én gang noen skal snakke om følelser og "ta forholdet til et nytt stadium" og lignende. (Så lenge jeg er involvert)

Endret 20. mars 2013 av Bundy

[Gjest Bruker-95147]

Så jeg er ikke alene med å få den magefølelsen, urolighet og småpaniske følelsen når noen nevner det?

 

I så fall, jøss. Da er jeg ikke alene om det, gitt! Anonym poster: 2f33bb4f9b9a1ed463cc4f3d9e1c4341

 

Du er helt normal og altfor vanlig, dessverre ... Dessverre fordi: du lar deg fange i en forestilling om at det er andre som bestemmer hva du er, og det må bli strevsomt og ofte helt feil. Hvis du vet med deg selv at du er snill og grei, ja da skal du slutte å tenke så mye på sånne unødvendigheter som at "er jeg snill nok" "er alle fornøyd med meg" osv. Oppfør deg som du naturligvis er, og da kan du ikke unngå å være en kjekk kar.

 

Lykke til!

 

[Feh]

Har fått et støkk i meg når noen har sagt dette omtrent så lenge jeg kan huske. Mye fordi jeg gjorde mye rampestreker og ugang når jeg var liten/yngre, og alltid har vært sinnsykt samvittighetsfull av meg, så jeg fikk alltid kjeft og en helt enormt dårlig samvittighet i ettertid. Det fulgte meg et godt stykke ut i voksenlivet, men nå som jeg i det store og hele har sluttet å gjøre rampestreker, eller ting som senere kan komme tilbake til meg har jeg fått et mer avslappet forhold til det fordi nå gjelder det oftere det at noen vil ta opp et problem de har, som ikke gjelder meg enn omvendt.

 

På en annen side, så unngår jeg i det lengste å si dette selv, og jeg synes det er en stygg uvane folk har å tiltale mennesker på den måten uten å gi en indikasjon på hva det gjelder.